Archive for March 13, 2014

Oppkjøpsbølge i Europas telekom


Analyser av det europeiske telekommarkedet retter i stigende grad søkelyset på aktørenes behov for å konsolidere. Etterspørselen etter båndbredde, særlig innen mobil, vokser kraftig. Det krever store investeringer. I Norge tyr Telenor til nedbemanning for å få penger til å bygge ut 4G. I Europa søker operatører å løse utfordringene gjennom partnerskap, deling av infrastruktur, felles infrastrukturselskap («netco») og oppkjøp.

I et notat i forkant av Mobile World Congress 2014 i februar, peker den danske teleanalytikeren John Strand på hvordan utilstrekkelige investeringer i Europa har ført vår verdensdel på defensiven.

– USA og EU har eksperimentert med ulik bredbåndpolitikk de siste ti årene, og resultatene er klare. For ti år siden sto EU for en tredel av verdens bredbåndinvestering. I dag er andelen mindre enn en femdel. Imens har USA opprettholdt et jevnt investeringsnivå, også gjennom finanskrisen. Mens amerikanerne utgjør bare 4 prosent av verdens befolkning, nyter de en firedel av verdens bredbåndinvestering, skriver Strand.


Strand peker på at USA ikke bare investerer mer. Amerikanerne har en tilnærming som favoriserer storskala, konsolidering og private investeringer. EUs tilnærming har fokus på styrt tilgang og priskontroll. Resultatet: 75 prosent av EUs borgere har bredbånd gjennom DSL (i stedet for blant annet fiber), mot 34 prosent av USAs. Innen mobilt bredbånd har 97 prosent av amerikanerne tilgang til LTE («4G»), mot bare 26 prosent av europeerne.

Strand peker på at den store økningen i mobil datatrafikk ikke følges opp av tilsvarende salg av ny infrastruktur. Den gir heller ingen økning i bransjens omsetning.

I forrige uke, da det kom fram at Telenor Norge opplever pengeknipe, forklarte telekomanalytiker Espen Torgersen i Carnegie at Telenors problem er et utslag av et strukturelt problem for hele den europeiske telekombransjen. USA har fått til en konsolidering: Færre operatører gir bedre lønnsomhet.

7. mars publiserte analyseselskapet Idate rapporten Telco Consolidation in Europe. Rapporten selges for 300 euro. Hovedkonklusjonene er lagt ut på selskapets offisielle blogg: Der anbefales nasjonal konsolidering innen mobil, regional konsolidering innen kabel, og det pekes på utsikter til store fusjoner på tvers av landegrensene.

Idate peker på at man må tilbake til 2008 for å konstatere omsetningsvekst i den samlede europeiske telekombransjen, det vil si alt av fast telefoni, bredbånd og mobile tjenester. Siden har omsetningen falt, med 2,0 prosent i 2009, 0,4 prosent i 2010, 1,1 prosent i 2011, 1,9 prosent i 2012 og (forventet) 2,0 prosent i 2013.

Idate mener en konsolideringsbølge feier over Europa. Den begynte for flere år siden, og har akselerert siden slutten av 2012.

Analyseselskapet Dealogic deler dette synet. De peker på at det i fjor ble kunngjort oppkjøpsavtaler innen europeisk telekom verdt til sammen 129 milliarder dollar. Hittil i år er det allerede kunngjort avtaler verdt mer enn 50 milliarder dollar.

I en gjennomgang publisert i Wall Street Journal i går, nevnes flere eksempler. Her pekes det også på at Europa teller over 100 ulike operatører, som alle oppfatter at de er for fragmenterte til at de kan opprettholde et nødvendig høyt investeringsnivå.

Den franske mobiloperatøren SFR er lagt ut til salg av sin eier Vivendi.

Det foreligger to bud, fra henholdsvis mobiloperatøren Bouygues og bredbåndoperatøren Altice. Bouygues har budt 10,5 milliarder euro. Om Bouygues vinner, betyr det at Frankrike får tre mobiloperatører i stedet for fire. Det franske konkurransetilsynet har signalisert at de kan tenke seg å gå med på dette. I så fall sendes et kraftig signal innen EU, der det bebudede enhetlige telekommarkedet fortsatt er så langt unna at konkurranse fortsatt hovedsakelig vurderes i et nasjonalt perspektiv.

Dette store oppkjøpet kan avgjøres allerede fredag denne uken. I tillegg til Frankrike, kan også EU tenkes å ha motforestillinger.

John Strand mener EU svikter når de trass i initiativet «Digital Single Market» legger hindringer i veien for en faktisk utvikling av et enhetlig europeisk telekommarked, til fordel for populistiske utspill rundt gjesting («roaming») og apper.

Spanske Telefonica har avtalt å slå sitt tyske operatørselskap sammen med Royal KPN. EU-kommisjonen luftet sine motforestillinger mot dette i februar.

Internasjonale teleaktører som amerikanske AT&T og Hongkongs Hutchison Whampoa jakter europeiske oppkjøp.

I fjor sommer avtalte Hutchison å kjøpe Telefonicas irske operatørselskap for 850 millioner euro. EU-kommisjonen er ennå ikke ferdig med sin granskning.

I forrige måned solgte Vodafone sin eierandel i Verizon Wireless for 130 milliarder dollar.

Pengene kan brukes til å trappe opp virksomheten i det sørlige Europa, der Vodafones nåværende operatørselskaper er hardt rammet av den økonomiske krisen. Vodafone skal være i ferd med å vurdere å by minst 7 milliarder euro for den spanske bredbåndoperatøren Ono.

I Italia snakkes det åpent om en mulig sammenslåing av 3 Italia (et Hutchison-selskap) og Wind Telecommunicazioni (et Vimpelcom-selskap). Vimpelcom-sjef Jo Lunder sier han er åpen for den typen avtaler.

Idate peker på flere faktorer som virker til å forsterke oppkjøpsbølgen, som en stadig dårligere økonomi hos operatørselskapene, en høy grad av fragmentering i bransjen, og behov for tunge investeringer i nestegenerasjons nettverk.

På den regulatoriske siden er det ordninger på gang som fremmer en viss grad av konsolidering, for eksempel innen deling av infrastruktur. Et eksempel på dette er fellesselskapet Net4Mobility, eid av Telenor Sverige og Tele2 Sverige, og som bygger et felles LTE-nett («4G»).

På den andre siden utgjør EUs konkurranseregler et alvorlig hinder. Et annet hinder er at nasjonale myndigheter ofte har eierandeler i tidligere telemonopoler. Det gjør dem lite tilbøyelige til å gå med på oppkjøp. Idate tror Europa vil gå gjennom en fase med nasjonal konsolidering før det blir snakk om virkelig store sammenslåinger på tvers av landegrensene.

Idate skisserer utsiktene for konsolidering i Europas telekombransje slik:


Ifølge Idate omfatter konsolidering fellesselskap, infrastrukturdeling og partnerskap, i tillegg til oppkjøp.

Tilbyr gjesteapp til hoteller


Alcatel-Lucent bedrift melder at de har utvidet sin hotelløsning «Smart Guest Application Suite» med en mobil applikasjon beregnet på hotellkundenes egne smartmobiler.

I sin opprinnelige utgave forutsatte denne løsningen en stasjonær IP-telefon med berøringsskjerm på hotellværelset. Enheten kan da brukes til å formidle alle slags tjenester, som servering på rommet, reservasjon av bord, spa og ekskursjoner, samt utsjekking, meldinger og så videre.

Nyheten er at alt dette nå kan legges inn i en mobil applikasjon for iOS og Android. Appen lar også gjestens mobil fungere som interntelefon i hotellet.

Tilknytningen til det bakenforliggende systemet, med sentralbord, integrasjon mot regnskap, bestilling med mer, er som før.

Siden gjesten kan velge å beholde hotellappen på sin mobil også etter et opphold, kan et oppvakt hotell bruke anledningen til også å legge inn lojalitetstjenester, som informasjon om spesielle tilbud, mulighet for å bestille nye opphold og så videre. Andre muligheter er formidling av elektroniske billetter til lokale severdigheter og begivenheter, karttjenester og liknende.

Ifølge Alcatel-Lucent er dette «verdens første løsning for tilgang til hotelltjenester via BYOD» («bring your own device»).

Blant referansekundene til Alcatel-Lucents hotelløsning er kjeder som Best Western, Hilton, Marriott og Radisson SAS.

Ingen bruker e-fotlenke til 49 millioner


Ikke én eneste voldsmann er dømt til å gå med omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført for mer enn ett år siden.

Den omvendte voldsalarmen for voldsutøvere har tatt flere år å utvikle, og prisen endte på 49 millioner kroner. 40 enheter ble innkjøpt og lagret hos politiets IKT-tjeneste. Der blir de liggende ubrukt, skriver Bergens Tidende.

Samtidig viser statistikken fra politiet at det ble utdelt 1.805 mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer i 2013.

– Uakseptabelt
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen vil be justisminister Anders Anundsen (Frp) om at omvendt voldsalarm også skal kunne brukes ved besøksforbud.

– Det er helt uakseptabelt at så mange må leve på flukt. Jeg tror det er i tråd med folks rettsoppfatning at det ikke er den som føler seg utsatt for vold som skal passe seg, sier Andersen til NRK.

Nestleder i justiskomiteen Kjell Inge Ropstad (KrF) mener politiet i større grad må prioritere slike saker.

– Da legges ansvaret over på gjerningsmannen, sier Ropstad.

Finne årsak
Justisdepartementet har ikke noe svar på hvorfor ingen voldsutøvere er dømt til elektronisk merking, men understreker at alt er lagt til rette for at lenkene kan brukes.

– Vi må finne ut hva dette skyldes. Det er viktig at byrdene i størst mulig grad ligger hos voldsutøveren og ikke hos offeret. Elektronisk kontroll er et verktøy som vi forutsetter at skal brukes aktivt, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet.

Politialarm
Voldsalarmen har en GPS-sender som avgir signaler. Hvis den befinner seg i et forbudt område, skal det gå en alarm hos politiet.

Det ble i fjor registrert 2.829 anmeldelser for mishandling i familieforhold, en økning på 10,6 prosent fra året før. 2.655 anmeldelser gjaldt mishandling med legemskrenkelse, mens 47 anmeldelser gjaldt grov mishandling. (©NTB)

Bygger hybrid fiskebåt

Den første hybride sjarken skal stå klar i oktober, og den skal være utstyrt med en batteridrevet elektrisk motor.

– Utfordringene har til nå vært å finne batteriløsninger som er robust og billig nok, forteller forsker Jørn Eldby fra Sintef.

– Men med dagens teknologi er dette gjennomførbart.

Sintef samarbeider med norske fiskere og båtbyggeriet Selfa Arctic AS i Trondheim om hybridbåten.

Mer utslipp mellom fiskefeltene

Så langt har forskerne utført en rekke forsøk på ulike driftsmønster for mindre fiskefartøy for å finne ut av hvor mye kraft fartøyene trenger.

Beregningene viser at energiforbruket til og fra fiskefeltet utgjør 60-70 prosent av det totale forbruket under turen. 

– Samtidig vet vi at tiden som brukes til og fra feltet bare utgjør en fjerdedel av tiden det fiskes, sier Eldby.

Økonomisk løsning

Målet har vært å tilpasse batterikapasiteten slik mannskapet kan fiske uten at dieselmotoren er i gang.

Dette vil redusere slitasjen på motoren vesentlig, sammenlignet med en dieselmotor som går på tomgang under store deler av dagen

I tillegg har forskerne gjort beregninger som viser kostnader og besparelser ved aktuelle hybride løsninger.

Stadig billigere batterier, sammen med reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, forventes å veie opp mot noe høyere investeringskostnader i løpet av noen år.

– Vi ser en framtid i hybride fiskebåter, både teknologisk og økonomisk. Under normale driftsforhold vil drivstofforbruket reduseres med over en tredjedel, sier Eldby.

Satser på sjarken

Båtbyggeriet Selfa Arctic AS i Trondheim satser nå på å realisere ideen med å bygge en hybrid. Her er optimismen knyttet til hybrid-løsningen stor:

– Vi satser tungt på miljøvennlige båter, og merker at fiskerne selv er veldig interessert. Vi erfarer at både redere og bransjen generelt er interesserte i miljøvennlige båtkonsepter, forteller Erik Iansen i Selfa

Bellona, som båtbyggerne samarbeider med i flere prosjekter, har også gitt gode tilbakemeldinger

– De ønsker denne typen båter velkommen.

Nå bygger de også en hybrid passasjerbåt med plass til 25-30 passasjerer. Denne må imidlertid ha en litt annen løsning fordi såpass mange passasjerer krever et enda lettere skrog.

Miljø og HMS

Tanken er at sjarken skal komme seg både til og fra fiskefeltet ved hjelp av elektrisitet, men at diesel-motoren skal kobles inn etter behov.

Når fisket er i gang, er det den elektriske motoren som skal sørge for driften.

Dette vil kunne få store positive miljøfølger fordi det vil bidra til å reduserer CO2-utslippene i takt med det reduserte drivstofforbruket, men også fordi det vil gjøre arbeidsmiljøet til fiskerne bedre.

Å fiske med en dunkende dieselmotor i timevis kan være krevende på grunn av både støy og forurensende eksos.

Lang levetid

Batteriene i sjarken som nå er under bygging tåler mellom 4000 og 15 000 ladinger.

Om en fisker er 150 dager i året på sjøen og båten lades hver gang, vil det gi 25 års levetid, som er samme levetid som en vanlig dieselmotor.

Motorløsningen som er valgt i sjarken, er en såkalt serie-hybrid. Det betyr at 70-100 prosent av energien kommer fra batteriet, men at den støttes av en dieselmotor som står i enden av drivlinja.

– Dette vil gi båten energi selv om batteriene går tom, men har også en viktig funksjon med tanke på sikkerhet, forklarer Erik Ianssen.

– Vi ser også et stort potensial for mindre hybride fartøyer innen havbruk og havneservice. Her er ikke fordyrende back-up løsninger med diesel motor nødvendig i samme grad. Strømtilgang finnes innen kort rekkevidde, noe som muliggjør rene og billigere batteriløsninger, sier Eldby i Sintef. 

Selfa har fått støtte til sine prosjekter fra både Transnova og Havbruksnæringens Forskingsfond.

Slik skal folk flest få mer gass

Naturgass finnes i rikt monn i verden, og er mer miljøvennlig enn andre fossile energikilder. Norske myndigheter og miljøvernorganisasjoner jobber aktivt med å promotere økt bruk av naturgass.

Ved å kjøle ned naturgass, reduseres volumet 600 ganger og gassen går over i flytende form, kalt LNG (Liquid Natural Gas). Dette gjør at den praktisk kan fraktes på skip eller lagres på tanker på land.

– I dag kreves spesialbygde kaianlegg for å kunne ta i mot og losse gasstankskip. Vi utvikler en alternativ løsning for å overføre gassen fra skip til tanker på land og som muliggjør enklere LNG-terminaler. Det kan bidra til økt distribusjon og bruk av naturgass, også i mer griskgrente strøk.

Det sier Morten A. Christophersen, som er daglig leder i Connect LNG. Gründerbedriften er en spin-off fra NTNU og miljøet rundt MARINTEK. I et forskningsprosjekt har Christophersen og kollegaene sett nærmere på utfordringer og løsninger for LNG-distribusjon.

Mangler infrastruktur

Tradisjonelt handler LNG om å transportere naturgass mellom kontinenter på store spesialskip. Dette kalles storskala LNG. Videre har man transportert LNG til sluttbrukere, via rørnettverk, som særlig er utbedt i Europa og USA.

– Store funn av naturgass de siste årene, blant annet utenfor Afrika, Indonesia og Australia, har ført til relativt lave gasspriser, noe som igjen har ført til økt etterspørsel også i andre deler av verden. Dette er gjerne på steder med store avstander hvor det ikke finnes eller er hensiktsmessig å bygge ut rørnett, sier Christophersen.

– Den eneste gode måten å transportere naturgass lokalt på, er ved hjelp av små skip eller trailere, såkalt småskala LNG. Norge er verdensledende på dette og økt distribusjon og bruk av LNG er et satsingsområde for hele den norske maritime næringen framover, sier han.

Et hinder for småskala distribusjon i dag, er mangelen på egnet infrastruktur og kaianlegg for dette.

– For å kunne distribuere LNG ut fra de store terminalene i verden, lokalt i en region, så vil man i mange tilfeller måtte modifisere pirene eller bygge dedikerte kaier for å kunne ta imot mindre skip. I tillegg må man bygge mange nye mottaksterminaler i disse områdene i nærheten av sluttbruker.

Dyrt og risikabelt

Forskerne har identifisert tre hovedutfordringer for å få fart på utbyggingen av småskalaterminaler rundt omkring. For det første er det høye investeringskostnader og det tar lang tid før det betaler seg.

– Tilbakebetalingstiden er faktisk mye lengre for småskala-utbygging enn for storskalaterminaler. Dermed er dette mye mindre attraktivt å investere i, forteller Christophersen.

Det er også lang prosjekterings- og byggetid. Eksempelvis ble det nylig brukt 65.000 ingeniørtimer på en liten terminal i Sverige og det tok fire år før terminalen stod ferdig.

– I tillegg må man gjennom krevende godkjenningsprosesser fra ulike instanser, man må gjennomføre havbunnsundersøkelser og forurensningsanalyser og så videre. Det er en lang prosess fra investeringsbeslutningen tas til terminalen står ferdig.

En tredje utfordring er at markedet kan skifte brått. For eksempel endret Fukushima-katastrofen etterspørselen over natten da all LNG-en som var tiltenkt Europa ble sendt til Japan i stedet. Noe lignende skjedde i USA, som gikk fra import til eksport av naturgass etter store funn av skifergass.

– Selv om gassprisen har vært relativt stabil og lav over hele verden samlet sett, har vi sett store og plutselige geografiske forskjeller i gassprisen. Dette senker investeringsviljen og utbyggingstakten for LNG-terminaler. Ofte vil terminaleiere ha langsiktige kontrakter med kunder på plass før de satser på utbygging.

Universelt og mobilt

Den alternative løsningen til Connect LNG for å overføre LNG fra skip til land, kalles Universal Buoyancy System og er utviklet gjennom flere år. Den skal få ned kostnadene og byggetiden, og også kunne flyttes rundt i verden, avhengig av hvor etterspørselen er.

– Dagens løsning for å få gassen på land, kan i mange tilfeller utgjøre så mye som halve investeringskostnaden ved et småskalaanlegg, mot bare ti prosent for en storskalaterminal. Det å utvikle en enklere overføringsløsning kan derfor bidra betraktelig til flere småskalaterminaler.

Løsningen består av et forankringssystem som skipet kobler seg opp mot. En flytende fleksibel rørledning skal overføre LNG-en mellom skip og land. Det fins flere slike rørledninger på markedet i dag, som er designet for offshore-bruk for mye tøffere værforhold.

– Denne rørledningen er koblet til skipet via en lastebøye. Dette er kjernen i hele systemet vårt, og det som vi utvikler, sier Christophersen som ikke kan avsløre alle detaljer om systemet.

Den beste løsningen for å korte ned byggetiden, mener han er å lage en universell løsning som kan brukes på flere steder og av flere forskjellige typer skip, uten spesifikt å måtte re-designes hver gang. Samtidig må løsningen være mobil og enkelt kunne flyttes mellom steder i tilfelle markedet for naturgass endrer seg på sikt.

– Dette får vi til ved at vi lager en flytende enhet. Lastebøyesystemet vårt kan også kombineres med tradisjonelle trykktanker på land. Dette gir et tilnærmet 100 prosent mobilt anlegg som er lettere å sette opp og eventuelt flytte på senere hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Bygges på verft

Forskerne har gjort mange modellforsøk de siste årene og er nå på jakt etter partner til et pilotprosjekt med fullskalatesting tidlig i 2015.

– Vi har hele veien ønsket å utvikle et system som er så enkelt som mulig, men rent teknisk er det utrolig vanskelig å lage noe som er enkelt. Dette dreier seg om hydrodynamikk som er veldig komplekst, og koblede systemer er igjen vanskelige å simulere, sier Christophersen.

Forskerne har tatt utgangspunkt i tradisjonelle havkonstellasjoner og velutprøvde delsystemer. Dette skal minimere operasjonell risiko og øke sikkerheten til systemet.

– Løsningen vår gir lavere investeringskostnader, raskere utbygging av terminaler og en mobil løsning, som enkelt kan flyttes til en annen lokasjon. Lastebøyesystemet er også uavhengig av hvilken veske som transporteres i rørledningen, og kan like gjerne brukes til olje eller LPG, sier han.

Det hele skal bygges på verft eller i en produksjonsbedrift – ikke på kaia. For verftsindustrien vil dette by på muligheter for havneutvikling som i dag er forbeholdt entreprenørselskapene, påpeker han.

Gir full gass

Ideen til systemet stammer fra en kaptein med lang erfaring fra gasskip som er tilknyttet Connect LNG gjennom deres medeier LNG New Technologies.

– Man må høre på brukerne. Det er de som jobber på skipene som ser problemene i det daglige livet, og som har de gode løsningene. Det Norske Veritas (DNV GL) utstedte nylig en Statement of Feasibility på systemet, altså en helhetlig tredjemannsvurdering av løsningen vår.

Den lille gründerbedriften har allerede vunnet flere innovasjonspriser og gir full gass fremover. Hovedmålet nå er å få bøya i vannet og se første overføring skje. På sikt kan det bli mange.

– Det er behov for 260 slike enheter i Øst-Asia, Karibia og Europa neste 10–15 årene. Det er betydelig markedspotensial for systemet vårt der ute, sier Christophersen.

Åpner Google Drive for utvidelser


Google Docs og Sheets, tekstbehandlings- og regnearkfunksjonaliteten i Google Drive, dekker ikke alle behov. Kanskje er det heller ikke hensiktsmessig å tilby alle mulige spesialfunksjoner til alle brukere. Slikt bidrar i alle fall ikke til å gjøre tjenesten oversiktlig også for nybegynnere. Samtidig er det viktig for Google at tjenesten tilbyr tilstrekkelig funksjonalitet til å gjøre den interessant også hos dem som bruker eller vurderer konkurrerende tjenester.

I går kunngjorde Google at det nå finnes flere titalls utvidelser eller tillegg til Docs og Sheet som gir tjenestene ny og kanskje etterlengtet funksjonalitet. Disse tilleggene er laget av utvalgte utviklingspartnere. Samtidig åpner Google nå opp døren for at alle skal kunne lage slike tillegg.

Tilleggene er tilgjengelig fra et nytt menyvalg i Docs (Dokumenter). Når det gjelder Sheets (Regneark), støttes ikke tilleggene av dagens utgave av tjenesten. Men menyvalget er tilgjengelig i nye regneark opprettet med den kommende utgaven. Denne utgaven er fortsatt uferdig, men kan aktiveres (og deaktiveres) via denne siden.

Selv om tilleggene installeres fra et gitt dokument eller regneark, skal de i ettertid være tilgjengelige fra alle dokumenter eller regneark man senere oppretter eller åpner.

Apps Script
Tilleggene til Docs og Sheets, og etter hvert også Forms, er basert på Google Apps Script som er en server-side JavaScript-plattform. En tidlig utgave av verktøy og programmeringsgrensesnitt er nå tilgjengelige for utviklere. Men inntil videre er det bare godkjente utviklere som får publisere tillegg i markedsplassen. For å bli godkjent må man allerede ha laget en fungerende prototype av tillegget.

Blant funksjonaliteten som nå tilbys gjennom ulike tillegg, er fletting av adresser og navn for utskrift av etiketter eller sending av e-post, kildehenvisning i dokumenter, kartvisning av geografiske data i regneark og utvidet diagramfunksjonalitet. Alle tilleggene som nå er tilgjengelige, er gratis å ta i bruk.

Gjennombrudd for DRAM


Samsung melder om et gjennombrudd innen minneteknologi. Nå starter de masseproduksjon av DRAM-brikker med 4 gigabit (Gbit) kapasitet med en hittil uovertruffen lagringstetthet.

DDR3 DRAM-brikkene (dynamic random access memory) er for første gang laget med 20 nanometers prosessteknologi, ifølge en pressemelding.

Krympede kretser gir lavere strømforbruk. Gevinsten skal være på opptil 25 prosent sammenlignet med DDR3-minne laget med 25 nanometers prosessteknologi.

Én nanometer er en milliondels millimeter.

Fremskrittet vil trolig medføre bedre batteritid blant annet på mobiltelefoner når minnebrikkene kommer på markedet i løpet av neste halvår, sier en talsmann for Samsung.

Den sør-koreanske teknologigiganten er verdens største produsent av minnebrikker.

Telenor tilbyr mer «4G»


Telenor starter utrullingen av mobilt bredbånd på 1000 nye basestasjoner. I en pressemelding listes alle stedene som «i god tid før sommerferien» får LTE-dekning («4G») i det nylig utdelte frekvensbåndet 800 MHz, den såkalte «digitale dividenden» som tidligere ble brukt til analog tv.

LTE i 800 MHz-båndet innebærer bedre dekning med mobilt bredbånd i grisgrendte strøk, samt innendørs.

Telenor tar sikte på å kunne tilby LTE til ni av ti nordmenn innen 2015.

Netcom kom med en tilsvarende kunngjøring om LTE i 800 MHz-båndet mandag denne uken.

WWW ble født for 25 år siden


World Wide Web, WWW, Verdensveven eller rett og slett weben. Kjært barn har mange navn, og få ting har på så kort tid rukket å bli mer kjære enn dette nettverket av sammenkoblede dokumenter, og etter hvert også applikasjoner, som den britiske forskeren Tim Berners-Lee foreslo den 12. mars 1989. Dette har blitt datoen W3C har valgt som fødselsdag for weben.

Det opprinnelige forslaget beskrev et system for bruk internt ved forskningsinstitusjonen CERN i Sveits, hvor Berners-Lee var tilsatt. I forslaget heter det at det berører administrasjonen av generell informasjon om akseleratorer og eksperimenter ved CERN, og at det drøfter problemene med tap av informasjon om komplekse systemer under utvikling og tar i bruk en løsning basert på et distribuert hypertekst-system.

I tiden som fulgte ble forslaget sirkulert og kommentert internt ved CERN. I oktober 1990 går Berners-Lee i gang med å lage en lese- og redigeringsverktøy for hypertekst med grafisk brukergrensesnitt. Dette ble laget i utviklingsmiljøet til NeXTStep. Berners-Lee kaller både prosjektet og programmet for «WorldWideWeb». Programvaren blir gjort tilgjengelig for andre internettbrukere fra en FTP-server i august 1991.


Et diagram som viser det hypertekst-baserte systemet Tim Berners-Lee foreslo i 1989.

I mai 1992 kommer det en ny nettleser, Viola. Den er laget av Pei-Yuan Wei og er beregnet for X Window System. I februar året etter utgir National Center for Supercomputing Applications (NCSA) den første alfautgaven av nettleseren Mosaic for X, skapt av Marc Andreessen, som i 1994 var blant grunnleggerne av Netscape.

Mosaic var nettleseren som fikk eksisterende internettbrukere til å oppdage weben. Netscape, og noe senere også Internet Explorer og Opera, bidro til å gjøre weben tilgjengelig for de store massene.

I april 1993 erklærer CERN at WWW-teknologien skal kunne brukes fritt av alle i all framtid, uten å måtte betale CERN royalties for dette. Dette vedtaket regnes som ett av de viktigste for suksessen til weben. I mai 1994 blir den første International WWW Conference arrangert av CERN I Geneve. I oktober samme år grunnlegges World Wide Web Consortium (W3C).

Resten er historie som mange av digi.nos lesere selv har vært en del av.

Ikke overraskende feirer W3C dagen med både brask, bram og et eget nettsted. Oppfinneren selv har kommet med flere uttalelser i den forbindelse.

– I det kvarte århundret som fulgte, har weben endret verden på møter som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Det har vært mange spennende framskritt. Det har generert økonomisk vekst på milliarder av dollar, gjort data om til gullet i det 21. århundret, sluppet løs innovasjon innen undervisning og omsorg, kuttet ned geografiske og sosiale grenser, revolusjonert mediene og tvunget fram en nyskapning av politikken i mange land ved å skape en kontinuerlig toveisdialog mellom dem som regjerer og dem som blir regjert, sier Berners-Lee i et innlegg.

– Det er noen få prinsipper som har gjort det mulig for weben, som en plattform, å støtte en slik vekst. Weben er designet for å være universell, royaltyfri, åpen og desentralisert. Tusenvis av mennesker har samarbeidet om å bygge den tidlige weben med en fantastisk, ikke-nasjonalistisk samarbeidsånd. Titusenvis av andre fant opp applikasjonene og tjenestene som har gjort den så nyttig for oss i dag, og det er fortsatt rom for at hver og en av oss skaper nye ting på og gjennom weben. Dette er for alle, skriver Tim Berners-Lee.

I et separat innlegg, som er gjengitt av Google, stiller Berners-Lee en rekke spørsmål om webens framtid, blant annet hvordan man skal kunne gjøre weben tilgjengelig for enda flere enn i dag, før han kommer med en appell til oss alle.

– På den 25. fødselsdagen til weben, ber jeg deg om å delta – å hjelpe oss med å tenke ut og bygge framtidens standarder for weben, og å presse hvert land til å utvikle en digital borgerrettighetserklæring for å fremme en fri og åpen web for alle, skriver Berners-Lee.

På høyde med trykkekunsten


Håkon Wium Lie samarbeidet med Tim Berners-Lee ved CERN på 1990-tallet.

Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, medoppfinner av Cascading Style Sheets (CSS) og den nordmannen som nok har samarbeidet tettest med Berners-Lee under de tidligere dagene til weben, mener at weben som oppfinnelse helt klart er større enn både bilen og tv-en.

– Trykkekunsten kommer tett opptil. Den endret landskapet i Europa ved å gjøre det mulig å distribuere informasjon på en billig måte, sier Lie.

– Weben er derimot en global greie. Det ser vi i Opera Software tydelig med Opera Mini, som brukes mye i land hvor man kanskje forbindelser med internett. Men mange i disse landene har weben i lomma via enkle mobiltelefoner. Jeg har lyst til å nevne at Wikipedia ligger på topp ti i alle disse landene.

Trender
– Weben er fortsatt på vei dit hvor den inneholder all menneskelig informasjon. Alt av tekst, bilder og video ender på weben. Jeg tror at weben vil være originalen til alt menneskeskapt innhold. Vi vil fortsatt ha bøker, men disse vil være skrevet ut fra weben, ikke gitt ut som parallelle publiseringer, sier Lie.

Konkurranse
– Vi har sett at det har vært konkurrenter hele veien. Weben har ikke vært det eneste prosjektet. Men det tok av fordi det var så enkelt, på et globalt nivå, sier Lie. Han beskriver URL-en (Uniform Resource Locator) som en genistrek. En annen faktor som Lie mener at har bidratt til utbredelsen, er at webinnhold og -struktur er så enkelt å kopiere. Svært mange har lærte seg HTML ved å se hvordan andre hadde laget sidene.

– Jeg blir stadig overrasket over nye måter å bruke teknologien på. For eksempel var det fantastisk å se at det kom spill på weben, sier Lie.

Heller ikke i dag er weben uten konkurranse. Lie nevner systemspesifikke mobilapplikasjoner som et eksempel. Han håper at W3C også framover klarer å levere standarder som konkurrerer godt mot selskapenes løsninger.

– Weben er et mer heterogent landskap enn enkeltenheter, så det er en større teknisk utfordring. Men jeg har en grunnleggende tro på at åpne teknologier vil hevde seg og nå ut til flere, sier Lie.

Les også dagens intervju med Håkon Wium Lie om hans første møte med weben.

Mitt første møte med web


12. mars 1989 er datoen den britiske fysikeren og vitenskapsmannen Tim Berners-Lee først foreslo opprettelsen av World Wide Web. Det skjedde mens han jobbet for den europeiske forskningstiftelsen Cern i Sveits.

Følgelig kan vi i dag markere 25-årsjubileet til weben.

Mange har fått med seg betydningen Operas teknologidirektør Håkon Wium Lie fikk gjennom sine tidlige bidrag til vår tids kanskje viktigste nyvinning, ikke minst gjennom hans egen oppfinnelse Cascading Style Sheets (CSS), stilsett som skiller mellom innhold og presentasjon i websider.

Håkon forteller nå til digi.no om sitt første møte med web, hans første møte med web-oppfinneren og det som ble hans arbeidsgiver.

Før Opera ble etablert og skilt ut som eget selskap reiste to personer ned fra Telenors forskningsavdeling våren 1993, for å møte Berners Lee og se nærmere på hva han drev med der nede i Geneve.

– Da hadde vi allerede snublet over prosjektet, laget egne websider og tenkte at «wow!» her skjer det noe. Det var også fantastisk at det var et sted i Europa som sto for dette, og ikke USA som programvare vanligvis kom fra på den tiden. Per Einar Dybvig (i dag Wimp-direktør) og jeg reiste ned våren 1993 for å møte Tim Berners-Lee og hans kollega Robert Cailliau, sier Håkon Wium Lie.

Berners-Lee var opptatt med å flytte privat, så de fikk aldri møtt web-oppfinneren fysisk den gangen. Imidlertid lot Wium Lie seg begeistre såpass for miljøet han møtte i Cern at han bestemte seg for at her ville han jobbe.

– Jeg søkte og fikk stillingen som research associate, forskningsstipendiat. Tim ble sjefen min og anbefalte meg basert på søknaden, uten intervju.

Det første fysiske møtet mellom web-oppfinneren og Håkon skjedde følgelig da han flyttet inn på kontoret hans i Sveits.

– Da var vi fire personer på kontoret. Selv sommeren 1994 var ikke web-prosjektet større enn fire ansatte. Det gikk ganske sakte før det plutselig eksploderte, husker Wium Lie.

Opera-direktøren trekker for anledningen frem en morsom historie. Samtidig med hans ansettelse hos Cern var det diskusjoner gående i det norske internettmiljøet, hvor man på nyhetsgrupper diskutere et forslag om å publisere Norges lover på dette nye World Wide Web.

Norges lover er offentlig informasjon, men noen mente at notatene til lovene kunne være beskyttet med opphavsrett. Dette var et dilemma, som minner oss om at vurderinger om lovligheten av å publisere noe på web var aktuelle tema helt fra starten.

– Fordi jeg satt i Cern bestemte jeg meg like godt for å legge ut alt sammen på Cerns servere. Det var litt tvilsomt eller «friskt» å gjøre, og noe jeg gjorde uten å spørre om lov, husker Håkon.


Håkon Wium Lie dro til Cern i Sveits og ble nordmannen som har betydd mest for web. Senere fortsatt han å jobbe med W3C i Frankrike sammen med Tim Berners-Lee.

På jobb måtte Tim Berners-Lee gå forbi pulten til Håkon for å komme inn til sitt eget kontor, og en gang spurte han. «Hva driver du med nå?» Jeg legger ut Norges lover på Cerns webserver, var svaret fra Håkon, som medgir at han var litt nervøs for reaksjonen.

Det trengte han ikke være. Raskt avvæpnet web-oppfinneren hele situasjonen, da han utbrøt: Trenger du mer diskplass?

– Han syntes det var en fantastisk idé. Selvfølgelig var ikke dette en del av hva Cern drev med, men som eksempel på å bruke teknologien til å gjøre verden til et bedre sted.

I denne tidlige perioden av World Wide Web var de som nevnt bare fire ansatte som jobbet med prosjektet. Håkon husker at de alle måtte fungere som altmuligmenn. – Det gikk i alt fra det tekniske med å krype rundt på gulvet og koble sammen kabler, drifte webserveren, til det å jobbe organisatorisk og drive prosjektet videre.

Innimellom og stadig oftere fikk han tid til å jobbe med CSS-prosjektet.

– Tim hadde utvklet HTML og vi hadde fått dokumenter ut på nettet, men klarte ikke få de til å se mer annerledes ut enn at alt lignet hverandre. Fonter og layout og det å kunne gjøre ting presentable var noe som manglet. Jeg konsentrerte meg veldig for å få til dette før (web-prosjektet) størknet, sier Wium Lie.

– Det var enkelheten
– På hvilket tidspunkt innså du at Tim Berners-Lee kom til å endre verden?

– Jeg innså at oppfinnelsen hans kom til å endre verden allerede da jeg så HTML kildekode for første gang i 1991 eller 1992. Det var enkelheten i det. Det er så enkelt og lett å sette opp hypertekstdokumenter som kunne peke til andre steder i verden. Dette var nok før jeg hadde merket meg Tims navn. Det er fint å fokusere på navn på de som finner opp ting, men dette er litt større en enkeltpersoner, sier han.

Senere på 1990-tallet valgte nordmannen som kjent å returnere til hjemlandet og fortsette karrieren som teknologidirektør i Opera Software.

Kuriosa: Sommeren 1999 mente Håkon Wium Lie at HTML-kodingen vår var langt under pari. Dermed tok han turen til redaksjonen og satte seg like godt ned for å lage CSS-stilsett for digi.no.