Ikke-børsnoterte Huawei har i dag lagt fram endelige regnskapstall for året 2013. Det tegnes et enda lysere bilde av selskapets finanser og vekstmuligheter enn i de foreløpige tallene som ble publisert i januar.

Den samlede omsetningen i 2013 ble 239 milliarder yuan, rundt 232 milliarder kroner. Det er en økning på 8,6 prosent fra 2012. Nettoresultatet etter skatt ble 21 milliarder yuan, opp 36 prosent fra 2012. Utviklingen i omsetning og resultat fra 2012 til 2013 er omtrent identisk med den fra 2011 til 2012. Da økte også omsetningen med 8 prosent, mens nettoresultatet økte med 33 prosent.

Huawei har tre satsingsområder: Utstyr til teleoperatører («carrier»), utstyr til forbrukere («consumer»), og utstyr og tjenester til bedrifter («enterprise»). Huawei angriper Cisco og andre globale aktører ikke bare med utstyr for programvaredefinerte nettverk, men også med bedriftsrettede nettskytjenester.

Omsetningen i operatørsegmentet økte med 4 prosent til 166,5 milliarder yuan. Den største veksten kom med andre ord ikke i hovedsegmentet. Forbrukersegmentet økte med 18 prosent til 57 milliarder yuan – Huawei er verdens tredje største leverandør av smartmobiler, bak Samsung og Apple – mens bedriftssegmentet økte med 32 prosent til 15,2 milliarder yuan.

Trass i at Huawei er utsatt for offentlig boikott i land som USA og Australia, er 65 prosent av selskapets omsetning utenfor Kina.

I januar sa Huawei at de tok sikte på å øke omsetningen med 8 prosent i 2014. Nå er dette målet oppjustert til 10 prosent.

Selskapet tror på ny giv innen operatørsegmentet, særlig gjennom LTE-utstyr («4G») i Kina.

Selv om veksten i det globale smartmobilmarkedet antas å falle noe fra takten på 39 prosent i 2013, tror Huawei at de vil greie å øke sine leveranser med 60 til 100 prosent, det vil si fra rundt 50 millioner enheter til mellom 80 millioner og 100 millioner.

I EU/EØS har Huawei erobret store markedsandeler innen operatørutstyr, blant annet fordi de greier å levere det meste til lavere pris enn konkurrentene. Det har ført til mistanker om prisdumping og ulovlig statlig subsidiering, og EU-kommisjonen innledet en granskning.

I forrige uke besluttet EU å droppe denne granskningen og heller satse på forhandlinger med tanke på å avverge en mulig handelskrig med Kina. I dag er Kinas president Xi Jinpeng i Brussel, der han skal ha samtaler med EU-kommisjonen.

I forrige uke avslørte Der Spiegel og New York Times, på grunnlag av dokumenter lekket av Edward Snowden, at amerikansk etterretning begikk datainnbrudd mot Huawei og stjal betydelige mengder med interne dokumenter, blant annet kildekode. Et av dokumentene, fra etterretningstjenesten NSA, gir denne begrunnelsen for angrepet mot Huawei: «Mange av våre mål kommuniserer over Huaweis produkter, vi ønsker å være sikre på at vi vet hvordan vi kan utnytte [sårbarheter] i disse produktene».

Avsløringen førte til kraftige reaksjoner fra den kinesiske regjeringen og fra Huawei.

Det kan bli et pikant innslag i EUs samtaler med Kinas president i dag: Hvordan stå sammen mot amerikansk spionasje.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge samarbeider med flere IT-bedrifter og andre om initiativet Backupdagen.

Dagen er i dag: Aksjonen betyr at bedrifter har tilgang til teknisk personell Norge rundt for å svare på spørsmål rundt sikkerhetskopiering og sjekk av løsningen. I tillegg til nettstedet skjer det ting på Facebook og Twitter.

«World Backup Day» har eksistert noen år. Dette er den første norske varianten. Hensikten er å få så mange bedrifter som mulig til å ta en backupsjekk 31. mars, på samme måte som folk sjekker røykvarsleren i gang i året.

Initiativtaker Alexander Hagerup mener daglig leder bør stille tre spørsmål til IT-ansvarlig:

1. Sikkerhetskopierer vi på forsvarlig måte alle de data som har verdi og er kritiske? Verifiserer vi oppsettet jevnlig?
2. Kan vi gjenopprette våre data innen et forsvarlig tidsvindu?
3. Når testet vi dette sist?

– Har ikke bedriften klare og tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, er man heller ikke sikker, mener Hagerup.

Blant aktørene som står bak er: IKT-Norge, Norman, Norsk Data Senter/Dustin, The Online Backup Company, advokatfirmaet Lynx, iTet, Colemedia og Ensure. I tillegg deltar en rekke lokale dataforhandlere rundt i landet.

Microsoft måtte fredag fjerne seks falske Google-apper fra Windows Phone Store, da det ble påvist at utgiveren slett ikke var Google.

Det omfatter «Hangouts», «Google Voice», «Google Search», «Google+», «Google Maps» og «Gmail – email from Google».

Noen har forsøkt å berike seg ved å selge disse for 1,99 dollar stykket og med Google, Inc som oppgitt leverandør.

I virkeligheten var det ren svindel. Søkegiganten har kun tilgodesett den konkurrerende plattformen med én applikasjon, søkeappen Google. De tar heller ikke betalt for appene sine.

– Utbredt problem
Microsoft må tåle kritikk for å ha latt de falske appene få innpass i sin kurerte distribusjonskanal til Windows Phone.

– Microsoft blir jevnlig kritisert for å ha en lav standard når det gjelder godkjenning av apper. Selv om disse seks appene nå er borte, så finnes det fortsatt mange falske apper til Windows Phone, skriver teknologinettstedet The Next Web.

Det var The Next Web som informerte Microsoft om funnet av fem falske apper, som var utgitt dagen før. Det skal ha tatt seks timer før Microsoft reagerte ved å slette dem. Innen det skjedde dukket det opp en sjette jukse-app.

Antoine Leblond har tilbrakt nærmere 25 år i Microsoft, en karrière som omfatter en rekke lederposisjoner innen utvikling av Office og Windows.

I dag pakker han pulten sin og slutter. Det skjer på dagen 9.000 dager etter at han begynte, melder teknologiavisen Recode.

Leblond er en av flere Windows-sjefer som ble tilsidesatt etter fjorårets reorganisering i Microsoft.

Etter blant annet å ha vært corporate vice president (direktør) for Windows Web Services, senior vice president for Windows App Store og tidligere leder for utvikling av Office-pakken, var han ikke med i det nye ledelseskartet.

Veteranen jobbet i tyve år med Office, og var i nyere tid involvert i arbeidet med skytjenester og app-butikken til Windows 8.

Hans siste offentlige fremføring var etter det digi.no erfarer under fjorårets Build-konferanse, der han både presenterte nye programmeringsgrensesnitt for utviklere og nye nettbrett med Windows 8.1.

– Etter nærmere 25 år har jeg bestemt meg for at tiden er moden for å se hva verden utenfor Microsoft har å tilby, skriver han i en avskjedshilsen til kollegene.

Antoine Leblond bedyrer at hver eneste dag på jobben har vært fantastisk, og sier at han vil se tilbake på alle disse årene med stolthet over hva de fikk til. Videre legger han til at han er lei seg for å forlate kollegene, men samtidig spent på hva som venter.

Google kom i forrige uke med en ny rapport om forespørslene fra ulike lands myndigheter om innsyn i brukerdata. Rapporten gjelder for andre halvdel av 2013. En tilsvarende rapport fra Microsoft er omtalt her.

Innsynsrapporten fra Google viser at antallet forespørsler fortsatt er stigende, fra 25 879 til 27 477 fra første til andre halvår i fjor, men det er knapt noen økning i det totale antallet berørte brukerkontoer – 42 648. Dette er forespørsler knyttet til etterforskning av kriminalitet. Offisielle forespørsler knyttet til amerikansk, nasjonal sikkerhet rapporteres separat. Google skriver at den årlige veksten i forespørsler, til dels skyldes økt brukt av selskapets tjenester.

Omtrent 38 prosent av forespørslene i forrige halvår kom fra amerikanske myndigheter, men også Frankrike, Tyskland, India, Storbritannia og Brasil sendte Google mer enn tusen forespørsler hver i fjor høst.

Ifølge Googles rapport har Norge for første gang siden første halvår av 2012 bedt om å få utlevert brukerdata fra Google. Til gjengjeld dreide det seg i forrige halvår om 37 forespørsler om i alt 51 brukerkontoer. Google utlevert data i forbindelse med 73 prosent av disse forespørslene. Som videoen nedenfor viser, kan det være mange årsaker til at forespørsler blir avvist.

Tallene fra Google viser dog at andelen av forespørsler hvor data blir framlagt, har stadig er dalende, fra 76 prosent i andre halvdel av 2010 til 64 prosent i forrige halvår.

LONGYEARBYEN (digi.no): Den fiberbaserte fastlandsforbindelsen fra Harstad, via Andøya, til Longyearbyen på Svalbard, har gitt mange på Svalbard nye muligheter. En av disse er pensjonist og tidligere flyger, Svein Nordahl, som bor fast i en på mange måter enkel hytte like ved flyplassen utenfor Longyearbyen. Hytta har ikke innlagt vann, og såpass ustabil strømforsyning at han har eget aggregat. Men fiberbasert internett-forbindelse – det har han, selv om hytta ligger omtrent åtte kilometer fra tettbebyggelsen i Longyearbyen. Stå-på-vilje er hovedårsaken.

Digi.no var denne uken på besøk hos Nordahl i forbindelse med en Telenor-betalt pressetur til Svalbard. Les mer om Telenor Svalbards fibersatsing i denne artikkelen.

– Det hele startet høsten 2011 da jeg fikk vite om to ubrukte fiberkabler gjennom feltet der hytta, «Alzheim», ligger.

Nordahl tok kontakt med administrerende direktør for Telenor Svalbard, Harald Fagermoen for å høre om det kunne være noen mulighet for å få tilgang til denne fiberen.

Fagermoen svarte at dersom Nordahl kunne samle 15 til 17 interessenter, kunne man snakke om det. Overraskelsen var ifølge Fagermoen stor da Nordahl etter mye kartlegging hadde fått med seg eierne av omtrent 40 av de 58 hyttene i feltet.

– Stort sett hele ledelsen i Store Norske har hytte her. Det hjalp nok litt, ja, sier Nordahl.

Han innrømmer at det egentlig var et egoistisk behov som var drivkraften.

– Utgangspunktet var at jeg ville ha fiber. Men for å få det måtte jeg tenke litt større.

På Svalbard er gravesesongen kort, så i løpet av to hektiske måneder sommeren 2012 – det er jo lyst hele døgnet på Svalbard fra 20. april til 23. august – gravde hytteeierne ned rør som Telenor senere blåste fiber i. Kablene ble koblet til høsten 2012.

Ifølge Fagermoen måtte hytteeierne betale 3000 kroner for tilkoblingen. Det er 25 prosent mindre enn innbyggerne i selve Longyearbyen må betale. Rabatten ble gitt fordi hytteeierne gravde selv. På Svalbard betaler man ikke merverdiavgift. Men fordi Telenor leier kapasitet i fastlandsforbindelsen, som eies av Space Norway, beregnes det et eget Svalbard-tillegg, noe som gjør at abonnementsprisene i praksis er på samme nivå som i resten av landet.

Tilkoblet nettet har han tv, flere pc-er og et nettverksbasert lagringssystem (NAS), satt opp med RAID 6, med en nettokapasitet på 43 terabyte.

Nordahl har ikke lenger flysertifikat, men holder likevel kunnskapene ved like med sin flysimulator, som han viser oss på et tre meter bredt lerret. Se videoen nedenfor.

LONGYEARBYEN (digi.no): Telenor inviterte denne uken med seg en rekke journalister til et besøk på Longyearbyen på Svalbard. Der har Telenor et eget datterselskap, Telenor Svalbard AS, som leverer kommunikasjonstjenester under helt spesielle forhold. Selskapet har til sammen åtte ansatte.

Til tross for at Svalbard ligger isolert til – eller kanskje nettopp derfor – så er det lite å si på det teknologiske tilbudet. Det som virkelig satte fart på sakene, var de to fiberkablene til fastlandet som ble etablert i 2004. Før disse kom på plass, hadde man bare satellittbasert kapasitet på 256 kilobit per sekund.

Kablene eies av Space Norway (tidligere Norsk Romsenter Eiendom). Investeringen på 300 millioner ble i hovedsak finansiert av den amerikanske romfartsetaten NASA. Kablene går i separate traseer fra Harstad, via Andøya, til Hotellneset utenfor Longyearbyen. Kablene har åtte fiberpar hver, men bare ett av disse parene er foreløpig i bruk. Dette gir en kapasitet på 10 gigabit per sekund.

Forøvrig skal Uninett i løpet av sommeren fullføre arbeidet med å legge to fiberkabler fra Longyearbyen til Ny Ålesund, hvor en rekke forskningsinstitusjoner er etablert. Kablene blir omtrent 270 kilometer lange og etableringen har fått en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 90 millioner kroner.

Fiber til alle
Ifølge Harald Fagermoen, administrerende direktør i Telenor Svalbard, er det Telenor som drifter fastlandsforbindelsen. I likhet med Uninett og Kongsberg Satellite Services, leier Telenor kapasitet i kabelen. Dette videreselges til bedrifter og privatpersoner. Alle leiligheter i Longyearbyen fikk fibertilknytning i 2010. Dette omfatter i alt 1200 boliger og hybler. Som man kan lese i denne saken, tilbyr Telenor også fiberbasert internettaksess til en rekke hytter ved Longyearbyen. Hastighetene er typisk på 50/50 eller 100/100 megabit per sekund. Telenor leverer IP-telefoni og IPTV via fiberen.

Denne utbyggingen har så langt kostet Telenor Svalbard 12,1 millioner kroner, og gir nå en årlig omsetning på omtrent 7 millioner kroner.

Alle de 100 bedriftene på Svalbard fikk tilbud om fiber i fjor. Fortsatt skal det være sju bedriftskunder på DSL, men ifølge teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, skal disse også disse over på fiber.

Støldal forteller at man i prosjektet hadde som mål at Longyearbyen skulle være det mest moderne telekomsamfunnet i Norge innen utgangen av 2013. Prosjektet ble satt i gang for å få erfaring og å synliggjøre at det var mulig å gjennomføre.

– Longyearbyen er som et Norge i miniatyr, sier Støldal. Det er trolig ingen andre steder i Norge som med drøyt 2000 innbyggere som har slikt som eget sykehus, flyplass, havn, kraftverk, flere hoteller, butikker, restauranter, universitetssenter og en rekke basestasjoner for mobilnett.

Ifølge Støldal gjør dette Longyearbyen til et unikt, men samtidig ganske realistisk «testlaboratorium».

Kobberet
Ifølge Støldal medfører en avvikling av kobbernettet og fastnettsentralen «System 12» en rekke fordeler, både for Telefon og for kundene.

– Forenkling, standardisering og forbedring i form av mer stabil drift og lavere kostnader. Vi ønsker færre systemer å vedlikeholde, sier han. – Dagens System 12-løsning, som er fra 1990-tallet, tar dessuten betydelig plass i lokalene til Telenor Svalbard.

Om erfaringene med prosjektet forteller Arne Kuraas, teknisk sjef ved Telenor Svalbard, at det hele har vært mindre komplekst enn først antatt, men at støttesystemene krever en annen og bredere kompetanse enn tidligere.

Mye av utfordringen ved å flytte fra kobber til fiber har handlet om å legge til rette for spesielle løsninger og tjenester. Dette omfatter betalingsterminaler, nødnumre og heis- og brannalarmer.

– Man kunder har i dag mobile betalingsterminaler, men også betalingsterminaler på fiber, forteller Kuraas. Også mange andre tjenester skal være flyttet over på mobile løsninger, slik som mobilt sentralbord.

En del forhold er spesielle for Svalbard.

For eksempel er det ingen på Svalbard som har trygghetsalarm. Dessuten er det helt spesielle graveforhold på grunn av permafrosten. Det er kun to måneder på sensommeren at man kan grave, og da maksimalt en halv meter ned. Men nesten alle boliger i Longyearbyen har fjernvarme, og disse traseene benyttes også til fiber. Dessuten står alle hus på påler, og mange er i kjede, noe som gjør det relativt enkelt å legge kabler under husene. Lufttrekk benyttes ikke.

Ifølge tall Kuraas viser til, har antallet kundefeilmeldinger falt kraftig etter overgangen fra kobber til fiber, til tross for at antallet kunder har vokst kraftig. Også på fastlandet er det ifølge Telenor betydelig høyere feilrate på kobbernettet enn på fibernettet.

Avansert mobilteknologi
Fastlandskablene har gjort det mulig for Telenor å tilby moderne mobiltjenester på Svalbard. Selv om det første mobilnettet ikke åpnet før i 1996, har i alle fall innbyggerne i Longyearbyen fått relativt tidlig tilgang på nye tjenester. Ifølge Telenor Norges dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, kom 3G til Svalbard i 2005 og HSDPA i 2008. LTE («4G») ble innført som et pilotprosjekt med én basestasjon i 2011.

Telenor ni basestasjoner og en rekke repeatere på Svalbard. To av basestasjonene er dieseldrevne, og basestasjonen på Skolten, verdens nordligste, er kun tilgjengelig med helikopter.

Til tross for fibertilgangen, er det på Svalbard også svært høy gjennomsnittstrafikk per bruker per måned via mobilnettet, noe diagrammet nedenfor viser. Telenor er ikke helt sikre på hvorfor det er slik, men nevner blant annet det faktum at det bare er én offentlig WLAN-sone i Longyearbyen som en potensiell årsak. Dessuten har innbyggerne i Longyearbyen som nevnt hatt tilgang til god mobildatakapasitet ganske lenge, noe som kan ha gjort dem vant til å bruke det. I tillegg besøkes Svalbard av mange turister og skip som nok også benytter disse tjenestene.

En annen faktor, som Amundsen nevner, er at det fortsatt er kommuner uten LTE-dekning, selv om LTE finnes i alle fylker.

Næringslivet
Det er selvfølgelig ikke bare privatpersoner som har kunnet nyte godt av tilgangen til fiberforbindelser og fastlandsforbindelsen. Også næringslivet har fått nye muligheter. Blant disse er Pole Position Logistics, et selskap som blant annet har ansvaret for hele logistikken til gruveprosjektet Lunckefjell, på vegne av Store Norske. Selskapet er også bakkeagent for Camp Barneo, som mange turister bruker som utgangspunkt når de drar til Nordpolen.

Daglig leder Terje Aunvik forteller at fibertilgangen har gjort det mulig for selskapet å ha servere på fastlandet, noe som har bidratt til langt bedre oppetid, men også at selskapet slipper å drifte serverne selv. Selskapet har derimot en egen utvikler som videreutvikler selskapets egenutviklede programvare.

Aunvik er også formann i næringsforeningen i Longyearbyen. Han mener at Svalbard har potensial til å bli den arktiske «hovedstaden», på grunn av både beliggenheten og infrastrukturen. Enkelte forskere mener at det kan bli isfritt på Nordpolen i løpet av noen tiår, og selv om dette i seg selv er bekymringsverdig, så åpner det også for nye muligheter.

Aunvik nevner skipstrafikk over Nordpolen, og muligheten til å legge fiberkabler over polen i stedet for «horisontalt».

Polar vekst
Stadig flere land har nå blitt interessert i Arktis. Ifølge Aunvik regner pussig nok også land som Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore seg nå som polarnasjoner. Kina er blant annet langt frampå når det gjelder planer om utvinning av sjeldne jordarter på Grønland, hvor man har verdens største enkeltfunn. Kina har også kjøpt seg inn i islandske og russiske oljeselskaper.

For Svalbard sin del mener Aunvik at man må det som et realistisk scenario at gruvedriften forsvinner. Han sier at det derfor er viktig at blant annet Telenor holder trykket oppe, slik at man kan legge til rette for ny virksomhet.

– Båndbredde er infrastruktur så det holder, sier Aunvik, som mener ny vekst kan skje innen forskning og IT-drift.

– Jeg tror Longyearbyen vil være attraktiv for IT-folk dersom man har infrastrukturen på plass. Men det er litt vanskelig å få opp familier fordi vi mangler partnerjobber.

I den strategiske næringsplanen er et likevel planlagt 500 nye arbeidsplasser og en dobling av befolkningen. Inkludert i dette er en dobling i virksomheten til Universitetssenteret på Svalbard, betydelig utbygget havn og planer om betydelig utbygging av hotellkapasiteten.

I går falt en kjennelse i et amerikansk søksmål mot den kinesiske søketjenesten Baidu. Som kjent, er Baidu notert på Nasdaq-børsen.

Dommer Jesse Furman avviste hele søksmålet.

Kjennelsen er lagt ut på Scribd: Zhang et al v. Baidu.Com Inc. et al.

Søksmålet var anlagt i mai 2011 av åtte skribenter og videoprodusenter i New York. Påstanden var at Baidu, som følge av press fra kinesiske myndigheter, har laget søkealgoritmer som hindrer amerikanske brukere fra å få tilgang til artikler, video og annen informasjon om den kinesiske demokratibevegelsen.

Blant materialet som Baidu hindrer tilgang til, er saksøkernes egne artikler og videoer.

Saksøkerne ba om 16 millioner dollar i erstatning for påstått brudd på deres rettigheter.

Dommer Furman begrunner sitt standpunkt ved å vise til at ytringsfriheten verner om Baidus rett til å agitere for andre styringssystemer enn demokrati, på samme måte som den verner om saksøkernes rett til det motsatte.

Furman trekker en parallell mellom søketjenestens siling av informasjon og en avisredaktør som velger ut hvilke artikler som skal komme på trykk.

Følgelig hadde det vært i strid med et grunnleggende prinsipp i det amerikanske samfunn å tillate en rettslig behandling av søksmålet, heter det i kjennelsen.

Det angjeldende prinsippet formuleres slik: «Det er opp til hver enkelt selv å avgjøre hvilke ideer og overbevisninger man ønsker å ytre, drøfte eller slutte seg til.»

Saksøkernes advokat, Stephen Preziosi, sa de vil anke kjennelsen.

Advokaten mener sammenlikningen med en avis halter. Baidu er ikke et redigert sted, men et åpent område der alle skal kunne si hva de vil, ifølge Preziosi.

EUs handelskommissær Karel De Gucht opplyste i går at EU dropper inntil videre en pågående granskning av påstått prisdumping av kinesisk teleutstyr i Europa, ifølge Reuters.

Europeiske mobiloperatører importerer kinesisk utstyr for rundt en milliard euro i året. Mistanke om prisdumping var rettet mot blant annet Huawei og ZTE.

EU innledet sin granskning i mai i fjor. Saken er ennå ikke løftet opp til å bli en formell etterforskning. I tillegg til prisdumping mistenker EU at de kinesiske leverandørene mottar ulovlige statssubsidier.

At EU legger granskningen på is, betyr ikke at den er skrinlagt. Mistanken er der fortsatt. De Gucht forklarte at han nå ser en anledning til å løse saken gjennom mer omfattende forhandlinger med Kina.

Den umiddelbare foranledningen til at De Gucht kommer med dette utspillet, er at Kina i forrige uke sa de ville avslutte en granskning de hadde på gang, rettet mot kinesisk import av europeisk vin og polysilisium. Det kinesiske tiltaket mot polysilisium startet som en reaksjon mot EU-kommisjonens plan om toll på kinesiske solcellepaneler.

Kinas president Xi Jinping kommer til Brussel om få dager. De Gucht håper at besøket vil legge grunnen for fruktbare handelssamtaler mellom EU og Kina rundt månedsskiftet juni-juli.

EU-kommisjon har 31 handelsrelaterte granskninger gående, hvorav 20 dreier seg om Kina.