IBM kom med svært vidtrekkende kunngjøringer på sin store nettskykonferanse Pulse 2014 i Las Vegas 23. til 26. februar. Kunngjøringene var koordinert med IBMs innledning på mobilverdenens bransjesamling Mobile World Congress i Barcelona.

Viktigst fra IBM er åpningen av BlueMix, en åpen plattform for å utvikle og videreutvikle bedriftsapplikasjoner i hybride nettskyer, gjennom et nettskybasert utviklermiljø.

BlueMix beskrives som en PaaS, «platform as a service», og som «DevOps» i nettskyen, altså et omfattende utviklermiljø for planlegging, utvikling, testing, utlegging, overvåking og optimering av store applikasjoner. DevOps skal tilby verktøyene som trengs for å samarbeide om kontinuerlig utvikling av «programvaredrevet fornyelse».

Andre kunngjøringer er nye verktøy for å overføre eksisterende bedriftsapplikasjoner til nettskyen, og nye tjenester i SoftLayer, den globale nettskyen som IBM kjøpte i juni i fjor. Blant nye tjenester i SoftLayer er DevOps og tilgang til både Power-servere og Power-baserte tjenester som Watson.

IBM opplyser at disse nye satsingene i nettskyen utgjør en samlet investering i overkant av en milliard dollar. I tillegg kommer investeringer på 1,2 milliarder dollar for å utvide SoftLayer med flere datasentraler.

Som prosjekt har BlueMix vært kjent siden i fjor sommer.

Det nye nå er at plattformen er åpnet, som beta.

I et blogginnlegg om WebSphere og Cloud Foundry i juli i fjor beskrev IBM Distinguished Engineer Rachel Reinitz BlueMix som «IBMs implementering av vår åpne nettskyarkitektur, basert på Cloud Foundry og OpenStack». Hun henviste til denne nettsiden, som i dag er ajourført og gir tilgang til den åpne betaen.

IBM forteller at de nettopp har avtalt å kjøpe Boston-selskapet Cloudant, en skyleverandør av databasetjenester. Disse tjenestene – blant annet «massivt skalerbar NoSQL DBaaS» – skal gjøres til en «essensiell del» av BlueMix.

IBMs ansvarlig for programvare og skyløsninger, Robert LeBlanc, sier at BlueMix tar sikte på å bli en skalerbar modell for applikasjonsutvikling som kan anvendes av alt fra enkeltutviklere til utviklere som samarbeider i globale team.

BlueMix skal løse «grunnleggende utfordringer» knyttet til utvikling av bedriftsprogramvare i og for hybride nettskyer: Ifølge IBM er det tre slike utfordringer: Utviklere trenger nye tjenester og verktøy, bedrifter må kunne integrere samhandlingssystemer («systems of engagement») med data- og transaksjonssystemer («systems of record»), og det er påkrevet med et «åpent økosystem» og en «åpen plattform» for utvikling med tanke på vekst og innovasjon.

Med tanke på dette skal BlueMix «redefinere applikasjonsutvikling i nettskyen».

BlueMix bygger på åpne standarder som OpenStack og Cloud Foundry. Det skal gi tilgang til IBMs egne utviklerverktøy. Det skal kunne integreres med åpne verktøypakker som Eclipse og med tredjepartsverktøypakker som Visual Studio fra Microsoft.

Utviklertjenestene som IBM lover i BlueMix omfatter mobil, web, integrasjon, DevOps og dataforvaltning. Det skal tilbys API-er til Watson og til forretningsapplikasjoner innen handel, sikkerhet, analyse og markedsføring. BlueMix DevOps-tjenestene skal sikre rask utvikling og bedre kode gjennom tjenester for å lagre og forvalte kode, et innebygget webbasert integrert utviklermiljø, samt integrasjon mot Eclipse og Visual Studio. Tjenestene skal tilby smidig planlegging og sporing med tanke på samhandling utviklere i mellom, samt automatiserte tjenester når koden skal settes i produksjon. Hensikten er å få fortgang i prosessen fra ide til applikasjon.

Visepresident Phil Buckellew i IBM, med ansvar for mobilsatsingen MobileFirst, understreker i en uttalelse til digi.no betydningen av BlueMix for bedrifter der applikasjonsutviklingen skjer under prinsippet «mobil først»:

– Et krav jeg har møtt i mine samtaler med kunder verden over, er at vi må tilby en veldig rask og enkel måte for utviklere å sette sammen mobile applikasjoner uten samtidig å måtte skaffe, sette opp og forvalte lokalt installert programmer. Dette behovet er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.

Ifølge Buckellew er BlueMix-initiativet skreddersydd dette kravet. Han tror det vil åpne for hensiktsmessige mobilapplikasjoner fra organisasjoner, uavhengig av størrelse.

Som tidlig referansekunde for BlueMix oppgis den tyske leverandøren Continental av komponenter til kjøretøy: De legger BlueMix til grunn for å utvikle ulike tjenester under slagordet «Automated Driving».

Et nytt produkt, «IBM Software Patterns», skal gjøre IBMs mellomvare tilgjengelig gjennom SoftLayer.

«Patterns» – heretter «mønstre» – er en måte for å unngå å utvikle den samme koden om og om igjen. Pattern solutions har lenge vært en del av tjenestene i IBMs Rational-familie. Poenget med Software Patterns er at forhåndsdefinerte mønstre kan brukes for å fange alle trinn i utlegging og styring av applikasjoner. Et viktig løfte er å gjøre det mulig raskt å utvikle ny funksjonalitet i et nettskymiljø, for så enkelt å overføre den og sette den i produksjon i et lokalt eller hybrid miljø. Tilbudet omfatter per i dag over 200 ferdige mønstre fra IBM og partnere, innen ERP, CRM, forretningsanalyse, web og mobil. Det tilbys verktøy for å lage egne mønstre.

Referansekunde her er Exigen, leverandør av programvareløsninger innen forsikring. De har utviklet et eget mønster som gir dem anledning til å angripe nye markedssegmenter. Forsikringsselskaper kan kjøre Exigen i hybride skyer, der SoftLayer-tjenester kombineres med private skyløsninger.

Ved 20-tiden tirsdag kveld kom Apple med OS X Mavericks 10.9.2. Dette er en oppdatering alle Mac-brukere bør laste ned umiddelbart.

Operativsystemet har fått et knippe forbedringer og programmer som Facetime og iMessage er blant annet utstyrt med ny funksjonalitet.

Det er foretatt flere ulike feilfikser, men den virkelig store elefanten i rommet sier Apple ingenting om.

Vi snakker selvfølgelig om den svært alvorlige SSL/TLS-sårbarheten som Apple selv sørget for å røpe før helgen, da de lappet det samme hullet i iOS til iPhone og iPad.

Etter fire døgns øredøvende stillhet om en kritisk feil som har forbløffet sikkerhetseksperter og satt millioner av brukere i fare, så velger Apple å forholde seg ganske tause også når de luker vekk den samme feilen i OS X.

For sårbarheten skal være borte nå. Det bekrefter blant andre Forbes.

De har til og med klart å få en bekreftelse fra Apple-talsmann Ryan James, som i en kort kommentar opplyser at oppdateringen håndterer SSL-sårbarheten både i OS X Mavericks og Mountain Lion.

Det som nå er døpt «goto-feilen» etter en dobbeltoppføring og tilsynelatende tabbe i kildekoden i Apples SSL-implementasjon skal ha oppstått for 18 måneder siden.

Feilen er så spesiell at det har vært debattert om koden kan være plantet bevisst, eller resultatet av en menneskelig glipp.

– Skulle det ha vært plantet en bakdør i kildekoden, så måtte det være noe som dette, mener enkelte. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro eller tippe, om det er tidens copy-paste-feil eller en tabbe utført av en trøtt programmerer etter for lite kaffe, sa uavhengig sikkerhetsekspert Per Thorsheim til digi.no i går.

Det som er sikkert er at sårbarheter av denne typen er svært attraktive for angripere.

Årsaken er at det kan gi tilgang til sensitiv informasjon, som brukernavn og passord, kredittopplysninger, innhold av e-poster og så videre, forklarte hans bransjekollega Juan J. Güelfo i Ålesund-baserte Encripto.

Stephen Wolfram, den britiske forskeren som står bak matematikkprogramvaren Mathematica og kunnskapsmotoren Wolfram|Alpha, har de siste 30 årene syslet med å lage et kunnskapsbasert programmeringsspråk. Deler av dette er allerede i bruk i de nevnte produktene, men nå er språket på et stadium hvor det snart er klart for utgivelse, slik at enhver kan bruke det til å lage egen programvare.

Det er mye som er uvanlig med Wolfram Language, som språket kalles. Men det mest grunnleggende er det er bygget inn store mengder med kunnskap i språket, både om hvordan en stadig voksende mengde av beregninger kan utføres, men også om selve verden. Wolfram kaller det hele for kunnskapsbasert programmering.

Wolfram har basert språket på flere sentrale prinsipper. Alle deler er symbolske uttrykk, som kan manipuleres ved hjelp av metaoperasjoner. Han skal dessuten ha brukt svært mye tid på koherens, å gjøre språket så konsekvent, forent og integrert som mulig, slik at resultatet fra ett sted i språket, med sikkerhet kan brukes direkte på et annet sted i språket.

Dessuten er maksimal automatisering et sentralt prinsipp. Språket skal kunne ta hånd om så mye som mulig, men likevel gi utvikleren full kontroll over alle detaljer dersom dette er ønskelig. Det skal dessuten ha god støtte for parallellprosessering.

Språket skal enkelt kunne integreres med nettsky- og webløsninger. Det er allerede integrert i NOOBS-programvaren til Raspberry Pi-maskiner, sammen med Mathematica.

En foreløpig oversikt over språket finnes her.

Intel kunngjorde i går flere nyheter som skal kunne gi selskapet et bedre fotfeste innen systembrikke-markedet for smartmobiler og nettbrett. 64-bits-støtte for Android ser ut til å være en vesentlig del av dette.

Under Intels pressekonferanse i går viste Hermann Eul, daglig leder for Intels Mobile and Communications Group fram to smartmobiler som kjører en 64-bits Android-kjerne som Intel selv har utviklet.

Smartmobilene var utstyrt med Atom-systembrikker i henholdsvis Merrifield- og Moorefield-familiene. Begge er basert på Intels 22 nanometers Silvermont-mikroarkitektur.

Merryfield, som nå så vidt har kommet på markedet, er tokjernede brikker med PowerVR Series 6-grafikk fra Imagination Technologies. Disse er designet for å brukes sammen med Intels XMM 7160 LTE-plattform. En modell som ble lansert i går, Atom Z3480, er klokket til 2,13 GHz. Brikkene skal være de første som tar i bruk Intels Integrated Sensor Solution, som behandler sensordata mens mobilen er i laveffektsmodus.

Intel regner med at de første tredjepartsproduktene basert på Merrifield vil komme på markedet i neste kvartal.

– 64-bits databehandling er i ferd med å flyttes fra desktoppen til den mobile enheten. Intel kan 64-bits databehandling og vi er det eneste selskapet som i dag leverer 64-bits prosessorer som støtter flere operativsystemer, og som kan støtte 64-bits Android når det er klart, sa Intel-president Renee James under selskapets pressekonferanse i går i Barcelona.

– Intel har også levert 64-bits kjerner på tvers av operativsystemer, slik at kunder som velger Intel Atom allerede har et fundament for en 64-bits opplevelse etter hvert som operativsystemer og applikasjoner utvikles.

Moorefield er en firekjernet utgave av Merryfield. Den er ventet å bli klar i andre halvdel av 2014 og vil kunne klokkes opp til 2,3 GHz. Den skal dessuten være utstyrt med kraftigere grafikkjerner og tilpasses Intels helt nye LTE-plattform, Intel XMM 7260, som Intel også introduserte i går.

Dette skal støtte blant annet TDD LTE og TD-SCDMA, samt LTE-Advanced Category 6-hastigheter. Dette innebærer samtidig ned- og oppstrømstrafikk på henholdsvis 300 og 50 megabit per sekund.

DEBATT. Nær 150 hadde møtt opp til Semicolons seminar Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge? for å høre synspunktene om dette temaet av statssekretær Paul Chaffey, konstituert direktør i Difi Ingelin Killengreen, ny leder av Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk, skattedirektør Hans Christian Holte og direktør i KS Trude Andresen. (Presentasjonene er lagt ut på lenken ovenfor.)

Paul Chaffey innledet med å si at de fleste i panelet var «nye» i betydningen hadde nye roller. Det borget for mulighet for nytenkning og nye perspektiver. Og seminaret viste at han et stykke på vei har rett:

• Det er etablert et nytt statssekretærutvalg under ledelse av Paul Chaffey som skal fange opp signaler fra Skate-utvalget som krever politisk avklaring på regjeringsnivå. (Skate er et samordningsorgan for IKT-tiltak bestående av lederne for de mest sentrale etatene.)
• Det er nå besluttet at digitalt førstevalg skal være regelen, og ikke unntaket, når det gjelder kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere/næringslivet (et arbeid påstartet av den forrige regjeringen).
• Difis rolle skal gjennomgås og vil ventelig være ferdig utredet ved utløpet av året.
• I tillegg tok både Ingelin Killengreen, Lars Peder Brekk og Trude Andresen flere sentrale – og kontroversielle – temaer opp til debatt (se nedenfor).

Men inntil videre står statens IKT-politikk fast, nemlig at «skjema på nett» skal være den førende strategi.

Det går som kjent ut på at alle etater – med innsendingsvolum over 5000 – skal levere skjemaer på nett i løpet av første halvår i år. Alt tyder på at det målet ikke nås. Difis Digitaliseringskonferanse 5. juni vil gi oss svaret på det.

Det kan derfor være tid for nytenkning på denne strategien.

En ny strategi vil være å ha som mål utvikling av tverrsektorielle – livsløpsbaserte tjenester – slik EU nå har som mål for «vellykket» eForvaltning.

Det ene utelukker ikke det andre, men forskjellen er at strategien «skjema på nett» legger ansvaret over på etatene, mens strategien med livsløpsbaserte tjenester krever politiske tiltak på tvers av etatene. Det er vanskeligere, krever mer, og forutsetter samhandling mellom statsråder og departementer. Det er ingen liten utfordring.

Selv med dagens skjemastrategi kreves nytenkning og overordnede grep.

«Alle» er enige om at det må bygges en «infrastruktur» i offentlig sektor som gjør det lettere å utvikle nye tjenester raskere. I dag består denne «infrastrukturen» av felleskomponenter. Det er utfordringer med hensyn til forvaltning, drift, finansiering og eierskap til registrene, jamfør min artikkel 13 teser om digitalisering.

Samtidig er det et behov for å tenke nytt og «out-of-the-box» når det gjelder infrastruktur. Professor Arild Jansen fra Universitetet i Oslo tok til orde for en Internett-tankegang på utvikling av «infrastruktur». Terje Grimstad pekte på Estlands X-road tiltak som ble presentert på en konferanse i Riga nylig.

Det er ingen tvil om at Difi fortsatt skal være en pådriver for statens IKT-politikk, men hvilken rolle den skal spille skal gjennomgås og vurderes.

I utgangspunktet sliter Difi med en rekke rolleproblemer. Oppdragsporteføljen strekker seg i dag fra det strategiske, via utredninger, til operativ drift. Mange vil mene Difi må få en klarere og mer entydig strategi- og utredningsrolle. I tillegg har Difi en utfordring i og med at det ikke har noen underliggende etat som de kan pålegge å gjennomføre de tiltak Difi mener er nødvendig. Difi er avhengig av samarbeid og tillit hos etatene, for å oppnå legitimitet og gjennomføringskraft i sin rolle. Riksrevisjonen har imidlertid tidligere påpekt at Difi ikke har tilstrekkelig tillit hos etatene.

Et eksempel på utydeligheten i den rollen Difi – og Kommunal- og moderniseringsdepartementet – har, er det nylig vedtatte digitaliseringsrundskrivet (pdf, 7 sider).

Trude Andresen pekte på dette kravet i digitaliseringsrundskrivet:

Killengreen opplyste at det hadde tatt lang tid og mye diskusjoner å få til «skal», og ikke «bør» i dette avsnittet. I tillegg behøver en ikke ha mye fantasi for å forstå at begrepet «i vesentlig grad» kan skape problemer. Det vil være opp til departementets og Difis «skjønn», som igjen kan være avhengig av holdninger og ulike prioriteringer.

Igjen peker dette tilbake på hvordan Difi har skjøttet sin rolle til nå. Mange vil mene de ikke har vært pådriver, men bremsekloss, og at de har vært styrende men ikke hjelpende.

Flere eksempler kan tas frem for å illustrere dette. Ikke minst gjorde Lars Peder Brekk dette i sin offensive fremstilling av Brønnøysundregistrenes rolle og Altinns betydning.

Brekk påpekte på den ene siden at Brønnøysundregistrene har en lovpålagt rolle som forvalter av ulike registre, og at det er en klar sammenheng mellom forvaltningen av disse registrene, og «digitaliseringsarbeidet» i staten, altså statens IKT-politikk. Altinn brukes i dag av 99 prosent av næringslivet her i landet og har gitt næringslivet betydelige gevinster. Det må derfor stilles spørsmål om, sa Brekk, hvorfor ikke denne portalen kan brukes i større omfang til andre oppgaver, som digital postkasse og andre innbyggerorienterte tjenester.

Det er et faktum at utlysningen av digital postkasse i sin tid hadde en kravspesifikasjon som eksplisitt utelukket Altinn som leverandør av den tjenesten. Selv om Brekk ikke nevnte det, kan jeg for egen regning også legge til at Difi i fjor sommer fikk – eller tilegnet seg – driften av ELMA, adresseregisteret for efakturaer til det offentlige. Inntil i fjor sommer var det naturlig å se dette i sammenheng med forvaltningen av Enhetsregisteret (register over næringsdrivende).

Det prinsipielle poenget her er at Difi ikke bare påtar seg driftsoppgaver på områder som hører hjemme hos andre, men at rolle- og ansvarsfordelingen mellom etatene blir utydeliggjort.

Når det er sagt er det også grunn til å stille spørsmål ved Altinns funksjonalitet, teknologi og – ikke minst – fremtidige utvikling. Og det er et faktum at mange etater er kritisk og skeptisk til Atinn, både ut i fra nå-situasjon, men også fremtid. Den strategi som et utvalg ledet av Finansdepartementet la frem i fjor, gjelder fortsatt. Og det er en konsolideringsstrategi, se Altinns nye strategi.

Fra Difis side blir argumentet at Norge er «omkampenes land». Det er utidig stadig å sette spørsmålstegn ved regjeringers beslutninger – det svekker gjennomføringskraften i statens IKT-politikk. Det er beslutninger rundt digital postkasse det her tenkes på. Det ligger mye sannhet i det argumentet, men det tildekker nok at det ikke blir gitt nok anledning til en god og åpen debatt om de faglige råd Difi gir sitt departement.

I stedet for at dette skal utvikle seg videre til en kompetansestrid mellom to sentrale etater, må en her fra departementenes og regjeringens side, rydde opp. Også her må nytenkning og «out-of-the-box»-tankegang inn.

Killengreen fortalte om en erfaring hun hadde fra arbeidet med nødnett som jo har kostet mye strev og penger, for å si det mildt. Hun hadde i den sammenheng vært på studietur til Romania, og der fikk hun til sin overraskelse presentert et fullt ut integrert og fungerende nødnett som fungerte «sømløst» mellom politi, brann og ambulanse. Men den store overraskelsen var denne: Systemet var finansiert av norske EØS-midler, og besto kun av hyllevare, ikke spesialtilpassede IKT-systemer!

Det reiser en annen problemstilling i statens IKT-politikk:

• Er det nødvendig at alle IKT-systemer i det offentlige skal koste en milliard kroner?
• Eller kanskje enda viktigere: Når skal en få slutt på leverandørstyringen av Statens IKT-politikk?

Øredøvende stillhet. Slik beskriver anerkjente Forbes Apples reaksjon, eller snarere mangel på reaksjon etter avsløringene av den såkalte goto-feilen.

Et kritisk hull har i halvannet år preget Apples SSL/TLS-implementering. Da en feilfiks ble utgitt helt i det stille til iOS før helgen, dumpet Apple i realiteten en nulldagssårbarhet (CVE-2014-1266) over på brukerne sine. Uten forvarsel.

Det ble nemlig raskt klart at sårbarheten også rammer OS X. Etter mange dager har Apple verken beskrevet farene dette medfører, langt mindre kommet med en svært etterlengtet oppdatering.

Hvem som helst kan nå enkelt kapre innholdet i kryptert trafikk fra Mac-maskiner, såfremt angriperen befinner seg i samme nettverk. Det samme gjelder iPad- og iPhone-brukere som ikke har oppdatert til iOS 7.0.6.

Under ett døgn
Aldo Cortesi, en sikkerhetskonsulent fra New Zealand, har nå laget et fungerende konseptbevis på utnyttelse av sårbarheten. Det tok mindre enn 24 timer, forklarer han i et illevarslende blogginnlegg.

– Vi viste at forholdet i teorien burde gi full adgang til alt innhold i SSL-basert trafikk grunnet Apples ødelagte implementering. Dette kan jeg nå bekrefte, skriver Cortesi, som jobber for sikkerhetsselskapet Nullcube.

Nær sagt all SSL-kryptert datatrafikk kan bli avlyttet forklarer han. Det omfatter brukernavn, passord, ja selv Apples egne programvareoppdateringer.

Videre er data fra skytjenesten iCloud, inkludert KeyChain og oppdateringer, data fra kalender og påminnelser i OS X, Find My Mac-oppdateringer, samt trafikk fra en del mobilapplikasjoner som baserer seg på sikkerhetssertifikater, deriblant Twitter.

Google Chrome og Firefox er ikke omfattet. Det er fordi disse nettleserne er basert på andre SSL-implementeringer. Apples egen Safari-nettleser er derimot ikke skånet fra sårbarheten.

Verktøyet Cortesi har skapt er en variant av mitmproxy, spesielt laget for å avskjære, manipulere og lagre nettrafikk mellom et offer og en server. MITM, eller man-in-the-middle, er et angrep som utnytter dette prinsippet.

– Det er vanskelig å overdrive alvoret i denne saken. Med et verktøy som mitmproxy på rette sted (i samme nettverk som offeret, journ.anm.), kan en angriper fange opp, vise og endre nær sagt all sensitiv datatrafikk. Dette omfatter til og med selve mekanismen for programvareoppdateringer, som også benytter HTTPS for distribusjon, skriver sikkerhetskonsulenten.

Spørsmålet alle bør stille seg er hvorfor Apple ikke makter å advare kundene om problemet. Og ikke minst hvor lang tid det bør ta et av verdens største selskaper å utgi en sikkerhetsfiks for et 18 måneder gammelt hull. Hadde det ikke vært for uavhengige sikkerhetseksperter og presseomtale ville ikke Apple-brukere visst om sårbarheten over hodet.

I mellomtiden har den norske Tor-utvikleren og sikkerhetsforskeren Runa A. Sandvik, som er en av de som har diskutert sårbarheten inngående på Twitter, opprettet et eget nettsted «Has Goto Fail Been Fixed Yet?». Svaret er i skrivende stund «nei».

Etter bare syv 7 måneder som direktør for maskinvare får Microsofts mektigste kvinne nye oppgaver.

Julie Larson-Green (f. 1962) må vike plass for Stephen Elop, og blir i stedet ansvarlig for «moderne digitale opplevelser uavhengig av enheter».

Det skjer straks Nokia-kjøpet er gjennomført og Elop returnerer til Microsoft som leder for satsingen på enheter, melder Bloomberg. Kjøpet ventes fullført snart.

I sin nye rolle vil hun rapportere til Qi Lu, direktøren for applikasjoner og tjenester, ifølge ZDnet. Slik er endringen et tydelig nedrykk for veteranen med 21 års fartstid i selskapet.

Da Steve Ballmer stokket om lederkabalen i fjor sommer flyttet han Larson-Green vekk fra alt som hadde med programvare å gjøre. Hun fikk da direktør-ansvaret for forretningsdivisjonen «devices & studios», altså maskinvare og underholdning, herunder spillkonsollen Xbox, nettbrettene Surface og spill.

Larson-Green har hatt en kometkarriere i Microsoft, og var av noen til og med nevnt som mulig outsider til jobben som Ballmers arvtaker, etter å ha ledet blant annet utvikling av Windows 7 og Windows 8, inkludert det lite populære Metro-grensesnittet. Det var også hun som i sin tid innførte ribbon-grensesnittet i Office.

Den tidligere Windows-direktøren har således vært ansvarlig for innføringen av to omdiskuterte grensesnitt i Microsofts viktigste produkter.

Stephen Elop var også tidvis nevnt som en potensiell kandidat til toppsjef-jobben i Microsoft, men den posisjonen gikk som kjent til Satya Nadella.

Facebook legger nå ned eposttjenesten de lanserte for tre år siden. I en uttalse til Re/code, hevder en representant for Facebook at dette er noe de gjør fordi de færreste har benyttet seg av denne epostadressen.

Da tjenesten ble lansert, fikk alle sitt brukernavn@facebook.com som epostadresse, der eposter sendt til denne adressen dukket opp i meldingstjenesten på Facebook. Da tjenesten ble lansert, trodde mange at Facebook ville ta opp kampen mot Googles Gmail-tjeneste, men tjenesten har i liten grad blitt forbedret og støtter blant annet ikke grunnleggende ting som emne- og kopifelt.

Avhengig av hva slags «nærhet» man hadde med avsenderen, var det også ofte at eposter sendt til Facebook-adressen kunne havne i «andre»-mappen under innboksen. Selv fant undertegnede en invitasjon til et utdrikningslag der – et snaut år etter at brudgommen var drukket ut.

Brukere som har valgt @facebook.com-adressen som primær epost, får nå mulighet til å videresende all epost til en annen epostadresse. Det skal dog sies at denne epostadressen er svært lett å gjette på grunn av Facebooks snakkende URL-er, og i så måte kan være et ganske åpenbart mål for spam og phishing; da spesielt relatert til Facebook.

Les også: Facebook kjøper Whatsapp – har de skutt gullfuglen?

Blackberry, den tidligere eneren innen smartmobiler med nærmest uoverstigelige utfordringer de siste årene, har framgang i sin kamp for å frigjøre seg fra maskinvare og tjene penger på programvare og tjenester.

QNX til Ford
I går spratt aksjekursen over 7 prosent opp på nyheten om at bilprodusenten Ford har valgt å flytte Sync, en tjeneste for talestyrt mobil og musikk som hittil er installert i over 7 millioner biler, fra Windows til Blackberrys operativsystem QNX.

Fords avgjørelse er ikke offisielt bekreftet, men er meldt uavhengig av hverandre av både Bloomberg og Wall Street Journal.

Det pekes på at Sync har opplevd flere problemer de siste årene, særlig knyttet til bruken av berøringsskjermen MyFord Touch. Disse problemene er ikke nødvendigvis knyttet til Windows, heter det. Ford skal også ha vurdert Android, men valgte til slutt QNX.

Fords erkekonkurrent General Motors har også valgt QNX til sitt tilsvarende system, OnStar.

Teknologisk sett oppfattes QNX som mindre og mindre ressurskrevende, samt mer fleksibel. Det skal også være rimeligere. QNX skal ha fått til en bedre integrasjon med mobilplattformene til Apple og Google, og vært raskere til å tilpasse seg nye internettstandarder.

Tapet av Ford innebærer at Microsoft mister rundt halve omsetningen av bilsystemet Windows Embedded Automotive. Andre bilmerker som har valgt Windows er BMW, Fiat Chrysler, Nissan og Kia.

BBM til Windows og Nokia
Den krypterte meldingstjenesten BBM (BlackBerry Messenger) var lenge hovedgrunnen til at bedrifter foretrakk Blackberry-mobiler.

På den pågående Mobile World Congress i går kunngjorde Blackberry at de vil gjøre BBM tilgjengelig for Windows Phone og for Nokia X innen noen få måneder. BBM brukes til tekst, tale og konferanser, og til å utveksle bilder og dokumenter.

Hittil har BBM vært tilgjengelig for Android og iPhone i tillegg til Balckberry OS.