Apple-forhandleren Humac lettet på lokket, bokstavelig talt, da de nylig viste frem nye Mac Pro for oss og et par andre norske journalister.

– Forrige Mac Pro hadde et ti år gammelt design, sier Mats Weckhorst. IT-sjefen og Mac-entusiasten i Humac legger ikke skjul på at han synes det var på høy tid med ny modell.

Mac Pro er krympet til 1/8-del av volumet til tårnmodellen den erstatter, som i hovedsak har hatt lik utforming i generasjonene siden Power Mac G5 kom i 2003.

Det går ikke an å unngå å legge merke til nyvinningens unike design, som umiddelbart vekker en rekke pussige assosiasjoner, som til dels er langt unna maskinens kjente bruksområde.

Er det en søppelbøtte eller Darth Vaders forsøk på å klone R2D2 i sitt bilde? Etter alt å dømme har vi å gjøre med et stykke industridesign og stilikon for historiebøkene, imponerende for et produkt med tross alt ganske begrenset nedslagsfelt.

Apples arbeidsstasjon for proffe brukere er og blir et nisjeprodukt, men holder et solid grep i sin målgruppe. Det vil si brukere i såkalt kreative yrker, som arkitekter, grafikere, videoredigering, lydstudio og så videre.

Lysbildene Humac viste frem fremhevet særlig kraftige ytelsesforbedringer hva gjelder behandling av video i det høyoppløselige 4K-formatet, sammenlignet med forrige generasjon.

Maskinens med sine doble grafikkort og flerkjernet Intel Xeon-prosessor koster fra 26.000 til over 100.000 toppspekket, uten skjerm. Erfaringen er at de aller fleste kundene velger en oppgradert konfigurasjon, gjerne med mer minne eller det beste grafikkortet, fortalte Humacs representanter.

De to grafikkortene er loddet på plass og kan følgelig ikke byttes. Ifølge Apple kan heller ikke prosessoren oppgraderes, noe som senere er tilbakevist av andre.

Disse tre elementene tar for øvrig opp hver sin side på hovedkortet, som er utformet i en slags trekant med luft i midten. Her kommer også boksens funksjonelle design frem. Varmen som avgis trekkes gjennom konstruksjonen omtrent som i en pipe, og slipper ut på toppen av boksen via én saktegående vifte.

Ellers er det verdt å merke seg at Mac Pro nå støtter mindre RAM enn tidligere, antakelig av plasshensyn i den svært kompakte 25 cm lave tønna.

– Det er støtte for opptil 64 gigabyte mot den forrige modellens 92 gigabyte. Men høyere hastighet på minnet mer enn gjør opp for dette, hevder Mats Weckhorst.

Foruten mer kraft til å gjøre jobben er det raskere PCIe-baserte SSD og ikke minste seks thunderbolt 2-porter som vil friste Mac Pro-folket til å åpne lommebøkene. De med virkelig dype lommer kan koble opptil tre 4K-skjermer til maskinen.

Utsolgt
Humac startet salget i januar og har hittil levert et sted mellom 60 og 100 maskiner til norske kunder. Det inkluderer forhåndsbestillinger fra november i fjor.

Totalt regner de med at de alene vil selge rundt 500 maskiner i år.

– Salget har gått akkurat som forventet, sier Humac-sjef Bård Kvamme til digi.no. Han peker på en spesiell utfordring.

Apple avduket nemlig nye Mac Pro allerede i juni 2013, et drøyt halvt år før produktet kom i salg.

– Salgsmessig er det en utfordring at Apple lanserte så lenge før produktet faktisk kom, sier Kvamme.

Nå er det midlertidig utsolgt. Ikke bare hos Humac, men også Eplehuset og Apple selv, der forventet leveringstid nylig økte fra én til to måneder.

NRK har allerede kjøpt inn noen maskiner. Før vi journalister fikk slippe til, tidligere samme dag, hadde blant tv-produksjonsselskapene Dinamo og Monster fått en presentasjon av nye Mac Pro.

Se også vårt søstermagasin DinSides sak fra presentasjonen.

Lagringstjenesten er døpt om fra SkyDrive til OneDrive. OneDrive er gjort tilgjengelig for Android i tillegg til Windows og iOS. Nettutgaven av Office-pakken er døpt om fra Office Web Apps til Office Online. Den kan kjøres i enhver nettleser.

Med opptil sju gigabyte lagring er tjenestene gratis: Det kreves en Microsoft-konto, som også gir tilgang til Skype.

En gratis konto hos Microsoft lar deg altså kjøre Office-applikasjonene Word, OneNote, PowerPoint og Excel i en vilkårlig valgt nettleser uavhengig av underliggende operativsystem, på pc, brett eller mobil. I nettleseren får man også verktøy for å håndtere filer, e-post, kontakter og avtaler.

I tillegg leveres flere av disse verktøyene, for eksempel OneNote (notat-applikasjon med lagring i nettskyen) og OneDrive (filhåndtereren som lagrer i Microsofts nettsky), som gratis apper til de store mobilplattformene. Disse appene samarbeider med andre, også fra uavhengige leverandører. Et Word-dokument som vises i Android-mobilens OneDrive-app, åpnes, leses og redigeres i Office-kompatible Word To Go.

Bruksmulighetene Office Online gir, er svært omfattende, ikke minst fordi gratistjenestene også gjør det mulig å dele og samarbeide i felles dokumenter, i sanntid.

Felles for OneDrive og Office Online er at de framstår som plattformuavhengige tjenester.

De kan brukes uavhengig av Windows. Microsoft ser ut til å ha erkjent at Windows kan ikke være overalt. Brukere av Windows-pc-er kan ikke tvinges til Windows på sine brett og mobiltelefoner. De fleste av dem velger konkurrerende plattformer. OneDrive og Office Online er fornuftige svar på dette faktum. De gjør tjenestene tilgjengelig, overalt.

Dette skyver konkurransen mellom Google og Microsoft et hakk opp: Ikke Android og Chrome mot Windows, men Microsoft-tjenester mot Google-tjenester: OneDrive mot Google Drive, Office Online mot Google Docs, Office 365 mot Google Apps for Business. Betaling kommer der forbruker eller bedrift krever mer: Større lagringsplass, mer funksjonalitet eller en form for tjenestegaranti. Det gjelder å få den potensielt betalende kunden hektet gjennom gratisutgaven.

Funksjonaliteten innebygget i OneDrive illustrerer Microsofts tilnærming til dette: Lagringsplassen som er gratis er 7 gigabyte, mot 15 gigabyte for Google Drive. Microsoft lokker både med nye funksjoner, og med et lojalitetsprogram som kan mer enn doble gratislagringen.

Et eksempel på dette er bildehåndtering: OneDrive har innebygget OCR-funksjonalitet: Tekst som opptrer på et bilde leses og tolkes, og lagres i OneDrive som metadata tilknyttet bildet. Mobilappen kan innstilles til automatisk å lagre i OneDrive alt man knipser med telefonen.

En måte å bruke dette på: Ta bilder av vinflasker du har gode erfaringer med. De lagres automatisk i OneDrive, og derfra er alle etikettene søkbare.

Bildehåndteringen i OneDrive gir også ulike måter å sortere bilder på, og gir anledning til å dele bilder med sosiale medier, uten å forlate OneDrive-appen. Appen gir god oversikt over hva som er delt, og med hvem.

OneDrive markedsføres under slagordet «ett sted for alt i livet ditt». Det gis rom for flere roller. Om man vil, kan man opprette flere Microsoft-kontoer, en for hver OneDrive-rolle. Det er videre et klart skille mellom ens private OneDrive og OneDrive til arbeids- eller oppdragsgiver, og det er fort gjort å bytte mellom dem.

På sikkerhetssiden har Microsoft for lengst innført kryptering av all dataoverføring fra bruker til Microsoft, og nylig også all overføring mellom selskapets datasentraler.

Selskapet forsikrer at de på sikt også vil kryptere alle lagrede data. Da gjenstår kryptering av lokal lagring: I Windows håndteres det gjennom Bitlocker, en mulighet mange forbrukere og bedrifter overser. Totrinns autentisering til OneDrive er også mulig.

OneDrive er i utgangspunktet standardlagringsområde for pc-er med Windows 8. Når tjenesten samtidig er tilgjengelig på flere mobilplattformer, tror Microsoft det kan oppmuntre flere uavhengige utviklere til å legge opp OneDrive som standard lagring for sine applikasjoner. En som skal være i ferd med å gjøre dette, er Idea Sketch, et skisseverktøy tilgjengelig for Windows, iOS og Android.

OneDrive og Office Online gjenspeiler reorienteringen Microsoft gjennomgår, illustrert i slagordet «Devices and Services». Rike tilbud er i ferd med å oppstå, og interessante kombinasjoner: OneDrive er for eksempel også tilgjengelig fra spillmaskinen Xbox. Lei av å spille? Bla opp i fotoalbumet i stedet.

Canonical kunngjorde i går at selskapet har inngått avtaler med spanske BQ og kinesiske Meizu om produksjon av smartmobiler basert på Linux-distribusjonen. Til nå har systemet bare vært tilgjengelig for nedlasting og etterinstallasjon på visse Nexus-enheter.

Ifølge Canonical skal de to mobilleverandørene levere de første telefonene i år, basert på det nyeste innen maskinvare. Det skal dreie seg om telefoner i mellomklassen og oppover.

Telefonene skal kunne bestilles på nettet direkte fra Bq, Meizu og ved Ubuntu.com, men trolig også gjennom noen av mobiloperatørene som har bidratt til plattformen. Dette inkluderer Vodafone, EE, T-Mobile USA, Three Group, Deutsche Telekom, Verizon, Telstra og Portugal Telecom.

Brukergrensesnittet til de ulike Ubuntu-telefonene vil baseres på et felles paradigme hvor innhold og tjenester skal være mer sentralt enn apper. Men leverandører og operatører tilbys også store muligheter til å gjøre egne endringer ved hjelp av et spesielt verktøysett, som skal sikre at plattformen ikke blir fragmentert.

Mens Meizu er blant Kinas større mobilleverandører med mer enn 600 egne butikker og et visst fotfeste også i Israel, Russland og Ukraina, har BQ fram til i fjor fokusert på nett- og lesebrett. Selskapet leverte i fjor 1,5 millioner smartmobiler og ble den nest største leverandøren av ulåste smartmobiler i Spania. Selskapet henvender seg først og fremst til spansk- og portugisisktalende markeder.

I januar slo en føderal ankeinstans fast at nettnøytralitetsreglene til USAs teletilsyn FCC ikke har juridisk kraft. Samtidig var dommen klar på at teletilsynet har myndighet til å regulere Internett og bredbånd.

Saksøkeren, tele- og nettoperatøren Verizon, fikk altså medhold i at de ikke behøver å føye seg etter nettnøytralitetsreglene slik FCC har formulert dem. Men FCC fikk medhold i at det som skjer på Internett faller inn under deres myndighetsområde.

I går sa FCC at de ikke vil anke dommen. I stedet varsler tilsynet at de vil formulere nettnøytralitetsreglene på nytt. De nye reglene skal prinsipielt ha samme innhold som de opprinnelige. De skal formuleres slik at de tilfredsstiller de juridiske kravene som dommen stiller.

Ifølge FCC-sjef Tom Wheeler er målet med de nye reglene å gjøre det umulig for nettilbydere å stenge eller strupe trafikk fra innholdsleverandører. All trafikk fra alle innholdsleverandører skal behandles likt.

Sett fra nettilbydernes side er dette problematisk. De kan risikere at innholdsleverandører med mye trafikk, for eksempel Netflix eller Youtube, opptar så mye båndbredde at innhold fra andre leverandører ikke slipper til.

Verizons løsning på dette er at nettilbydere må få anledning til å ta seg ekstra betalt av heftige innholdsleverandører.

Wheelers utspill i dag tolkes slik at FCC prinsipielt motsetter seg slike «hurtigfiler».

Hvordan mindre leverandørers innhold skal sikres i en situasjon der store leverandører fritt får boltre seg i all tilgjengelig båndbredde, går ikke fram av uttalelser fra verken FCC eller Verizon.

Alle er imidlertid sterke tilhengere av ytringsfrihet og et åpent nett. Wheeler sier FCCs nye regler vil sikre nettet som «plattform for innovasjon, økonomisk vekst og ytringsfrihet». På bloggen til Det hvite hus heter det at president Barack Obama står ved prinsippene om nettnøytralitet, uten å konkretisere hvordan nettilbydere bør håndtere trafikkorker.

Et poeng er at Verizon kan ha egeninteresse av å strupe Netflix-trafikk: Operatøren har sin egen strømmetjeneste for tv og video. Men også Verizon bruker Wheelers utspill til å gjenta at de vil fremme «et åpent Internett som tilbyr forbrukere konkurransedyktige valg og fri tilgang til lovlige nettsteder og innhold, når de vil, hvor de vil og hvordan de vil».

Wheelers utspill inneholder to hovedpoeng (se gjengivelsen i Ars Technica):

• Nettilbydere skal gi innsikt i hvordan de styrer trafikken
• Det skal ikke være anledning å sperre bestemte typer trafikk.

For å hindre diskriminering av innhold, sier Wheeler at FCC vil utvikle en juridisk standard som er mulig å håndheve, og som sikrer rettledning og forutsigbarhet overfor både innholdsleverandører, forbrukere og bredbåndtilbydere. Så vil de vurdere, tilfelle for tilfelle, hvorvidt aktørene holder seg til denne standarden. FCC lover å følge spesielt godt med på bredbåndtilbyderne, og ta affære der deres opptreden «vekker særlig skepsis».

FCCs utspill får ros fra operatørene Comcast og AT&T.

Det tyder på at konfliktnivået kan trappes ned, og at det kan legges et grunnlag for hensiktsmessig og forutsigbar regelstyrt forvaltning av båndbredde som knapphetsfaktor, der også store innholdsleverandører erkjenner sine begrensninger.

Google kunngjorde i går at den neste generasjonen av webutgaven av selskapets karttjeneste nå skal rulles ut til alle brukerne. Selve utrullingen vil dog skje over flere uker.

Den nye utgave av Google Maps har vært tilgjengelig for frivillige testbrukere omtrent siden den første gang ble vist fram under Google I/O-konferansen i mai i fjor.

Selve brukergrensesnittet er betydelig endret, men kanskje ikke i like stor grad som man kunne få inntrykk av i begynnelsen av testfasen. Da manglet svært mye – til og med Pegman-funksjonen borte, noe som ble kraftig kritisert. I november var figuren tilbake igjen.

Navigasjonen har blitt flyttet fra øverst til venstre til nedre høyre hjørne. Den største nyheten er bildekarusellen som kan åpnes nederst i skjermbildet. Den viser (stort sett) relevante bilder fra området man ser på kartet. Bildene er hentet fra blant annet StreetView og Panoramia.

De tidligere satellittbildene har blitt skiftet ut med en Google Earth-basert 3D-visning som ikke lenger krever nettleserplugins.

Kartene skal i langt større grad enn tidligere framheve interessepunkter basert på hva brukeren tidligere har gjort. Klikker man for eksempel på en restaurant, framheves også andre spisesteder i nærheten, men også informasjon den valgte restauranten, inkludert raskeste reisevei med ulike framkomstmidler fra brukerens nåværende posisjon, dersom denne er oppgitt.

Noe av hovedhensikten med hele redesignen skal ha vært å gi brukerne mer relevant informasjon, og samt i større grad å dempe det som er overflødig.

Kartene inkluderer nå også sanntids trafikkinformasjon, hentet fra Waze, og rutetider for kollektivtrafikk. I Norge inkluderer dette kollektivtransport i Stavanger, Ruter og NSB.

Fortsatt er det tilsynelatende deler av karttjenesten som avhenger av den gamle versjonen. Dette inkluderer etter alt å dømme brukerens egendefinerte kart («Mine kart») og Map Maker, hvor brukerne selv kan legge til eller endre detaljer i den offentlige delen av Google Maps. Det er ikke kjent om eller når også disse funksjonene skal baseres på det nye kartgrensesnittet.

Denne uken kunngjorde Google forøvrig at Map Maker nå også kan brukes til å forbedre kartene i Estland, Hellas, Kroatia, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia.

Den europeiske App-industrien har gått fra ingenting til å bli en digital superstjerne på fem år, skriver EU-kommisjonen i en fersk rapport.

Neelie Kroes, EU-kommisjonens visepresident, mener at Europa kan ta ledertrøyen i det internasjonale app-eventyret. EU og Nord-Amerika har nemlig den samme andelen av dette heftig voksende markedet, nærmere bestemt 42 prosent hver.

Rapporten avdekker at utvikling av apper til smarttelefoner har blitt en betydelig virksomhet. I dag sysselsetter denne industrien alene 1 millioner utviklere i tillegg til 800.000 personer innen markedsføring og støttefunksjoner. Den totale omsetningen i industrien vil ende på 17,5 millioner euro, rett under 150 milliarder kroner, i år. Men i løpet av de neste fire årene vil dette vokse betydelig.

I rapporten EU-kommisjonen har fått utarbeidet regnes det med at det kan bli nærmere 4,8 millioner arbeidsplasser innen denne industrien innen 2018. Omsetningen kan nå så mye som 63 milliarder euro, eller 530 milliarder kroner, innen samme tid. App-industrien kan dermed bli en del av løsningen på den høye arbeidsledigheten blant unge europeere – og danne grunnlag for en ny og betydelig industri.

Det er særlig innen markedet for spill at europeiske selskapet har tatt ledertrøyen. 28 europeiske selskap står nemlig for 40 prosent av de 100 mest lønnsomme smart-mobilspillene i de vestlige markedene. Dette er selskaper som svenskbaserte King (Candy Crush) og de to finske selskapene Rovio (Angry Birds) og Supercell (Clash of Clans).

I tillegg til dette kommer en lang rekke utviklerselskaper som lager apper på vegne av banker, butikkjeder, aviser og andre. I 2013 betalte det europeiske næringslivet 11,5 milliarder euro, rett under 100 milliarder kroner, for denne type tjenester. Dette forventes å vokse til i underkant av 50 milliarder euro de neste fire årene.

Men denne veksten vil ikke bli uproblematisk. Rapporten peker på to hovedutfordringer som kan stå i veien for at den europeiske app-industrien kan ta av. Det første er tilgangen på kvalifiserte utviklere. En fjerdedel av utviklerselskapene mente det var mangel på kompetanse og at utdannelsen henger etter.

Det andre store problemet er fragmentering mellom de ulike smarttelefon-plattformene, som alle er utviklet av amerikanske selskaper. Dessuten, mener den europeisle app-industrien, går utbyggingen av høyhastighets mobilbredbånd (4G) for sakte. Dette kan gjøre at det europeiske og amerikanske markedet «skiller lag», hvilket vil gjøre konkurransen for europeiske selskaper tyngre.

KOMMENTAR: Isolert virker det selvsagt som galskap å betale 19 milliarder dollar for en meldingsapp. En, i alle sammenhenger, ufattelig sum.

Hva tenkte Facebook da de slengte dette budet på bordet, en formue som overgår selv Islands bruttonasjonalprodukt, eller børsverdien til hele Sony?

Vi har knapt skrevet om Whatsapp, så la oss begynne med hva det er for noe. Det er en populær mobilapplikasjon som lar brukere sende tekst og gruppemeldinger, bilder, video, lydklipp og kartanvisninger. Ikke spesielt unikt eller umulig å kopiere.

Er du utvikler og har lyst til å prøve selv? Hemmeligheten er bruken av språket Erlang, som ble utviklet av Ericsson for telekom på 1990-tallet, og er særs godt egnet for skalering til de massene vi her snakker om. Mer om oppskriften til Whatsapp her (pdf).

I ferd med å danke ut SMS
Poenget er at Whatsapp etter få års drift har mer enn 450 millioner brukere. Mengden av meldinger er i ferd med å løpe forbi antallet globalt sendte SMS, og tjenesten vokser angivelig med over 1 million nye brukere hver dag.

Zuckerberg har ikke bare kjøpt seg en oppstartbedrift med 50 ansatte og en stadig mer populær app. Han har skaffet seg en av de største oppdaterte telefonkatalogene i verden. Whatsapp er nemlig koblet til brukernes mobilnummer.

Whatsapp tar én dollar i årlig avgift, men har tidligere lovet at de ikke skal plage brukerne ved å blande annonser inn i bildet. Dette løftet kan Facebook holde og likevel tjene stort på handelen. Antakelig er det like greit å sløyfe avgiften fullstendig.

Det er bare å koble dataene sammen. Enten med tvang eller gulrot. Mange av Facebooks brukere har allerede lagt inn telefonnummerne sine i profilen.

Dette blogginnlegget (av en for oss ukjent forfatter) gjør en overbevisende jobb med å forklare gevinstpotensialet:

La si du sender kjæresten en Whatsapp-melding hvor du foreslår middag og kino i kveld. Når du senere logger inn på Facebook kan den sosiale nettjenesten gi deg annonser basert på nettopp dette, og en relevant restaurant i nærheten.

I databasesammenheng vil telefonnummeret ditt fungere utmerket som fremmednøkkelen som kobler det hele sammen.

«Det beste av alt er at disse annonsene, som hittil har vært basert på hva du har gjort i fortid, koblet med Whatsapp-databaene kan de bruke konteksten til å servere annonser som forutser hva jeg kommer til å gjøre senere», heter det i nevnte blogg. En skremmende men også fascinerende tanke og absolutt noe som kan fenge annonsører.

Så der har du det. Facebooks dyreste oppkjøp til nå kan gi dem et fortrinn selv Google ikke er i nærheten av å ha når det gjelder å servere relevante annonser til folk på farten.

(Når det er sagt: Kanskje norske Opera Software og deres 350 millioner aktive brukere er underpriset i markedet? Investorer og analytikere sliter med å fastsette verdien til Opera, som nå i praksis lever av å servere annonser. Per i dag er markedsverdien drøyt 10 milliarder kroner, småpenger i forhold til hva Facebook betaler for Whatsapp. Opera virker på mange måter moden for å bli kjøpt opp selv, nå som de er kontrollert av finansielle investorer og ikke gründerne sine, men det får bli en annen sak..)

Oppkjøpet satt i perspektiv
Hvis vi holder tele-, medie- og infrastrukturselskaper (med store bokførte verdier og for lengst etablert forretningsmodeller med tydelige kontantstrømmer) utenom er dette antakelig det dyreste kjøpet av en IT-virksomhet noensinne. Det er også historiens største oppkjøp av et oppstartselskap i venture-fasen, uansett bransje.

Her er noen av de siste årenes mest oppsiktsvekkende IT-oppkjøp jeg kommer på i farten:

Microsoft kjøper Nokias mobildivisjon – $7,2 mrd (2013)
Facebook kjøper Instagram – $1 mrd (2012)
HP kjøper Autonomy – $10,4 mrd (2011)
Microsoft kjøper Skype – $8,5 mrd (2011)
Oracle kjøper Sun Microsystems – $7,4 mrd (2009)
Cisco kjøper Tandberg – $2,96 mrd (2009)
Oracle kjøper BEA – $8,5 mrd (2008)
Microsoft kjøper Fast – $1,2 mrd (2008)
Google kjøper DoubleClick – $3,1 mrd (2007)
Oracle kjøper Siebel – $5,85 mrd (2006)
Google kjøper Youtube – $1,65 mrd (2006)
eBay kjøper Skype – $2,6 mrd (2005)
Oracle kjøper Peoplesoft – $10,3 mrd (2005)

I går kveld, norsk tid, kunngjorde United States Securities and Exchange Commission at Facebook har kjøpt den amerikanske lynmeldingstjenesten WhatsApp for til sammen 16 milliarder dollar, hvorav omtrent 12 milliarder er i Facebook-aksjer og 4 milliarder i kontanter. I tillegg omfatter avtalen at bundne aksjer for fire milliarder dollar tilfeller WhatsApps grunnlegger og ansatte. Disse vil opptjenes over fire år.

WhatsApp blir dermed et heleid datterselskap av Facebook, knapt fem år etter at selskapet ble etablert. WhatsApp hadde i desember omtrent 50 ansatte, hvorav de fleste er utviklere.

Prisen Facebook betaler, overgår det meste. Til sammenligning ga Facebook 1 milliarder dollar for Instagram i 2012. Året før kjøpte Microsoft Skype for 8,5 milliarder dollar.

I en pressemelding skriver Facebook at WhatsApp har bygge en ledende og raskt voksende tjeneste for sanntids mobilmeldinger, med mer enn 450 millioner brukere i måneden, hvorav 70 prosent er aktive i løpet av en gitt dag. Mengden av meldinger som sendes innenfor tjenesten skal nærme seg det totale, globale volumet av SMS. Likevel vokser tjenesten med mer enn 1 millioner nye, registrerte brukere hver dag.

Ifølge Facebook deler de to selskapene et mål om å gjøre effektive og rimelige internettjenester til verden. Facebook mener at oppkjøpet vil akselerere veksten og brukerengasjementet hos begge de to selskapene.

– WhatsApp er på vei til å knytte sammen 1 milliard mennesker. Tjenestene som når denne milepælen er utrolig verdifulle, sier Mark Zuckerberg, Facebook-grunder og toppsjef, i pressemeldingen.

– Jeg har kjent Jan [Koum, red. anm.] lenge og er begeistret over å samarbeide med ham og han lag for å gjøre verden mer åpen og tilknyttet.

Koum selv sier han er begeistret og beæret over partnerskapet med Facebook og Zuckerberg. Han vil nå få en plass i Facebook-styret.

Både Koum og medgründer Brian Acton har sin fortid i Yahoo. TechCrunch har laget en svært kort, men oppmuntrende oppsummering av hvordan livet til Acton har endret seg de siste årene.

Ifølge Facebook er det ingen planer om å legge ned WhatsApp. I stedet vil selskapet og tjenesten fortette å eksistere under samme navn, og med samme hovedkontor i Mountain View, California. Men selskapet vil nå kunne nyte godt av Facebooks ekspertise, ressurser og størrelse.

Messenger
Det skal heller ikke være noen plan om å slå sammen WhatApp-tjenesten og -appene med Facebook Messenger. Zuckerberg forklarer i en Facebook-melding at mens Facebook Messenger stort sett brukes av Facebook-brukere til å nettprate med Facebook-venner, brukes WhatsApp til å kommunisere med alle typer kontakter, også små grupper.

Zuckerberg skriver videre at WhatsApps produktveikart vil forbli uendret.

Oppkjøpsavtalen skal være endelig, men avhenger av godkjenning fra reguleringsmyndigheter.

Utbredelse
Analyseselskapet On Device Research kom i fjor med en rapport hvor det går fram at WhatsApp brukes minst en gang i uka av 44 prosent av alle smartmobileiere. Dette er betydelig foran Facebook Messenger. WhatsApp skal være den mest populære lynmeldingstjenesten i land som Brasil, Indonesia og Sør-Afrika.

Oppdatert kl. 08.54: Korrigerte oppkjøpsverdien av Instagram.

Nvidia lanserte tirsdag selskapets helt nye grafikkarkitektur, Maxwell, i to nye grafikkprosessorer, GeForce GTX 750 Ti og GTX 750. Disse førsteutgavene skal i løpet av kort tid bli tilgjengelige i grafikkort i mellomklassen fra flere leverandører. Blant annet har PNY introdusert modeller med prislapper på mellom 1100 og 1300 kroner, hvor sistnevnte har 2 gigabyte minne.

Maxwell er den første nye grafikkarkitekturen fra Nvidia siden Kepler kom i 2012. Men det er grafikkprosessorer basert på den fire år gamle Fermi-arkitekturen Maxwell er tenkt å erstatte i første omgang.

Ifølge Nvdia skal GeForce GTX 750 Ti kunne levere bilder med 1080p-oppløsning med dobbelt så høy ytelse som den mye brukte og Fermi-baserte GTX 550 TI-GPU-en. Samtidig skal effektbehovet være redusert med 50 prosent, til omtrent 60 watt. Skjermkort med de nye GPU-ene krever ikke egen strømkontakt eller spesielt kraftig strømforsyning. De skal dessuten egne seg for systemer med liten formfaktor.

Det finnes Fermi-baserte GPU-er med like høy ytelse som GTX 750-brikkene, Nvidia nevner GeForce GTX 480. Men denne har fire ganger så høyt effektbehov.

Ytelse per watt
– Vi vet at for å avansere innen ytelse, må vi forbedre ytelsen per watt, fordi hvert eneste system vi designer har en effektgrense – enten det gjelder superdatamaskiner, pc-er eller smartmobiler, sier Scott Herkelman, daglig leder for Nvidias GeForce-virksomhet.

Kjernene i GTX 750 TI og GTX 750 er klokket like raskt, men TI-utgaven har 25 prosent flere av dem (640). Dessuten er minnehastigheten på 5,4 gigabit per sekund, mens den er på 5,0 gigabit per sekund hos GTX 750.

Det er ventet betydelig kraftigere utgaver av Maxwell-baserte GPU-er senere i år. Men modellene som er lansert nå vil trolig bli blant de mest solgte.

AnandTech har testet kortene her.