Samtlige 120 ansatte i Dell Norge har fått tilbud om sluttpakke. Det bekrefter pressekontakt og markedssjef Hans Seime overfor digi.no.

– Det jeg kan bekrefte er at vi har et frivillighetsprogram. Samtlige ansatte har fått tilbud om frivillig avgang med sluttpakke, sier Seime.

Fristen for å takke ja til å bli frivillig nedbemannet løp ut i forrige uke. Seime kan ikke svare på hvor mange kolleger som søkte. Han ønsker heller ikke å kommentere betingelsene.

Ifølge ham ligger det ingen dramatikk i dette.

– Jeg tror ikke det vil bli noen stor forandring for oss, sier markedssjefen, som regner med at antallet norske kolleger vil holde seg stabilt.

– Jeg tror vi vil være 120 stykker over sommeren også. Vi er alltid på jakt etter dyktige kandidater på satsingsområdene våre, som eksempelvis Dell software group og innen forskjellige typer løsningsalg, sier Hans Seime.

Også i Sverige har samtlige Dell-ansatte fått tilbud om sluttvederlag. Ifølge IT24 var tilbudet på tre måneders lønn i kompensasjon, samt en ekstra måned per års ansiennitet.

Ryktene om blodige kutt i Dell har svirret etter at selskapet ble tatt av børs høsten 2013. Toppsjef og gründer Michael Dell vant da aksept for å kjøpe ut selskapet og gjøre det privateid.

En rekke utenlandske medier har hevdet at opptil 20-30 prosent av pc-gigantens om lag 111.000 ansatte sto i fare for å bli nedbemannet. Dette avviser Dell kontant.

– De ryktene der stemmer overhodet ikke, sier Hans Seime til digi.no.

Likevel er det klart at Dell styrer mot noen tøffe beslutninger for å sikre suksess og bedre lønnsomhet. Sentralt har selskapet forsøkt å nedtone omfanget, men de har bekreftet at kuttene vil berøre «noen prosent» av staben.

Under selskapets Security Analyst Summit presenterte Kaspersky Lab i går en rapport om det som av enkelte omtales som den mest avanserte skadevare- og IT-spionasjekampanjen til nå. Kampanjen skal i alle fall ha pågått siden 2007 og omfatter bruk av en rekke ulike former for skadevare. Kampanjen kalles av Kaspersky Lab for «The Mask» fordi ordet det spanske slangordet Careto er brukt i flere av skadevaremodulene. Ordet kan bety «maske» eller «stygt ansikt».

Mye tyder på at personene bak kampanjen er spansktalende, og Kaspersky Lab mener at kampanjen er så sofistikert at det trolig er en nasjon som står bak. Det skal også være andre tegn som tyder på dette.

The Mask ser ut til å rette sine angrep mot et relativt lite, men høyt profilerte mål. Ifølge Kaspersky Lab er det blitt observert mer enn 380 unike ofre i 31 land til nå. Dette omfatter blant annet offentlige institusjoner, diplomatvesen og ambassader, energi-, olje- og gass-sektorene, forskningsinstitusjoner, privateide finansselskaper og aktivister.

Skadevaren består av en omfattende verktøykasse med blant annet rootkit og bootkit for blant annet 32- og 64-bits Windows, OS X, visse Linux-utgaver og muligens bakdører for både Android og iOS.

Når The Mask har infisert et system, vil det ifølge Kaspersky Lab kunne avskjære nettverkstrafikk, tastetrykk, Skype-samtaler og PGP-nøkler. Det skal kunne lagre bilder av alt skjerminnhold og overvåke alle filoperasjoner.

Det nevnes forøvrig også all informasjon på Nokia-enheter vil kunne avlyttes. Men tilsynelatende gjelder dette bare via Nokias eldre OVI/PC Suite-produkter.

Blant den informasjonen man har observert at har blitt samlet inn, er krypteringsnøkler, VPN-konfigurasjoner, SSH-nøkler (Secure Shell) og RDP-filer (Remote Desktop Protocol).

Skadevaren skal også ha utvidelser som Kaspersky Lab ennå ikke har kunnet identifisere. Selskapet mistenker dog at dette kan være relatert til krypteringsverktøy som benyttes av myndigheter og militæret.

Phishing og vedlegg
Infeksjonen ser ut til å skje ved hjelp av e-post med lenker som lokker ofrene til ondsinnede websider som ofte kan være etterligninger av kjente nettsteder. Der forsøkes det å utnytte noen av et stort utvalg av potensielle sårbarheter i ofrenes programvare til å installere skadevaren. Kaspersky Lab har i alle fall observert angrep via Java, Flash og ondsinnede plugins til både Firefox og Chrome.

Symantec, som også har studert The Mask, skriver derimot om ondsinnede e-postvedlegg i Word- eller PDF-format.

Mange av de ondsinnede nettstedene har spansk språkdrakt. Ifølge de loggene Kaspersky Lab har fått tilgang til fra C&C-servere (Command-and-Control) er mange av ofrene i nettopp spansktalende land. Blant landene med fleste ofre for The Mask, finner man Marokko, Spania, Cuba og Venezuela. Men også Brasil, Sveits, Storbritannia og Frankrike ligger høyt opp i noen av datasettene. Ingen nordiske land er nevnt.*

Profesjonelt
Det er ingenting i rapporten til Kaspersky Lab som tyder på at The Mask/Careto på noe vis har blitt stoppet. Mange av sporene man har funnet er ufullstendige, og det bemerkes i rapporten at operasjonen drives med svært høy grad av profesjonalitet og selvtillit. Blant annet slettes loggene på serverne svært grundig, og det benyttes avanserte etterligner av nettaviser som The Guardian og The Washington Post for å narre ofrene. Det trekkes også fram som noe spesielt at det ikke bare er Windows-systemer som er berørt. Dessuten er det svært uvanlig med spanske kommentarer i skadevaren. Kinesisk er langt mer vanlig.

Oppdatert kl. 15.15: Norge er likevel ikke blant de berørte landene, slik Kaspersky Lab jar oppgitt i en pressemelding. Dette har digi.no fått bekreftet i en e-post fra det russiske sikkerhetsselskapet.

Tidligere statsråd Rigmor Aasrud (ap) bestemte at hver innbygger i Norge skulle få en egen elektronisk postkasse hvor alle offentlige etater kunne sende sine brev digitalt. Hensikten var å snu kommunikasjonen mellom offentlig sektor og innbyggerne fra papir til elektroniske flater.

Besparelsene er enorme. Hvert år sender staten alene ut 125 millioner brev, noe som koster rundt milliarden i porto.

Men det er ikke bare enkelt å snu forvaltningen til å bli digital og tilby et digitalt førstevalg til innbyggerne. En svært viktig milepæl i dette arbeidet har vært eForvaltningsforskriften, som ble banket gjennom av Kongen i statsråd forrige fredag. Men det manglet én viktig komponent: delen av forskriften som regulerte hvordan offentlig sektor skal forholde seg til en elektronisk postkasse. Dette var en viktig del av høringsgrunnlaget som kom fra daværende Fornyingsdepartementet.

– Det kommer et regelverk om digital post, enten som egen forskrift eller som del av postloven, sier statssekretær Paul Chaffey (H) til digi.no. Dette vil skje i løpet av året.

I høringsrunden kom det en rekke innspill fra tunge aktører i offentlig sektor. Flere var kritiske til hvordan løsningen ville se ut, blant annet knyttet til personvern, sikkerhet og valgfrihet. Noen etater har også ønsket at det skal være mulig å benytte seg av andre løsninger enn de epostboksene som staten vil kjøpe inn fra private aktører.

Både det norske og danske postvesenet har lansert såkalt sikre elektroniske postkasser i markedet, og har ivret etter å få offentlig forvaltning som gode kunder. Dette er en måte å få tilbake litt av de portoinntektene som fordufter når brev kan sendes digitalt. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er midt inne i en anbudsprosess med både Postens Digipost og danske e-Boks om å kjøpe tjenester fra dem, når staten skal sende innbyggerne digitale dokumenter.

Denne anbudsprosessen skal etter planen avsluttes innen november. Da skal alle landets innbyggere få anledning til å bruke én av de to epostboksene – og staten betaler for den posten de sender til de respektive boksene. Men før dette kan gå i orden må forskriftene som regulerer bruken av de nevnte postkassene være klar.

Chaffey sier til digi.no at det ikke er fastsatt noen tid for når forskriften er ferdig og bekrefter at det er innspill under høringsrunden som har gjort at de vil bruke mer tid på å gjennomgå de nye reglene. Men han understreker at den forskriften som ble banket gjennom, uten delen om digital postboks, er viktig.

– Lovmessig rydder dette grunnen for den nødvendige digitaliseringen, sier Chaffey.

Nokia skal arrangere en pressekonferanse klokken halv ni om morgenen den 24. februar, under Mobile World Congress i Barcelona, som starter samme dag. Det er ventet flere lanseringer, som trolig blir de siste før selskapets mobiltelefondivisjon offisielt overtas av Microsoft.

Stadig mer tyder på at ett av produktene som Nokia skal lanseres under pressekonferansen, er mobiltelefonen Nokia X, også kjent ved kodenavnet Normandy. Dette skal være selskapets første Android-baserte mobiltelefon.

Ryktene om Normandy-prosjektet har eksistert lenge. Prosjektet har blitt mer eller mindre bekreftet, men de offisielle signalene fra Nokia har vært at det ikke ville komme noe produkt ut av dette.

Men nå forteller ikke navngitte kilder til Wall Street Journal at telefonen kommer, og det om bare to uker. I alle fall vil den bli avduket da.

Ifølge rapporten fra både Wall Street Journal og andre, dreier det seg ikke om en fullverdig Android-smartmobil, men en enklere Asha-telefon, uten noe tilknytning til Googles tjenester. I praksis betyr dette at operativsystemet er basert på kildekoden til Android Open Source Project (AOSP), men at systemet forøvrig er utviklet av Nokia og/eller Microsoft. Det er ventet at telefonen vil være integrert med Nokia-tjenester som Here og Nokia Store, i stedet for Google Maps og Play. I så måte vil den ha vel så mye felles med Amazon Kindle Fire og mange kinesiske mobiltelefoner, som med sertifiserte Android-produkter fra leverandører som Samsung og Sony.

Hensikten med Nokia X, eller hva nå navnet blir, er ikke å konkurrere mot virkelige smartmobiler. Microsoft har selvfølgelig ingen planer om å bytte ut Windows Phone med Android. I stedet er målet å komme på banen på et område hvor Windows Phone av tekniske årsaker ikke fungerer godt, nemlig på de aller billigste smartmobilene som særlig er beregnet for vekstmarkeder som India. Android har i stor del overtatt den delen av markedet som Nokias Symbian tidligere dominerte.

– Android har inngangsnivået i smartmobilmarkedet neste helt for seg selv, sier analytikeren Neil Mawston i Strategy Analytics til Wall Street Journal.

– Microsofts feiltrinn inn i den nedre delen av markedet har kostet selskapet og Nokia enormt mye i tapt volum, mener han.

Som digi.nos Eirik Rossen skriver i dag, er Microsoft godt i gang med overgangen fra å fokusere på lisenssalg til «Devices and Services». Salg av tjenester og enheter er det som skal drive selskapet framover, mens salg av programvarelisenser ventes å bli mindre sentralt.

I en slik setting er det ikke unaturlig at Microsoft, i samarbeid med Nokia, er pragmatiske og velger en løsning som allerede er klar, i stedet for å måtte vente til Windows Phone eventuelt blir i stand til å kjøre på enda enklere maskinvare enn i dag. Hvilket operativsystem enheten har, er egentlig irrelevant i «Devices and Services»-strategien, så lenge Microsoft leverer både enheten og (deler av) tjenestene. En Android-basert Nokia X med store Nokia/Microsoft-tilpasninger passer godt inn i en slik forretningsstrategi.

Likevel, dersom Nokia X blir virkelighet om ikke så lenge, gjenstår det å se om dette bare er en nødløsning eller om Microsoft også i framtiden vil tilby produkter basert på noe annet enn en Windows-variant.