EU-kommisjonen har kommet med et utspill i forkant av flere store begivenheter i den pågående prosessen for å fornye den globale forvaltningen av Internett.

I en pressemelding heter det at kommisjonen tar på seg rollen som «ærlig mekler» i de kommende globale forhandlingene.

EU-kommisjonen mener avsløringene om overvåking i stor skala gjør dagens «USA-sentriske modell» lite troverdig.

– Det er nødvendig å mekle fram en myk overgang til en mer global modell samtidig som man verner om de grunnleggende verdiene i den åpne flerinteressent-baserte Internett-forvaltningen, heter det.

Tre sitater fra EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes presiserer hva EU ønsker: Europa har en egen rolle å spille, grunnleggende friheter og menneskeretter skal ikke settes på spill, og det er ikke snakk om å blande inn ITU eller andre FN-organer.

– Europa må bidra til en troverdig overgang innen internasjonal Internett-forvaltning. Europa må spille en sterk rolle i å definere nettets framtid.

– Det skal ikke forhandles om våre grunnleggende friheter og menneskerettigheter. Det skal vernes på nettet.

– Noen ber [Den internasjonale teleunionen] ITU ta kontroll over nøkkelfunksjoner på Internett. Jeg er enig i at stater har en viktig rolle, men ovenfra og ned-tilnærmingen er ikke det rette svaret. Vi må styrke flerinteressentmodellen for å verne om Internett som en rask motor for innovasjon.

EU-kommisjonens utspill omfatter tre konkrete krav og tre forslag til felles forpliktelser.

Kravene kan oppsummeres slik:

• Det må etableres en klar tidsplan for å globalisere Icann og «Iana-funksjonene».
• Det globale Internet Governance Forum (IGF) må styrkes.
• Det må lanseres en plattform på nett, en «Global Internet Policy Observatory», for å sikre innsyn i internettpolitikk.
• Det må gjøres en gjennomgang av uoverensstemmelser mellom nasjonale lovgivninger for å foreslå mulige felles løsninger.

Felles forpliktelsene kan oppfattes som et forslag til en mulig felles plattform:

• Endringsprosessene og de som deltar i dem skal bidra til økt innsyn, ansvarlighet og inkludering.
• Framtidige prinsipper for Internett-forvaltning skal verne om nettets åpne og helhetlige natur.
• Viktige avgjørelsesprosesser, for eksempel innen koordinering av domenenavn og IP-adresser, skal globaliseres med tanke på å verne Internettets stabilitet, sikkerhet og spenstighet.

EU-kommisjonene vil arbeide for dette i globale forhandlingsfora. Tre fora nevnes spesielt: Høynivåpanelet til Icann, IGF og NETmundial.

Icann-panelet ble opprettet i fjor høst, med blant annet Torbjørn Jagland som medlem. Panelet møttes for første gang 12. og 13. desember. Nye samlinger er berammet til utgangen av februar og til mai. Ved samlingen i mai skal det presenteres en rapport der det ventes klare synspunkter på både mulige tiltak og tidsplan for en forvaltningsreform.

NETmundial er et brasiliansk initiativ tatt i fjor etter et møte mellom Icann-sjef Fadi Chehade og Brasils president Dilma Rousseff. Det dreier seg om et «toppmøte» om global internettforvaltning i Rio de Janeiro i april. Rousseff var en av flere internasjonale statsledere som den amerikanske etterretningstjenesten NSA har overvåket og avlyttet. I motsetning til Tysklands kanseller Angela Merkel, har ikke Rousseff mottatt noen unnskyldning fra USA.

Både Icann-panelet og NETmundial kan betraktes som forarbeid til det niende årsmøte i IGF, som skal holdes i Istanbul 2. til 5. september. 19. og 20. februar er det en åpen forberedelsesrunde til IGF 2014 i Genève: Det er frist til 15. februar for å registrere seg.

Ifølge Neelie Kroes vil 2014 og 2015 være årene der det tegnes et nytt kart for hvordan det globale Internett skal forvaltes.

Til tross for at det kom to større oppdateringer til Android i fjor, lanseres det fortsatt smartmobiler og nettbrett med både Android 4.1 og 4.2, som begge kom i 2012. En mulig forklaring kan være at de benytter brikkesett som ikke har blitt sertifisert for nyere Android-utgaver – antagelig for å spare penger. Disse enhetene vil aldri bli oppdatert til nyere Android-versjoner, noe applikasjonsutviklere vil måtte ta hensyn til i lang tid framover.

Men nå har det muligens skjedd noe som kan redusere dette problemet.

Ifølge nettstedet Android Police er det mye som tyder på at Google vil legge betydelig mer press på mobil- og nettbrettleverandørene for å få disse slutte å bruke gamle Android-utgaver i helt nye produkter. Siden Android i alle fall delvis er et åpen kildekode-prosjekt, er det begrenset hvilke pressmidler Google har. Men Google har ett viktig kort oppe i ermet, nemlig tilgangen til Google Mobile Services.

Google Mobile Services omfatter Google Play, biblioteket Google Play Services og viktige Google-apper som Gmail, Google+ og Maps. Google Mobile Services er ikke åpen kildekode. Tvert imot er det proprietær programvare som kun får leveres sammen med sertifiserte enheter. Enheten som Amazon Kindle Fire, en mengde kinesiske smartmobiler og trolig også Nokia X, leveres uten Google Mobile Services.

Tidsfrister
Det Google nå har gjort, ifølge kildene til Android Police, som nettstedet tydeligvis ikke stoler helt på, er å begynne å stenge døren for sertifisering av enheter med eldre Android-versjoner. Ifølge en tabell som Android Police skal ha fått via en større Android-partner, stoppet Google å godkjenne enheter med eldre Android-versjon enn 4.1 den 1. februar i år.

Den 24. april stenges døren for sertifisering av nye enheter med Android 4.2. Fristen for sertifisering av enheter med Android 4.3 skal være den 31. juli. Regelen ser ut til å være at man kan få sertifisert enheter med en Android-versjon fram til det har gått ni måneder etter at neste Android-versjon har blitt gjort tilgjengelig. Dersom Google kommer med en ny Android-versjon i slutten av juni, versjon 4.5 eller 5.0, vil enhetsleverandørene fortsatt kunne få sertifisert nye enheter med Android 4.4 til og med første kvartal av 2015.

Ordningen, dersom den er reell, vil ikke ha noe betydning for eksisterende enheter. Fristene som er oppgitt, har heller ikke noe å si for lanseringstidspunktet. Det er fortsatt mulig å lansere en enhet med Android 2.3 til jul, så lenge enheten ble godkjent før den 1. februar i år.

Ordningen vil på ingen måte påvirke enhetsleverandørenes evne og vilje til å tilby programvareoppdateringer til enhetene. Men den kan presse fram et bedre utgangspunkt for dette, særlig for de mellomdyre og billigste enhetene.

Dersom ordningen faktisk eksisterer.

Google innledet i fjor en voldsom satsing på robotteknologi, med blant annet oppkjøp av åtte selskaper i denne bransjen. Men det har så langt vært ganske ukjent hvilke planer Google har med dette. Enkelte har dog spekulert på om Google vil bruke slik teknologi for å bygge opp en varehandelstjeneste som kan konkurrere med blant annet Amazon.

I går kunne Wall Street Journal avsløre at Google og Foxconn er i samtaler om bruk av Google-eid robotteknologi i det taiwanske selskapets fabrikker. Foxconn er verden største kontraktleverandør av elektroniske enheter. Selskapet er kanskje mest kjent for å produsere smartmobiler og nettbrett for Apple, men oppdragene er på ingen måte begrenset til dette. Rekken av kunder er lang og inkluderer blant annet de tre store leverandørene av spillkonsoller, samt Amazon, Nokia og Google selv.

Ifølge Wall Street Journal har Foxconn et sterkt ønske om å innføre mer automatisering i selskapets produksjon. Selskapet har fabrikker i en rekke land, men flest i Kina. Økende lønnskostnader og omstridte arbeidsforhold skal være viktige årsaker til ønsket om erstatte mennesker med maskiner i produksjonshallene.

Allerede i 2011 presenterte Foxconn planer om å mangedoble bruken av roboter i produksjonen. Det er uklart hvor langt selskapet faktisk har kommet i dette arbeidet.

Ifølge de ikke navngitte kildene til Wall Street Journal har styreformann i Foxconn, Terry Gou, nylig hatt et møte med Googles robotsjef, Andy Rubin. Under møtet skal Gou ha uttrykt begeistring over teknologiene Rubin demonstrerte, og Rubin skal ha bedt om hjelp til å integrere et teknologiselskap som Google er i ferd med å kjøpe.

Analytikere Wall Street Journal har vært i kontakt med, mener at Foxconn kan fungere som et svært godt testområde for Googles robotteknologi. Det antas at Google er i ferd med å lage et eget robot-operativsystem.

Å bruke roboter i forbindelse med masseproduksjon er på linje med tidligere uttalelser fra Google-sjef Larry Page, om at robotteknologi bør tas i bruk på alle mulige områder hvor den kan frigjøre mennesker fra rutinearbeid og gjentakende oppgaver.

Under IEEE International Solid-State Circuits Conference (ISSCC) denne uken presenterte Intel teknikker som skal kunne redusere spenningsnivået og dermed effektbehovet til selskapets grafikkprosessorer. Slike grafikkprosessorer er nå bygget inn i mange av selskapets CPU-brikker. Effektbehovet har stor betydning for blant annet varmeutvikling og batteritid, to faktorer som særlig er viktige i bærbare pc-er og nettbrett.

Ved hjelp av flere nye teknologier skal energieffektiviteten til Intels grafikkprosessorer gjøres 40 prosent bedre enn i dag. Dette vil kunne gi bedre batteritid enn i dag, uten at det går utover ytelsen. Alternativt kan man få bedre ytelse med samme batteritid som i dag.

I et internintervju hos Intel forteller James Tschanz, som er forsker at Intel Labs, at den beste måten å redusere effekten på, er å redusere spenningen. Selskapets 22 nanometers tri-gate-transistorer skal være i stand til å gi høy ytelse også ved lave spenningsnivåer, men visse kretser i grafikkjernene – blant annet minnematriser – begrenser hvor lavt det minste spenningsnivået, V_min, kan settes.

I de nye grafikkjernene tar Intel i bruk en teknikk som kalles for «selective boosting». Det innebærer at man rett og slett leverer høyere spenning til de små deler av kjernen som virkelig begrenser hvor lavt V_min kan være, og forsyner resten av kjernen med enda lavere spenning. Ifølge Tschanz gir dette dramatisk bedre energieffektivitet.

Det er likevel rom for ytterligere forbedringer.

Tschanz forklarer at et problem i blant annet dagens grafikkjerner, er at det skapes støy i strømforsyningen når komponentene stadig vekk skrus av eller på. Dette er spenningsfall som kan føre til feil eller sammenbrudd inne i kjernen, dersom det ikke blir håndtert på riktig måte.

– Har du noen gang skrudd på et effektkrevende apparat i hjemmet ditt, for eksempel en støvsuger eller et varmeelement, og opplevde at lysene dimmes litt? En tilsvarende effekt kan skje inne i prosessorbrikken, og selv om det finnes avanserte spenningsregulatorer som begrenser dette problemet, blir det lagt til en liten sikkerhetsmargin på spenningen for å sikre at alt fortsatt fungerer hundre prosent korrekt. Det eneste problemet med denne sikkerhetsmarginen er at den øker spenningen, noe som er det motsatte av det vi forsøker å gjøre, å spare energi, sier Tschanz.

I de kommende grafikkjernene tar Intel derfor i bruk en teknikk kalt for «adaptive clocking» som reduserer den nevnte sikkerhetsmarginen ved å oppdage hendelser hvor spenningen faller og raskt redusere klokkefrekvensen til kjerne for å unngå feil.

– Disse fallene er ualminnelige og skjer veldig raskt, så reduksjonen i klokkehastighet vil ikke være merkbar for brukeren. Brukeren vil derimot legge merke til den ekstra batteritiden som oppnås med denne teknikken, hevder Tschanz.

Grafikkjernene inkluderer også spesielle kretser som gjør det mulig å gå svært raskt ned i en hviletilstand hvor dataene bevares mens effektforbruket er veldig lavt.

– Akkurat som med «selective boosting» krever dette en separat spenningsforsyning som holdes i gang også i hvilemodus. Da kan spenningen til alle andre kretser i kjernen skrus helt av, forteller Tschanz.

Foreløpig har disse teknikkene bare blitt implementert i en testbrikke av Intel Labs. Det er ikke oppgitt om dette er noe som vil komme allerede i årets generasjon av Intels Core-prosessorer.

Cisco sjokkerte markedet med svært bleke prognoser da de sist presenterte regnskapstall for november-kvartalet. Det ble advart at omsetningen kunne falle så mye som 10 prosent i inneværende periode.

Nå gruer investorene seg til fasiten og venter flere dårlige nyheter, ifølge Reuters. Regnskapet for Ciscos avvikende andre kvartal – perioden frem til og med 25. januar – blir lagt frem onsdag kveld norsk tid.

– Forventningene er temmelig lave. Jeg tror ikke selskapet vil begeistre. Resultatet vil innfri, men de kommer til å fortelle at markedet er utfordrende og at de jobber med å gjenopprette vekst, sier analytiker Simon Leopold i Raymond James and Associates til nyhetsbyrået.

Han poengterer at flere investorer hadde håpet at prognosene fra november var mer forsiktige enn det var grunnlag for. Ciscos toppsjef John Chambers er for øvrig kjent for å ta sorgene på forskudd, men så innfri ved å rette opp i tide.

Med få tegn til lysning i markedet, ser Ciscos ut til å ha truffet ganske godt med det dystre bildet de tegnet i fjor høst, mener flere analytikere Reuters har snakket med.

I snitt venter analytikere som følger Wall Street at Cisco har omsatt for 11,03 milliarder dollar i kvartalet, og med et resultat per aksje på 37 cent, ifølge Thompson Reuters.

DEBATT: Vi vet at du og din virksomhet er opptatt av å ha en sterk profil på miljø og integrering. Samtidig diskriminerer mange uten å vite det sine egne kunder ved å tilby digitale løsninger med elendig brukskvalitet. I sommer trådte den nye forskriften om universell utforming av IKT-løsninger i kraft.

Mer skjer på nett
Stadig flere varer og tjenester tilbys digitalt, og de fysiske kanalene bygges ned eller avvikles. Derfor er det viktigere enn noen gang at så mange som mulig får tilgang til digitale løsninger selv om de har nedsatt syn eller førlighet, er fremmedspråklige eller vokste opp under Krigen. Dagens webteknologi har innebygget støtte for mange former for tilrettelegging, men likevel blir store grupper mennesker forhindret i å kjøpe varer, bestille reiser, betale regninger og lese nyheter i Norge.

De nye lovpålagte kravene forsøker å bøte på dette, og gjelder både for nye nettsteder og dersom man gjør større endringer eller oppdateringer på sitt eksisterende nettsted. Meldingen er klar: Mange vil om kort tid bli lovbrytere dersom ikke trenden snur.

Frykt for straff er imidlertid ikke grunnen til at loven om universell utforming bør følges:

Universell utforming = hensynsfulle omgivelser for alle
Tenk deg at du står på en togstasjon i et fremmed land. Du har tung koffert, du kan ikke språket og du er sliten, desorientert og døgnvill etter en lang reise. Du går rundt og leter etter riktig perrong, men skiltingen er dårlig, og uforståelige høyttalermeldinger utbasuneres på gresk eller kinesisk.

Omgivelsene har med andre ord stilt krav til deg som du ikke lever opp til.

Loven er der for å forhindre slike situasjoner, og for å legge til rette slik at vi alle får gjort det vi skal. Dette kalles universell utforming, og handler om at omgivelsene våre, enten det er bygninger, produkter eller digitale tjenester, skal være tilpasset alle mennesker. Dette betyr at alle skal kunne gå inn «hovedinngangen» uten å måtte ty til rullestolramper eller andre spesialløsninger dersom man triller på en barnevogn, har med en tung koffert eller bruker rullestol.

Universell utforming i en digital verden
Universell utforming som designfilosofi er ment å komme alle til gode, også på nettet. De nye kravene skal gjøre så mange som mulig i stand til å bruke digitale tjenester. Mange av kravene er dessuten ganske selvfølgelige, som å ha lik hovedmeny fra side til side, og lenker som peker dit de lover. Men forskriften utfordrer også til å sikte høyere:

Test på deg selv. Hva skjer hvis du kobler ut musen? Kan du fortsatt bestille den flyreisen? Og enda mer utfordrende: Hva skjer om du slår av skjermen? Det finnes hjelpemidler som likevel lar deg navigere på et nettsted, og den nye forskriften forplikter oss til å sørge for at dette fungerer.

9 av 10 er ikke gode nok, og vi er en av dem
Making Waves har altså undersøkt om minstekravene til universell utforming følges på 50 av landets største nettsteder.

Kun 5 av 50 følger loven. I 2014 er godt syn og førlighet i armene dessverre fremdeles en forutsetning for å bestille hotellrom på de største norske hotellkjedenes nettsider. De beste prisene er dessuten ofte kun tilgjengelige på nettet.

Nå kaster jeg sten i glasshus: Våre egne nettsider har store mangler når det kommer til tilgjengelighet. For eksempel er vår rosa profilfarge vanskelig å lese på hvit bakgrunn, og overskriftene på mange av sidene er bilder uten alternative tekster.

Vi må også ta på oss noe av skylden for at bookingløsningen på SAS.no ikke er mulig å bruke for mange med nedsatt funksjonsevne. Det er riktignok ganske lenge siden vi designet den løsningen, men det er likevel pinlig. Vårt arbeid på VisitNorway.no og Regjeringen.no er bedre, men hva hindrer oss i å levere godt hver gang?

Mitt inntrykk er at mye har stått på enkeltpersoners kunnskap og innsatsvilje, både hos oss og hos kundene. Som de fleste i bransjen må vi bygge kultur for å skape universelt utformede løsninger på en solid og repeterbar måte.

De eneste fem nettstedene som oppfyller minimumskravene er

• NAV
• Regjeringen
• Posten
• Difi
• Altinn

Hva kan du gjøre i dag?
Du kommer langt med sunn fornuft og litt medfølelse. Om du ikke klarer å oppfylle alle tilgjengelighetskravene med én gang, er dette det viktigste å huske på. Sett deg inn i hvordan brukerne dine har det, for du kan ikke anta at alle har tid eller overskudd til å sette seg inn i akkurat din løsning.

Det betyr imidlertid ikke at folk flest er dumme. De har det bare travelt, og de tilbringer mesteparten av sin tid på nettet et annet sted enn hos deg.

Sammen med rett innstilling kan du ta med deg følgende 5 råd for bedre tilgjengelighet:

1. Bruk testverktøy: Test nettstedet på online verktøy som webaim.org og checkmycolours.com.
2. Test på deg selv og andre: Koble fra musen og bruk kun tastatur. Last ned en gratis skjermleser som for eksempel Thunder og forsøk å navigere uten skjerm.
3. Jobb med innhold: Bruk enkelt språk og vær tydelig. Ikke glem de alternative bildetekstene. Jobb med å forbedre det gamle innholdet litt etter litt, og start med de sidene som er mest besøkt.
4. Gjør tekniske forbedringer: Begynn med det som er lettest å fikse, som for eksempel at HTML-koden skal være bugfri og riktig strukturert. Prioriter deretter det du mener gir størst gevinst i forhold til den innsatsen som kreves.
5. Ikke stopp: Universell utforming krever kontinuerlig innsats med gjentatt testing og inkrementelle forbedringer. Se det som en kontinuerlig oppgave, et ideal å strekke seg etter.

Og du gjør ikke bare en tjeneste for landets 130.000 blinde og svaksynte. Bildebeskrivelser, riktig skrevet kode og god struktur gjør nettstedet lettere å finne via Google. Videoinnhold blir brukbart også på steder der folk ikke kan spille av lyd. Universell utforming gir deg med andre ord mulighet til å nå ut til et større publikum. Dette er lønnsomt.

Nytt nettsted? Dette må du tenke på
Dersom du skal være med på utviklingen av et nytt nettsted er det viktig å sette seg inn i hva universell utforming innebærer allerede før prosjektet starter.

Universell utforming trenger ikke koste så mye ekstra dersom det er en faktor fra starten av prosjektet. Det kan imidlertid ende opp med å koste mye dersom man må gå tilbake og gjøre endringer etter lansering.

Hearts and minds
Man kan ikke bygge en sak for tilgjengelighet kun basert på jus og rasjonelle økonomiske argumenter. For å endre holdninger og inspirere norske virksomheter til å bidra til et mer inkluderende samfunn må vi se på rett og galt i et større perspektiv. En god gjerning bør lønne seg både på lang og kort sikt. Følelser og pragmatisme. «Hearts and minds».

De lovpålagte kravene er der for å gjøre skjæringspunktet mellom mennesker og maskiner mykere for alle. Om du så er ung, gammel, uerfaren, fremmedspråklig, trøtt eller bare litt utenfor målgruppen, skal du ikke få dette slengt i ansiktet. De digitale hindringene som ligger der i dag er ikke er et resultat av onde hensikter, men snarere ubetenksom uvitenhet. Likevel er de destruktive og dessuten unødvendige med dagens teknologi.

Det trenger ikke å være veldig vanskelig eller spesielt dyrt å rydde dem av veien. Universell utforming handler nemlig først og fremst om å være litt grei.

Innlegget er opprinnelig publisert på Making Waves’ blogg.

Les også: Klaget inn Altinn for lovbrudd, men tapte.

Ved utgangen av 2012 kjøpte Telio, spesialist på tale over IP, bredbåndleverandøren Nextgentel. Kvartalstallene som Telio presenterte i går bekrefter igjen at integreringen av Nextgentel ser ut til å lykkes, men går ut over Telios tidligere kjernevirksomhet. Samtidig kan en ny kontrakt i Nederland signalisere en ny giv for Telio og telefoni.

Hovedtallene til Telio i fjerde kvartal er en omsetning på 328 millioner kroner, et driftsresultat på 21 millioner kroner, og et nettoresultat før skatt på 11 millioner kroner. Fjerner man Nextgentel, sitter man igjen med en omsetning på 108 millioner kroner og et driftsresultat på 9 millioner kroner. Omsetningen er 2,2 prosent ned fra samme kvartal 2012, da driftsresultatet havnet på minus 400 000 kroner.

Når det gjelder Nextgentel, oppgir Telio en omsetning på 220 millioner kroner. Det er en nedgang på 2,5 prosent fra fjerde kvartal i fjor. Til gjengjeld leverer Nextgentel et driftsresultat på 12 millioner kroner, langt mer enn resten av Telio til sammen.

Telio har altså sikret lønnsomheten trass i at omsetningen er lavere enn for et år siden.

Likvidsituasjonen ble bedret i oktober, da de solgte hovedkvarteret til Nextgentel for 95 millioner kroner.

Omstruktureringen av Nextgentel oppgis å gå etter planen. Selskapet har 100 færre heltidsansatte enn for et år siden.

Telio-konsernets samlede kundetall ble redusert med 4 095 i løpet av fjerde kvartal.

I Telio Norge ble tallet på kunder innen tale over IP redusert med 3 260, samtidig som tallet på nye kunder innen mobil og bredbånd økte med 1 619. Omsetningen i Telio Norge falt med 7 prosent til 80 millioner kroner, mens driftsresultatet ble nesten firedoblet til 12 millioner kroner.

Om kundemassen til Nextgentel heter det at den økte svakt i løpet av fjerde kvartal, til 204 000.

Det nest viktigste landet for Telio, målt i omsetning, er Nederland. Her økte omsetningen med 13 prosent til 12 millioner kroner, mens driftsresultatet økte med 34 prosent.

Telio Nederland har en egen forretningsmodell, basert på OEM-salg av tjenester innen tale over IP. I januar inngikk selskapet en avtale med Luxembourg-selskapet M7, om å levere bredbåndstelefoni til kundene til M7s nederlandske satellitt-tv-leverandør CanalDigitaal. Det innebærer opptil 145 000 nye kunder i løpet av 2014.

Denne avtalen kan gi Telio et springbrett til andre land. M7 og Telio vurderer nå en tilsvarende avtale til andre M7-selskaper. M7 tilbyr satellitt-tv i Belgia, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia.

I de øvrige land der Telio har datterselskaper, Sveits og Danmark, er det beskjeden framgang i omsetning, og solid framgang i driftsresultat.

Den ideelle stiftelsen Mozilla og produktene de utgir, der Firefox er mest kjent, lever ikke på luft og kjærlighet. Også de må ha penger for å lønne utviklerne sine.

Nå innfører de reklame. Det skjer på en flate i nettleseren som de hevder ellers ikke gir brukerne særlig verdi, nemlig når man klikker på «ny fane».

De ni rektanglene med snarveier til nettsteder man har besøkt, en funksjon de kopierte fra Opera (speed dial) for et par år siden, skal fylles med betalte annonser.

Skjønt de kaller det ikke annonser, men «Directory Tiles». Innholdsflisene skal for nye brukere fylles med populære nettsteder, og noen av dem såkalt sponset innhold fra «håndplukkede partnere».

– De sponsede flisene vil klart bli merket som sponset, samtidig som de forsatt leder til innhold vi tror brukerne vil sette pris på, skriver Mozillas innholdsdirektør Darren Herman i en kunngjøring.

Pipen har med andre ord fått en ganske annen lyd, enn da Mozilla i fjor gjorde seg upopulære i annonse-bransjen ved å foreslå at at Firefox skulle blokkere tredjeparts informasjonskapsler (cookies) som standard.

Lever på Google
Hittil har virksomheten levd på milde donasjoner. Samt en lukrativ avtale med Google som betaler 300 millioner dollar årlig for å være foretrukket søkealternativ i nettleseren.

Ikke akkurat lommerusk, men så har Mozilla også økt sine utgifter kraftig i senere år.

De årlige kostnadene deres til programvareutvikling har skutt i været fra 31 millioner dollar i 2008 til nærmere 150 millioner dollar i 2012. Regnskapet for 2013 er ennå ikke klart. Legg til et stort annonsebudsjett og administrasjon, så viser tallene at det er lite igjen.

Mozilla altså helt prisgitt den ene inntektsstrømmen fra Google, med en avtale som også løper ut i desember i år. Det kan med andre ord være fornuftig å finne flere bein å stå på.

Telenor omsatte for nærmere 28 milliarder kroner i fjerde kvartal. Det er mer enn ventet. Årsresultat før skatt endte på vel 5 milliarder kroner, mot 286 millioner kroner året før.

Omsetningen i fjerde kvartal lå på 27,6 milliarder kroner, viser konsernets kvartalsrapport. Driftsresultatet ble 5,2 milliarder kroner, opp fra 285 millioner kroner i samme kvartal i 2012.

Omsetningen lå 2,5 milliarder over analytikernes forventninger, melder E24.

Samlet sett omsatte Telenor for 104 milliarder kroner i fjor, også dette en oppgang fra 2012. Driftsresultat for året under ett ble 21,3 milliarder kroner, opp fra 9,8 milliarder i 2012.

I de viktigste markedene klarte Telenor å beholde sin markedsandel eller øke den i 2013, ifølge administrerende direktør Jon Fredrik Baksaas.

– I løpet av året fikk vi 17 millioner nye abonnenter, fem millioner av disse bare i løpet av de siste tre månedene, sier han.

Også i Norge er antall abonnenter økende. Men veksten er primært drevet av India, Pakistan og Bangladesh.

– Disse landene representerer fortsatt et betydelig potensial for fremtidig vekst, sier Baksaas.

Konsernets resultatmargin er forbedret med 2 prosentpoeng fra 2012, og et rekordhøyt resultat før skatt og finansposter gjør at selskapet kan gi et utbytte til aksjonærene på 7 kroner per aksje. (©NTB)