På Harvard University forskes det på selvorganiserende systemer, i gruppen Self-organizing Systems Research Group. Et av prosjektene til denne gruppen, døpt Termes, undersøker hvordan små roboter kan brukes til å lage ting langt større enn dem selv.

Termes-prosjektet er inspirert av termitter: Forskerne, med Justin Werfel og Radhika Nagpal i spissen, har undret seg over hvordan svermer av små vesener kan samarbeide om å bygge tuer på opptil flere meters høyde, med tilsynelatende godt organiserte ganger, innvendige rom og avkjølende ventilasjon.

På sin hjemmeside skriver Werfel:

– Disse sosiale insektene er et fantastisk bevis på at (forholdsvis) enkle agenter, gjennom uavhengig adferd og uten tilgang til annet enn lokal informasjon, kan bygge storslagne ting.

Derav problemstilling til Termes-prosjektet:

– Hvordan kan vi bygge og programmere robotsvermer, altså kunstige termittkolonier, til å bygge ting for oss? Vi vil at det skal være mulig å gi en slik robotsverm en høynivåbeskrivelse av hva slags bygg man ønsker seg, og være garantert at systemet følger opp, uten at det er nødvendig å gi en detaljert beskrivelse av hvordan det skal gjøres.

Gruppen har holdt på i mange år. Fredag publiserte tidsskriftet Science en oppsummering av gruppens arbeid, Designing Collective Behavior in a Termite-Inspired Robot Construction Team.

Artikkelen beskriver et system gruppen har konstruert, der små roboter bygger lager byggverk av magnetiske brikker. Robotene og brikkene er formet slik at en robot kan hente en brikke, frakte den til byggeplassen og legge den på bakken eller på en annen brikke. Om nødvendig kan en robot klatre opp på en allerede lagt brikke for å legge sin brikke på plass.

Når en brikke er lagt, går roboten tilbake til brikkelageret, henter en ny, og legger den til konstruksjonen på byggeplassen.

Det ønskede bygget reiser seg etter hvert. Det er ingen kommunikasjon robotene i mellom. Etter en initial programmering av robotene, er det heller ingen kommunikasjon mellom robotene og en sentral. Hver robot styres av det samme programmet, i praksis en liste med adferdsregler. Byggingen starter når robotene får «se» at den første brikken er lagt.

Denne første brikken utgjør nullpunktet i det tredimensjonale rommet som robotene har til rådighet for sine bevegelser, der de orienterer seg etter et vanlig koordinatsystem med tre akser. De grunnleggende instruksene i robotenes CPU er av typen «gå fram», «gå bakover», «legg en brikke», «klatre på en brikke» og «klatre ned en brikke».

Adferdsreglene som styrer bruken av disse grunnleggende instruksene, og som overføres til hver robot, er utdata fra et program der inndata er hvordan den ferdige konstruksjonen skal være. Det er algoritmene i dette programmet som utgjør kjernen i forskningen. Det er her man sørger for at robotene oppfører seg i samsvar med et kollektivt mål, samtidig som alle beveger seg uavhengig av hverandre og uten at de kommuniserer seg imellom.

Foreløpig mangler instruksen «fjern en brikke». Det begrenser hva robotsvermen kan bygge, siden ingen av brikkene som utelukkende brukes for la robotene komme tilstrekkelig høyt opp i konstruksjonen, kan fjernes. Det innebærer at alle konstruksjonene ser ut som pyramider eller ziggurater (sammensetninger av avkappede pyramider) med utvendige trapper.

Forskerne forklarer at denne begrensningen ikke er prinsipiell, den følger av robotenes foreløpige fysiske utforming: De er ennå ikke laget med tanke på å fjerne en brikke som allerede er lagt.

Det er med andre ord en stund til bygningsarbeidere kan erstattes av robotsvermer.

Forskerne har lagt ut flere videoer på Youtube.

Den svenskættede strømmetjenesten Spotify skal ifølge Reuters ha rekruttert spesialister på finansiell rapportering, noe som har sparket i gang spekulasjonene om at selskapet er på vei til en børsnotering.

Alle selskap som vil la seg notere på en amerikansk børs må gjennom en tung prosess med rapportering til det amerikanske børs – og verdipapirtilsynet (SEC). At selskapet nå hyrer inn eksperter på dette området har fått meglerne på Wall Street å øyne muligheten for at selskapet kan gå den samme veien som Facebook og Twitter.

Strømming av musikk via nettet har økt kraftig i popularitet og inntektene begynner å bli substansielle. Overskuddet har imidlertid latt vente på seg for Spotify, som har satset på en aggressiv ekspansjon.

I desember i fjor ble det kjent at det norske ventureselskapet Northzone har en urealisert gevinst på 2,2 milliarder kroner i Spotify-aksjer etter å ha vært med som aksjonær i siden selskapet var i oppstartsfasen. Dette var basert på prisen aksjene ble verdsatt til i en emisjon i november, da selskapet hentet inn 1,5 milliarder kroner basert på en samlet verdsetting til 24,4 milliarder kroner.

Skulle selskapet gå på børs i løpet av neste år vil prisen ligge betydelig over det, melder Reuters. En investeringsanalytiker sier til nyhetsbyrået at selskapet kan se mot en verdsetting på mellom syv og åtte milliarder dollar, mellom 42 og 48 milliarder norske kroner.

Det israelske selskapet SlickLogin har blitt kjøpt av Google, angivelig for et relativt beskjedent antall millioner dollar. Dette skriver GeekTime. Nyheten er bekreftet på selskapets nettsted.

SlickLogin ble etablert i fjor og har tre ansatte. Selskapet skal verken ha kunder eller noe lansert produkt. Derimot utvikler det en autentiseringsteknologi basert på lyd, som et tillegg til eller erstatning for passord.

Løsningen ble presentert under TechCrunch Disrupt-konferansen i fjor høst.

Dersom man fra en pc eller nettbrett vil logge seg inn på et nettsted som benytter SlickLogin, må man ha en egen app på mobilen. Ved innlogging legger man mobilen i nærheten av pc-ens høyttaler. Nettstedet vil spille av en engangsnøkkel som en lyd som er uhørlig for brukeren, men som kan fanges opp av mobilen over korte avstander. I tillegg vil appen kunne benytte et utvalg protokoller for å verifisere posisjonen til mobilen, inkludert WLAN og GPS.

Alle de tre gründerne i selskapet har bakgrunn fra det IT-sikkerhetsdivisjonen til det israelske forsvaret.

– Vi startet SlickLogin fordi sikkerhetstiltak har blitt for komplisert og irriterende. Våre venner mente vi var gale, men vi visst vi kunne gjøre bedre. Så vi dro i gang for å forbedre sikkerheten, men samtidig gjøre det enkelt for folk å logge inn, skriver gründerne i en kunngjøring.

– I dag kunngjør vi at SlickLogin-teamet slår seg sammen med Google, et selskap som deler vår grunnleggende tro på at innlogging skal være enkelt i stedet for frustrerende, og autentisering skal være effektiv uten å være i veien. Google var det første selskapet som tilbød to-trinns verifisering til alle, gratis – og de jobber med noen flotte ideer som vil gjøre internett sikrere på for alle. Vi kunne ikke være mer begeistret over å kunne slutte oss til deres innsats.

SlickLogin vil etter alt å dømme bli en del av Googles avdeling i Tel-Aviv.

Oslo (NTB): I Norges største IT-selskap har hver tiende ansatt en kontrakt der de ikke får overtidsbetalt. Ansatte mener det har utviklet seg et bransjeproblem, melder Aftenposten.

Hver tredje måned slettes overtid som overstiger 45 timer i Evry, som er Norges største IT-selskap. Tillitsvalgte i bedriften sier det er vanlig at ansatte i IT-bransjen ikke får overtidsbetalt, skriver Aftenposten.

– Dette er et bransjeproblem. Det har utviklet seg en ukultur der ansatte puttes inn i såkalte «særlige uavhengige» stillinger der de ikke har rett på overtidsbetalt og i tillegg kan unntas arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, sier tillitsvalgt i Evry, Anne Kathrine Norvang, til avisen.

Ifølge Aftenposten har 12 prosent av norske arbeidstakere, om lag 320.000 personer, overtidsbetaling innbakt i lønnen. 14 prosent får ingenting når de jobber overtid.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Kristian Dahlberg Hauge (Frp), mener departementet følger utviklingen nøye i samarbeid med Arbeidstilsynet. Evry opplyser at de ikke har planer om å legge om sin ordning, som er forhandlet fram i en hovedavtale. (©NTB)

Det norske IT-konsulentselskapet er vant til å drive oppdragsbasert utvikling på vegne av kundene sine ved å selge timer. Det er som kjent konsulentenes levebrød.

Bouvet gjør derfor noe nytt når de kommer med egenutviklet programvare, solgt som ferdige tjenester i nettskyen.

«Sesam» er navnet på det første produktet. Det er et verktøy som knytter sammen informasjon fra virksomheters mange ulike fagsystemer ved hjelp av semantisk teknologi.

Kjernen er å hente ut metadata fra dokumenter og samle de i felles form via RDF-standarden. Det skal gi bedre grunnlag for søk og gjenfinning og analyse.

– Det er en måte å tilgjengeliggjøre dataene på. Det handler om å få kvalitet på dataene som er god nok til å gjøre det du vil videre, enten det er søk, analyse eller automatisering av rapporter fra bigdata, sier Axel Borge, som leder Bouvets satsing på Sesam, til digi.no.

Hafslund, Mattilsynet og Statnett har brukt løsningen i en tid allerede. Nå skal hvem som helst få mulighet til å abonnere på én eller flere moduler.

– Dette er en helt ny forretningsmodell for oss, sier Bouvet-direktør Sverre Hurum i en melding. Han legger til at de har stor tro på det såkalte SaaS-konseptet.

Nettsky-modellen er imidlertid bare ett av flere valg. Kunden velger selv hvor løsningen skal kjøres fra.

– Det viktigste for oss er at vi kan levere dette som en tjeneste, driftet og oppdatert av oss til enhver tid. Hvorvidt det ligger i en privat eller offentlig sky, eller er kjørt internt hos kunden spiller ingen rolle, mener Axel Borge.

Selv om løsningen i stor grad er basert på felleskomponenter, legger han ikke skjul på at det kreves et innkjøringsløp for å tilpasse systemet mot hver enkelt kunde.

Public cloud-utgaven kjøres på Microsoft Azure-plattformen, men det er tingen ting i veien for å kjøre løsningen i annen infrastruktur, også med lokal lagring hvis kunden krever det.

De kunne ikke svare på spørsmål om pris, da det avhenger av hvilket servicenivå kunden ønsker og hvor store datamengder det er snakk om. Målgruppen er i første omgang store og mellomstore norske bedrifter.

Overtar sesam.no
De fleste vil huske Schibsteds søkemotor med samme navn, som ble utkonkurrert av Google og lagt ned i 2009. Helt uproblematisk, hvis vi skal tro Bouvet.

– Egentlig var det Hafslund som bestemte navnet på løsningen for tre år siden når vi begynte å jobbe med dette. Sesam [søkemotoren] ble lagt ned for fem år siden, vi har ikke opplevd at det er et problem med blanding av disse to. Kundene våre er vant til navnet. Vi har også kjøpt sesam.no-domenet fra Schibsted og flytter over i løpet av en ukes tid, sier Axel Borge til digi.no.

Det kan bli flere skytjenester
Bouvet ser ikke bort ifra at de fremover kan komme til å tilby flere produkter som skytjenester med abonnement.

– Vi er hele tiden på utkikk etter nye muligheter, det kan godt hende det kommer flere, sier kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle.

Den spanske regjeringen har ifølge Reuters presentert et forslag til ny åndsverkslov som blant skal gjøre det mulig for landets nettaviser å kreve betaling for bruk av avisenes innhold i nyhetssøketjenestene til selskaper som Google og Yahoo.

Søketjenestene skal ikke måtte søke tillatelse om å bruke korte utdrag fra avisenes nyheter i egne nyhetsoversikter. Men de må betale det som omtales som «et rimelig vederlag». Det har ikke blitt sagt noe om størrelsen på vederlaget eller hvordan det skal beregnes.

Ifølge Reuters er også spansk presse inne i en langvarig nedgangstid hvor en rekke medier har måttet stenge og 9500 journalister har mistet jobben på fire år. Forslaget om betalingskrav fra søketjenestene er trolig tenkt som en måte å skaffe avisene nye inntekter.

– Vi er veldig fornøyde med åndsverksloven, som anerkjenner et langvarig krav fra nyhetsredaktører, sier Irene Lanzaco, underdirektør i Asociación de Editores de Diarios Españoles (AEDE), den spanske redaktørforeningen, ifølge Reuters.

Spørsmålet er om det vil fungere.

Også i Frankrike og Tyskland har myndighetene forsøkt å innføre lignende ordninger, men Google, i alle fall, har ikke noe ønske om å betale for den løpende bruken.

I Frankrike inngikk Google i fjor en avtale med medieselskapene om å betale en engangssum på 60 millioner euro til en fond som skal bidra til å utvikle franske medier på nettet.

Resultatet i Tyskland var at Google fjernet alle de tyske avisene fra Google News. Deretter kunne avisene som selv ville det, melde seg på igjen – selvfølgelig forutsatt at kravene om betaling ble lagt til side. Svært mange tyske aviser skal raskt ha meldt seg på igjen, siden trafikktapet ved ikke å være tilstede på Google News skal ha vært betydelig.

Google har gjort det klart at selskapet heller vil la være å bruke avisinnholdet enn å betale for det. Det er uklart hvordan det spanske lovforslaget vil kunne endre på dette.

Uansett er ikke avisenes betalingskrav i strid med den ferske EU-dommen som en gang for alle forteller at man ikke behøver tillatelse for å lenke til åpent, men opphavsrettsbeskyttet innhold på nettet. Den berører bare selve lenkingen, ikke utdragene av avisartikler som blir vist i nyhetsoversiktene.

Google skal ifølge Reuters ikke ha villet uttale seg om lovforslaget før selskapet har studert det. Men samme dag som lovforslaget ble kjent, arrangerte selskapet et seminar for medlemmene av Asociación Española de Editoriales de Publicaciones Periódicas (AEEPP), den spanske tidsskriftforeningen, om webverktøy som kan gi tidsskriftene økte inntekter. AEEPP representerer Spanias små og mellomstore utgivere. Seminaret er et resultat av en nylig inngått en samarbeidsavtale mellom AEEPP og Google om blant annet annonsering og synlighet i nettopp Google News.

Politiets foreldede datasystemer har gjort det umulig å implementere «den nye» straffeloven, selv om den ble vedtatt av Stortinget allerede i 2005. Av samme grunn har heller ikke politiregisterloven av 2011 trådt i kraft.

Lørdag skrev VG at justisminister Anders Anundsen (Frp) har beordret at den nye straffeloven skal være på plass neste sommer.

I praksis betyr dette at politiets IKT-systemer må rustes opp langt raskere enn det mange har lagt til grunn. Året 2021 har vært nevnt. Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) antydet i fjor høst at endringene ville skje i 2018 eller 2019.

– Å få på plass endringene i straffeloven var noe av det aller første jeg grep fatt i da jeg ble justis- og beredskapsminister. Det bar en stor fare for at loven først kunne blitt en realitet i 2021, 16 år etter at den ble vedtatt. Slik ville jeg ikke ha det, sier Anundsen til VG.

Positivt for det store IT-løftet
– Flere av politiets systemer og programmer blir påvirket av den nye straffeloven. Det må gjøres en rekke systemrelaterte endringer for å få loven implementert. En del av det arbeidet som nå gjøres, vil også være positivt for det store moderniseringsløftet som Merverdiprogrammet innebærer, sier IKT-direktør Cato Rindal i Politidirektoratet til digi.no.

Direktoratet venter fortsatt på en formell oppdragsbeskrivelse. Det er på det rene at svært mange systemer blir berørt.

Rindal gir oss en punktliste over hvilke systemer de så langt har kartlagt at implementeringen vil berøre:

• Basisløsninger (BL),
• Justisprotokollen (STRASAK),
• Søk i STRASAK,
• Det sentrale straffe- og personopplysningsregister (SSP),
• DNA saksbehandlingsløsning (eDNA),
• Politiets analyse og ledelse verktøy (PAL),
• Lasteprogrammer mot PAL,
• Etterretningsløsningen (Indicia),
• Vandelskontroller/Politiattest,
• Søketjeneste (Agent),
• Lovbudtabell,
• Anmeldelse på nett,
• Felles Tabell (FT) og
• Kodeverk (KV).

– Når vi får det nye oppdraget beskrevet mer formelt og detaljert fra Justisdepartementet vil vi eventuelt kunne gå nærmere inn i plan for videre arbeid. Første fase i arbeidet vil uansett handle om planlegging og etablering av prosjektarbeidet, samt analyse og design, sier IKT-direktør Cato Rindal.

Pengene til iverksettelsen av den nye straffeloven er skaffet fram via omdisponering av midler til det såkalte Merverdiprogrammet (pdf) i politiet, som har en kostnadsramme på minst 2,4 milliarder kroner, skriver NTB.

Forskningsdirektoratet til USAs forsvarsdepartement, Darpa (Defense Advanced Research Projects Agency), inviterer forskere og leverandører til å være med på «Memex», et program som skal føre til avgjørende framskritt innen søketeknologi.

Darpa er kjent blant annet for banebrytende prosjekter innen informasjonsteknologi. De var først ute med spredt pakkesvitsjet nett, Arpanet, som ble forløper til dagens Internett. Andre Darpa-prosjekter utløste alt fra satellitt-baserte posisjoneringssystemer til grunnleggende egenskaper i moderne operativsystemer, som tidsdeling. NLS-maskinen til Douglas Engelbart og hans banebrytende «The Mother of all Demos» fra 1968, med grafisk brukergrensesnitt, verdens første datamus, dynamisk lenking og digital samhandling, ble finansiert av Darpa.

Tiden er altså inne, ifølge Darpa, til å forske fram en tilsvarende fornyelse av fagfeltet søk.

I utlysningen av Memex heter det at målet med prosjektet er «brukerdefinert, domenespesifkk søk av offentlig informasjon».

Poenget er altså ikke ny teknologi for søk i avgrensede og kjente kilder, slik «big data» går ut på. Poenget er å kunne tråle gjennom offentlig informasjon, det vil si hele internettet, for å avdekke informasjon til bruk for helt spesielle formål. Begrepet «domenespesifikk» dreier seg ikke om først og fremst om domener i teknisk forstand: Det dreier seg om evnen til å fokusere søk på avgrensede temaer eller emner, og trekke ut sammenhenger også i «den dype web» – det verken Google, Bing eller andre søkemotorer indekserer.

Emnespesifikk søk skal kunne spore innhold som deles på tvers av ulike nettsider. Treff skal kunne organiseres og samles utover bare lister med lenker.

– Memex tar sikte på å (…) revolusjonere oppdagelse, organisering og presentasjon av søketreff. Målet er å gjøre brukere i stand til å utvide rekkevidden til dagens søk, og raskt og effektivt organisere delmengder av informasjon basert på individuelle interesseområder, heter det.

Det første prøveområdet for Memex skal være kamp mot menneskehandel.

Ifølge Darpa er kamp mot menneskehandel et nøkkelfelt for USAs forsvarsdepartement.

– Menneskehandel er en faktor i mange typer etterforskning i det militære, i politiet og innen etterretning. Menneskehandel gjør utstrakt bruk av nettet for å tiltrekke kunder: diskusjonsfora, lynmeldinger, annonsering, jobbutlysninger, skjulte tjenester og så videre. Virksomheten på nett gjør at moderne slaveri er en bransje i vekst, heter det.

Løsningen ligger i forestillingen om Memex:

– Det hadde gitt nye muligheter til å avdekke og nedkjempe menneskehandel dersom man hadde hatt en spesialisert søkeindeks for dette emnet, sammen med konfigurerbare grensesnitt for søk og analyse.

Forestillingen om Memex flere tiår eldre enn Internett.

Den er hentet fra artikkelen As We May Think publisert i juli 1945 av Vannevar Bush, som i egenskap av direktør for Office of Scientific Research and Development var den fremste vitenskapelige rådgiveren til presidentene Franklin Roosevelt og Harry Truman. Opphavet til Memex er enkelt: «memory extender».

I juli 1945 var det nazistiske Tyskland nedkjempet, og Bush visste at USA snart ville utrydde én eller flere japanske byer ved hjelp av atombomben, som han selv hadde vært med på å utvikle. I artikkelen stilte Bush spørsmålet om hva vitenskapen burde arbeide med når krigen tok slutt. Svaret hans var at i stedet for bare å utvide individets fysiske evner, særlig evnen til massiv ødeleggelse, burde vitenskapen satse på å utvide individets evne til å tilegne seg kunnskap, både den historiske og den som skapes løpende. Artikkelen går gjennom datidens kunnskapsteknologi og peker mot mulige og nødvendige forbedringer. I vår digitale tid, er konseptene hans lett gjenkjennelige.

I utlysingsdokumentet for Memex-prosjektet (pdf, 42 sider) vises det til denne artikkelen.

Her presiseres det at man ønsker forslag til «revolusjonære» tilnærminger til indeksering og søk på nettet.

Forslag som i hovedsak kan forventes å gi «evolusjonære forbedringer» vil bli avvist. Det presiseres også at det er åpne informasjonskilder man er ute etter. Memex dreier seg ikke om anonyme tjenester eller om å avdekke informasjon som i utgangspunktet ikke er ment å være allment tilgjengelig.

Memex-programmet skal vare i «rundt 36 måneder». I budsjettdelen av søknaden skal man forholde seg til prosjekter med to års løpetid, med mulighet for ett års forlengelse, fra 1. august 2014. Resultater fra alle antatte prosjekter skal publiseres, åpent. Det anbefales å arbeide innen åpen kildekode.

I morgen, 18. februar, skal det holdes en heldagsorientering om Memex i USAs hovedstad. Fristen for å melde sin interesse er 25. februar. Søknader skal leveres innen 8. april.

I begynnelsen av februar ble det klart at Google hadde kommet med forslag om endringer på selskapets europeiske søkesider som vil tilstrekkelige til å gjøre EUs kommissær med ansvar for konkurransesaker, Joaquín Almunia, tilfreds. Google har nå offentliggjort hele avtaleteksten.

Dette var Googles tredje forsøk. Almunia har ledet den foreløpige antitrust-etterforskningen mot Google, som ble satt i gang etter klager fra en rekke av Googles konkurrenter. Almunia har dog uttalt at hans ansvar er å sikre konkurransen til fordel for forbrukerne, og ikke for konkurrentene.

Skepsis
Ikke alle er like tilfredse. Det gjelder ikke bare Googles konkurrenter, inkludert lobbyorganisasjonen FairSearch som mener at Google ulovlig misbruker selskapets dominerende posisjon innen nettsøk og søkeannonsering, men også enkelte andre EU-kommissærer og -parlamentsmedlemmer.

Amelia Andersdotter, EU-parlamentsmedlem for det svenske Piratpartiet, mener at hele saken lukter av korrupsjon og at Almunia har gitt for lett etter for å få saken ut av verden innen han og resten av EU-kommisjonen går av til høsten. Saken har pågått i tre år. En lignende granskning ble gjort av amerikanske Federal Trade Commission (FTC). I januar i fjor konkluderte kommisjonen med at Google ikke hadde misbrukt selskapets dominerende posisjon i søkemarkedet.

Ifølge britiske Computing har 9 av 27 EU-kommissærene uttrykt bekymring etter Almunia kunngjorde at de nyeste forliksforslaget i tilstrekkelig grad kommer kommisjonens bekymringer i møte. Blant kommissærene som skal være imot avtalen, er justiskommissær Viviane Reding og Michel Barnier, som er kommissær for det indre markedet og finanstjenester.

I forrige uke fortalte Barnier til blant annet Bloomberg News at kommissærene har hatt en lang debatt om avtalen og at det er mange bekymringer og spørsmål.

– Vi har ikke fullført arbeidet vårt om dette spørsmålet, sa han.

Almunias forgjenger og nåværende telekom-ansvarlig i EU-kommisjonen, skal derimot være svært tilfreds med avtalen, skriver Reuters.

I tillegg til det faktum at hele innholdet i avtalen på dette tidspunktet offentlig kjent, har kritikerne blant annet trukket fram at Googles forslag må gjennom nye markedstester for å se om de virker.

Offentliggjøring
Dette er bakteppet for at Google offentliggjorde avtaleteksten på fredag. I kunngjøringen skriver sjefadvokat Kent Walker at de foreslåtte endringene allerede har vært gjennom to markedstester, noe han betegner som uvanlig.

– I dag, for å sikre at alle forstår den vidtrekkende betydningen av dette forliket, går vi til det (nok en gang uvanlige) skrittet å offentliggjøre hele avtaleteksten, skriver Walker.

FairSearch er tilfredse med offentliggjøringen.

– Vi gransker tilbudet nå, og vil kommentere det når vi har gjennomgått det. Vi ønsker velkommen Googles unilaterale avgjørelse om å publisere en ikke-konfidensiell utgave av selskapets forpliktelser, men vi fortsetter å understreke viktigheten av markedstesting for å demonstrere hvor effektivt disse forpliktelsene er til å gjenopprette konkurranse inne søk, skriver FairSearch i et blogginnlegg.

De etablerte mediene strever med å holde følge i jakten på dominans på det sosiale nettet. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delbarhet blir viktigere enn klikkbarhet når en ny generasjon virale medietjenester som Upworthy og Buzzfeed bygger voldsom trafikk gjennom å presentere saker mange vil dele i sosiale medier.

Noen gjør det enda enklere, for eksempel ved å dele historiske bilder de har rappet på nettet.

Dette er suksessoppskriften til ungguttene Xavier Di Petta (17) og Kyle Cameron (19), som står bak Twitterkontoen @HistoryInPics. I skrivende stund har kontoen, som ble opprettet i juli 2013, nesten 1,1 millioner følgere. Til sammenlikning har det anerkjente amerikanske nettmagasinet Slate og den populære delingstjenesten BuzzFeed begge drøyt 750000 følgere.

17-åringen Di Petta har allered etablert eget firma, med flere ansatte og pen omsetning, skriver The Atlantic.

Når noe funker på internett, blir det kopiert. Konkurrerende kontoer som @HistoryPics, @HistoricalPics, @HistoryInPix, @History_Pics og @AncientPics driver med det samme, og de ulike kontoene låner ganske skamløst fra hvereandre. Flere nærmer seg raskt en million følgere, og flere hevder å være «den originale».

Mange av bildene som deles er av kjente personer fra kulturliv, samfunn og politikk. Her deler Elvis, Frank Sinatra, Jimi Hendrix og Marilyn Monroe plass med Abraham Lincoln, Martin Luther King Jr. og Adolf Hitler.

I tillegg spes det på med et vidt spekter av spektakulære og kuriøse motiver. Det spilles skamløst og virtuost på vår trang til en tilknytning til fortida. Nostalgi er et nøkkelord. I tillegg spilles det ofte på humor og sentimentalitet. Her er det søte barn og rar, gammel teknologi, komikk og tragedie.

Folk elsker det. Ifølge Alexis C. Madrigal i The Atlantic deles meldinger fra @HistoryInPics i gjennomsnitt av mer enn 1600 brukere, og favorittmerkes av mer enn 1800.

Felles for kontoene er en meget liberal omgang med opphavsretten.

Det praktiseres hemningsløs klipp-og-lim. Få av bildene er kreditert, enten det er materiale som kan ha falt i det fri opphavsrettsmessig eller bilder tatt av kjente fotografer som åpenbart er beskyttet av opphavsrett.

Fotografisk autentisitet og korrekt historieframstilling står heller ikke i høysetet.

Gizmodo-blogger Matt Novak er blant dem som har dokumentert at manipulerte bilder florerer på @HistoryInPics og andre Twitter-kontoer, slik de også gjør i Tumblr-blogger, på Reddit, og på virale webtjenester. Han har også snakket med en av de dyktigste jueksemakerne.

Et av Novaks eksempler er et bilde som skal forestille John Lennon og Che Guevara i samspill med hver sin kassegitar. Men hodet til Che er photoshoppet inn i bildet. Personen til høyre i originalbildet er Wayne «Tex» Gabriel, gitarist i Lennons Plastic Ono Band.

Novak publiserer både det manipulerte bildet og originalbildet, som etter det jeg har kunnet bringe på det rene er tatt av Lennons nære fotografvenn Bob Gruen. Men bildet er, ironisk nok, ikke kreditert hos Novak heller.

Noen ganger er det fotofikling i Photoshop, andre ganger er det bare jug. Det angivelige bildet av vitenskapsmannen Nikola Tesla som svømmelærer er i virkeligheten et bilde av en helt annen mann.

Slik forflates og forfalskes historien, mens vi lures til å tro at vi får innsikt.

Blant faghistorikere er det denne mangelen på faglig substans som er den største innvendingen mot bildedelingen. Trivia og tragedie sidestilles. Ikoniske historiske fotografier støvsuges for kontekst, og det lenkes sjelden eller aldri til kilder, påpeker Rebecca Onion, som skriver historiebloggen til nettmagasinet Slate.

Det svir nok også litt at to unggutter kan få suksess i sosiale medier med å lefle med historien, mens faghistorikerne sliter med å få et minimum oppmerksomhet for sitt arbeid med å forklare fortida, og dermed hjelpe oss med å forstå framtida.