Apple har blitt saksøkt for patentkrenkelse av Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF), en stiftelse som håndhever patenter på vegne av University of Wisconsin-Madison. WARF mener at Apples nyeste systembrikke, A7, krenker det mer enn 15 år gamle 5,781,752-patentet, som tar for seg «en tabellbasert dataspekulasjonskrets for parallellprosesserende datamaskiner».

De fleste prosessorer har en såkalt pineline med flere trinn for å utføre mange typer instruksjoner. Hvert trinn bruker én eller flere klokkesykluser før de behandlede dataene sendes videre til neste trinn. Til slutt kommer de ferdigbehandlede dataene ut av pipelinen og kan lagres eller tas i bruk direkte av andre instruksjoner.

Dersom den neste instruksjonen i køen avhenger av resultatet til den forrige, må behandlingen av denne neste instruksjonen i utgangspunktet vente til den forrige er ferdig. Dersom det ikke finnes andre instruksjoner i køen som kan forsere køen og kjøres utenom rekkefølge («out-of-order»), vil til slutt hele pipelinen være arbeidsledig inntil resultatet av den første instruksjonen er klart og tilgjengelig for de neste instruksjonene.

Forutsigelse
Derfor har mange prosessorer teknologi som forsøker å forutse hva som blir resultatet av instruksjoner, slik at prosessoren tidligere kan starte behandlingen av instruksjonene som venter på dette resultatet. Dersom forutsigelsen er feil, må disse instruksjonene behandles på nytt. Men ofte er forutsigelsen riktig, og da har man fått en gevinst i redusert ventetid.

Det finnes flere måter å gjøre dette på, og det nevnte patentet beskriver en slik metode.

I søksmålet skriver WARF at A7-brikken tar i bruk den metoden som er beskrevet i patentet. Det hevdes at arbeidet som førte fram til metoden er anerkjent som en stor milepæl innen mikroprosessordesign, og at flere av forfatterne av patentet har fått priser og verv på grunn av blant annet dette arbeidet. Dette brukes i søksmålet som argument for at metoden er godt kjent og at Apple vanskelig kan ha unngått å vite om patentet.

WARF mener dermed at Apple har krenket patentet med hensikt for å oppnå betydelig økt effektivitet og ytelse. Stiftelsen krever derfor at Apples påstått uautoriserte bruk av patentet stoppes, både midlertidig og endelig, samt erstatning for denne bruken.

Salgsforbud?
Avhengig av hva domstolen, United States District Court for the Western District of Wisconsin, velger å gjøre, risikerer Apple i verste fall et import- og salgsforbud i USA mot både A7-brikken og produktene som benytter denne – noe som inkluderer iPhone 5S, iPad Air og iPad Mini med Retina-skjerm.

Apple har dog flere valgmuligheter. Det ene er å inngå et forlik med WARF før saken kommer opp. Andre muligheter er å bestride enten patentets gyldighet eller at A7 benytter metoden som patentet beskriver.

I 1998 etablerte Posten et nytt forretningsområde som ble hetende Fjernhandel. Det var et uttrykk for at e-handel ville bli det nye store satsingsområde for Posten. Etter kort tid ble det nedlagt: Kundene kom ikke.

I dag – 15 år etter – bygger Posten nå en stor terminal for over 1 milliard (!) kroner på Alna i Oslo. Kjøp av varer «over nett» har tatt av. Det man spådde for 15 år siden er først nå blitt en realitet.

Men det er ikke bare e-handel i betydning kjøp av varer over Internett som har tatt av. Det gjelder i høyeste grad også kjøp av tjenester, og at internett-basert teknologi forandrer både bedrifters forretningsmodell og kunders adferd vesentlig. Men dette er ikke så synlig. Vi tar det for gitt.

Det er derfor en viktig påminnelse på denne utviklingen når nå Arne Krokan – professor ved NTNU og kjent som pådriver for Smart Læring eller MOOC («massive online open course») – nå har utgitt en bok om hvilke økonomiske effekter denne utviklingen har.

Boken Nettverksøkonomi går relativt grundig gjennom de økonomiske variablene som påvirkes av nettverksteknologien, og egner seg utmerket som lærebok i temaet på både bachelor og masternivå innenfor e-handel, e-business og sosiale medier.

Men en god bok kunne blitt ennå bedre. Jeg har tre innvendinger mot denne.

Boken tar opp de samme temaene som Krokan beskrev i sin forrige bok, Den digitale økonomien, fra 2010. Ifølge forfatteren er det meningen at Den digitale økonomien nå skal oppdateres og deles i tre. Den første tar opp de grunnleggende betingelsene for overgang til et digitalt nettsamfunn. Den andre handler om forretningsmodeller, og den tredje de samfunnsmessige utfordringene som følger av teknologiske endringer.

Min innvending mot den forrige boken var at han tok for gitt at teknologien skapte en «ny» økonomi, at den så og si opphevet de tradisjonelle økonomiske lovene.

Alle de elementene som han der – og nå i denne boken – fremhever som «nye» økonomiske elementer, så som transaksjonskostnader, nettverkseffekter, «increasing returns» og så videre er ikke nye elementer, men tvert om også eksisterer i den fullstendig fysiske verden. Å bruke en betegnelse som «oppmerksomhetsøkonomi» er med på å tilsløre realitetene: Det er egentlig ikke noe annet enn god «gammeldags» merkevarebygging.

Riktignok tar Krokan noen forbehold i denne boken. Han sier: «Selv om de fleste av mekanismene som styrer den den digitale økonomien er godt kjent for økonomer, er det likevel forskjeller», nemlig at «dynamikken i den digitale økonomien blir forskjellig fra varesamfunnets industrielle effekt» (side 30). Nettopp. Men siden dette er en lærebok burde dette temaet vært tatt opp mer grundig, og også slik at det hadde appellert til leseren (studenten) å foreta en drøfting, sammenligning, av hvordan teknologi påvirker en bedrifts produkter og forretningsforhold sammenlignet med den tradisjonelle vareutvekslingen.

På side 24 i samme bok, har han en enklere – og mer korrekt – definisjon av «ny» økonomi, nemlig at teknologien bidrar til å senke arbeids- og kapitalkostnadene, men øke markedsførings- og designkostnadene. Han kunne – og burde – ha lagt til at den også bidrar til å utvikle økt produkt- og kundedifferensiering. Det siste er kanskje den viktigste effekten. Vi ser det veldig enkelt på bankenes overgang til nettbank: Filialer og ansatte som foretar betalingstjenester for oss er borte (redusert arbeids- og kapitalkostnader). I stedet legges ressursene i en nettbank med selvbetjeningsfunksjoner, brukervennlig grensesnitt og tilgang til kundetilpassede produkter. Banken er blitt nettbank, og i ferd med å bli MyBank (en personlig bank designet for dine behov).

Min andre innvending gjelder hvordan Krokan i kapitel 3 forsøker å beskrive forskjellen på «tingenes økonomi» og den digitale økonomien.

I den fysiske verden, sier han, er produktene et knapphetsgode. I den digitale verden er tilgangen til produktene ubegrenset og de «slites» ikke ved bruk. Eksempel: Det er bare én som kan lese en fysisk avis, men mange kan lese samme avis i nettutgave samtidig. Dette er det fagøkonomer har kalt «rival» og «non-rival»-produkter. Krokan kaller dette for private og kollektive goder, noe som i hvert fall gir meg en annen assosiasjon enn det opprinnelige faguttrykket.

Prinsippet er antagelig det samme. Men det kunne utvides vesentlig. Når et produkt blir digitalisert endrer det også produktets egenskaper. At det kan anvende innebygde søkemotorer er en ting. Du kan få mer informasjon ut av en nettavis ved å koble informasjonselementer i avisen sammen, eller ved å bruke lenker som gir tilgang til «partnere» som gir merinformasjon. Verdien av en digital avis, kan derfor være større – for kunden/leseren – enn en fysisk avis. (Dette vil jo også gjelde for fysiske produkter som bare delvis blir digitalisert, det vil si digitaliseringen går på økt informasjonsinnhold og mer kunderettet service.)

I tillegg kunne han ha tatt med hvordan teknologien endrer dynamikken i samhandlingen mellom leverandør og kunde: Den bygger ned avstanden mellom de to. Den gir mulighet for langt større produktrikdom, produktvariasjon og funksjonalitet i produktet, og større muligheter for kundebinding enten direkte eller gjennom partnere. En teori om dette finnes i boken Blown to Bits som kom i 1999 og som Krokan kun så vidt nevner.

Min tredje innvending er at omtalen av de økonomiske parameterne burde vært koblet til konkrete forretningsmodeller.

Grunnen til at det ikke er gjort er nok at denne boken er den første i en serie på 3. Den neste boken omhandler nettopp hvordan teknologien endrer forretningsmodeller. Men for en leser – og en student – ville det hatt større verdi at disse to elementene var behandlet i samme bok. Endrede forretningsmodeller vil vise dynamikken i den «digitale» økonomien. For å vri litt på et slagord fra dot.com-tiden – fra «Content is King» til «Context is King». Det er i den konkrete sammenheng studentene kan forstå hvordan teknologien endrer forretningsmodeller.

Et overblikk av hva som har skjedd siden dot.com-revolusjonen kan gi nyttig lærdom.

Alle banker har gått over til nettbank og mer eller mindre differensierte og kundetilpassede produkter. De har med andre ord redusert arbeids- og kapitalkostnadene ved å fjerne filialene og personell som utfører betalingstjenester for oss. De har flyttet fokuset over på markedsføring og kundetilpasning. Men det har ikke ført til en endret konkurransesituasjon – bankene konkurrerer seg i mellom på samme måte som før.

Slik er det ikke i reiselivsbransjen. Mange spådde at reisebyråene ville «dø» for 10 – 12 år siden, både fordi det ville oppstå nye nettbaserte reisebyråer, portaler som sammenlignet priser, og at flyselskapene ville overta en del av reisebyråets funksjoner (som hotellbestilling, konsertbilletter, og så videre). Reisebyråene er ikke blitt borte, men mer spesialiserte, og de har mer fokus på websiden enn på fysiske lokaler (selv om også disse også er beholdt). Men konkurranseintensiteten har økt, ikke bare reisebyråene i mellom, men også med flyselskaper og reiseportaler.

Mange mente også det ville bli mer vanlig å bestille og kjøpe matvarer over nett fremfor å gå i den fysiske butikken. Det har ikke skjedd. Det kan skje: Dagligvarekjedene vokter på hverandre.

Felles for disse «endringene» er at det kanskje ikke er teknologien og dynamikken i de økonomiske parameterne som er avgjørende, men endringen i kundeadferd, i sosial adferd, og så videre.

Derfor er det interessant i den sammenheng å se samme hvordan teknologien påvirker samfunnet. Perspektivene her kan være mange:

I følge marxististisk teori utgjør økonomien overbygningen i et samfunns struktur. Kontrollen over økonomien vil legge føringer for underliggende prosesser så som sosial adferd. Teknologiutviklingen viser at dette ikke stemmer: Internett og sosiale medier har vist at sosiale prosesser endrer økonomien og samfunnsstrukturer, og ikke omvendt.

I tillegg kommer teknologiens to ansikter: På den ene siden har den en stor effekt på den personlige frihet, og har dermed en demokratiserende effekt. På den annen side fører den til det statlige overvåkingssamfunnet, som vi ikke minst har sett i den senere tid.

En kan også foreta komparative – sammenlignende – analyser: Hvordan har teknologi gjennom tidene endret samfunnsstrukturer, skapt og lagt ned arbeidsplasser, og så videre. I så henseende kunne Arne Krokan ha glede av å se nærmere på Erik Brynjolfsson og Andrew McAfees nye bok The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies.

Arne Krokan: Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi
Cappelen Damm 2013
Tilgjengelig som e-bok (98 kroner) og på papir (269 kroner)

Tirsdag sprakk nyheten om at Satya Nadella overtar etter Steve Ballmer som ny toppsjef i verdens største programvareselskap. Nadella overtar et selskap som går svært godt økonomisk, men som mange opplever som en gigant på defensiven.

Nadella kommer fra jobben som leder for Microsofts nettskysatsing. Det antas at han er mer opptatt av bedriftsteknologi og nye forretningsmodeller for programvare enn av mobiltelefoner og nettbrett. Men med seg som viktig støttespiller vil han få Bill Gates, som trer ned fra vervet som styreleder for å jobbe tett den nye toppsjefen tre dager i uken.

Digi.no spurte vår «husanalytiker» og spaltist, britiske Cyrus Mewawalla i CM Research, om han hadde tre råd til den nye toppsjefen. Han kommer med følgende tre punkter som Nadella må jobbe med:

Sett en klar strategi: Microsoft har vært en etterfølger, ikke leder, i store deler av det siste tiåret. Årsaken er at de har forsøkt å være representert i alle markedene. Største deler av overskuddet kommer fra bedriftssegmentet fremfor forbrukersegmentet, så Nadella må raskt bestemme seg for om Microsoft skal konsentrere seg om bedriftsmarkedet eller fortsette å være et konglomerat.

Sett klare mål: Ettersom Bill Gates beveger seg fra styreleder til en ny rolle som «grunnlegger og teknologi-rådgiver», så vil han ha en betydelig innvirkning på Microsofts strategi. Det vil derfor være mye enklere for Nadella å utføre sin strategi på fritt grunnlag dersom han gir klare mål i full offentlighet.

Begynn med innovasjon igjen: Microsofts innovasjonsmotor har vært svak. De trenger å tenke ut av boksen. De trenger å kopiere Apple og Google og skape nye produktkategorier. For å gjøre dette trenger de sannsynligvis en helt ny forretningsstruktur hvor hver og en av de ulike divisjonene ikke føler at de konkurrerer med hverandre og føler seg truet av de andre, som var tilfellet under Ballmers ledelse.

Har du noen råd til Nadella? Bruk gjerne kommentarfeltet under:

I tillegg til internminnet, har de fleste Android-enheter også muligheten til å utvide kapasiteten i form av minnekort. Mange apper lar seg flytte til minnekortet i sin helhet, og de fleste lagrer både midlertidige data og brukerdata på minnekortet for ikke å oppta for mye plass på internminnet, som det på de fleste telefoner ikke har rikelig med.

Dog er ikke lesetilgangen på minnekortet oppdelt per app, så en app som har lesetilgang til minnekortet, har i praksis mulighet til å lese data fra andre apper også. Det øker sårbarheten dersom brukeren får installert en ondsinnet app på Android-enheten, som med tilstrekkelige rettigheter da kan hente ut data fra andre apper som er installert.

I sin offisielle Android-app lagrer også Facebook slik data på minnekortet, men gjør det kryptert slik at ikke andre apper kan hente ut data som lagres der. Denne uken valgte selskapet å frigjøre koden som sørger for krypteringen og gjøre den tilgjengelig for alle app-utviklere.

Conceal er navnet krypteringsbiblioteket som nå blir tilgjengeliggjort som åpen kildekode. Facebook har hatt som mål å gjøre dette slik at det både skal være raskt i bruk og oppta liten minneplass, slik at det yter godt også på enheter i det nedre segmentet.

Dette har de gjort ved å bruke en liten bit av OpenSSL, som i utgangspunktet tilbyr en rekke krypteringsalgoritmer og valgmuligheter. Facebook har valgt å abstrahere dette og kun plukket ut de delene de mener er nødvendige for tilstrekkelig sikkerhet. Resultatet er at biblioteket kun opptar 85 kB, i motsetning til 1 MB for hele OpenSSL-biblioteket når det bygges for ARMv7.

Ifølge deres egne målinger yter Conceal også svært godt sammenlignet med andre krypteringsbibliotek:

Interesserte henvises til Facebooks blogginnlegg som går mer i detalj, eller til prosjektets Github-side.

Atea økte driftsinntektene i fjerde kvartal 2013 med 8,3 prosent til 6,85 milliarder kroner, sammenliknet med fjerde kvartal 2012.

Salget av maskinvare økte med 9,2 prosent til 3,89 milliarder kroner. I kvartalsrapporten heter det at skjer på tross av et marked i nedgang, der etterspørselen etter servere og pc-er har gått ned, bare delvis kompensert for av økt investering i smarttelefoner, nettbrett og nettverksprodukter.

Ateas programvareinntekter økte med 3,4 prosent til 1,55 milliarder kroner. Tjenesteinntektene økte med 11,4 prosent til 1,40 milliarder kroner.

Ebitda før før opsjonskostnader, oppkjøpskostnader og restrukturering er opp 3,4 prosent til 361 millioner kroner. Analytiker Markus Bjerke i Arctic Securities peker i et notat på at dersom man korrigerer for kvartalets innsparing på 29 millioner kroner i pensjonskostnader i Norge – overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning – havner Ebitda på 332 millioner kroner, et fall på 4,9 prosent, og i tråd med det Bjerke hadde ventet. Veksten i omsetningen har altså ikke gitt bedre inntjening.

I kvartalet bokfører Atea ekstraordinære utgifter på 76,5 millioner kroner til restrukturering, 5,0 millioner kroner til opsjonskostnader, og 3,9 millioner kroner til oppkjøpskostnader. Lar man pensjonsgevinsten stå, og tar med disse kostnadene, får man en Ebitda på 275 millioner kroner, ned 20,5 prosent fra fjerde kvartal 2012 på 346 millioner kroner.

Driftsresultatet etter avskrivninger og amortisering (Ebit) er ned 39,7 prosent til 162,3 millioner kroner. Resultat før skatt for videreført virksomhet er ned 42,5 prosent til 149 millioner kroner.

Restruktureringen – nedbemanningen – og andre sparetiltak gjør at Atea går inn i 2014 med et vesentlig redusert utgiftsnivå.

Det går fram av kvartalsrapporten at tiltakene gjennomført i fjerde kvartal 2013 ventes å redusere utgiftene i 2014 med 280 millioner kroner.

Nedbemanningen i Norge på 124 årsverk bidrar til å spare 75 millioner kroner. I Sverge er staben redusert med 65 årsverk. Det bidrar til 46 millioner kroner i sparte utgifter. I Danmark er de tilsvarende tallene 114 årsverk og 77 millioner kroner. Ulike tiltak i Finland reduserer det årlige utgiftsnivået med 17 millioner kroner.

I Norge økte driftsinntektene med 8,3 prosent til 2,08 milliarder kroner, i tråd med konsernet som helhet. Økningen er svært skjevt fordelt: Maskinvare økte med 14 prosent. Programvare var opp 1 prosent og tjenester var ned 1 prosent.

Virksomheten i Norge øker altså kraftig der marginene er aller tynnest, og mens det øvrige Atea øker tjenesteomsetningen med 11,4 prosent, presterer Atea Norge et fall. Dette er illevarslende, særlig med tanke på KPMGs analyse av det nordiske IT-markedet med dens Skumle tall for norsk IT-bransje.

Ateas norske Ebitda er 118 millioner kroner: Korrigert for pensjonsposten er den 89 millioner kroner. Det er 9 prosent lavere enn det Arctic Securities hadde sett for seg, og 16 prosent lavere enn snittet av norske analytikeres prognose. Forklaringen er nettopp det lave produktmarginet på 12,3 prosent, mot 13,7 prosent for et år siden, som følge av at omsetningsøkningen er konsentrert om maskinvare.

Ateas resultater i Sverige var som ventet, og i Danmark noe sterkere enn ventet.

Adobe kom i går med en hasteoppdatering av Flash Player for både Windows, OS X og Linux. Årsaken er at det har blitt oppdaget angrepskode som utnytter en til nå ikke kjent sårbarhet i programvaren (CVE-2014-0497).

Adobe har ikke offentliggjort detaljer om sårbarheten, men gjør det klart at den gjør det mulig for angripere å få kontroll over det sårbare systemet via Internett.

Flash Player for Google Chrome følger med en oppdatering til nettleseren som nå er tilgjengelig. Den vil installeres automatisk så snart man starter nettleseren på nytt. En tilsvarende oppdatering til Internet Explorer 10 og nyere er tilgjengelig via Microsoft Update.

Brukere av andre nettlesere må installere en separat oppdatering som kan lastes ned fra denne siden.

Teknologene i Microsoft har grunn til å være fornøyd etter at to av «deres egne» i går fikk viktige interne opprykk.

Grovt sett kan en si at Microsoft består av to typer ansatte. Nerder og selgere.

Veteranen Satya Nadella (teknolog) som har ledet deres mest innbringende forretningsdivisjon, satsingen på nettskyen og bedriftsløsninger, gikk helt til topps som ny konsernsjef etter Steve Ballmer (selgertypen).

Overfor amerikansk presse gjorde Microsoft det senere klart hvem som overtar Nadellas gamle oppgaver.

Det blir Scott Guthrie (38), også det en teknolog og absolutt et kjent ansikt for utviklere som følger Microsoft. Lett gjenkjennelig fra sine mange foredrag, der han alltid er ikledd rød pique-skjorte og jeans.

Han er foreløpig konstituert i stillingen som divisjonsdirektør, men ansettelsen ligger ifølge ZDnet godt an til å bli permanent.

Guthrie var før direktør for utviklerdivisjonen, og har blant annet ledet teamet bak utviklingen av Azure-plattformen og .NET.

Cisco og Google kunngjorde i går at selskapene har inngått en avtale om krysslisensiering av patenter som dekker et bredt område av produkter og teknologier. Selskapene har dog ikke oppgitt hvor mange patenter det er snakk om.

Ifølge en pressemelding gjør avtalen det mulig for hvert av selskapene å hente betydelig verdi ute av selskapets patentportefølje ved å lisensiere det andre selskapets portefølje og dermed redusere risikoen for framtidige rettstvister.

Selskapene mener at denne avtalen er den direkte motsetning til det som kalles for «patent privateering», hvor patentene overføres til skallselskaper som håndhever patentene. Cisco og Google hevder at slik virksomhet skader forbrukere.

– Vår avtale med Cisco vil redusere potensialet for rettstvister og la oss i stedet fokusere på å bygge nye, flotte produkter. Vi er fornøyde med å inngå denne krysslisensieringen, og vi ønsker velkommen samtaler med ethvert selskap som er interessert i en tilsvarende ordning, sier Allen Lo, juridisk underdirektør med ansvar for patenter hos Google, i pressemeldingen.

– I dagens overdrevent, omtvistelige miljø, er krysslisensiering en effektiv måte for teknologiselskaper å samarbeide på og for å bidra til å unngå unødvendige patentrettssaker, sier Dan Land, direktør for immateriell eiendom hos Cisco.

Ifølge pressemeldingen er begge de to selskapene medlemmer av Coalition for Patent Fairness, en gruppe som kjemper for en patentreform i USA.

Microsoft har nettopp annonsert at valget har falt på Satya Nadella (46) som ny Microsoft-sjef.

Nadella blir med dette nummer tre i rekken som har denne stillingen, etter Steve Ballmer (sjef fra 2000) og Bill Gates, som styrte skuta fra 1975 og frem til Ballmer tok over.

Nadella har jobbet i Microsoft siden 1992 og var på forhånd utpekt som favoritt til å ta over rollen som toppsjef i Microsoft.

Som mange spekulerte i på forhånd, er også Bill Gates blitt byttet ut som styreformann. Den nye styreformannen heter John Thompson og har tidligere vært toppsjef i sikkerhetsselskapet Symantec.

Gates vil jobbe tre dager i uken for Microsoft som teknologirådgiver. Under ser du en video der Bill Gates ønsker Nadella velkommen som ny toppsjef:

– Vår industri respekterer ikke tradisjon – den respekterer innovasjon, sier Nadella, som er stolt og ydmyk når han nå trer inn i rollen som toppsjef for ett av verdens viktigste teknologiselskaper. Han ser på evnen til å bringe innovative produkter til publikum raskere som ett av de viktigste punktene Microsoft må jobbe med.

Nadella er født og oppvokst i Hyderabad i India. Han har en bachelorgrad i elektronikk fra Universitetet i Mangalore, India, en mastergrad i datateknikk fra Wisconsin-universitetet og en MBA fra Universitetet i Chicago; en utdannelse han tok ved siden av å jobbe med Windows NT i Microsoft. Før han ble ansatt i Microsoft, jobbet han med teknologi i Sun Microsystems.

I en e-post til de ansatte i Microsoft, peker Nadella på mobil, skytjenester og innovasjon som de viktigste prioritetsområdene. Han trekker også inn samarbeidet med Nokia som viktig for Microsoft.

– Mange selskaper har ambisjoner om å forandre verden, men få har alle elementene som skal til: talent, ressurser og utholdenhet. Microsoft har beviselig en overflod av alle tre. Som den nye toppsjefen kunne jeg ikke ha bedt om et bedre grunnlag, avslutter Nadella med i den samme e-posten.

I sin hjemby Hyderabad har Nadella allerede heltestatus. Til Hindustan Times sier viserektor Rameshwara Rao ved Jawaharlal Nehru Technological University at kornet som ble sådd for å skape høyverdig teknologiutdanning i India nå bærer frukt. Delstatsminister i Andhra Pradesh, Ponnala Lakshmaiah, er allerede i gang med å planlegge feiringen av Nadellas avansement til toppsjef i Microsoft.

Indiske Economic Times går gjennom Nadellas familiebakgrunn og siterer minner fra hans skole- og studiekamerater.

Til Times of India forteller lærer i digital elektronikk Harishchandra Hebbar om de stadige spørsmålene Nadella krydret hans undervisning med. Avisa trekker også fram andre indiere i internasjonale toppstillinger, som toppsjef Indra Nooyi i Pepsi Cola og sidestilt administrerende direktør i Deutsche Bank Anshu Jain.

DEBATT: Står det offentlige i veien for seg selv når de skal utrede seg til suksess for digitalisering av offentlig sektor? Burde vi ikke heller lære av moderne oppstartsselskaper som prøver og feiler seg frem til suksess?

Innovere fremfor å digitaliseres
Det er ikke enkelt å digitalisere offentlig sektor. Det er så vanskelig at vi bruker mye spalteplass på å diskutere hva det vil si å «digitalisere offentlig sektor».

Innovasjon, derimot er det enkelt å være med å diskutere. Selv de som er ansvarlig for eksisterende “udigitaliserte” deler av offentlig sektor kan diskutere innovasjon for sitt felt. Innovasjon er ikke truende for noen – men representerer en mulighet. Burde vi ikke da tørre å åpne opp for mer innovasjon i den offentlige sektor?

I de siste par årene har vi sett en ny generasjon oppstartsselskaper oppstå, både norske og internasjonale. Et typisk trekk ved disse nye selskapene er at de prøver, feiler, lærer og tilpasser seg og prøver igjen. De har innsett at markedet, teknologiene og konkurrentene endrer seg i så stor fart at kontinuerlig innovasjon er nøkkelen til å lykkes.

Prøve fremfor å utrede
Bjørn Holstad i Difi skriver i sin kommentar i digi.no at Åpne data er veien å gå. Jeg er veldig enig i at det er en god begynnelse å slippe data fri ut i det offentlige rom. NRK og Metrologisk institutt banet vei med yr.no, som i tillegg til å presentere værvarsel, også deler sine data på en forbilledlig måte. Alt dette skjedde fordi noen personer turte å prøve noe som de trodde var nyttig for mange, mens resten av det offentlige Norge fremdeles diskuterte om dette var særlig lurt.

Burde ikke det offentlige tørre å prøve og feile litt oftere? Der den nye generasjonen av oppstartselskaper, som i Norge samler seg i stor grad rundt miljøet på MESH, prøver og feiler i sin leting etter suksessformelen, kan det virke det som om staten utreder ferdig alle mulige problemstillinger for å sikre at ingenting galt skjer. Man risikerer at ingenting annet skjer heller.

Startup Norway har har tatt dette enda litt lengre med sine StartupWeekends. Personer med forskjellig bakgrunn og kompetanse møtes en helg for å jobbe sammen. Mange kjenner ikke sine nye samarbeidspartnere, men de har felles lyst til å prøve ut nye ideer. Ofte lykkes ikke de med sitt prosjekt, men de lærer av hverandre og prosessen, og er litt klokere når de prøver igjen.

Prosesser fremfor data
Ikke misforstå, fra utgangspunktet der ingen åpne data ble delt ut for noen år siden er vi kommet langt. Til og med Statens kartverk har nå sagt at de deler data og vil være med i klubben. Våren 2013 gjennomførte Difi og IKT-Norge konkurransen Apps4Norge som mottok flere spennende forslag til apper og tjenester som bruker åpne data. Men hva har skjedd med disse tjenestene? De enkeltstående appene er spennende i seg selv, men vi har ikke sett noen bølge av samfunnsøkonomisk gevinst i det offentlige.

Dette er ren spekulasjon, men jeg har en følelse av at dersom prosessen med å åpne og dele værdataene fra Yr hadde gått igjennom samme prosess som mange offentlige instanser nå gjennomfører for sine data, så hadde vi nok ikke hatt de erfaringene vi har i dag. Men Yr turte å prøve for å skape noe nytt.

I Storbritannia organiserte myndighetene seg som en mindre oppstartsbedrift og opprettet nettstedet GOV.UK som et landingssted for alt som har med myndighetskontakt å gjøre. Der skjuler de den interne kompleksiteten i etatene og lar brukerne søke seg frem til informasjon og tjenester, på samme måte som hos andre moderne nettstedsteder. I tillegg har de turt å frigjøre grensesnitt for utviklere (API) som gir disse muligheten til å innovere og verdiøke prosessene.

Det skal sies at vi gjør fremskritt gjennom Altinn som også tilbyr grensesnitt som til en viss grad lar tredjepart gjennomføre innsending av skjemaer mm. Det er et stort steg i riktig retning for å digitalisere skjemaflyt. Jeg har også respekt for at man ikke skal blindt kaste bort offentlige midler ved å prøve seg frem. Men vi må endre rammebetingelsene på en slik måte at andre kan innovere sammen med det offentlige.

Det er ikke nok å frigjøre noen datasett og så tro at det skaper innovasjon og vekst. Hva om vi lar de kreative kreftene som finnes der ute ta tak i utfordringene vi har? Jeg utfordrer herved det offentlige Norge til å ta steget videre, åpne opp noen av prosessene som trengs å digitaliseres og slippe til noen som tør å prøve og feile.