Denne uken ble det kjent at Sataya Nadella overtar ledelsen i Microsoft etter Steve Ballmer. Samtidig ble det kjent at grunnlegger Bill Gates trekker seg som styreleder for å bli deltidsarbeidende teknologirådgiver for den nye sjefen. Tre dager i uken skal Gates bruke på å få selskapet opp og så som en ny innovativ kraft i IT-universet.

Dette bekymrer imidlertid investorene, de som eier aksjer i Microsoft. Financial Times har snakket med en rekke av de store aksjonærene som kan styre sin begeistring. Frykten er at det vil oppstå usikkerhet om hvem som egentlig er sjefen i selskapet: Er det Nadella eller er det Gates.

En storinvestor forteller til avisen at det lukter av at dette er et «enmanns-selskap», noe som er skremmende for et selskap av denne størrelsen.

– Jeg håper virkelig at styret har definert alt dette veldig tydelig og at de vil overvåke dette veldig nøye. Om ikke kan det bli veldig mye rot, sier en kilde til Financial Times.

Truslene mot Microsofts hegemoni er mange og den gamle ledelsen lyktes ikke med å få selskapet posisjonert i hverken nettbrett- eller smarttelefonmarkedet. At selskapet da ikke har brakt inn nytt blod, men i høyeste grad Microsoft-veteraner i ledelsen, gjør at flere er bekymret.

Men Nadella får også støtte. En investor uttaler til Financial Times at en innsider lettere kan reposisjonere selskapet uten å «kutte beina ved knærne», altså: Uten å ta dramatiske valg.

– Det faktum at han (Nadella) har hatt suksess på områder hvor man ikke trodde Microsoft kunne komme med suksessfulle produkter, er viktigst av alt, sier investoren. Nadella var tidligere ansvarlig for Microsofts nettsky-virksomhet.

Aksjekursen har også vært avventende etter at nyheten ble kjent. Siden tirsdag har kursen knapt beveget seg.

Det amerikanske forsvarets avanserte forskningsprosjektetat, DARPA, har inngått en kontrakt med IBM der sistnevnte skal levere selvdestruerende CMOS-brikker til bruk i felten.

Målet med det såkalte VAPR-prosjektet (Vanishing Programmable Resources) er å utvikle teknologi som forhindrer fienden å få tak i klassifiserte militærteknologier, enten det dreier seg om kommunukasjonsenheter eller andre ting. På nettsidene til prosjektet peker DARPA på at det er svært vanskelig å lokalisere alle elektroniske enheter etter at et slag har funnet sted.

Kontrakten ble gitt til IBM for drøye 21 millioner kroner. Selskapet vil løse oppgaven ved å bygge inn et glassubstrat som som knuses når et tilkoblet reaktivt metall mottar et bestemt radiosignal. Det vil muliggjøre destruering av mange enheter innenfor et geografisk område.

Forhåpentligvis tenker man også godt på hvordan man skal hindre at dette radiosignalet sendes ut av motparten.

[via Ars Technica]

En patentrettssak mellom Motorola Mobility og patentselskapet Intellectual Ventures endte denne uken med å bli erklært ugyldig av dommeren. Rettssaken hadde da pågått i nesten to uker ved en distriktsdomstol i Delaware. Årsaken til ugyldiggjøringen er at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Dermed må saken opp på nytt.

Saken det dreier seg om, er trolig denne som digi.no omtalte første gang i 2011. Da ble Motorola Mobility saksøkt av Intellectual Ventures for krenkelser av seks patenter. Saken har siden tid blitt redusert til å dreie seg om tre patenter, som beskriver metoder som ifølge Intellectual Ventures er benyttet i Motorolas maskinvare og i Android-relaterte deler av Google Play. Ifølge Reuters er dette første gang i selskapets 14-årige levetid at Intellectual Ventures bringer en patentstrid helt fram til en rettssak. Tidligere saker skal ha endt med forlik. Men selskapet er i ferd med å forberede flere rettssaker.

– Resultatløse rettssaker er et sjeldent faktum i livet, og det er skuffende (for oss, og sannsynligvis også for Motorola) at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Men ser fram til en ny rettssak om disse patentene, og også to andre kommende rettssaker med Motorola Mobility senere i år, sier Melissa Finocchio, som har tittelen «chief litigation counsel» i Intellectual Ventures, i en pressemelding.

Intellectual Ventures er kanskje mest kjent fordi Microsofts tidligere teknologisjef, Nathan Myhrvold, er blant grunnleggerne. I 2011 ble det kjent at Google på et tidspunkt hadde investert i ett av Intellectual Ventures fond. Det er uklart når denne investeringen skjedde, men trolig var før Google for alvor begynte å kritisere den typen patentvirksomhet som blant annet Intellectual Ventures driver med.

Patenttroll
Begrepet patenttroll brukes vanligvis om selskaper uten annen virksomhet enn å håndheve patenter selskapet har kjøpt eller forvalter på vegne av andre. Mange rettssaker mellom teknologiselskaper og patenttroll dreier seg om patenter med svært dårlig kvalitet. Slike saker oppleves som helt unødvendige av de saksøkte, men koster dem likevel tid og penger.

Ifølge Reuters hevder Intellectual Ventures at selskapet kun investerer i immateriell eiendom med høy kvalitet og at selskapet ikke går i gang med lettsindige rettssaker. Med tanke på at dette er selskapets første rettssak, stemmer i alle fall det sistnevnte.

Intellectual Ventures saksøkte Motorola Mobility på et tidspunkt hvor det ennå ikke var avklart om Google skulle få kjøpe mobilselskapet. Nå kan det hende at striden ikke avgjøres før salget av Motorola Mobility til Lenovo er et faktum.

Digi.no skrev i går om et tv-innslag laget av NBC News om hvilke IT-sikkerhetsforhold som kan møte deltakere og besøkende under OL i Sotsji. Saken har vakt mye oppsikt og blitt møtt kraftig kritikk, også i digi.nos kommentarfelt. Mange mener at inntrykket som skapes i reportasjen, hvor en spesialist fra Trend Micro er det tekniske alibiet, ikke bare ganske villedende, men også at situasjonen i Sotsji og Russland forøvrig ikke er unik.

Blant dem som har gått offentlig ut med kritikk, er Paul Proctor, en ledende analytiker hos Gartner. I et blogginnlegg skriver han at han riktignok er glad for at NBC News bringer oppmerksomhet til de kritiske forholdene ved IT-sikkerhet. Men han betegner reportasjen som villedende på to viktige områder.

Det ene er den innledende påstanden om at man blir «hacket» så snart man skrur på den mobile enheten eller datamaskinen. Det andre er inntrykket man får om at man er mye mer utsatt for dette dersom man er i Russland.

Proctor bruker det meste av innlegget på sitere og kommentere uttalelser fra reportasjen. Det er mye å sette fingeren på, blant annet sammenblandingen av begreper. Det faktum at brukere selv, i hvert av tilfellene, måtte bidra aktivt for at enhetene skulle bli infisert, er blir i liten grad trukket fram. Det samme gjelder det faktum at en sentral faktor ved det hele var opprettelsen av en «honningkrukke» som skulle lokke til seg hackere.

– Så de skapte et åpent og attraktivt mål, for deretter å rapportere at det vakte interesse?, skriver Proctor, som ikke er imponert.

Detaljer er nettopp det som gjerne mangler i slike korte nyhetsreportasjer på tv. Det samme preger ofte budskapet fra IT-sikkerhetselskaper, som lever av å selge løsninger som beskytter mot slike trusler.

Også hjemme
Proctor mener likevel at det mest villedende ved reportasjen er at man får inntrykk av at IT-angrep, som jo tross alt skjer, er noe som er avhengig av hvor man befinner seg, og at det er verre i Russland enn de fleste andre steder.

– Jeg vil oppfordre Richard Engle og NBC News å gjenta det samme eksperimentet på en Starbucks i sentrum av Manhattan. De samme «russerne» er der også og venter på dem, og deg…, avslutter Proctor.

Forøvrig har en leser ledet oss til dette innlegget av sikkerhetsbloggeren Robert Graham. Der plukkes reportasjen i enda større grad fra hverandre og betegnes som hundre prosent uredelig.

Det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom blir nå møtt av flere søksmål i kjølvannet av datasenterfiaskoen Greenfield. Nettavisen Nett.no kunne denne uken melde at Norges største IT-selskap, Evry, har stevnet det statlige selskapet. Også Måløy-selskapet Norwegian Datasenter Group har varslet søksmål. De hevder Entras håndtering av saken har kostet dem 400 millioner kroner.

Det hele startet i 2011 da Entra Eiendom helt uventet kastet seg inn i markedet for datasenter. Den store eiendomsaktøren mente at deres kompetanse innenfor næringseiendom, med en stor kundebase innen offentlig sektor, ville passe bra for en satsning innen datasentre. Selskapet så at det ville komme betydelig etterspørsel etter slike sentre og ville få sin del av kaken.

Men for å realisere planene var de avhengige av kunder som ville bli med. Datasentre er særdeles kapitalkrevende. Å bygge ut uten en god kundebase i bunn ville vært for risikabelt. Samtidig hadde Evry et problem. For å kutte kostnader hadde selskapet bestemt seg for å konsolidere sine datasentre rundt om kring i landet. De ville være en perfekt kunde med sine store driftsavtaler med blant annet banker.

Etter lange sonderinger gikk Entra og Evry inn i eksklusive forhandlinger sommeren 2012. Men på sin kant forsto Entra at de ikke ville klare å realisere datasenter-eventyret alene. De inviterte dermed inn Norwegian Datasenter Group, som fra før hadde planer om et datasenter i Lefdal Gruver på Nordvestlandet, som partner og aksjonær. Sammen med Entra gikk de ut for å skaffe finansiering til den store utbyggingen. Lønnsomheten skulle sikres gjennom en milliardavtale inngått med Evry. Men etter hvert ble Evry tvilende til om Entra ville stille seg bak datasentersatsningen. Uten Entras finansielle muskler ville det være svært vanskelig å reise finansiering til å starte utbyggingen.

I begynnelsen av januar i fjor meldte imidlertid Entra at de ville trekke seg ut av hele satsningen. En rekke lederskifter i selskapet hadde gjort at de ambisiøse planene om å bli ledende på datasenter-drift rett og slett ble skrinlagt. Måløyselskapet satt igjen tilbake og Evry trakk seg fra hele avtalen da de forsto at finansieringen ville bli et problem.

Dermed satt Evry i en kjip situasjon: Ett av de viktigste grepene selskapet tar for å spare kostnader og øke kvaliteten sto plutselig i fare. De trengte en løsning. Omtrent samtidig hadde det amerikanske selskapet Digiplex, som driver to store datasentre i Oslo-området, bestemt seg for å satse videre i Norge og ville bygge et nytt senter.

Etter forhandlinger med Evry endte det med at det ble Digiplex, ikke Entra Eiendom, som realiserer planene. Avtalen mellom Digiplex og Evry innebærer at Digiplex står for investeringen mens Evry forplikter seg til 20 års drift. Første byggetrinn er på 4 200 kvadratmeter. Det skal stå klart 1. september 2014, og skal kunne skaleres etter behov.

Men at den statlige aktøren trakk seg har skapt problemer for både Evry og Norwegian Datasenter Group. Allerede da Entra trakk seg ut varslet Evry ved toppsjef Terje Mjøs at det kunne bli aktuelt å søke erstatning. Hvor mye de har tapt på at en ny aktør måtte tre inn i avtalen er ukjent, men det kan være snakk om betydelige summer. Evry vil ikke kommentere saken i digi.no. Entra sier imidlertid til Nett.no at de jobber med et tilsvar til stevningen og vil nedlegge påstand om full frifinnelse.

Også Måløyselskapet Norwegian Datasenter Group (NDG) har gått til sak mot Entra, og hevder i Nett.no at de kan ha tapt hele 400 millioner kroner på den kjedelige saken. Den rettsaken er berammet til januar 2015. Søksmålet fra NDG har blitt møtt med et motsøksmål fra Entra.

Googles Hangouts, en Skype-lignende tjeneste som er tett knyttet til Google+, har raskt blitt populær i mange kretser. Blant annet benyttes tjenesten jevnlig av president Barack Obama i offentlige samtaler med velgere.

Derimot har tjenesten så langt i mindre blitt rettet mot bedrifter, selv om oppgavehåndteringssystemet til norske Symphonical er et hederlig unntak. Selskapet lanserte en ny versjon av løsningen i desember i fjor.

Men i går kom det to nyheter som kan bidra til å gjøre Hangouts til et mer attraktivt videokonferansealternativ for bedrifter.

Google presenterte i går en ny enhet, Chromebox for Meetings, som er en maskin bygget av Asus. Maskinen leveres med HD-kamera, en kombinert mikrofon- og høyttalerenhet og en fjernkontroll. Den er utstyrt med Intel Core i7-prosessor for å gi den solid ytelse, men kjører Chrome OS for at den skal være enkel å betjene og administrere.

Enkelt
– Gå inn i rommet, klikk på fjernkontrollen én gang, og du er umiddelbart i gang med møtet. Det er slutt på komplekse oppringningskoder, passord og eller PIN-koder. Del skrivebordet ditt trådløst, intet behov for kabler og adaptere. Integrasjon med Google Apps gjør det enkelt å invitere andre og legge til romm for videomøter, direkte fra Google Calendar. Møter med alle, overalt. Opptil 15 deltakere kan være med i videomøtet fra andre konferanserom, sine datamaskiner, nettbrett eller smartmobiler. Har du behov for å ha et møte med en kunde som ikke bruker Chromebox til møter? Det er også enkelt – alt de behøver er en Gmail-konto, lover Caesar Sengupta, Google-sjef for produktledelse, i et blogginnlegg, før han kommer inn på den andre av gårsdagens Hangouts-relaterte nyheter, et nytt verktøy fra Vidyo som knytter sammen Hangouts med tradisjonelle videokonferansesystemer. Vi kommer tilbake til denne løsningen senere i denne artikkelen.

Forøvrig skal det også være mulig å delta i Hangsouts-konferansen ved hjelp av en vanlig telefon via UberConference.

Løsningen som ble lansert i går, vil fra starten av kun være tilgjengelig i USA. I løpet av året skal den også komme i salg i Australia, Canada, Frankrike, Japan, New Zealand, Spania og Storbritannia. Norge er dog ikke nevnt. Prislappen på 999 dollar inkluderer ett år med administrasjons- og supportavgift, som senere skal vil koste 250 dollar i året.

Også Dell og HP skal komme med Chromebox-produkter i løpet av de neste månedene.

Eksisterende systemer
Den andre Hangouts-relaterte nyheten som kom i går, er altså en løsning fra Vidyo, som Google har vært teknologipartner med siden i fjor.

Den nye løsningen VidyoH2O for Google+ Hangouts, er en programvarebasert løsning som gjør mulig for brukere av H.323/SIP- og IP PBX-systemer å delta i Hangouts-møter. Dette inkluderer produkter fra leverandører som Cisco, Polycom, Lifesize, Avayas og Vidyo selv.

– I august 2013 kunngjorde vi at Vidyo utvikler en Scalable Video Coding-utvidelse (SVC) til VP9 og WebRTC, og at Vidyo vil utnytte denne felles utviklingsinnsatsen til å forbedre Google+ Hangouts-opplevelsen for bedrifter, sier Ofer Shapiro, medgründer og administrerende direktør i Vidyo, i en pressemelding.

– VidyoH2O for Google+ Hangouts er det første produktet i en ventet serie med innovative løsninger, som er et resultat av dette WebRTC-samarbeidet med Google. Dette er nok et eksempel på hvordan Vidyo gjennomfører konvergensen mellom konsument- og bedriftsløsninger, sier Shapiro.

Det nye produktet skal bli tilgjengelig den 31. mars i år. Det kan installeres lokalt eller kjøres fra nettskyen. I begge tilfeller dreier det seg om en abonnementsløsning som i utgangspunktet skal koste mellom 99 og 149 dollar per måned per port.

Kommende standard?
Den nevnte SVC-løsningen skal gi bedre feiltoleranse og bedre opplevelse under forhold med begrenset båndbredde. En detaljert gjennomgang finnes her.

Google Chrome ventes å bli den første nettleseren som får støtte for dette, men Vidyo og Google har ønsker om å gjøre SVC for VP9 til en åpen standard.

Financial Times skriver at IBM har engasjert meglerhuset Goldman Sachs for å utrede et salg av halvlederdivisjonen, IBM Microelectronics.

De skal lete etter potensielle kjøpere, men et mulig utfall er at IBM finner en partner og velger delt eierskap for brikkeproduksjonen. IT-giganten har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

– Dette er et skritt vekk fra selskapets arv. Det blir trolig deres største strategiske omstilling på 20 år, sier bransjeanalytiker Patrick Moorhead til avisen.

IBM er en av få selskaper i verden som tar seg råd til å sprøyte milliarder av dollar inn i de høyteknologiske fabrikkene som trengs for å etse ut databrikker.

Det er produksjonsanleggene som vurderes solgt. IBM planlegger å beholde sin kompetanse innen brikkedesign, ifølge Wall Street Journal.

Foruten å utvikle blant annet minnebrikker og prosessorer basert på Power-arkitekturen, for bruk i IBMs egne servere, så har selskapets anlegg også solgt produksjonskapasitet til tredjepart.

IBM har i mange år beveget seg vekk fra sitt opprinnelige opphav, maskinvare, og over til tjenester, konsulentvirksomhet og programvare med hyggeligere marginer.

I tur og orden har de gitt opp produksjon av blant annet skrivere, harddisker og pc-er. IBMs x86-servere ble nylig solgt til kinesiske Lenovo, som i sin tid også kjøpte ut pc-divisjonen.

Deres siste regnskapskvartal understreket problemene. IBM opplever tilnærmet en totalsvikt innen omsetningen av maskinvare.