Archive for February 20, 2014

Spår voldsom app-vekst i Europa


Den europeiske App-industrien har gått fra ingenting til å bli en digital superstjerne på fem år, skriver EU-kommisjonen i en fersk rapport.

Neelie Kroes, EU-kommisjonens visepresident, mener at Europa kan ta ledertrøyen i det internasjonale app-eventyret. EU og Nord-Amerika har nemlig den samme andelen av dette heftig voksende markedet, nærmere bestemt 42 prosent hver.

Rapporten avdekker at utvikling av apper til smarttelefoner har blitt en betydelig virksomhet. I dag sysselsetter denne industrien alene 1 millioner utviklere i tillegg til 800.000 personer innen markedsføring og støttefunksjoner. Den totale omsetningen i industrien vil ende på 17,5 millioner euro, rett under 150 milliarder kroner, i år. Men i løpet av de neste fire årene vil dette vokse betydelig.

I rapporten EU-kommisjonen har fått utarbeidet regnes det med at det kan bli nærmere 4,8 millioner arbeidsplasser innen denne industrien innen 2018. Omsetningen kan nå så mye som 63 milliarder euro, eller 530 milliarder kroner, innen samme tid. App-industrien kan dermed bli en del av løsningen på den høye arbeidsledigheten blant unge europeere – og danne grunnlag for en ny og betydelig industri.


Visepresident i EU-kommisjonen, Neelie Kroes, er svært optimistisk på den europeiske app-industriens vegne.

Det er særlig innen markedet for spill at europeiske selskapet har tatt ledertrøyen. 28 europeiske selskap står nemlig for 40 prosent av de 100 mest lønnsomme smart-mobilspillene i de vestlige markedene. Dette er selskaper som svenskbaserte King (Candy Crush) og de to finske selskapene Rovio (Angry Birds) og Supercell (Clash of Clans).

I tillegg til dette kommer en lang rekke utviklerselskaper som lager apper på vegne av banker, butikkjeder, aviser og andre. I 2013 betalte det europeiske næringslivet 11,5 milliarder euro, rett under 100 milliarder kroner, for denne type tjenester. Dette forventes å vokse til i underkant av 50 milliarder euro de neste fire årene.

Men denne veksten vil ikke bli uproblematisk. Rapporten peker på to hovedutfordringer som kan stå i veien for at den europeiske app-industrien kan ta av. Det første er tilgangen på kvalifiserte utviklere. En fjerdedel av utviklerselskapene mente det var mangel på kompetanse og at utdannelsen henger etter.

Det andre store problemet er fragmentering mellom de ulike smarttelefon-plattformene, som alle er utviklet av amerikanske selskaper. Dessuten, mener den europeisle app-industrien, går utbyggingen av høyhastighets mobilbredbånd (4G) for sakte. Dette kan gjøre at det europeiske og amerikanske markedet «skiller lag», hvilket vil gjøre konkurransen for europeiske selskaper tyngre.

Zuckerberg kan ha skutt gullfuglen


KOMMENTAR: Isolert virker det selvsagt som galskap å betale 19 milliarder dollar for en meldingsapp. En, i alle sammenhenger, ufattelig sum.

Hva tenkte Facebook da de slengte dette budet på bordet, en formue som overgår selv Islands bruttonasjonalprodukt, eller børsverdien til hele Sony?

Vi har knapt skrevet om Whatsapp, så la oss begynne med hva det er for noe. Det er en populær mobilapplikasjon som lar brukere sende tekst og gruppemeldinger, bilder, video, lydklipp og kartanvisninger. Ikke spesielt unikt eller umulig å kopiere.

Er du utvikler og har lyst til å prøve selv? Hemmeligheten er bruken av språket Erlang, som ble utviklet av Ericsson for telekom på 1990-tallet, og er særs godt egnet for skalering til de massene vi her snakker om. Mer om oppskriften til Whatsapp her (pdf).

I ferd med å danke ut SMS
Poenget er at Whatsapp etter få års drift har mer enn 450 millioner brukere. Mengden av meldinger er i ferd med å løpe forbi antallet globalt sendte SMS, og tjenesten vokser angivelig med over 1 million nye brukere hver dag.


Zuckerberg har ikke bare kjøpt seg en oppstartbedrift med 50 ansatte og en stadig mer populær app. Han har skaffet seg en av de største oppdaterte telefonkatalogene i verden. Whatsapp er nemlig koblet til brukernes mobilnummer.

Whatsapp tar én dollar i årlig avgift, men har tidligere lovet at de ikke skal plage brukerne ved å blande annonser inn i bildet. Dette løftet kan Facebook holde og likevel tjene stort på handelen. Antakelig er det like greit å sløyfe avgiften fullstendig.

Det er bare å koble dataene sammen. Enten med tvang eller gulrot. Mange av Facebooks brukere har allerede lagt inn telefonnummerne sine i profilen.

Dette blogginnlegget (av en for oss ukjent forfatter) gjør en overbevisende jobb med å forklare gevinstpotensialet:

La si du sender kjæresten en Whatsapp-melding hvor du foreslår middag og kino i kveld. Når du senere logger inn på Facebook kan den sosiale nettjenesten gi deg annonser basert på nettopp dette, og en relevant restaurant i nærheten.

I databasesammenheng vil telefonnummeret ditt fungere utmerket som fremmednøkkelen som kobler det hele sammen.

«Det beste av alt er at disse annonsene, som hittil har vært basert på hva du har gjort i fortid, koblet med Whatsapp-databaene kan de bruke konteksten til å servere annonser som forutser hva jeg kommer til å gjøre senere», heter det i nevnte blogg. En skremmende men også fascinerende tanke og absolutt noe som kan fenge annonsører.

Så der har du det. Facebooks dyreste oppkjøp til nå kan gi dem et fortrinn selv Google ikke er i nærheten av å ha når det gjelder å servere relevante annonser til folk på farten.

(Når det er sagt: Kanskje norske Opera Software og deres 350 millioner aktive brukere er underpriset i markedet? Investorer og analytikere sliter med å fastsette verdien til Opera, som nå i praksis lever av å servere annonser. Per i dag er markedsverdien drøyt 10 milliarder kroner, småpenger i forhold til hva Facebook betaler for Whatsapp. Opera virker på mange måter moden for å bli kjøpt opp selv, nå som de er kontrollert av finansielle investorer og ikke gründerne sine, men det får bli en annen sak..)

Oppkjøpet satt i perspektiv
Hvis vi holder tele-, medie- og infrastrukturselskaper (med store bokførte verdier og for lengst etablert forretningsmodeller med tydelige kontantstrømmer) utenom er dette antakelig det dyreste kjøpet av en IT-virksomhet noensinne. Det er også historiens største oppkjøp av et oppstartselskap i venture-fasen, uansett bransje.

Her er noen av de siste årenes mest oppsiktsvekkende IT-oppkjøp jeg kommer på i farten:

Microsoft kjøper Nokias mobildivisjon – $7,2 mrd (2013)
Facebook kjøper Instagram – $1 mrd (2012)
HP kjøper Autonomy – $10,4 mrd (2011)
Microsoft kjøper Skype – $8,5 mrd (2011)
Oracle kjøper Sun Microsystems – $7,4 mrd (2009)
Cisco kjøper Tandberg – $2,96 mrd (2009)
Oracle kjøper BEA – $8,5 mrd (2008)
Microsoft kjøper Fast – $1,2 mrd (2008)
Google kjøper DoubleClick – $3,1 mrd (2007)
Oracle kjøper Siebel – $5,85 mrd (2006)
Google kjøper Youtube – $1,65 mrd (2006)
eBay kjøper Skype – $2,6 mrd (2005)
Oracle kjøper Peoplesoft – $10,3 mrd (2005)

Facebook kjøper WhatsApp


I går kveld, norsk tid, kunngjorde United States Securities and Exchange Commission at Facebook har kjøpt den amerikanske lynmeldingstjenesten WhatsApp for til sammen 16 milliarder dollar, hvorav omtrent 12 milliarder er i Facebook-aksjer og 4 milliarder i kontanter. I tillegg omfatter avtalen at bundne aksjer for fire milliarder dollar tilfeller WhatsApps grunnlegger og ansatte. Disse vil opptjenes over fire år.

WhatsApp blir dermed et heleid datterselskap av Facebook, knapt fem år etter at selskapet ble etablert. WhatsApp hadde i desember omtrent 50 ansatte, hvorav de fleste er utviklere.

Prisen Facebook betaler, overgår det meste. Til sammenligning ga Facebook 1 milliarder dollar for Instagram i 2012. Året før kjøpte Microsoft Skype for 8,5 milliarder dollar.

I en pressemelding skriver Facebook at WhatsApp har bygge en ledende og raskt voksende tjeneste for sanntids mobilmeldinger, med mer enn 450 millioner brukere i måneden, hvorav 70 prosent er aktive i løpet av en gitt dag. Mengden av meldinger som sendes innenfor tjenesten skal nærme seg det totale, globale volumet av SMS. Likevel vokser tjenesten med mer enn 1 millioner nye, registrerte brukere hver dag.

Ifølge Facebook deler de to selskapene et mål om å gjøre effektive og rimelige internettjenester til verden. Facebook mener at oppkjøpet vil akselerere veksten og brukerengasjementet hos begge de to selskapene.

– WhatsApp er på vei til å knytte sammen 1 milliard mennesker. Tjenestene som når denne milepælen er utrolig verdifulle, sier Mark Zuckerberg, Facebook-grunder og toppsjef, i pressemeldingen.

– Jeg har kjent Jan [Koum, red. anm.] lenge og er begeistret over å samarbeide med ham og han lag for å gjøre verden mer åpen og tilknyttet.

Koum selv sier han er begeistret og beæret over partnerskapet med Facebook og Zuckerberg. Han vil nå få en plass i Facebook-styret.

Både Koum og medgründer Brian Acton har sin fortid i Yahoo. TechCrunch har laget en svært kort, men oppmuntrende oppsummering av hvordan livet til Acton har endret seg de siste årene.

Ifølge Facebook er det ingen planer om å legge ned WhatsApp. I stedet vil selskapet og tjenesten fortette å eksistere under samme navn, og med samme hovedkontor i Mountain View, California. Men selskapet vil nå kunne nyte godt av Facebooks ekspertise, ressurser og størrelse.


Facebook-gründer Mark Zuckerberg forklarer at WhatsApp er et supplement til Facebook Messenger, ikke en direkte konkurrent.

Messenger
Det skal heller ikke være noen plan om å slå sammen WhatApp-tjenesten og -appene med Facebook Messenger. Zuckerberg forklarer i en Facebook-melding at mens Facebook Messenger stort sett brukes av Facebook-brukere til å nettprate med Facebook-venner, brukes WhatsApp til å kommunisere med alle typer kontakter, også små grupper.

Zuckerberg skriver videre at WhatsApps produktveikart vil forbli uendret.

Oppkjøpsavtalen skal være endelig, men avhenger av godkjenning fra reguleringsmyndigheter.

Utbredelse
Analyseselskapet On Device Research kom i fjor med en rapport hvor det går fram at WhatsApp brukes minst en gang i uka av 44 prosent av alle smartmobileiere. Dette er betydelig foran Facebook Messenger. WhatsApp skal være den mest populære lynmeldingstjenesten i land som Brasil, Indonesia og Sør-Afrika.

Oppdatert kl. 08.54: Korrigerte oppkjøpsverdien av Instagram.

Nvidia med helt ny grafikkarkitektur


Nvidia lanserte tirsdag selskapets helt nye grafikkarkitektur, Maxwell, i to nye grafikkprosessorer, GeForce GTX 750 Ti og GTX 750. Disse førsteutgavene skal i løpet av kort tid bli tilgjengelige i grafikkort i mellomklassen fra flere leverandører. Blant annet har PNY introdusert modeller med prislapper på mellom 1100 og 1300 kroner, hvor sistnevnte har 2 gigabyte minne.

Maxwell er den første nye grafikkarkitekturen fra Nvidia siden Kepler kom i 2012. Men det er grafikkprosessorer basert på den fire år gamle Fermi-arkitekturen Maxwell er tenkt å erstatte i første omgang.

Ifølge Nvdia skal GeForce GTX 750 Ti kunne levere bilder med 1080p-oppløsning med dobbelt så høy ytelse som den mye brukte og Fermi-baserte GTX 550 TI-GPU-en. Samtidig skal effektbehovet være redusert med 50 prosent, til omtrent 60 watt. Skjermkort med de nye GPU-ene krever ikke egen strømkontakt eller spesielt kraftig strømforsyning. De skal dessuten egne seg for systemer med liten formfaktor.

Det finnes Fermi-baserte GPU-er med like høy ytelse som GTX 750-brikkene, Nvidia nevner GeForce GTX 480. Men denne har fire ganger så høyt effektbehov.

Ytelse per watt
– Vi vet at for å avansere innen ytelse, må vi forbedre ytelsen per watt, fordi hvert eneste system vi designer har en effektgrense – enten det gjelder superdatamaskiner, pc-er eller smartmobiler, sier Scott Herkelman, daglig leder for Nvidias GeForce-virksomhet.

Kjernene i GTX 750 TI og GTX 750 er klokket like raskt, men TI-utgaven har 25 prosent flere av dem (640). Dessuten er minnehastigheten på 5,4 gigabit per sekund, mens den er på 5,0 gigabit per sekund hos GTX 750.

Det er ventet betydelig kraftigere utgaver av Maxwell-baserte GPU-er senere i år. Men modellene som er lansert nå vil trolig bli blant de mest solgte.

AnandTech har testet kortene her.

Smarte roboter tar nye bilder av havbunnen

Arkeologer er interessert i skipsvrak, ingeniører er opptatt av offshore overvåking og kartlegging, og biologer vil studere dyr og planter.

Til dette bruker forskerne intelligente undervannsroboter og et nytt hyperspektralt undervannskamera. 

Et høyspektralt kamera har flere tusen «farger» til rådighet, også de som er usynlige for det menneskelige øye.

Målet med stadig mer avansert teknologi og metoder, er at robotene selv skal forstå, planlegge og utføre avansert arbeid under de ekstreme forholdene på havbunnen.

Verdens største laboratorium

– Those robots are fancy! utbryter Mauro Candeloro entusiastisk.

Candeloro forsker på undervannsroboter sammen med Fredrik Dukan. Robotene kalles ROV, «Remotely Operated Vehicle», som betyr fjernstyrte fartøy.

– Interessen for havbunnen er stor, men leie av skip, personell og materiell for ekspedisjoner på havet er kostbart. Det er komplisert å undersøke spesielle og vanskelige miljøer på havbunnen, sier Candeloro.

AUR-Lab er et senter for anvendt forskning innenfor undervannsrobotikk med verdens største laboratorium: Trondheimsfjorden.

Marin utforskning, kartlegging og overvåking er de viktigste oppgavene AUR-Lab bruker ROV til.

Candeloro er stipendiat ved Institutt for marin teknikk og AMOS, Senter for autonome marine systemer på NTNU. Fredrik Dukan er stipendiat ved Institutt for teknisk kybernetikk. Disse fagmiljøene jobber sammen med andre fagmiljøer ved AUR-Lab.

Dynamisk posisjonering

Siden forskerne ikke selv kan oppleve hvordan det er på havbunnen, trenger de en smart måte å kontrollere ROV på.

Oppdraget i dypet avhenger av at ROV holdes stødig og manøvreres så presist som mulig. Det er svært viktig at ROV går stabilt, og dette er det vanskeligste.

Undervannsroboten bruker ikke anker, men er utstyrt med flere propeller som sørger for å holde fartøyet i stødig posisjon.

ROV må være nær bunnen for å kartlegge, men ikke for nær fordi forskerne vil ha kartlagt så mye som mulig på en gang.

Er ROV for høyt over bunnen går det ut over lysforholdene. To til tre meter over bunnen er passe.

Krefter i dypet

Når undervannsroboten beveger seg, beregner og kompenserer den for strømmer i vannet, gravitasjon og oppdrift.

– Summen av gravitasjon som presser ROV ned og oppdriften som dytter ROV opp, blir en positiv kraft som dytter ROV opp. Vi sier at ROV har positiv oppdrift, sier Candeloro.

Operatøren på båten kan gripe inn og styre med joystick. Men operatøren følger mest med på operasjonspanelet som viser alle sensorene på ROV.

Alt som skjer med ROV under oppdraget logges slik at forskerne kan analysere etterpå.

Presis manøvrering

Andre utfordringer er for eksempel håndtering av feil, sikkerhet, hindringer i dypet og energi.

Propeller og sensorer gjør at ROV kan manøvreres forover og bakover, ned og opp, sidelengs, rotere, holdes i vater, holdes i posisjon, gi retning, dybde og fart, samt akselerere. Farten er normalt 0,3 meter i sekundet.

Programmet måler alt som skjer med ROV og i omgivelsene. Dermed kan propellbevegelser kalkuleres før de faktisk skjer, og propellene styres slik at de kompenserer for endringer som inntreffer.

Hyperspektralt kamera

Kameraer brukes for å identifisere, kartlegge og overvåke habitater, koraller og svamper, mineraler samt inspisere rør og annet på havbunnen.

AUR-Lab og Ecotone, et spin-off selskap fra NTNU, samarbeider nå om å utvikle et nytt hyperspektralt undervannskamera. Teknikken er basert på optiske fingeravtrykk. Kameraet er følsomt for flere bølgelengder enn rød, grønn og blå.

– Databaser med optiske fingeravtrykk er svært nyttig. Det kan vi bruke for å gjenkjenne objekter vi er spesielt interessert i på havbunnen, sier Candeloro.

– Det hyperspektrale undervannskameraet har allerede kartlagt deler av Barentshavet med den nye teknikken. Kameraet er et stort skritt på veien videre for å forstå marin biologi og et effektivt verktøy for å inspisere undersjøiske rørledninger, utdyper han.

Grønn verden

Et vanlig undervannskamera har sensorer som kun er følsomme for rødt, grønt og blått. Og under vann kan kameraet ta bilder av et begrenset område.

Vann absorberer lys, det vil si energi. Naturlig lys går ned til omtrent 20 meter, og deretter blir det mørkere og mørkere. Dette avhenger noe av vannkvaliteten. ROV må uansett være nær bunnen for å ta bilder.

– Bilder som tas med vanlige undervannskameraer blir grønnlige. Det er fordi grønt reflekteres i vannet og slik blir fanget opp av kameraet. Vi kan til en viss grad rekonstruere fargene i bildene igjen, sier Candeloro.

Røde og blå bølgelengder blir for det meste absorbert av vannet.

Går frem og tilbake

På båten ser forskerne det ROV ser gjennom kameraene. ROV har flere kameraer og lyskastere.

– ROV går frem og tilbake på et definert område og tar bilder til området er ferdig fotografert. Området kan være et større areal eller et skipsvrak. Kameraet dekker en fire til fem meters «gate», forklarer Candeloro.

Hvert bilde som tas har nøyaktig posisjon. Mange av bildene vil overlappe hverandre delvis eller flyte over i hverandre.

3D-kart

Et program analyserer bildene og gjenkjenner objekter, for eksempel en sjøstjerne.

Hvis sjøstjerna er på to bilder, vil programmet tilpasse og overlappe bildene for å gjengi motivet så godt som mulig. Til slutt setter kartprogrammer alle bildene sammen til flere typer 3D-kart.

– Bildene har noe ulik vinkel fordi ROV bikker litt på seg på havbunnen. Programmet kompenserer for dette og gjør kartet så bra som mulig, sier Candeloro.

– Men lite lys og den effekten sjøvann har på fargene er et problem

Mange typer teknologi kan brukes for å avdekke havbunnen: flere former for avbildning, flere måter å måle akustikk på og fjernkontroll fra båten.

Alt handler om smart styring og å integrere mye informasjon for å få kartlagt havbunnen.

Fremtidens marine leting

– I fremtidens marine leting vil funksjonene i ROV integreres og automatiseres enda mer. ROV vil også ta over mer av planlegging og beslutning selv, sier Candeloro.

Nøkkelordet er autonome operasjoner. Dataene skal analyseres i sanntid slik at roboten, ROV, forstår hva som er rundt den og hva som er best å gjøre for å utføre oppdraget.

– Vår ROV er et perfekt verktøy og laboratoriene perfekte forskningsmiljøer for å utvikle denne teknologien, avslutter Mauro Candeloro.

– «Metro» er for nybegynnere


Det er først og fremst én grunn til at Windows 8 har blitt omdiskutert – det nye brukergrensesnittet som offisielt heter Modern UI, men som de fleste fortsatt kaller for Metro. Selv om enkelte er godt fornøyde med tofoldigheten som Modern UI danner med det tradisjonelle skriverbordsgrensesnittet, er det mange som ikke forstår hensikten med at et brukergrensesnitt som tilsynelatende først og fremst er laget for berøringsskjermer, skal påtvinges vanlige pc-brukere. Man kan vel heller ikke si at Microsofts forsøk på å forklare dette har nådd fram eller vært særlig vellykkede.

I alle fall fram til nå.

For i går kan alt ha blitt mye klarere. I alle fall dersom Redit-brukeren pwnies er den han utgir seg for å være, nemlig brukergrensesnitt-designer hos Microsoft. Ifølge Neowin er hans virkelige navn Jacob Miller, men det oppgis ingen kilde for dette. Men Microsoft har bekreftet til CNET News at Miller er ansatt i selskapet.

Dersom Miller virkelig er ansatt av Microsoft, er hans uttalelser oppsiktsvekkende åpenhjertige. Men de gir mening og innsikt i hva Microsoft angivelig har tenkt.

Det Miller gjør helt klart, er designteamet har delt inn Windows-brukerne i to grupper – innholdskonsumenter og innholdsprodusenter.

– Metro et er område for innholdskonsummering. Det er designet for tilfeldige brukere som bare ønsker å sjekke Facebook, ser på noen bilder kanskje laste opp en selfie på Instagram. Det er designet for din datamaskin-uvitende lillesøster, for bestefedre som ikke vet hvordan man bruker den datadingsen, og mamma som bare ønsker å søke etter noen oppskrifter på eplepai. Det er enkelt, tydelig og gjør én ting (og bare én ting) relativt enkelt. Det er hva Metro er. Det er antitesen av en avansert bruker. En avansert bruker en som skaper innhold. De har flere ting åpne på flere skjermer, noen ganger med flere virtuelle maskiner og deres egne, nestede kompleksitetsnivåer, skriver Miller.

Han mener likevel at Metro er en god ting for de avanserte brukerne.

– For Windows 8 og Metro kom på banen, måtte avanserte og tilfeldige brukerne dele det samme området. Det var som en leid smokingjakke – noe som skal til en viss grad passer til et stort mangfold av mennesker. Det var ikke skreddersydd fordi aggressiv skreddersøm ville gjort at det passet flott til én person, men ikke til de andre. Uansett hvilken funksjon vil ønsket å legge til i Windows, måtte den være noe som var så enkelt at det ikke forvirret tilfeldige brukere, men heller ikke banalisert så mye at det ble ubrukelig for avanserte brukere. Svært mange funksjoner ble kuttet på grunn av dette, skriver Miller og nevner blant annet støtte for flere skrivebord, noe som svært mange andre pc-operativsystemer har støttet i lang, lang tid.

– Men ikke Windows. Årsaken er at hver gang vi forsøker å legge det til, kjører vi brukertester. Og hver gang finner vi ut at de tilfeldige brukerne – en mye større del av vår demografi enn Apples eller Linux’ – blir forvirret av det. Så forslaget blir nedstemt og de avanserte brukerne lider.

– Hendene våre var bundet, og brukerne våre ble plaget med sine leide jakker. Så hva gjorde vi? Vi separerte brukerne i to grupper. Casual og Power. Vi skapte to separate lekeplasser for dem. Alle de tilfeldige brukerne ville få sitt eget nye og skinnende sted å se på kattebilder – Metro. De avanserte brukerne ville kunne herske fritt over sitt eget domene – desktoppen.

Miller forklarer at foreløpig har Microsoft brukt mest tid på å forbedre Metro, eller Modern UI, men så snart man dette brukergrensesnittet «maler jevnt», vil man starte å gjøre skrivebordet mer avansert.

– Vi vil legge til ting vi ikke har kunnet tidligere. Ting vil gå raskere, mer avanserte og hendigere enn de har gjort tidligere – og det er dersom Metro er bra for avanserte brukere, skriver Miller.

Bruken av tvang
Han forklarer også hvorfor Windows 8.0 i utgangspunktet tvang alle brukerne rett inn i Metro-grensesnittet, noe som har blitt endret med Windows 8.1 for dem som ikke har tatt i bruk tredjepartsløsninger.

– Det korte svaret er at tilfeldige brukere ikke utforsker. Dersom vi hadde gjort desktoppen til standard slik vi alltid har gjort, og inkludert en fin, liten startmeny som føltes som hjemme, ville de tilfeldige brukerne aldri ha migrert til deres land med melk og honning. De ville fortsatt ha okkupert skrivebordet som de alltid har gjort, og vi ville ha blitt sittende fast ved utgangspunktet. Så vi tvang det [Metro, red. anm.] på dem, skriver Miller.

I et annet, noe eldre innlegg forteller Miller at Windows gis ut etter i en tikk/takk-syklus, hvor tikk-utgivelsen generelt har vært preget av flere problemer enn takk-utgivelsene

– Windows 7 kunne ikke ha eksistert uten leksen vi lærte av det klusset som var Vista. XP kunne ikke ha eksistert uten 2000. Forhåpentligvis vil Windows 9 være en solid forbedring av alt dette, skriver Miller.

På spørsmål om hvorfor Metro er inkludert i Windows Server 2012, svarer Miller at han ikke har vært involvert i det arbeidet, men at han antar at det kan skyldes at Microsoft ikke ville fragmentere kodebasen.

HP vil ha betalt for oppdateringer


Hewlett-Packard innfører i dag nye retningslinjer som begrenser adgangen til firmware (fastvare), feilfikser og servicepakker til alle Proliant-servere.

Oppdateringer som tidligere hvem som helst kunne laste ned vil heretter kreve gyldig garanti eller en utvidet supportavtale.

– Dette styrker vårt mål om å gi adgang til den nyeste firmwaren, som er verdifull immateriell eiendom, skrev HP-direktør for kundesupport servere Mary McCoy i en blogg for under to uker siden.

Meldingen var utstyrt med overskriften «customers for life» og hevdet blant annet at HP «på ingen måte prøver å tvinge kundene» til å kjøpe utvidet support. Det er jo valgfritt.

De kontroversielle endringene høstet kritikk fra irriterte kunder, også i svarene under kunngjøringen og etter presseoppslag blant annet i Wall Street Journal, Zdnet med flere.

Før helgen så McCoy seg nødt til å forsøke å oppklare noen av bekymringene som hadde oppstått som følge av kunngjøringen. Først nå gikk det frem at også kunder hvis garantitid var utløpt, og som ikke har utvidet supportavtale, likevel får sikkerhetsoppdateringer og kritiske feilfikser.

Gjelder også i Norge
Jan Fredrik Gunvaldsen er produktsjef for HP-servere. Han forteller at serverne typisk leveres med tre års garantitid i Norge. Så kan de utvides med serviceavtale, for eksempel fem år eller lenger.

– Endringen er at vi nå ber kundene våre bekrefte at de har en server som er under garanti eller gyldig serviceavtale. Tidligere har enhver fritt kunnet laste ned oppdateringer, men det har i alle år stått i våre terms and conditions (bruksvilkår) at oppdateringene er begrenset til servere under avtale, sier han til digi.no.

Selv om firmwaren har vært tilgjengelig for nedlasting, har faktisk kunder uten gyldig garanti eller serviceavtale formelt sett ikke hatt lov til å bruke dette, ifølge Gunvaldsen.

Han presiserer at HPs endring ikke skjer i et vakuum, men at dette snarere er noe «hele bransjen går i retning av».

– Her er vi ikke alene. Dette er noe hele bransjen går i retning av. Som leverandør av infrastruktur til datarommet følger vi bare trenden.

Men erkerivalen Dell krever verken gyldig garanti eller serviceavtale for adgang til ny firmware til sine servere.

– Dell er de eneste som gjenstår. Spørsmålet er hvor lenge de blir stående uten, sier HP Norges produktsjef.

– Endringen har vært temmelig upopulær blant noen av HPs kunder?

– Jeg skjønner det. Enhver endring kan tolkes både i positiv og negativ retning, men vi må ikke glemme at dette er gjeldende retningslinjer som har vært der i alle år.

Klager inn One Call til Forbrukerombudet


Oslo (NTB): Teleselskapet Chess har klaget konkurrenten One Call inn til Forbrukerombudet. Årsaken er at de mener One Call ikke er like bra som de hevder i reklamene.

Det er One Calls påstand om at de er «like bra» som Chess reagerer på. I klagen står det at One Call ikke kan tilby sine kunder 4G, noe som isolert sett diskvalifiserer begrepet «Like bra».

«One Call tilbyr heller ikke HD Voice-tjenester til sine kunder. Dette er teknologi/tjenester som er svært attraktive hos norske mobilbrukere, og det må legges til grunn at One Call er i stand til å levere produkter/tjenester tilsvarende andre i markedet om selskapet skal kommunisere «Like bra», skriver Chess i sin klage.

– Likevel fortsetter One Call å bruke «like bra»-slagordet, til tross for at selskapet vet at dette ikke stemmer. Derfor er dette illevarslende og villedende mot forbrukere, sier han til Dine Penger.

Administrerende direktør i One Call, Øystein Eriksen, er ikke enig i at de villeder kundene og sier at 4G er noe nesten ingen trenger.

I fjor fastslo Konkurranseutvalget for Næringslivet at One Calls bruk av uttrykket «like bra» er villedende og bryter markedsføringsloven, men dette har ikke fått One Call til å droppe bruken av slagordet.

– Konkurranseutvalget, som ikke har noen myndighet, har uttalt seg om noe de ikke kan noe om, sier Eriksen. (©NTB)

– Dette må du ha på radaren


– Man begynner å få alternativer til cloud-løsninger igjen.

Mikkel Nielsen leder Accentures norske IT-strategigruppe på 30 personer og inviterte digi.no på en gjennomgang av Accentures årlige «Technology Vision»-rapport, som i år er den åttende i rekken.

– Dette er trendene store selskaper bør ha på radaren de neste tre til fem årene, innleder Nielsen.

Rapporten er i stor grad basert på crowdsourcing, som treffende nok er én av de seks trendene som trekkes frem. Selskapet har sammenfattet over 3 000 ideer, hypoteser og kommentarer rundt teknologitrender fra over 850 ansatte i bedriften og sammenlignet disse mot forskningsrapporter, akademisk litteratur, innhold fra konferanser, analyser og så videre. I tillegg har eksterne – oppstartbedrifter, investorer, det offentlige, teknologier med mer – vært trukket inn i prosessen, før man til slutt har landet på seks hovedtrender som anses som de viktigste.

Hovedbudskapet klinger som følger: «From digitally disrupted to digital disrupter». Accenture mener at evnen til å bryte med det tradisjonelle og endre spillereglene vil være svært viktig for selskaper som fortsatt skal hevde seg på toppen de neste årene.

Digitalt og fysisk skille viskes vekk
Den første trenden handler om sammensmeltningen av det fysiske og digitale, og om hvordan produkter, først og fremst innenfor kroppsnær teknologi («wearable technology») som Google Glass, treningsarmbånd og så videre, nå utvider menneskets evner.

Dette er teknologi mange kan ta del i. Nielsen trekker frem Philips Hue som et eksempel, der lyspærer er oppkoblet mot internett og kan agere deretter; for eksempel ved å slå seg på i det du kommer hjem, eller kombineres med tjenester som If this then that for å varsle om ting som har skjedd.

Les også:
Nå kan du hacke Philips’ lyspærer
Test av Philips Hue (DinSide.no)
IFTTT: Flytt data automatisk mellom nettjenester (DinSide.no)

Teknologi som Google Glass er også svært interessant, og Nielsen mener at dette kan åpne mange dører i flere bransjer. Kirurger kan få eksperthjelp utenfra mens de utfører en operasjon; likeledes kan avanserte reparasjoner på oljeplattformer utføres med assistanse fra folk plassert helt andre steder.

Google publiserte forleden dag en video som viser hvordan teknologien kan brukes for brannmannskaper, og flyselskapet Virgin utstyrer nå de ansatte med Google-briller.

Og flere produkter kommer. Forleden dag ble Kickstarter-prosjektet The Dash sparket i gang, og i løpet av få dager har skaperne fått inn åtte ganger så mye som de ba om i utgangspunktet. Dette er trådløse ørepropper som i tillegg til å spille lyd også kan måle puls, temperatur og mer til.

Fra egne arbeidstakere til crowdsourcing
Innovasjon og utviklingshastighet er svært sterke konkurransefortrinn i dagens marked, og Nielsen spør retorisk:

– Har man klart å sikre seg alle de beste folkene, eller finnes det andre der ute som er enda flinkere innenfor et fagfelt?

Topcoder er et eksempel på et nettsted der over 600.000 utviklere står beredt til å konkurrere om å implementere en kravspesifikasjon; ofte for en vesentlig rimeligere penge enn om man skulle ha gjort det selv. Ifølge Nielsen bruker Accenture selv slike tjenester for å sette ut deler av utviklingen i et prosjekt, men peker også på at slik outsourcing har sine utfordringer og krever oppfølging.

Interessant er hvordan Avinor, som opererer alle de norske lufthavnene, nå har tatt i bruk teknologi for å øke punktligheten på flyavganger fra norske flyplasser. Via såkalt collaborative decision making legger alle som har med en flyavgang å gjøre (kabinansatte, piloter, bakkepersonell, lufthavnansatte …) inn status på ulike oppgaver relatert flyavgangen, hvorpå algoritmer beregner når flyet er klart til avgang.


Den er kanskje ikke penest i klassen, men Rally Fighter er et resultat av 18 måneders crowdsourcing.

Historien bak bilen Rally Fighter fra Local Motors er verdt å nevne. Her har en stor gruppe designere, mekanikere, ingeniører og bilentusiaster via crowdsourcing laget en fiks ferdig bil på 18 måneder, som man som bestiller står fritt til å tilpasse til egne ønsker og behov. Om man vil, kan man til og med være med på produksjonen av bilen.

«Det er to måter å bygge ting på. Du kan ansette de relevante menneskene for å løse problemet, eller du kan organisere det i skyen for å få bedre ideer raskere», uttalte en av Local Motors’ grunnleggere, Jay Rogers, i et intervju med et bransjetidsskrift.

Den amerikanske supermarkedkjeden Walmart har benyttet crowdsourcing for å få bistand fra kundene til å velge produkter de skal ta inn via «Get on the shelf»-kampanjen de promoterte i sosiale medier. Tesla krevde $5000 fra de som ville forhåndsbestille en bil – et «lån» de da fikk helt uten å måtte betale renter. Mange bruker tjenester som Kickstarter til å finansiere sitt prosjekt, der brukerne forhåndsbetaler penger slik at produktet kan utvikles.

Airbnb er også et klassisk eksempel, der alle som vil kan leie ut boligen sin. Det har blitt en stor konkurrent for de etablerte hotellkjedene og ble for andre året på rad hedret med en Crunchies-pris forleden dag.

Samtidig må man være klar over at crowdsourcing kan slå feil. Et tilfelle av ødeleggende crowdsourcing er jakten på de som sto bak bombene mot Boston Marathon i april i fjor.

Data supply chain – få informasjon til å sirkulere
I alt for mange bransjer er nyttig informasjon lagret i siloer, påpeker Nielsen. Accenture mener at det å få informasjon til å sirkulere vil gi bedrifter langt bedre evne til å ta gode og raske beslutninger.

Rapporten viser til en undersøkelse fra Gartner, som konkluderer med at hele 85 prosent av Fortune 500-selskapene ikke vil kunne hente ut konkurransefortrinn fra big data i løpet av 2015.

Den amerikanske apotekkjeden Walgreens har over 8 000 utsalgssteder i USA og har startet et initiativ for å lage API-er som lar tredjeparter interagere med sine systemer. Det begynte med muligheten for å få skrevet ut bilder i butikken direkte fra mobiltelefonen, og i fjor lanserte de et API som blant annet gir brukerne mulighet til å skanne strekkoden på sin medisin for å fornye resepten.

Nielsen mener mange norske bedrifter ville hatt mye å hente på å la data sirkulere. For eksempel i kjøtt- og matvareproduksjon, der det i liten grad er slik at informasjon flyter mellom slakteriet og utsalgsstedene. Slakteriet mangler for eksempel oppdatert informasjon om hva som selges i butikken, som kunne ha vært med på å avgjøre hvordan kjøttet burde skjæres opp for å maksimere salget.

Utnytte hyperskalerbarhet: Maskinvare er tilbake
– Man begynner å få alternativer til cloud-løsninger igjen, sier Nielsen og peker på at det nå har skjedd såpass store framsteg innenfor strømgjerrige prosessorer, GPU, lagring og databehandling i minne («in-memory computing») at mange bedrifter kan være tjent med å sette opp datasentre selv. Det har skjedd store fremskritt innenfor energiforbruk på maskinvare, som også senker kravet til kjøling. Dermed vil datasentre kreve mindre plass enn tidligere og også være billigere i drift.

HPs Moonshot-teknologi trekkes frem, som bruker 89 prosent mindre energi enn tradisjonelle servere. Hele nettstedet til HP.com kjører på servere som til sammen trekker like mye strøm som 12 lyspærer på 60 watt hver. Til sammenligning bruker Googles datasentre 260 millioner megawatt kontinuerlig, selv om det selvsagt brukes til langt mer enn å drifte nettsidene.

Rapporten peker på at det er flere enn de virkelig store (Facebook, Google, Amazon…) som nå kan og bør dra nytte av hyperskalerbarhet. Bilprodusenter er ett eksempel: De bygger sensorer inn i bilene, som kontinuerlig sender informasjon tilbake til produsenten. General Motors sier nå opp cloud-kontrakter og satser heller på å sette opp egen infrastruktur. Informasjonen de mottar fra alle bilene de har på veien, brukes direkte for å styre produksjon av reservedeler. I løpet av 2018, sikter BMW på å ha 10 millioner biler på veiene med tilsvarende system.

Den amerikanske elektronikkjeden Yodobashi brukte tidligere tre døgn på å kjøre en batchjobb som analyserte kundelojalitet. Via SAP Hana kan batchjobben erstattes av en spørring som er klar på to sekunder. Det gjør selgeren i stand til å gi lojalitetsrabatter umiddelbart, i selve salgsøyeblikket.

Programvare som kjernekompetanse
Styring av programvareutvikling er blitt kritisk for fremtidig konkurransekraft, og kravet til nyvinning og økt fleksibilitet vil gjøre apper og programvareløsninger mer gjeldende i en verden der «app-feberen» i konsumentmarkedet har begynt å smitte over på bedrifter.

– Det er et raskt skifte mot enklere, mer modulære og tilpassede apper, heter det seg i rapporten.

Flyselskapet China Eastern utviklet i 2012 en egen app-butikk. Det lettet hverdagen til 50 000 ansatte, som da heller kunne bruke mobiltelefoner og nettbrett for å rapportere inn status på vedlikehold, automatisere administrative prosesser og gi tilbakemeldinger som ansatt.

Gartner spår at en fjerdedel av alle foretak i løpet av 2017 vil ha en egen app-butikk med bedriftsinterne apper.

Nielsen poengterer at bedrifter med mange feltarbeidere har mye å hente på å gjøre de interne systemene tilgjengelig ute i felten. Eksempler er elektrikere og hjemmehjelp, men også leger og sykehusansatte. Hos mange er det fortsatt slik at rapportering først skjer når man er tilbake på kontoret.

Punktet handler også om å tilgjengeliggjøre data for flere enn bedriftens ansatte, for eksempel ved å tilby API-er slik at tredjeparter kan bistå med å finne nye forretningsområder. Den amerikanske teleoperatøren AT&T har merket en økning i antall telefonaktiveringer etter at de åpnet et tilhørende API for sine partnere. Salesforce.com får mer enn 40 prosent av sine transaksjoner fra API-kall, og ved å lansere sitt OnStar-API, har General Motors nå fått en partner i rideshare-tjenesten RelayRides og blitt en aktør i bilutleie- og taximarkedet, som er nokså uvanlig for en bilprodusent.

Her ligger det også store muligheter for statlige organer, som Statens kartverk, Vegvesenet med flere, som ved å gi bedre tilgang til data også vil åpne for at dataene kan nyttiggjøres på nye og bedre måter, påpeker Nielsen.

Motstandsdyktig arkitektur
– Da Google var nede i fem minutter i fjor høst, tapte de 545 000 dollar, sier Nielsen. Dette er riktignok ett av ekstremtilfellene, men en undersøkelse fra Ponemon-instituttet gjengitt i rapporten, viser at gjennomsnittlig tap pr minutt nedetid for et datasenter er på cirka 7 000 dollar.

Å sørge for 100 prosent oppetid blir kritisk for stadig flere virksomheter. For å avsløre svakheter med i egen arkitektur, har Google et eget «Site reliability engineering team», en intern hackergruppe som årlig kjører angrep på Google selv. De leter aktivt etter svakheter i egen infrastruktur og prøver å slå ut alt fra infrastruktur til kjøling. Dette gjør de helt uten forvarsel.

Netflix gjør mye av det samme. De har programmert skadevaren Simian Army – et testprogram som tester forskjellige deler av produksjonsinfrastrukturen. Koden som eksekveres er ukontrollerbar, men overvåket. Dette for å komme andre hackere i forkjøpet ved å avsløre svakheter med sin egen infrastruktur. Både Amazon, Flickr, Yahoo, Facebook og Etsy har samme praksis.

Ifølge rapporten må systemer bygges slik at de også fungerer til tross for feil eller eksterne angrep:

– Ingen kan unngå angrep. Hva kan vi gjøre for å bygge arkitektur og løsninger som er elastiske nok til å håndtere det? spør Nielsen.

Ifølge rapporten registrerte sikkerhetsselskapet Prolexic 58 prosent flere tjenestenektangrep i tredje kvartal 2013 enn i tredje kvartal 2012. Nettsider som Shodan gjør det lett å finne komponenter som kan være mottakelige for angrep (noe også bedrifter selv burde dra nytte av). Et botnett som kan gjøre stor skade, får man leid for en femtilapp i timen.

Å sørge for at alle komponenter i et system kan stole på hverandre via attestering er en av de store sikkerhetsutfordringene. Et godt eksempel er angrepet på kontrollsystemene til sentrifugene i et iransk anlegg for anrikning av uran. Sentrifugene roterte raskere enn hva de var designet for, men rapporterte tilbake om normale hastigheter. (Se Orm kan ha kverket 1000 sentrifuger i Iran og vår dekning av Stuxnet-ormen.)

«Det siste tiåret med forandring og nye muligheter ble drevet av digitale oppstartbedrifter. I det neste tiåret vil vi se at tradisjonelle selskaper blir de nye digitale gigantene. Big is the next big thing.», er avslutningsordene i rapporten.

Hele rapporten ligger fritt tilgjengelig på Accentures nettsider.

Vi gjør oppmerksom på at artikkelforfatter tidligere har hatt et arbeidsforhold med Accenture fra september 2002 til februar 2006.

Billigere mobildata med Opera Max


Opera Software kunngjorde i går at selskapets nyeste produkt, Opera Max, nå er tilgjengelig for mange Android-brukere som en åpen betautgave. Programvaren har vært tilgjengelig for et begrenset antall testere siden desember i fjor, men nå har tiden kommet for en bredere utrulling – foreløpig bare i USA og Vest-Europa. Øst-Europa skal inkluderes etter hvert.

I motsetning til Operas tidligere produkter, er ikke Opera Max en nettleser, men en slags proxy-løsning som sørger for at ikke-kryptert datatrafikk som sendes til mobilen, først blir komprimert i Operas servere før den sendes videre til Android-enheten.

Opera Max er basert på teknologi Opera Software har tilbudt siden 2005 gjennom blant annet Opera Turbo. Men i stedet for bare å komprimere webinnhold for visning i Operas egen nettleser, kan deler av datastrømmen til apper som Instagram og Vine og mye annet, også komprimeres. Dette inkluderer også video og bilder. Opera Software lover opptil 50 prosent redusering i størrelsen på dataene, noe som kan komme godt med for mobildata-abonnenter med begrenset kvote eller pris per nedlastet megabyte.

Komprimeringen av video er basert på teknologi utviklet av Skyfire, som Opera Software kjøpte for et år siden.

Opera Max kan lastes ned fra Google Play til enheter med Android 4.0 og nyere. Når appen først er installert, må man først stille seg i kø for å få tilgang til serverne til Opera Software. Selskapet slipper tydelig gjennom interesserte i puljer, for å sikre at det er nok serverkapasitet.

I alle fall foreløpig finnes Opera Max kun til Android, men etter det digi.no erfarer, jobber Opera Software også med en iOS-versjon. Det er dog ikke kjent når denne kommer.

Onavo, en lignende løsning uten støtte for videokomprimering, har lenge vært tilgjengelig for både iOS og Android.