Det mystiske stråselskapet Telco Data dukket opp fra intet, da de rett før jul sikret seg frekvenstillatelser til mobilt bredbånd, rett foran nesa på Tele2.

Bak står den ukrainsk-amerikanske mangemilliardæren Leonard Blavatnik og industrikonsernet Access Industries, som også eier norske Ice.net.

Telco er historie. Det skjedde tidligere denne måneden, da selskapet byttet navn til Ice Communication Norge.

Ingen har foreløpig villet røpe hvilke konkrete planer de har for frekvensene de kjøpte i 800-, 900- og 1800 MHz-båndene.

Men nå har Ice startet 4G-prøvesendinger på Helsfyr i Oslo.

Det forteller Tom Reinhold Bäcker til digi.no. Bäcker er rådgiver innen avfall og gjenvinning, men på fritiden er han levende opptatt av mobil og nettverk.

– Jeg sitter i COWI-bygget i Grenseveien 88, og har en Nokia Lumia 820 som jeg hadde satt mitt belgiske simkort inn i. Den koplet seg på nettet til Mobile Norway (Tele2), men da var det ikke mulig å ringe ut. Derfor søkte jeg på nett på manuell måte. De tre «gamle» nettene kom opp med fullt navn (Telenor, NetCom og Mobile Norway), mens det fjerde nettet kom bare opp som «24206», sier Bäcker.

Koden tilsvarer en nummerserie eid av Ice Norge AS, noe som fremgår av opplysninger (pdf) fra Post- og teletilsynet.

Godt observert av Bäcker! Han har imidlertid ikke klart å koble seg på dette nettverket. Ifølge ham opererer Ice-mobilnettet utelukkende med 4G.

Dette i motsetning til Mobile Norway som også tester i området, både over 2G, 3G og 4G på 1800 MHz, noe de begynte med for et drøyt år siden.

– Selskapene er ikke forpliktet til å opplyse oss om prøvesendinger. De står fritt til å ta i bruk frekvensene de disponere, så lenge de følger vilkårene, sier underdirektør John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet til digi.no.

– Tele2 er som en bruktbil
Tele2/Mobile Norway var den store taperen etter myndighetenes auksjon på ledige frekvenser før jul i fjor. Etter å ha investert over to milliarder i nytt mobilnett, står de nærmest ribbet tilbake for radiospektrum.

Derfor er det ikke overraskende at det skal ha vært kontakt mellom Tele2 og Ice (som har frekvensene, men mangler infrastrukturen). Reuters meldte for noen uker siden at Ice-eier Access Industries skal ha ført samtaler med Tele2 med tanke på et samarbeid, utleie eller salg av hele Tele2 eller Ice.

– Tele2 er som en bruktbil. En pent brukt bil som mangler frekvenser. Hvis jeg må gjette tror jeg at vi kommer til å se en eller annen form for samarbeid. Det er vanskelig å se hva Tele2 ellers skal bruke all infrastrukturen sin til uten tilstrekkelig med frekvenser, sier teleanalytiker Tore Aarønæs til digi.no.

Han tror Ice nå blir en mobiloperatør.

– Man behøver ikke høyskole for å forstå hva de holder på med. Hvis de har fått frekvenser i alle de aktuelle båndene er det bare et tidsspørsmål før de blir en mobiloperatør, sier Aarønæs.

Ice er fra før kjent for sitt rene mobildatanett via de gamle NMT-frekvensene i 450 MHz-båndet, men dette er basert på CDMA-teknologien og ikke kompatibelt med teknologien mobiltelefonene i Norge er basert på.

Ledelsen i Ice har fredag ikke besvart digi.nos henvendelser.

Hver uke gjør vi i digi.no vårt beste for å bringe leserne de viktigste nyhetene relatert til den norske IT-bransjen. Det betyr på ingen måte at alt handler om den norske IT-bransjen, men også nyheter fra utlandet som vi antar å være av interesse for mange av våre lesere.

Derfor bruker vi også deler av tiden vår på å følge med på det internasjonale nyhetsbildet. Her finner vi mye interessant stoff vi mener det er verdt å finne ut mer om, men på slutten av uka har det som regel blitt en pen liten bunke med ting vi dessverre ikke har hatt tid til å skrive om.

I stedet for at disse bare går i glemmeboka, har vi heller bestemt oss for å dele dem med våre lesere.

Her er noen av sakene vi ikke skrev i uka som gikk:

Sprint med IP-telefoni – den amerikanske mobiloperatøren oppdaterer nå enkelte Samsung-modeller slik at de ringer via WiFi når de er koblet på et trådløst nettverk uten at det trekkes fra inkluderte minutter i abonnementet. Ulempen er at man mister samtalen dersom man beveger seg utenfor WiFi-sonen.

Tor-basert malware på Android – En trojaner er oppdaget på Android som bruker Tor-nettverket. Den kan blant annet stjele SMS, telefonnumre etc.

AT&T lanserer «User-defined network cloud», som gir kundene større kontroll og mulighet til å legge til nettverkstjenester omtrent i sanntid.

Sikkerhetsbloggen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet er til stede på RSA-konferansen og har postet flere innlegg som bør være av interesse for de som er opptatt av datasikkerhet.

Mer sikkerhet – Chameleon er et proof-of-concept fra universitetet i Liverpool der man har lykkes å utvikle et virus som smitter mellom WiFi-routere.

Fra Android til Tizen med ett klikk – 5 000 dollar for et klikk? Infraware har laget programvare som kan konvertere Android-apper til Tizen-kompatible apper med få anstrengelser.

Mike Parker er død – han var med på å lage en av verdens best likte skrifttyper; Helvetica. Den brukes blant annet av Toyota, American Apparel og Evian i logoene deres.

IBM sier opp tusenvis – mange amerikanske ansatte blir nå avskjediget, og selskapet ser ut til å måtte avse 13 000 ansatte i år.

Markedsføring av FM-radioer kan være villedende – det norske FM-nettet blir trolig slukket i 2017, og det er et problem i forhold til reklamasjonsretten på fem år som vi har her til lands.

Og til slutt: «The Internet of things» har nå også bredt seg til søppelkasser. I en asiatisk by har man nå igangsatt et prosjekt der offentlige søppelkasser rapporterer om hvor fulle de er, slik at tømmeruter kan optimaliseres.

PS! Vi er alltid mottakelige for tips – de gir du oss lettest på tips@digi.no.

God helg!

Google kun i går med en betautgave av Chrome 34. Vanligvis vil ny funksjonalitet i betautgavene også følge med til fullversjonen av samme utgave, når disse utgis noen uker senere.

I Chrome 34 er det inkludert flere webplattform-nyheter, altså endringer i hvilke webteknologier nettleseren støtter. Den kanskje viktigste er støtte for bildesett, noe som vil være nyttig i forbindelse med websider med responsivt design. Nå kan man oppgi flere bildefiler på en gang, og nettleseren velger ut det som passer best på den skjermen som benytter, basert betingelser som utvikleren oppgir. Dette kan være høyden eller bredden på nettleservinduet antall CSS-piksler (device-independent pixels), eller antallet skjermpiksler som dekkes av en CSS-piksel (devicePixelRatio). En nærmere beskrivelse av hvordan dette kan brukes, finnes her. Og det kan testes her.

Lyd
Den andre nyheten er offisiell, prefiks-fri støtte for Web Audio API. Dette er et JavaScript-programmeringsgrensesnitt for prosessering og syntesering av lyd i webapplikasjoner. Spesifikasjonen er foreløpig bare et utkast hos W3C, men har den har vært under utvikling i mer enn to år og anses nok for å være temmelig stabil. Chrome-støtten skal være kompatibel med tilsvarende støtte i Firefox, som fikk dette allerede i fjor høst. De to nettleserleverandørene har dog skrevet spesifikasjonsutkastet sammen.

En demo som benytter blant annet Web Audio API finnes her.

Blink
I forbindelse med overgangen fra WebKit til Blink som renderingmotor i Chrome har Google kastet ut en del unødvendig kode. I den nye betautgaven innebærer dette også at en hel del webrelatert funksjonalitet har blitt fjernet. Google opplyser dog at det dreier seg om funksjonalitet som er lite brukt. En oversikt finnes her.

En oversikt over hvilke webplattform-egenskaper som har blitt innført av ulike Chrome-utgaver, finnes her, sammen med statistikk over de mest benyttede egenskapene på nettsteder besøkt av Chrome-brukere som har valgt å dele besøksdata med Google. Man kan få informasjon om hva de fleste nettlesere støtter på denne siden.

EU-kommisjonen og europeiske forbruker- og konkurransemyndigheter har torsdag og fredag hatt møter med app-bransjen, representert ved Apple, Google og den europeiske bransjeorganisasjonen for spilleverandører ISFE Interactive Software Federation of Europe), går det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen.

Bakgrunnen for møtene er klager om at forbrukere, også barn, føres bak lyset av såkalte «app-interne» betalingsordninger. Slike ordninger er blant annet typiske for spill, der man mens man spiller får tilbud om å betale for å oppnå ny funksjonalitet.

Kommisjonen konstaterer at over halvparten av det europeiske nettspillmarkedet er spill som averteres som «gratis», samtidig som de ofte innebærer til dels kostbare kjøp under selve spillet. Det erfares at forbrukere ofte ikke er fullt ut klar over at beløp trekkes automatisk fra deres kredittkortkonto etter hvert som de spiller.

EUs justiskommissær Viviane Reding understreker at Europas app-bransje har et «enormt potensial» til å skape arbeidsplasser og vekst og til å bedre folks daglig liv gjennom fornyende teknologi. Samtidig advarer hun at forbrukere må ha tillit til nye produkter.

– Å villede forbrukere er helt klart en feilaktig forretningsmodell. Det strider også mot ånden i EU-reglene om forbrukervern, sier hun.

Også EUs forbrukerkommissær Neven Mimica peker på at «forbrukere og særlig barn» trenger bedre vern mot uventede kostnader fra app-interne kjøp.

– Det skader ikke bare forbrukerne økonomisk. Det setter hele troverdigheten til dette svært lovende markedet på spill. Alle vil tjene på at konkrete tiltak gjennomføres så raskt som mulig, sier han.

EU-kommisjonen mener disse fire tiltakene er nødvendig:

• Spill som averteres som «gratis» skal ikke villede forbrukere om de faktiske kostnadene spillet medfører.
• Spill skal ikke inneholde direkte oppfordringer til barn om å kjøpe noe.
• Det må gis bedre informasjon om betalingsordninger. Det skal ikke være standard innstilling at en betaling går gjennom uten et eksplisitt «ja» fra brukeren.
• Det må oppgis en epostadresse til klager og forespørsler.

Kommisjonen sier de håper bransjen frivillig slutter seg til dette, og at de uansett vil følge utviklingen med tanke på ytterligere tiltak om nødvendig.

Kommisjonen viser til tall fra spredte kilder som tyder på kraftig vekst i det europeiske app-markedet.

En undersøkelse fra den tyske bransjeorganisasjonen for IT, telekommunikasjon og nye medier, Bitkom, viser at den tyske app-interne omsetningen ble doblet til 240 millioner euro fra 2012 til 2013 og at over en million app-kunder er barn og ungdom i alderen 10 til 19 år.

En undersøkelse som EU-kommisjonen ikke nevner, gjort av amerikanske Swrve (se artikkelen «Gamere» flest betaler aldri) viser at 0,15 prosent av spillerne står for halvparten av omsetningen gjennom app-interne kjøp. Det skulle tyde på at de ivrigste punger ut med rundt 1000 kroner i måneden.

Stadig skrives det om datainnbrudd som rammer nettsteder rundt om i verden, og en stor andel av disse innbruddene handler om at et stort antall brukerkonti har blitt stjålet.

Shapeshifter ser i så måte ut til å være et interessant produkt. Det er utviklet av Shape Security, et selskap grunnlagt av Sumit Agarwal. Han er tidligere sjef for Googles mobile produkter og seniorrådgiver i det amerikanske forsvarets kyberinnovasjonsavdeling med 14 års bakgrunn fra offiser i det amerikanske luftforsvaret, med fokus på sikkerhet.

Også Derek Smith (tidligere Pentagon) er blant medgründerne. Selskapets 58 ansatte har blant annet folk som tidligere har jobbet for Google, VMware, Mozilla, Cisco mer flere. Selskapet har de siste to årene hentet inn 180 millioner kroner i finansiering.

Shapeshifter-boksen utnytter en teknikk kjent fra virusbransjen – sanntids-polymorfisme. Skadevare bruker ofte dette for å kamuflere seg for antivirusprogrammer ved at de endrer form for hver maskininfeksjon, selv om funksjonaliteten beholdes.

Produktet fungerer på samme måte og settes opp på serversiden, hvorpå det sørger for at enkelte nettsider blir endret på før de serveres til brukeren – hver gang. Et typisk eksempel er et brukernavn/passord-skjema der skjemafeltnavnene endres for hver sidevisning, slik at man ikke klarer å gjennomføre automatiserte angrep med boter. Shapeshifter-boksen sørger så for å «oversette» denne trafikken både til og fra webserveren og skal kreve liten anstrengelse å sette opp.

Her er en video som presenterer produktet:

Mer informasjon finner du på shapesecurity.com.

San Francisco-selskapet Swrve lever av å hjelpe utviklere av mobile spill til å tjene penger. Hovedproduktet deres er en markedsføringsplattform som kan integreres i en spillapplikasjon. Det gjør utviklerne i stand til å spore brukernes atferd, henvende seg til spesifikke brukersegmenter, justere deler av spillet og utveksle meldinger med spillere i selve spillapplikasjonen.

Swrve har nettopp publisert en rapport, January 2014 Monetization Report. Rapporten bygger på atferdsanalyser av flere millioner spillere, og lover spesielt spillutviklere innsikt i hva de kan gjøre for å øke sin inntjening. Rapporten skal heretter utgis månedlig. Alle dataene i den første rapporten er fra januar 2014.

Mobile spillapplikasjoner tilhører som regel kategorien «freemium»: Spillet er i utgangspunktet gratis. Utviklernes hovedinntektskilde er tilleggsfunksjonalitet som kjøpes gjennom selve spillet. Det er følgelig avgjørende at spilleren lokkes til å kjøpe noe.

Ifølge Swrve, er det kun 1,5 prosent av spillerne som lar seg lokke til å kjøpe noe. Det store flertallet av «gamere» – 98,5 prosent – betaler aldri.

Av de som betaler for noe, er det et lite mindretall av virkelig ivrige spillere: 50 prosent av omsetningen kommer fra 10 prosent av de som kjøper et eller annet.

Det innebærer at 0,15 prosent av spillermassen står for 50 prosent av utviklernes inntekter.

I slutten av oktober i fjor publiserte Applift.com anslag over det globale spillmarkedet: Antallet brukere av mobile spill i 2013 ble vurdert til 966 millioner, den globale omsetningen ble vurdert til 12 milliarder dollar.

Setter man sammen anslagene til Swrve og Applift, kommer man fram til at en hard kjerne på rundt 1,45 millioner spillere (0,15 prosent av 966 millioner) står for en omsetning på 3 milliarder dollar i året, tilsvarende et snitt på over 2000 dollar i året, det vil si i overkant av en norsk tusenlapp i måneden.

Merk at Applift oppgir andelen betalende mobilspillere til 38 prosent, mens Swrve, som nevnt, oppgir 1,5 prosent. Her er det lettere å feste lit til Swrve, som bygger sin rapport på konkret analyse av flere millioner spillere, enn til Applift.

Andre funn fra Swrve:

• Annenhver spiller som betaler for noe, gjør det bare én gang i måneden. Bare 13 prosent går til fem eller flere innkjøp i løpet av en måned.
• Det gjennomsnittlige tidsforløpet mellom første bruk av et spill og det første innkjøpet, er 24 timer. Deretter tar det i snitt 100 minutter til innkjøp nummer to, for dem som fortsetter å kjøpe.
• Ser man på kjøp de to første ukene etter at en spiller begynte på et bestemt spill, kommer 60 prosent av omsetningen det første døgnet.

Poenget for utviklere av mobilspill er følgelig enkelt: Det gjelder å hekte brukere og få dem til å betale så fort som mulig.

– Spillutviklere bør spørre seg selv om de forstår hvem blant kundene som bidrar med den største omsetningen, og i hvilken grad de har innrettet sin strategi med tanke på å pleie disse, heter det i Swrve-rapporten.

Google planlegger at en første, kommersielt tilgjengelig smartmobil basert på Project Ara vil komme i salg i begynnelsen av 2015. I Ara-prosjektet utvikler Google en smartmobil som eierne kan sette sammen og oppgradere etter eget ønske ved hjelp av standardiserte moduler, omtrent som Lego-klosser, festet til et endoskjelett.

Prosjektet ledes av Paul Eremenko, som inntil april i fjor var visedirektør for DARPAs Tactical Technology Office. DARPA, Defense Advanced Research Projects Agency, er de amerikanske forsvarsdepartementets etat for utvikling av ny, militær teknologi. Teknologier som ligger til grunn for dagens internett og GPS-tjeneste ble i sin tid utviklet ved (D)ARPA.

I et intervju med Time forteller Eremenko langt flere detaljer om prosjektet enn det som tidligere har vært kjent. Blant annet skal modulene kunne skiftes ut uten at smartmobilen må skrus av eller startes på nytt.

Ulempen med den modulbaserte tilnærmingen, er at den vil kreve mer plass enn det en nøye gjennomtenkt og integrert design gjør mulig. Det er allerede svært trangt inne i mange smartmobiler. Tanken er at man kanskje ikke trenger alle modulene på en gang. For eksempel vil noen kanskje velge en ekstra batterimodul i stedet for kameraet eller høyttaleren.

Andre vil kanskje velge vekk slike standardkomponenter og i stedet utstyre mobilen med noe langt mer spesialisert, Eremenko nevner blant annet en modul for øyeundersøkelser og en som kan registrere og dele terrengdata. Google håper økosystemet etter hvert vil kunne bestå av tusenvis av moduler, hvorav forskjellen på mange kun vil være utseendet.

Salgsmetoder
Telefonene skal tilbys på tre ulike måter. Den enkleste og svært grunnleggende utgaven skal koste 50 dollar og typisk bli solgt i dagligvarebutikker. Denne vil ikke engang ha mobilradioer, kun WLAN-støtte. Men den skal også leveres med en applikasjon som skal gjøre det enkelt for brukeren å skaffe seg flere moduler etter behov. Ifølge Eremenko vil en typisk kunde være en alpakkabonde i Peru som ikke engang har en enkel mobiltelefon i dag.

Metode nummer to er at kunden konfigurerer og bestiller sin mobil ved hjelp av «Ara-mobilen» til en venn. Google mener at en venn som har en tilsvarende telefon, kan gjøre det enklere for den nye kunden å velge de «riktige» modulene.

Den tredje salgsmåten skal være mobile utsalgssteder som får plass i en standard container. Dette vil gjøre det enkelt å flytte utsalgsstedene etter behov. Eremenko ser for seg en mulighet hvor kundene kan velge en konfigurasjon ved hjelp av et spesielt nettbrett som måler en rekke fysiologiske egenskaper, slik som galvanisk hudreaksjon, ufrivillige muskelbevegelser, endringer i pupilstørrelse og hjerterytme for å se om kunden er fornøyd med eller frustrert over prosessen. Humørsvingningene vil kunne brukes som en faktor for hvilke anbefalinger salgsapplikasjonen vil gi.

Anbefalingene vil også kunne ta i bruk data om brukeren, hentet fra sosiale medier som Facebook og Google+. Dette kan for eksempel fortelle salgsapplikasjonen om brukeren for eksempel reiser eller fotograferer mye, og utstyre telefonen med et ekstra stort batteri eller en bedre kameramodul.

Eremenko understreker at alt dette vil være frivillig og kun skje dersom kunden samtykker. Det skal også være fullt mulig for kunden å velge vekk anbefalingene.

To år
Ara-prosjektet er ikke oppkalt etter fuglen med samme navn, men etter Ara Knaian, en forsker og gründer som nå også er ansvarlig for prosjektets elektriske, mekanisme og programvarebaserte teknologier.

Den første utforskningen av konseptet skal ha skjedd høsten 2012, men arbeidet tok først virkelig av den 1. april i fjor, mens ATAP-gruppen til Google (Advanced Technology and Projects) fortsatt var en del av Motorola Mobility. En fungerende prototype skal være klar om noen uker, før den første modulutviklerkonferansen går av stabelen i midten av april.

Typisk for både ATAP- og DARPA-prosjekter er at de typisk involverer svært små grupper av mennesker, tre i Ara-prosjektets tilfelle, og har en varighet på omkring to år. Dersom Ara-prosjektet viser seg levedyktig om et års tid, vil det sannsynligvis overlates til andre i Google, slik at Eremenko og hans kollegaer kan ta fatt på noe nytt.

IDC er blant analyseselskapene som fritt tilbyr prognoser for smartmobilmarkedet noen år framover. Denne uken kom selskapet med en ny prognose.

IDC har blitt kritisert for disse prognosene, ikke minst på grunn av spådommene om hvor raskt Windows Phone skal vinne markedsandeler. For eksempel spådde selskapet i mars 2011 at Windows Phone vil ha en markedsandel på hele 20,9 prosent i 2014. Senere har selskapet en rekke ganger nedjustert prognosene.

I juni 2012 mente IDC at markedsandelen i 2016 ville være på 19,2 prosent. Bare seks måneder senere, etter lanseringen av Windows Phone 8, ble prognosen justert ned til 11,4 prosent for 2016.

I september i fjor, etter at Microsofts planer om oppkjøp av Nokia mobiltelefonavdeling var blitt kjent, var andelen redusert ned til 10,2 prosent, men først i 2017.

I den nye prognosen er markedsandelen til Windows Phone blitt ytterligere redusert, til 7,0 prosent, samtidig som at tidshorisonten er flyttet til 2018.

På kortere sikt, for 2014, venter IDC at markedsandelen vil vokse til 3,9 prosent, fra 3,3 faktiske 3,3 prosent i 2013, ifølge IDCs egne tall. IDC tror at mye av veksten vil skyldes de nye partnerskapene Microsoft har inngått med leverandører som holder til i vekstmarkeder som Kina og India.

IDC tror at Microsofts økte andeler i smartmobilmarkedet først og fremst vil tas fra Android og BlackBerry. Androids markedsandel ventes å bli redusert fra 78,6 til 76,0 prosent fra 2013 til 2018, mens BlackBerry nærmest utraderes.

Apples iOS ventes å få noe redusert markedsandel siden det er lite som tyder på at selskapet er interessert i å tilby smartmobiler med lav pris. Det meste av veksten smartmobilmarkedet skjer allerede i de utviklingslandene, og der vil Apples produkter fortsatt være for kostbare for de fleste.

Forøvrig mener IDC at etterspørselen etter de mindre smartmobilplattformene, slik som Firefox OS, Sailfish OS, Ubuntu og Tizen, vil vokse betydelig i årene kommer. Allerede i år ventes 50 prosent høyere enhetssalg av slike produkter enn i fjor, og det ventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 32,7 prosent i leveransen av disse produktene fram mot 2018.

Prisfall
IDC har denne gangen også forsøkt å spå hva som blir gjennomsnittlig utsalgspris for enheter som er basert på de ulike plattformene. Det er ventet at gjennomsnittprisene vil falle for alle, bortsett fra hos de minste plattformene. Disse vil likevel drive de i gjennomsnitt billigste smartmobilene.

IDC mener at gjennomsnittprisen på Windows Phone-telefoner vil falle mest, faktisk så mye at den blir lavere enn gjennomsnittsprisen for Android-telefoner i 2018, som også ventes å falle betydelig.

Analyseselskapet mener at veksten i smartmobilmarkedet totalt sett vil bremses kraftig i årene som kommer, fra 19,3 prosent i 2014, til 6,2 i 2018. IDC mener faktisk at markedet vil falle en smule i blant annet Nord-Amerika og Europa.

Britisk etterretning har samlet inn og analysert millioner av bilder som Yahoo-brukere har tatt med sine webkameraer, uavhengig av om brukerne har vært terrormistenkt eller ikke, melder The Guardian.

Den britiske overvåkingsorganisasjonen GCHQ fikk hjelp av sine amerikanske kolleger i etterretningsorganisasjonen NSA, ifølge dokumenter som er lekket av varsleren Edward Snowden og som avisen The Guardian gjengir torsdag.

Lekkasjene viser dokumenter fra GCHQ som er datert til perioden 2008 og 2010. Her omtales overvåkingsprogrammet Optic Nerve, som ifølge de samme dokumentene samlet inn flere millioner bilder som Yahoo-brukere hadde tatt med sine webkameraer, kameraer som er innebygd i datamaskiner.

Utenfor mistanke
Bildene ble sendt videre for analyse til databasene til GCHQ og NSA, helt uavhengig av om brukerne som hadde tatt bildene var under terrormistanke eller ikke, ifølge avisen.

Bare i løpet av en seksmånedersperiode i 2008 samlet GCHQ inn bilder fra over 1,8 millioner Yahoo-brukere verden over. Et stort antall av bildene hadde seksuelt innhold.

«Beklageligvis viser det seg at et overraskende stort antall mennesker bruker kommunikasjon med webkamera til å vise intime deler av kroppen sin til andre mennesker. I tillegg er det slik at programvaren som Yahoo bruker gjør at mer enn én person kan følge en webkamera-strømming uten nødvendigvis å sende en tilsvarende strømming tilbake, viser at dette brukes for å kringkaste pornografi», står det skrevet i et dokument.

Yahoo forbannet
Andre dokumenter viser at praksisen også pågikk i 2012. GCHQ insisterer ifølge The Guardian på at innsamlingen av bilder har vært «nødvendig, proporsjonal og i tråd med britisk lovgivning».

Yahoo på sin side reagerte med sinne og vantro da de fikk vite om saken av The Guardian.

Selskapet avviser å ha visst om bildeinnsamlingen og anklager overvåkingsorganisasjonene for «å ha tatt brudd på brukernes privatliv til et helt nytt nivå». (©NTB)

Kvartals- og årstallene som Itera publiserte onsdag viser at selskapets nye struktur har ført til økt vekst.

I fjerde kvartal økte driftsinntektene med 10 prosent til 125 millioner kroner, sammenliknet med fjerde kvartal 2012. Driftsresultatet (Ebitda) ble nesten doblet, fra 6,8 millioner kroner til 13,2 millioner. Nettoresultat før skatt økte fra 1,9 millioner kroner til 7,0 millioner. Det er 460 ansatte, 7 prosent mer enn for et år siden.

I kvartalsrapporten heter det:

– Itera har i realiteten bygget et helt nytt konsern på 10 måneder. I stedet for den tidligere strukturen, med selvstendige datterselskap, er Itera nå et integrert kommunikasjons- og teknologiselskap. Konsernet leverer prosjekter i tverrfaglige team. Grenser mellom fagområder og selskapskulturer er utvisket og erstattet av sterkt fellesskap, faglig mangfold og delingskultur.

I pressemeldingen heter det:

– De 10 største kundene utgjorde 42 prosent av konsernets omsetning i fjerde kvartal, opp fra 37 prosent i samme kvartal i fjor. Veksten for de 30 største kundene utgjorde 42 prosent i forhold til fjerde kvartal i fjor, og 38 prosent for året som helhet i forhold til 2012.

Konsernsjef Arne Mjøs mener Itera ligger godt an i forhold til markedets «megatrend», digitalisering.

Itera beskriver seg som et «kommunikasjons- og teknologiselskap» som leverer «rådgivning og strategi, design og utvikling, drift og forvaltning».