14 oppkjøp de siste tre årene har gjort EG – kjent som EDB Gruppen fram til 2009 – til et stort nordisk IT-selskap, med 1300 ansatte fordelt på mer enn 20 byer i Danmark, Norge og Sverige.

I fjor omsatte EG for 1,6 milliarder danske kroner, 7 prosent mer enn i 2012. Driftsresultatet (Ebitda) økte med 20 prosent til 195 millioner danske kroner.

De norske selskapene som er kjøpt av EG er ASP (2011), ADB Team Norge (2011), Navicom (2012) og Navipartner Bedrift (2013).

EG driver innen ERP, drift, infrastruktur og forretningsrådgivning, samt bransjeløsninger mot handel, energi, produksjon og bygg & installasjon. Løsningene bygger på standardløsninger og teknologi fra særlig Microsoft, SAP, HP og IBM. EG har også egenutviklet klient/server-ERP, kalt Aspect4.

For noen år siden var Norge et problemland for EG. Nå går det meget bedre. Den nye administrerende direktøren i EG Norge, Morten Sælemyr, sier i en pressemelding at han venter en årlig vekst på 20 prosent og 200 nye arbeidsplasser fram til 2017.

Sælemyr ser for seg både organisk vekst og oppkjøp i Norge.

Om rekrutteringen sier han:

– Vi får et særlig behov for ERP- og Microsoft Dynamics-spesialister med stor faglig dybde, som ser en faglig utfordring i ikke bare å utvikle våre kunders IT-løsninger, men også gi dem råd som bidrar til forretningsmessig verdiskapning. Men det vil være avgjørende for vår vekst at vi rekrutterer de rette profilene. Vår suksess avhenger av at vi kan få et tilstrekkelig antall kandidater av riktig kaliber.

Sælemyr gikk ut av NITH (Norges informasjonsteknologiske høgskole) i 1987 som EDB-økonom, og supplerte to år seinere med IT-kommunikasjon. Han hadde jobbet som ERP-konsulent i Siemens og programvareutvikler i Cinet da han i 1994 fikk sin første lederoppgave i Cinet. I 1998 ble han regionssjef i Customax. De siste tolv årene har Sælemyr vært administrerende direktør i Columbus Norge.

Nokia lanserte i dag som ventet den billige smartmobilen Nokia X, som ifølge CNET News er basert på AOSP-utgaven (Android Open Source Project) av Android 4.1. Men selskapet introduserte også to andre modeller i samme serie, Nokia X+ og Nokia XL.

Som ventet er det altså ikke Googles applikasjons- og tjenesteportefølje som er forhåndsinstallert på Nokia X-mobilene. I stedet er det apper og tjenester fra Nokia og Microsoft som dominerer. Karttjenesten Nokia HERE og nettskylagring i Microsofts OneDrive er eksempler på dette. Den forhåndsinstallerte nettleseren er det derimot Opera Software som har levert.

Men telefonene har støtte for vanlige Android-apper, som kan installeres fra flere kilder, inkludert Nokia Store, tredjeparts applikasjonsbutikker og ved å laste apper inn på et minnekort («sideloading»). Det er uklart i hvilken grad det vil være mulig å gi mobilene uoffisiell tilgang til Google Play.

Telefonene er utstyrt med et brukergrensesnitt som er inspirert av flisene til Windows Phone. Dessuten følger det med Fastlane, en skjermvisning som skal gjøre det raskt og enkelt for brukerne å veksle mellom favorittappene.

Som nevnt er det tre modeller. Nokia X leveres med en 4 tommers IPS-skjerm og 3 megapikslers kamera, tokjernet Snapdragon S4 systembrikke klokket til 1 GHz, 512 megabyte RAM og 4 gigabyte intern lagringsplass, som kan utvides med MicroSD-kort. Veiledende pris før avgifter er 89 euro.

Nokia X+ tilsvarer X-utgaven, men skal være mer egnet for multimedia med sine 50 prosent mer RAM. Dette gjør prisen 10 euro høyere.

Nokia XL er større telefon med 5 tommers skjerm, bedre hovedkamera, samt utstyrt med et frontkamera for videokonferanser. Ellers er den utstyrt som Nokia X+. Veiledende pris er 109 euro.

Alle de tre modellene har støtte for to SIM-kort.

Nokia X-familien skal komme i salg i utvalgte land i Asia/Stillehavsregionen, India, Midtøsten, Latin-Amerika, Afrika og i enkelte europeiske land. Norge er tilsynelatende ikke blant disse. Nokia sier i pressemeldingen at disse telefonene, sammen med et par nye Asha-telefoner, skal bringe Internett og nettskytjenester til den «neste milliarden».

Nokia X skal gjøres tilgjengelig umiddelbart, mens de to øvrige modellene vil komme på markedet i begynnelsen av neste kvartal.

Er strømmetjenestene de nye musikkavisene?

Mens vi leser om marginaliseringen av gamle hjørnesteiner i musikkjournalistikken , som engelske NME, forsøker norske Wimp nå å vinne markedsandeler med et rikere innholdstilbud der tekst og levende bilder supplerer musikken. Wimp har alltid satset på en sterkere redaksjonell kuratering av musikkinnholdet enn konkurrentene, med en egen redaksjon som sikrer lokal profil og knytter presentasjonen opp til aktuelle musikkbegivenheter. Nå forsterkes dette ved at Wimps musikkmagasin, som til nå bare har vært tilgjengelig på web, er integrert i den nye versjonen av klienten som er tilgjengelig fra i dag. Her er det artistpresentasjoner og temaartikler med direktelinker i teksten for avspilling av musikk, slik at multitaskere kan høre det de leser om. Innholdet bærer vel foreløpig, når sant skal sies, vel så mye preg av produkt- og artistpromotion som av egentlig lesverdig musikkjournalistikk. Men utviklingspotensialet burde være stort. Kanskje et samarbeid med andre medieaktører er en vei å gå?

Wimp er den dyktige og ekspansive underdogen i det opphetede norske strømmemarkedet. Spotify er den suverene markedslederen, her som i en rekke andre land. Svenskene hevdet overfor Dagens Næringsliv i januar at de stikker av med tre av fire kroner nordmenn bruker på strømmetjenester. Ettersom Spotify også har en meget stor andel reklamefinansierte gratisbrukere, skulle dette tilsi at markeddominansen er voldsom.

Wimp har bestridt at Spotifys markedsandel er så stor som konkurrenten hevder, men har ikke kommet opp med egne tall for å underbygge dette.

Brukertall snakker man ikke høyt om i strømmebransjen.

Med helnorsk utgangspunkt har Wimps strategi vært å differensiere seg ved å satse på redaksjonell kuratering, sterk norskprofil og premiumprodukter som Wimp HiFi, med tapsfri strømming i cd-kvalitet til nettbrett, smartmobiler og kompatible nettverksspillere som Sonos og Squeezebox. HiFi-tilbudet, som koster 199 kroner i måneden mot 99 for det vanlige abonnementet, har vært mer vellykket enn selskapet våget å håpe på, skjønt det er usikkert nøyaktig hva som menes med at det har fått «flere tusen» abonnenter.

HiFi-tilbudet har imidlertid hatt en betydelig svakhet; den mangende støtten for avspilling på PC og Mac. Fra i dag er dette løst, med en ny versjon av Wimp-klienten som gir cd-lyd til alle HiFi-abonnenter som bruker datamaskinen som musikkavspiller.

Jeg har testet en utviklerversjon, og kan bekrefte at det fungerer helt utmerket. Med hodetelefonen koblet fra Macen via Hegels vesle Super hodetelefonforsterker, låt det meget bra.

Det er en stund siden jeg har hørt ordet «multimedia» brukt i markedsføringssammenheng, men i det Wimp nå også tilbyr video som en del av innholdsopplevelsen, snakkes det om «en multimedia musikkunderholdningstjeneste for framtida». Intet mindre.

Det er snakk om redaksjonell videokanal som viser nye, populære musikkvideoer i WiMP. Betalanseringen er i første omgang begrenset til Android-brukere, men kommer i nær framtid også til iOS, og så får man anta at PC og Mac kommer etter.

Den nye versjonen byr også utvidet informasjon om album og låter, slik at man får vite hvem som er låtskriver, komponist, produsent og utøvende artister.

Det skulle da også bare mangle, hadde jeg nær sagt. Om dette har noen konkurransemessig verdi, er usikkert. Da Apple i sin tid oppgraderte iTunes-butikken med noe tilsvarende, inkludert høyoppløste omslagsbilder, viste det seg at markedseffekten var tilnærmet lik null.

Jeg har sans for Wimps strategi. Bedre lyd til en høyere pris som betyr mer penger til artister og opphavsmenn, rikere medieinnhold, lokal og aktuell profil; dette er ting som bør appellere til musikkentusiaster, og kanskje en smule til patriotismen. Om det er mange nok av oss til at Wimp lykkes på sikt i konkurransen mot Spotify, gjenstår å se. Vi må nesten håpe det. Det umodne strømmemarkedet trenger reell konkurranse om det skal utvikle seg til å bli noe artister kan omfavne i like stor grad som publikum.

For å møte konkurransen fra Googles Chrome OS skal Microsoft ha besluttet å kutte prisen på Windows 8.1 med 70 prosent til produsenter som lager lavt prisede nettbrett og PC-er.

Enheter som koster under 250 dollar vil måtte betale 15 dollar for å få installere operativsystemet, mens den normale prisen er på 50 dollar. Det forteller kilder med kjennskap til planene, som ikke er offentlige, til nyhetsbyrået Bloomberg News.

Prisreduksjonen vil ifølge kildene gjelde produkter som er priset under 250 dollar (ca. 1500 kroner), men uten noen begrensinger på hverken størrelse eller formfaktor.

Hensikten er åpenbar: Microsoft vil ikke se på at Chrome OS eller andre operativsystemer som er gratis for produsenten å installere begynner å bite seg fast i markedet. Samtidig håper de på å oppmuntre produsentene til å lage flere lavpris-produkter for å øke volumet. Siden Windows 8 ble lansert i oktober 2012 har Microsoft lansert 200 millioner lisenser, noe som er en lavere salgstakt enn da Windows 7 ble lansert.

Samtidig har det totale PC-markedet fått seg en smell, med en nedgang bare i fjor på 10 prosent. Nettbrettmarkedet har tatt en stor del av dette, men her er det Apples iOS og Googles Android som har full kontroll med en markedsandel på 95 prosent.

Apple-forhandleren Humac lettet på lokket, bokstavelig talt, da de nylig viste frem nye Mac Pro for oss og et par andre norske journalister.

– Forrige Mac Pro hadde et ti år gammelt design, sier Mats Weckhorst. IT-sjefen og Mac-entusiasten i Humac legger ikke skjul på at han synes det var på høy tid med ny modell.

Mac Pro er krympet til 1/8-del av volumet til tårnmodellen den erstatter, som i hovedsak har hatt lik utforming i generasjonene siden Power Mac G5 kom i 2003.

Det går ikke an å unngå å legge merke til nyvinningens unike design, som umiddelbart vekker en rekke pussige assosiasjoner, som til dels er langt unna maskinens kjente bruksområde.

Er det en søppelbøtte eller Darth Vaders forsøk på å klone R2D2 i sitt bilde? Etter alt å dømme har vi å gjøre med et stykke industridesign og stilikon for historiebøkene, imponerende for et produkt med tross alt ganske begrenset nedslagsfelt.

Apples arbeidsstasjon for proffe brukere er og blir et nisjeprodukt, men holder et solid grep i sin målgruppe. Det vil si brukere i såkalt kreative yrker, som arkitekter, grafikere, videoredigering, lydstudio og så videre.

Lysbildene Humac viste frem fremhevet særlig kraftige ytelsesforbedringer hva gjelder behandling av video i det høyoppløselige 4K-formatet, sammenlignet med forrige generasjon.

Maskinens med sine doble grafikkort og flerkjernet Intel Xeon-prosessor koster fra 26.000 til over 100.000 toppspekket, uten skjerm. Erfaringen er at de aller fleste kundene velger en oppgradert konfigurasjon, gjerne med mer minne eller det beste grafikkortet, fortalte Humacs representanter.

De to grafikkortene er loddet på plass og kan følgelig ikke byttes. Ifølge Apple kan heller ikke prosessoren oppgraderes, noe som senere er tilbakevist av andre.

Disse tre elementene tar for øvrig opp hver sin side på hovedkortet, som er utformet i en slags trekant med luft i midten. Her kommer også boksens funksjonelle design frem. Varmen som avgis trekkes gjennom konstruksjonen omtrent som i en pipe, og slipper ut på toppen av boksen via én saktegående vifte.

Ellers er det verdt å merke seg at Mac Pro nå støtter mindre RAM enn tidligere, antakelig av plasshensyn i den svært kompakte 25 cm lave tønna.

– Det er støtte for opptil 64 gigabyte mot den forrige modellens 92 gigabyte. Men høyere hastighet på minnet mer enn gjør opp for dette, hevder Mats Weckhorst.

Foruten mer kraft til å gjøre jobben er det raskere PCIe-baserte SSD og ikke minste seks thunderbolt 2-porter som vil friste Mac Pro-folket til å åpne lommebøkene. De med virkelig dype lommer kan koble opptil tre 4K-skjermer til maskinen.

Utsolgt
Humac startet salget i januar og har hittil levert et sted mellom 60 og 100 maskiner til norske kunder. Det inkluderer forhåndsbestillinger fra november i fjor.

Totalt regner de med at de alene vil selge rundt 500 maskiner i år.

– Salget har gått akkurat som forventet, sier Humac-sjef Bård Kvamme til digi.no. Han peker på en spesiell utfordring.

Apple avduket nemlig nye Mac Pro allerede i juni 2013, et drøyt halvt år før produktet kom i salg.

– Salgsmessig er det en utfordring at Apple lanserte så lenge før produktet faktisk kom, sier Kvamme.

Nå er det midlertidig utsolgt. Ikke bare hos Humac, men også Eplehuset og Apple selv, der forventet leveringstid nylig økte fra én til to måneder.

NRK har allerede kjøpt inn noen maskiner. Før vi journalister fikk slippe til, tidligere samme dag, hadde blant tv-produksjonsselskapene Dinamo og Monster fått en presentasjon av nye Mac Pro.

Se også vårt søstermagasin DinSides sak fra presentasjonen.

Lagringstjenesten er døpt om fra SkyDrive til OneDrive. OneDrive er gjort tilgjengelig for Android i tillegg til Windows og iOS. Nettutgaven av Office-pakken er døpt om fra Office Web Apps til Office Online. Den kan kjøres i enhver nettleser.

Med opptil sju gigabyte lagring er tjenestene gratis: Det kreves en Microsoft-konto, som også gir tilgang til Skype.

En gratis konto hos Microsoft lar deg altså kjøre Office-applikasjonene Word, OneNote, PowerPoint og Excel i en vilkårlig valgt nettleser uavhengig av underliggende operativsystem, på pc, brett eller mobil. I nettleseren får man også verktøy for å håndtere filer, e-post, kontakter og avtaler.

I tillegg leveres flere av disse verktøyene, for eksempel OneNote (notat-applikasjon med lagring i nettskyen) og OneDrive (filhåndtereren som lagrer i Microsofts nettsky), som gratis apper til de store mobilplattformene. Disse appene samarbeider med andre, også fra uavhengige leverandører. Et Word-dokument som vises i Android-mobilens OneDrive-app, åpnes, leses og redigeres i Office-kompatible Word To Go.

Bruksmulighetene Office Online gir, er svært omfattende, ikke minst fordi gratistjenestene også gjør det mulig å dele og samarbeide i felles dokumenter, i sanntid.

Felles for OneDrive og Office Online er at de framstår som plattformuavhengige tjenester.

De kan brukes uavhengig av Windows. Microsoft ser ut til å ha erkjent at Windows kan ikke være overalt. Brukere av Windows-pc-er kan ikke tvinges til Windows på sine brett og mobiltelefoner. De fleste av dem velger konkurrerende plattformer. OneDrive og Office Online er fornuftige svar på dette faktum. De gjør tjenestene tilgjengelig, overalt.

Dette skyver konkurransen mellom Google og Microsoft et hakk opp: Ikke Android og Chrome mot Windows, men Microsoft-tjenester mot Google-tjenester: OneDrive mot Google Drive, Office Online mot Google Docs, Office 365 mot Google Apps for Business. Betaling kommer der forbruker eller bedrift krever mer: Større lagringsplass, mer funksjonalitet eller en form for tjenestegaranti. Det gjelder å få den potensielt betalende kunden hektet gjennom gratisutgaven.

Funksjonaliteten innebygget i OneDrive illustrerer Microsofts tilnærming til dette: Lagringsplassen som er gratis er 7 gigabyte, mot 15 gigabyte for Google Drive. Microsoft lokker både med nye funksjoner, og med et lojalitetsprogram som kan mer enn doble gratislagringen.

Et eksempel på dette er bildehåndtering: OneDrive har innebygget OCR-funksjonalitet: Tekst som opptrer på et bilde leses og tolkes, og lagres i OneDrive som metadata tilknyttet bildet. Mobilappen kan innstilles til automatisk å lagre i OneDrive alt man knipser med telefonen.

En måte å bruke dette på: Ta bilder av vinflasker du har gode erfaringer med. De lagres automatisk i OneDrive, og derfra er alle etikettene søkbare.

Bildehåndteringen i OneDrive gir også ulike måter å sortere bilder på, og gir anledning til å dele bilder med sosiale medier, uten å forlate OneDrive-appen. Appen gir god oversikt over hva som er delt, og med hvem.

OneDrive markedsføres under slagordet «ett sted for alt i livet ditt». Det gis rom for flere roller. Om man vil, kan man opprette flere Microsoft-kontoer, en for hver OneDrive-rolle. Det er videre et klart skille mellom ens private OneDrive og OneDrive til arbeids- eller oppdragsgiver, og det er fort gjort å bytte mellom dem.

På sikkerhetssiden har Microsoft for lengst innført kryptering av all dataoverføring fra bruker til Microsoft, og nylig også all overføring mellom selskapets datasentraler.

Selskapet forsikrer at de på sikt også vil kryptere alle lagrede data. Da gjenstår kryptering av lokal lagring: I Windows håndteres det gjennom Bitlocker, en mulighet mange forbrukere og bedrifter overser. Totrinns autentisering til OneDrive er også mulig.

OneDrive er i utgangspunktet standardlagringsområde for pc-er med Windows 8. Når tjenesten samtidig er tilgjengelig på flere mobilplattformer, tror Microsoft det kan oppmuntre flere uavhengige utviklere til å legge opp OneDrive som standard lagring for sine applikasjoner. En som skal være i ferd med å gjøre dette, er Idea Sketch, et skisseverktøy tilgjengelig for Windows, iOS og Android.

OneDrive og Office Online gjenspeiler reorienteringen Microsoft gjennomgår, illustrert i slagordet «Devices and Services». Rike tilbud er i ferd med å oppstå, og interessante kombinasjoner: OneDrive er for eksempel også tilgjengelig fra spillmaskinen Xbox. Lei av å spille? Bla opp i fotoalbumet i stedet.

Canonical kunngjorde i går at selskapet har inngått avtaler med spanske BQ og kinesiske Meizu om produksjon av smartmobiler basert på Linux-distribusjonen. Til nå har systemet bare vært tilgjengelig for nedlasting og etterinstallasjon på visse Nexus-enheter.

Ifølge Canonical skal de to mobilleverandørene levere de første telefonene i år, basert på det nyeste innen maskinvare. Det skal dreie seg om telefoner i mellomklassen og oppover.

Telefonene skal kunne bestilles på nettet direkte fra Bq, Meizu og ved Ubuntu.com, men trolig også gjennom noen av mobiloperatørene som har bidratt til plattformen. Dette inkluderer Vodafone, EE, T-Mobile USA, Three Group, Deutsche Telekom, Verizon, Telstra og Portugal Telecom.

Brukergrensesnittet til de ulike Ubuntu-telefonene vil baseres på et felles paradigme hvor innhold og tjenester skal være mer sentralt enn apper. Men leverandører og operatører tilbys også store muligheter til å gjøre egne endringer ved hjelp av et spesielt verktøysett, som skal sikre at plattformen ikke blir fragmentert.

Mens Meizu er blant Kinas større mobilleverandører med mer enn 600 egne butikker og et visst fotfeste også i Israel, Russland og Ukraina, har BQ fram til i fjor fokusert på nett- og lesebrett. Selskapet leverte i fjor 1,5 millioner smartmobiler og ble den nest største leverandøren av ulåste smartmobiler i Spania. Selskapet henvender seg først og fremst til spansk- og portugisisktalende markeder.

I januar slo en føderal ankeinstans fast at nettnøytralitetsreglene til USAs teletilsyn FCC ikke har juridisk kraft. Samtidig var dommen klar på at teletilsynet har myndighet til å regulere Internett og bredbånd.

Saksøkeren, tele- og nettoperatøren Verizon, fikk altså medhold i at de ikke behøver å føye seg etter nettnøytralitetsreglene slik FCC har formulert dem. Men FCC fikk medhold i at det som skjer på Internett faller inn under deres myndighetsområde.

I går sa FCC at de ikke vil anke dommen. I stedet varsler tilsynet at de vil formulere nettnøytralitetsreglene på nytt. De nye reglene skal prinsipielt ha samme innhold som de opprinnelige. De skal formuleres slik at de tilfredsstiller de juridiske kravene som dommen stiller.

Ifølge FCC-sjef Tom Wheeler er målet med de nye reglene å gjøre det umulig for nettilbydere å stenge eller strupe trafikk fra innholdsleverandører. All trafikk fra alle innholdsleverandører skal behandles likt.

Sett fra nettilbydernes side er dette problematisk. De kan risikere at innholdsleverandører med mye trafikk, for eksempel Netflix eller Youtube, opptar så mye båndbredde at innhold fra andre leverandører ikke slipper til.

Verizons løsning på dette er at nettilbydere må få anledning til å ta seg ekstra betalt av heftige innholdsleverandører.

Wheelers utspill i dag tolkes slik at FCC prinsipielt motsetter seg slike «hurtigfiler».

Hvordan mindre leverandørers innhold skal sikres i en situasjon der store leverandører fritt får boltre seg i all tilgjengelig båndbredde, går ikke fram av uttalelser fra verken FCC eller Verizon.

Alle er imidlertid sterke tilhengere av ytringsfrihet og et åpent nett. Wheeler sier FCCs nye regler vil sikre nettet som «plattform for innovasjon, økonomisk vekst og ytringsfrihet». På bloggen til Det hvite hus heter det at president Barack Obama står ved prinsippene om nettnøytralitet, uten å konkretisere hvordan nettilbydere bør håndtere trafikkorker.

Et poeng er at Verizon kan ha egeninteresse av å strupe Netflix-trafikk: Operatøren har sin egen strømmetjeneste for tv og video. Men også Verizon bruker Wheelers utspill til å gjenta at de vil fremme «et åpent Internett som tilbyr forbrukere konkurransedyktige valg og fri tilgang til lovlige nettsteder og innhold, når de vil, hvor de vil og hvordan de vil».

Wheelers utspill inneholder to hovedpoeng (se gjengivelsen i Ars Technica):

• Nettilbydere skal gi innsikt i hvordan de styrer trafikken
• Det skal ikke være anledning å sperre bestemte typer trafikk.

For å hindre diskriminering av innhold, sier Wheeler at FCC vil utvikle en juridisk standard som er mulig å håndheve, og som sikrer rettledning og forutsigbarhet overfor både innholdsleverandører, forbrukere og bredbåndtilbydere. Så vil de vurdere, tilfelle for tilfelle, hvorvidt aktørene holder seg til denne standarden. FCC lover å følge spesielt godt med på bredbåndtilbyderne, og ta affære der deres opptreden «vekker særlig skepsis».

FCCs utspill får ros fra operatørene Comcast og AT&T.

Det tyder på at konfliktnivået kan trappes ned, og at det kan legges et grunnlag for hensiktsmessig og forutsigbar regelstyrt forvaltning av båndbredde som knapphetsfaktor, der også store innholdsleverandører erkjenner sine begrensninger.

Google kunngjorde i går at den neste generasjonen av webutgaven av selskapets karttjeneste nå skal rulles ut til alle brukerne. Selve utrullingen vil dog skje over flere uker.

Den nye utgave av Google Maps har vært tilgjengelig for frivillige testbrukere omtrent siden den første gang ble vist fram under Google I/O-konferansen i mai i fjor.

Selve brukergrensesnittet er betydelig endret, men kanskje ikke i like stor grad som man kunne få inntrykk av i begynnelsen av testfasen. Da manglet svært mye – til og med Pegman-funksjonen borte, noe som ble kraftig kritisert. I november var figuren tilbake igjen.

Navigasjonen har blitt flyttet fra øverst til venstre til nedre høyre hjørne. Den største nyheten er bildekarusellen som kan åpnes nederst i skjermbildet. Den viser (stort sett) relevante bilder fra området man ser på kartet. Bildene er hentet fra blant annet StreetView og Panoramia.

De tidligere satellittbildene har blitt skiftet ut med en Google Earth-basert 3D-visning som ikke lenger krever nettleserplugins.

Kartene skal i langt større grad enn tidligere framheve interessepunkter basert på hva brukeren tidligere har gjort. Klikker man for eksempel på en restaurant, framheves også andre spisesteder i nærheten, men også informasjon den valgte restauranten, inkludert raskeste reisevei med ulike framkomstmidler fra brukerens nåværende posisjon, dersom denne er oppgitt.

Noe av hovedhensikten med hele redesignen skal ha vært å gi brukerne mer relevant informasjon, og samt i større grad å dempe det som er overflødig.

Kartene inkluderer nå også sanntids trafikkinformasjon, hentet fra Waze, og rutetider for kollektivtrafikk. I Norge inkluderer dette kollektivtransport i Stavanger, Ruter og NSB.

Fortsatt er det tilsynelatende deler av karttjenesten som avhenger av den gamle versjonen. Dette inkluderer etter alt å dømme brukerens egendefinerte kart («Mine kart») og Map Maker, hvor brukerne selv kan legge til eller endre detaljer i den offentlige delen av Google Maps. Det er ikke kjent om eller når også disse funksjonene skal baseres på det nye kartgrensesnittet.

Denne uken kunngjorde Google forøvrig at Map Maker nå også kan brukes til å forbedre kartene i Estland, Hellas, Kroatia, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia.