VisionMobile gjennomfører flere ganger i året et undersøkelse som kalles for Developer Economics som tar for seg trender innen applikasjonsutvikling mer eller mindre mobile plattformer. Den nyeste rapporten er nå klar og er blant annet basert på informasjon fra mer en 7000 utviklere i 127 land.

Ifølge rapporten hadde det mobile applikasjonsmarkedet en verdi på 68 milliarder dollar i fjor. Med dagens vekst ventes verdien å vokse til 143 milliarder dollar i 2016. Ifølge VisionMobile finnes det nå 2,3 millioner utviklere av mobilapplikasjoner, hvorav andelene er omtrent like store i Asia, Europa og Nord-Amerika (29,4 til 32,9 prosent). Bare åtte prosent holder til i de øvrige verdensdelene.

I undersøkelsen har utviklerne oppgitt hvilke plattformer de vil utvikle for i det inneværende kvartalet. Mange vil selvfølgelig lage applikasjoner til mer enn bare én plattform.

Rapporten viser at Android holder førsteplassen med klar margin med 71 prosent, noe som er uendret sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Apples iOS på andreplass faller derimot fra 57 til 55 prosent i den samme perioden.

37 prosent benytter nå HTML5 som plattform for mobilapplikasjoner. I tillegg bruker 15 prosent av utviklerne HTML5 enten i hybride applikasjoner eller som utgangspunkt for verktøy som konverterer HTML, CSS og JavaScript til systemspesifikk kode.

Windows Phone er den plattformen som i størst grad opplever økt interesse hos utviklere. Andelen av utviklere som i dette kvartalet vil utvikle for plattformen, er 26 prosent, fem prosentpoeng høyere enn for et halvt år siden. Plattformen er likevel i liten grad utviklernes førstevalg. Bare 24 prosent av de som vil utvikle for Windows Phone, oppgir at dette er deres primære plattform. Tilsvarende andeler for Android, iOS og HTML5 er henholdsvis 59, 52 og 26 prosent. Dette tyder på at de fleste av utviklerne først og fremst ser på Windows Phone (og HTML5) som en mulighet, men verken som et første- eller andrevalg.

21 prosent av utviklerne vil i dette kvartalet lage applikasjoner for Microsofts nettbrett-plattformer med Modern UI – oppgitt som Windows 8 i rapporten. Dette er det samme som for et år siden.

Rapporten forteller om betydelig redusert interesse for BlackBerry – særlig de elde utgavene – og Java ME-baserte mobilapplikasjoner. Interessen for nye plattformer som Firefox OS og Tizen, samt Samsungs Bada-plattform, har derimot økt noe det siste året.

Android eller iOS først?
Til tross for at det selges langt flere Android-enheter enn iOS-enheter, hører man stadig at utviklere prioriterer å lage applikasjoner til iOS før de samme applikasjonene utgis til Android. Større betalingsvillighet blant iOS-brukerne oppgis gjerne som begrunnelse.

VisionMobile skriver i rapporten at dette kun stemmer i de markedene hvor iOS har størst markedsandel, særlig i Nord-Amerika og Vest-Europa. I alle andre regioner prioriteres Android foran iOS av et flertall av utviklerne, og aller mest i Asia, hvor 46 prosent prioriterer Android mens 28 prosent prioriterer iOS. I rapporten er det ikke angitt hvordan forholdet er i Norge og Danmark, men i Sverige og Finland er det Android som dominerer.

Sekundære plattformer
Rapporten inneholder også en oversikt over hvordan utviklerne kombinerer plattformer. For eksempel oppgir 63 prosent av dem som primært regner seg som iOS-utviklere, at de også utvikler for Android. Den motsatte andelen er derimot ikke høyere enn 37 prosent. Det er også tydelig at de som har en mobil Windows-utgave som sin sekundære plattform, svært ofte har en annen mobil Windows-plattform som sin primære plattform.

HTML5 er den klart mest brukte, alternative plattformen til alle utviklere, bortsett fra nettopp dem som fokuserer på én av Windows-plattformene.

Smartmobil først
Blant utviklerne som har deltatt i undersøkelsen, oppgir 93 prosent at de utvikler for smartmobiler. 72 prosent av alle oppgir at smartmobil er den viktigste formfaktoren for dem. 83 prosent utvikler for nettbrett, men bare 12 prosent har brett som viktigste formfaktor. 57 prosent anser derimot nettbrett som sin sekundære enhet.

Blant dem som har nettbrett som hovedmål, er iOS den foretrukne plattformen til drøyt halvparten, 52 prosent. 28 prosent foretrekker Android, mens 12 prosent foretrekker HTML5. Gruppen som foretrekker Windows 8 er like stor som den foretrekker helt andre plattformer, 4 prosent.

Rapporten inkluderer også en rekke andre funn, som blant annet om utviklernes økonomi og tilfredshet med utviklerverktøy. Hele rapporten er tilgjengelig her.

Evry har publisert sitt regnskap for fjerde kvartal og hele året 2014.

Fjerde kvartal gjøres opp med et nettoresultat før skatt på minus 424 millioner kroner.

Årsaken er nedskrivninger knyttet til oppdrag for DNB som Evry mistet i november. Goodwill nedskrives med 530 millioner kroner. Andre balanseposter nedskrives med 81 millioner kroner. Det bokførte verditapet er 611 millioner kroner: Beløpet påvirker ikke kontantstrømmen, men gir likevel et driftsresultat (Ebit) på minus 371 millioner kroner. I tillegg kommer netto finansposter på minus 53 millioner kroner. For et år siden var denne posten på minus 51 millioner kroner.

Resten av regnskapet gjenspeiler vekst.

Driftsinntektene er opp 6 prosent til 3,51 milliarder kroner. Driftsresultat før avskrivninger og engangsposter (Ebitda) er opp 9 prosent til 373 millioner kroner. Operasjonell kontantstrøm før restrukturering er opp 7 prosent til 713 millioner kroner. Ordrereserven ved utgangen av fjerde kvartal er 16,6 milliarder kroner. Det er 2,4 milliarder kroner mer enn ved utgangen av tredje kvartal. Styret anbefaler at det utbetales et utbytte på 0,40 kroner per aksje, mot 0,35 kroner per aksje for et år siden.

Evry bokfører tre forretningsområder: Evry Norge, Evry Sverige og Evry Financial Services.

Evry Norge øker driftsinntektene med 1,7 prosent til 1,74 milliarder kroner. Salget av maskinvare er ned 14 prosent til 114 millioner kroner. Driftsresultatet (Ebitda) er ned 13 prosent til 147 millioner kroner. Dette forklares i hovedsak med investeringer knyttet til «Future Proof»: Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er operasjonelle investeringer økt fra 53 millioner kroner til 97 millioner kroner.

Future Proof er et «transformasjonsprogram» som skal spre Evry for flere hundre millioner kroner i året, og som ble lansert høsten 2012. Hovedtiltakene er å redusere antall datasentraler fra 18 til 2, og å innføre moderne drift. Prosjektet skal gi utslag i alle segmenter. I konsernregnskapet gjenspeiles det i posten for operasjonelle investeringer på 181 millioner kroner, opp 36 prosent fra fjerde kvartal 2012.

Evry Sverige øker driftsinntektene med 9,0 prosent til 936 millioner kroner. Driftsresultatet (Ebitda) er opp 5,8 prosent til 91 millioner kroner. Her er de operasjonelle investeringene økt fra 11 til 20 millioner kroner.

Evry Financial Services øker driftsinntektene med 10,7 prosent til 959 millioner kroner. Driftsresultatet er opp 22,0 prosent til 150 millioner kroner. Her er de operasjonelle investeringene på samme nivå som for et år siden: 55 millioner kroner mot 53 millioner kroner.

Evry tror på svekket norsk marked i 2014, men ser «gode muligheter for vekst innenfor utvalgte bransjer som bank/finans og offentlig sektor». Når det gjelder Sverige er Evry «noe mer optimistisk».

Brannen i Evrys datasenter i Tomteboda i Stockholm nyttårsaften ventes å trekke førstekvartalsresultatet ned 30 til 40 millioner kroner.

I et notat fra Arctic Securities heter det at Evry hadde en sterk avslutning på året 2013, og at aksjen er undervurdert.

Arctic mener Evry Norge framstår som «solid» når man justerer for investeringene i Future Proof, at framgangen i Sverige er «imponerende», og at Financial Services «er sterk, som alltid».

De siste ukene har det kommet klare signaler fra flere av store teknologiselskapene om at de begynner å bli lei av i kjempe om patenter i domstolene. I stedet har selskapene forhandlet seg fram til omfattende krysslisensieringsavtaler. Sist ut i rekken er Nokia og HTC, noe selskapene kunngjorde på fredag. Alle rettsstridigheter om patenter mellom de to selskapene har blitt avgjort ved at selskapene har inngått en avtale om patent- og teknologisamarbeid.

Som en del av avtalen skal HTC gjør utbetalinger til Nokia. Samtidig skal selskapene samarbeide om HTCs portefølje med LTE-patenter. Selskapene skal også utforske hvilke muligheter de har for framtidig teknologisamarbeid. Øvrige detaljer i avtalen er konfidensielle.

– Vi er fornøyde med å ha nådd enn forliks- og samarbeidsavtale med HTC, som er en langvarig lisensinnehaver av Nokias standardessensielle patenter. Denne avtalen bekrefter Nokias implementasjonspatenter og gjør det mulig for oss å fokusere på ytterligere lisensmuligheter, sier Paul Melin, direktør for immateriell eiendom hos Nokia, i en kunngjøring.

– Nokia har én av de mest fremtredende patentporteføljene i bransjen, sier Grace Lei, sjefjurist hos HTC.

– Som en bransjepioner innen smartmobiler, med en sterk patentportefølje, er HTC tilfreds med å oppnå denne avtalen, som vil gjøre det mulig for oss å forbli fokuser på innovasjon for forbrukere, sier Lei i en kunngjøring.

For fokusert
Nokia er nå i ferd med å kvitte seg med mobiltelefonvirksomheten. HTC har knapt noen annen virksomhet og har slitt med fallende salg i flere år. Nå forteller medgründer og styreleder i selskapet, Cher Wang, til Reuters at HTC det siste året har konsentrert seg for mye om flaggskipmodellen og for lite om modellene i mellomklassen. Heretter skal selskapet gi mellomklassen mer oppmerksomhet. Dette er produkter med en utsalgspris på 150 til 300, mens toppmodellene gjerne koster over 600 dollar. Produktene skal selges i både utviklede og kommende økonomier.

Derimot vil HTC ikke satse på veldig billige mobiler.

Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret for at myndighetene ikke har god nok kontroll over det norske telekomnettet, hvor utenlandske aktører er dypt inne i utbyggingen.

– Det er et problem at selskapet er fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, sier seksjonssjef Erik Haugland i PST til TV 2.

Han sikter til det kinesiske selskapet Huawei, som har fått oppdraget med å bygge ut sentrale deler av nettet nordmenn bruker til telefoni og elektronisk kommunikasjon. Overfor TV 2 gjentar han nå advarselen PST, Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten kom med for fem år siden.

– Som andre lands sikkerhetsmyndigheter er vi bekymret for at vi ikke har nasjonal kontroll på vårt eget ekomnett. Vi mener at i det minste må man sørge for å ha et sikkerhetssamarbeid med det landet som den aktøren kommer fra i bunnen, før vi kan vurdere å slippe de til, sier han.

Huawei er et omstridt selskap på grunn av sine forbindelser til kinesiske myndigheter, blant annet i USA og Australia, hvor selskapet ikke har adgang på ekomnettet.
Selskapets sjef for Norden og Baltikum, Kenneth Fredriksen, garanterer at det verken er gitt eller vil bli gitt informasjon til kinesiske myndigheter eller etterretning.
– Vi er aldri blitt forespurt av myndigheter, organer eller individer om informasjon fra våre kunders nett. Og skulle vi bli det, vil vi ikke imøtekomme en slik forespørsel, sier han. (©NTB)

Ved årsskiftet byttet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverandør av innkjøpsportalen Doffin, hvor alle offentlige anbud blir kunngjort. Men overgangen har vært alt annet enn smertefri, skriver Finansavisen mandag.

Den nye Doffin-portalen ble lansert 1. januar.

Brukerne har opplevd problemer med innlogging, brukerrettigheter og dårlig søkefunksjonalitet. Ifølge avisen fører feilene til at brukerne må sende kunngjøringene de vil ha på portalen på e-post til den svenske leverandøren EU-supply, hvor de blir lagt inn manuelt.

I fjor tapte skotske Millstream kontrakten om å levere Doffin til svenske EU-supply. Det svenske selskapet danket ut den forrige leverandøren på pris.

– Forutsetningen var at leveransen skulle være på plass til 31. 12. 2013 med basisfunksjonalitet. Det var den ikke, sier Andre Hoddevik, seksjonsleder i Difi til Finansavisen. Han bekrefter at det har vært innkjøringsproblemer, men sier at det aller meste nå er på plass. I løpet av februar skal alt være på plass.