Archive for March 12, 2014

IBM-streiken brøt sammen


Streiken ved et IBM-anlegg i Shenzhen i den sørkinesiske provinsen Guangdong, er over, går det fram av meldinger i henholdsvis nyhetsbyrået Xinhua og avisen Wall Street Journal.

Streiken startet 3. mars og ser ut til å ha omfattet alle de i overkant av 1000 arbeiderne ved IBM Systems Technology Company (ISTC), et datterselskap til IBM som produserer x86-servere. Selskapet skal overføres til Lenovo som ledd i avtalen mellom IBM og Lenovo der Lenovo overtar IBMs x86-servervirksomhet.

ISTC-arbeiderne ble beordret til å velge mellom å fortsette å jobbe for Lenovo, og ta imot en sluttpakke. Betingelsene ble diktert av IBM.

Arbeiderne som er intervjuet av Xinhua, forteller at de ba om en begrunnelse for sluttpakkene, siden betingelsene var svært forskjellig fra dem tilbudt i forbindelse med en annen avtale i januar i år.

Li Ying, sjef for juridisk avdeling ved Shenzhen faglige samorganisasjon (Shenzhen Federation of Trade Unions), altså en representant for Kinas offisielle fagbevegelse, bekrefter at IBM nektet ikke bare å forhandle, men også å lytte til arbeidernes synspunkter og krav.

Mandag kom selskapet med to utspill: Først ble 20 arbeidere sagt opp på dagen, og beordret å forlate bedriften uten kompensasjon. Så ble det lovet en bonus på 36 000 yuan, rundt 36 000 kroner, for dem som fortsatte i jobben «i noen måneder» under Lenovo, forutsatt at de gjorde en god innsats.

En av de streikende, Hou Hongbo, sier til Xinhua anslagsvis 700 til 800 av de streikende valgte sluttpakke, i likhet med han selv.

– Vi lyktes ikke i å endre sluttpakken. Samtidig oppnådde vi 36 000 yuan for dem som valgte å bli, sier Hou.

Ifølge Wall Street Journal ble de 20 oppsigelsene kritisert av den offisielle fagbevegelsen, som forsøk på å kue de ansatte. En faglig representant identifisert som Li og som mann (Li Ying, som ble sitert av Xinhua, er kvinne) beskriver IBMs opptreden som «ubøyelig», og sier fagbevegelsen vil tilby juridisk hjelp i tilfelle konflikten går en mekling.

I en uttalelse fra IBM heter det at ISTC har handlet i samsvar med kinesisk lov, at de ikke er juridisk forpliktet til å tilby sluttpakke, og at de ikke har nektet å forhandle.

Taiwan-avisen Want China Times siterer en jurist og aktivist for arbeiderrettigheter, Duan Yi, som sier det ofte oppstår streiker i Kina når fabrikker selges til nye eiere. Den typiske årsaken er at arbeiderne og de nye eierne ikke blir enige om lønns- og arbeidsbetingelser.

I helgen, da denne streiken hadde vart noen dager, publiserte Lenovo en erklæring der de lovet å videreføre gjeldende lønns- og arbeidsbetingelser når de overtok ISTC. I erklæringen heter det også at streiken ikke er deres anliggende, men angår utelukkende IBM.

Nå står Lenovo overfor et problem: Flertallet av ISTC-arbeiderne følger ikke med, og det skal være knapphet på kvalifisert arbeidskraft i Shenzhen. At flertallet valgte å slutte heller enn å ta i mot en bonus på 36 000 yuan, sier sitt.

Infoskjerm for puben og IT-avdelingen


Ulike bedrifter har forskjellige behov. Noen vil ha noe helt enkelt som bare virker, mens andre vil ha alle muligheter.

Det norske selskapet Greenflow satser på den førstnevnte gruppen med selskapets litt spesielle løsning for informasjonsskjermer, Tellystream, med hele verden som markedsplass.

Opprinnelig skulle Greenflow, som ble etablert i 2011, lage en infoskjerm som ikke trengte strøm. Den skulle baseres på eInk og solcellebasert lading. Men ifølge Carsten Lehbrink, én av selskapets to gründere, fikk man ikke tak i investorer. Lehbrink mener det generelt er vanskelig å få investorer til maskinvare-prosjekter.

I stedet bestemte man seg for å satse på store skjermer. Men i dette markedet finnes det mange aktører med det Lehbrink beskriver som store, dyre og krevende løsninger.

Tellystream har derfor blitt den rake motsetningen.

– De fleste har ikke så store behov. Tellystream er ikke verdens beste løsning, men bra nok, til en overkommelig pris, sier Lehbrink til digi.no.

Prøvekjør først
Interesserte brukere kan laste ned en testversjon av programvaren gratis. Den vesentligste forskjellen mellom test- og fullversjoner er at videostrømmen i testversjonen stopper etter 90 minutter. Fullversjonen kjøpes direkte fra Tellystream-nettstedet med et kredittkort for 99 euro, omtrent 800 kroner. Lisensen gjelder per bruker. Det er ingen øvrige utgifter knyttet til selve programvaren eller bruken av denne, men kun enkelt support er inkludert. Tellystream tilbys gratis til skoler.

Det spesielle med løsningen er at videostrømmen overføres via WLAN eller nettverkskabel direkte til en Samsung-tv. Alt som kreves av tv-en er at det er en modell med støtte for DLNA/Allshare – en oversikt med modeller fra 2010 og nyere finnes her. Det er tekniske årsaker til at kun Samsung-tver foreløpig støttes. Greenflow har brukt fire år på å utvikle teknologien som gjør at det ikke behøves noen egen app på tv-en.


Carsten Lehbrink viser fram Tellystream, trådløst overført til en Samsung-tv. På tv-skjermen vises et panel fra Geckoboard.

XBMC
Dersom man ikke har en Samsung-tv eller vil kjøpe en eller flere, finnes det et alternativ for andre typer skjermer. Denne løsningen krever at en enhet med den mye brukte programvaren XBMC er koblet til skjermen, typisk via HDMI. Digi.no har selv fått demonstrert at selv en liten og billig enhet som Raspberry Pi fungerer helt fint til dette. Pi-en støtter trådløst nettverk dersom man utstyrer den med en liten USB-plugg som Wi-Pi.

Selve Tellysteam-programvaren er foreløpig bare tilgjengelig for 64-bits Windows. Den er basert på Qt-rammeverket og en Linux-versjon er utviklet, men tilbys foreløpig ikke offisielt fordi den ikke er særlig installasjonsvennlig ennå. En Mac-versjon planlegges på litt lenger sikt.

Programvaren er egentlig en klient-serverløsning. I utgangspunktet kjøres begge på samme maskin, men det er også mulig å skille ut serverdelen til en egen maskin og å kontrollere denne fra én eller flere klienter.

Det er fullt mulig å koble flere skjermer samtidig til Tellystream, men skal man vise forskjellige strømmer på skjermene, må man ha en instans av programvaren per videostrøm. Men Lehbrink antyder at man da kanskje har behov for en mer avansert løsning enn det Tellystream utgjør.

Tellystream-klienten har et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt som fint kan brukes ved hjelp av en berøringsskjerm. Programvaren oppdager selv kompatible skjermer og enheter, som brukeren så kan legges til. Selve videostrømmen lages ved å dra bilder eller øyeblikksbilder av websider over på en tidslinje. Man kan velge hvor lenge hvert av bildene skal vises og hvilken type overgang det skal være mellom hvert bilde. Man kan også velge hvor ofte websidene som vises, skal lastes inn på nytt.

I tillegg støttes dashboardet til Geckoboard, som Greenflow samarbeider med. Der kan man vise oppdaterte informasjon om alt fra været til antallet ubesvarte henvendelser hos IT-avdelingen.

Ifølge Lehbrink er Tellystream i utgangspunktet svært lite ressurskrevende. Det er egentlig bare når videostrømmen opprettes eller endres, at det kreves en del prosessorkraft. Resten av tiden kjøres serveren i bakgrunnen og pc-en kan da godt brukes til noe annet. Selv om videostrømmen har full HD-oppløsning, skal dataraten over nettverket typisk ligge på så lite som 80 kilobit per sekund, ifølge Lehbrink. Videostrømmen er basert på x264 Live Streaming.

Kundekrets
Lehbrink mener at Tellystream vil være interessant for en rekke ulike typer virksomheter, men først og fremst de små og mellomstore bedriftene.

– En frisør kan enkelt vise litt informasjon om produkter og tjenester. I bedrifter kan personalavdelingen vise interninformasjon på slike skjermer som er montert sentrale steder, i stedet for i nyhetsbrev eller intranett som ingen leser, sier Lehbrink.

Ikke minst gjelder dette i bedrifter hvor mange av de ansatte ikke til stadighet bruker en datamaskin. Skoler og kirker er andre potensielle brukere, ifølge Lehbrink.

Puber
Et spesielt satsingsområde framover for Greenflow er puber.

– Disse har gjerne en tv allerede. Med Tellystream kan de vise egne slides når det er pause i kampen. Alt kan styres fra pc-en, sier Lehbrink.

Selskapet har også, i et separat prosjekt, utviklet en fjernkontroll for Samsung-tv-er som kan kjøres på pc-er og en rekke smartmobiler og nettbrett. En iOS-utgave er under utvikling. Også denne er basert på Qt.

I dag finansieres Greenflow først og fremst ved at de ansatte utfører konsulentoppdrag ved siden av. Det er ingen eksterne investorer.

Massesøksmål mot Google


For to måneder siden betalte Apple nesten 200 millioner kroner i et forlik med Federal Trade Commission på grunn av uheldige «in-app purchases», altså kjøp som gjøres direkte via en app i iOS.

Siden standardinnstillingen er slik at man ved å logge inn i app-butikken etterlater seg et 15-minutters tidsrom der man kan utføre videre kjøp uten å taste inn passordet på nytt, har mange foreldre opplevd å laste ned et spill til barna, hvorpå poden i etterkant fyller på med ekstra innhold som koster penger – uten å måtte taste inn passordet på nytt.

I iOS 7.1-oppdateringen som kom i går, kommer det nå opp en advarsel om dette første gang du foretar et slikt kjøp, i følge AppleInsider.

Les også: EU-krav til app-bransjen

Nå har fire advokatselskaper i USA gått til massesøksmål på vegne av foreldre som vil ha tilbake penger brukt på samme måte. I Googles app-butikk, Google Play, er tidsrommet 30 minutter, som gir enda større rom for å handle i etterkant uten å måtte angi passordet på nytt.

Søksmålet peker på at mange av spillene er designet ene og alene for å lure mindreårige til å kjøpe spillvaluta for å klare delmål i spillet. I ett av spillene som trekkes frem, Pet Hotel, kan man blant annet med ett trykk foreta et kjøp til 99 dollar.

Hele søksmålet kan leses her.

Les også: Gratis spill gir best betalt (dinside.no)

– Demokratier spionerer like mye


Demokratier i den frie verden er like ille til å overvåke og spionere på internett som Iran, Kina og Saudi-Arabia, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser (RSF).

I en ny rapport skriver organisasjonen at sikkerhetstjenester som amerikanske NSA og britiske GCHQ «forvandlet en kollektiv ressurs til et våpen i hendene på særinteresser, som håner retten til fri informasjon, ytringsfriheten og retten til privatliv».

– NSA og GCHQ har spionert på kommunikasjonen til millioner av mennesker, deriblant mange journalister, skriver RSF i en pressemelding.

– For journalister innebærer det at det nesten er umulig å tilby kildebeskyttelse siden all kommunikasjon overvåkes og til og med manipuleres av sikkerhetstjenestene, heter det videre.

Organisasjonen påpeker at mange av metodene som brukes, og som varsleren Edward Snowden har avslørt gjennom sine lekkasjer, er fullstendig uakseptable.

– De er like ille som metodene som autoritære land som Iran, Kina, Turkmenistan og Saudi-Arabia bruker, skriver Reportere uten grenser. (©NTB)

IBM tviholder på maskinvare


IBM publiserte i går kveld sin årsrapport for 2013. Tittelen er et betimelig spørsmål: Hva får vi til i dette øyeblikket?. What will we make of this moment? (pdf, 154 sider)

Årsrapporten, og kanskje særlig innledningen ved styreleder og administrerende direktør Virginia («Ginni») Rometty, er et strategidokument. IBM er en toneangivende global IT-bedrift med 300 000 ansatte og en årsomsetning på 100 milliarder dollar. I 2013 brukte de 3,1 milliarder dollar på oppkjøp, og 6,2 milliarder dollar på forskning og utvikling, hvorav 4 milliarder innen stordata, analyse og kognitiv IT («Watson»). Deres tanker om hvordan de skal tjene penger i årene som kommer, er verdt å lese: Romettys innledning begynner med «kjære IBM-investor», det er ikke snakk om å holde verden for narr.

Rometty kartlegger tre «strategiske imperativ», som alle dreier seg primært om kompetanse og programvare: bruke stordata til å skape nye markeder, bruke nettskyen til å gjøre om på bedrifters IT-infrastruktur, og legge til rette for bruk av samhandlingsteknologi («systems of engagement») i bedrifters omgang med «kunder, ansatte, partnere, investorer og borgere». Hun trekker fram markedsundersøkelser og IBMs salgstall og sannsynliggjør ikke bare at stordata, nettsky og samhandling er globale vekstområder, men også at de utgjør et stort potensial for IBM. I omtalen av nettskyen kjører Rometty rett på, og slår fast at det dreier seg om å tilby «IBM as a Service».

Merk at samhandling, i IBMs øyne, også omfatter samspill over sosiale nettverk, inkludert mobile klienter. IBM har en egen sosial bedriftsplattform, «Connections», og mye av satsingen innen stordata og kognitiv IT dreier seg om å foredle ytringer i sosiale medier til innsikt for beslutningstakere.

Hva så med maskinvare?

IBMs omsetning falt med 4,8 milliarder dollar fra 2012 til 2013. 70 prosent av dette fallet, 3,3 milliarder dollar, skjedde innen maskinvare. IBMs maskinvareomsetning blir stadig mer beskjeden: Den falt med 19 prosent fra 2012 til 2013, til 17,7 milliarder dollar. Betraktet som andel av den totale omsetningen dreier det seg om en nedgang fra 17 til 14 prosent.

Maskinvare er lavmarginvirksomhet. De siste årene har IBM solgt seg ut av pc-er og harddisker, og de er nå i gang med å fullføre salget av x86-servervirksomheten til den kinesiske produsenten Lenovo.

– Vi må også se på de delene av forretningen som holder oss tilbake, skriver Rometty. – Vi har to spesifikke utfordringer, og vi har tiltak på gang for å ta oss av begge.

Maskinvare er den første av disse to utfordringene.

– La meg være klar, vi skal ikke trekke oss ut av maskinvare, skriver Rometty.

Det IBM skal gjøre, er å tilpasse Power-maskiner og lagringssystemer til aktuelle vekstområder, det vil si stordata, nettsky og mobil. Et viktig tiltak er å satse på Linux, i tråd med det IBM allerede har gjort for sine stormaskiner. Unix, som Rometty ikke nevner, er antakelig på vei ut. Dette inntrykket forsterkes i den øvrige årsrapporten, der det legges mer vekt på arbeidet for å gjøre Power mer «Linux-relevant», parallelt med satsing på Power som plattform for nettsky og stordata, enn på Unix.

– IBM skal fortsatt være ledende innen høyytelse og avanserte systemer, lagring og kognitiv IT, og vi vill fortsette å investere i forskning og utvikling med tanke på avansert halvlederteknologi, skriver Rometty.

IBMs konkurrenter innen stordata er enten rene programvarehus, eller supplerer sin analytiske programvare med dedikert maskineri basert på standardkomponenter. Konkurrentene innen nettskyen bygger gjerne egne servere basert på standardkomponenter, men holder seg unna både halvlederteknologi og egenutviklede prosessorer.

Tre selskaper prøver å kombinere nettsky, analyse og egne prosessorer: IBM, HP og Oracle.

IBM-sjefen signaliserer tro på at IBM skal greie å ut-forske konkurrentene med avansert maskinvare knyttet til stordata og nettskyen. Det er et interessant veddemål.

Foredrag om kyberkrig stanset


Den franske krypto-eksperten Eric Filiol har trukket seg fra CanSecWest-sikkerhetskonferansen i Vancouver, der han skulle tale denne uken.

Foredraget med tittelen «Hacking 9/11: Det neste [angrepet] vil trolig bli enda større med en smak av kyber» er nå avlyst.

Det skyldes frykt for at opplysningene kan bli brukt til å angripe kritisk infrastruktur verden over, melder nettstedet Threatpost.

Eric Filiol er pensjonert oberstløytnant med bakgrunn i Frankrikes etterretningstjeneste DGSE. Veteranen er utdannet sivilingeniør i kryptologi med doktorgrad i informatikk og anvendt matematikk. Nå er han professor i kyberkrig og forskningsdirektør Operational Cryptology and Virology lab ved Frankrikes fremste informatikkhøyskole, ESIEA.

Kneblet
Beslutningen om å ikke holde foredraget kom etter det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn press fra franske myndigheter.

– De fortalte meg at presentasjonen ikke egnet seg for offentligheten. Det ville bli betraktet som et insentiv til terrorisme og noe som kunne gi terrorister konkrete ideer til kunnskap (metodikk) og detaljer om USA, men også hvordan finne svakheter i andre land, forklarer krypto-eksperten i en e-post gjengitt av Threatpost.

Resultatet av forskningen hans blir av franske myndigheter oppfattet som for farlig til å offentliggjøres. Metodikken han sikter til skal ha vært en kombinasjon av informasjon fra åpne kilder, matematisk modellering og militære infanteri-teknikker.

– En liten enhet på rundt 10 personer kan uten å bli oppdaget skape store avbrudd på en nasjons kritiske infrastruktur, sier professoren ifølge Treatpost. Han sier også at franske myndigheter nå har sikkerhetsgradert forskningsmaterialet hans.

CanSecWest-gründer og primus motor Dragos Ruiu kommenterte i går avlysningen av franskmannens foredrag i en twittermelding. Ruiu benyttet anledningen til å minne om et kjent prinsipp: Sikkerhet basert på uvitenhet er ikke mye til sikkerhet.

Magi får fart på kreativiteten i Snøhetta

I kampen om markedsandelene vil næringslivet ha tak i kreative mennesker og skape kreative miljøer. 

Men hvordan gjør man det i praksis? 

Sosialantropolog Aina Landsverk Hagen har gjennom sitt feltarbeid i arkitektfirmaet Snøhetta forsøkt å finne svar på dette . Og svaret er: Magi. 

– Arkitektene bruker selv begrepet magi om sin kreative praksis, og da ofte i sammenhenger hvor de var motvillige til å bli analysert. Jeg tolket det som en frykt for å gjøre kreativiteten til noe hverdagslig, slik at magien i yrket forsvinner, forteller Hagen. 

Hennes arbeid har vært en del av prosjektet IdeaWork, som har undersøkt hvordan utvalgte suksessbedrifter jobber kreativt. Statoil, Snøhetta, advokatfirmaet Thommessen, Sparebank 1 og energifirmaet Point Carbon har også vært med i prosjektet. 

Å være kreative sammen

I Snøhetta har Hagen sett spesielt etter hvordan ideer oppstår i fellesskap. Tidligere forskning har nemlig vært begrenset til å se kreativitet som en individuell egenskap, og ikke noe som blir til i møtet mellom mennesker.

– Det kan forbedre arbeidshverdagen til mange av oss, dersom vi forstår hva som skal til for å få hver enkelt til å ta ut sitt kreative potensiale, sier antropologen.

– Og dette gjelder alle yrker. Det er ikke bare i de såkalte kreative yrkene man jobber kreativt, påpeker hun. 

I Snøhettas åpne kontorlandskapene i Oslo og New York er det hverken faste avdelinger eller faste sitteplasser. Meningen er å stimulere til fri flyt av ideer på tvers av fag, alder, erfaring og nasjonalitet. 

– Hjulene under møblene er for eksempel nødvendige for fleksibiliten de trenger når de jobber sammen. De er et verktøy for kollektiv kreativitet, forteller Hagen.

Arkitektenes magiske verden

Snøhetta jobber på mange måter annerledes enn mange bedrifter og arkitektfirmaer. Også ansatte i administrasjonen forventes å komme med innspill, og sitter derfor spredt mellom arkitektene.

– Enhver sine innspill og ideer er like viktige, ifølge de ansatte. Derfor var de alltid nysgjerrige på hva jeg mente om det de hadde laget. 

Humor og mye tull og tøys er også en viktig og integrert del av arbeidshverdagen i arkitektfirmaet, ifølge antropologen. Resultatet av prosessene kjenner vi igjen som  blant annet Operaen i Oslo, biblioteket i Alexandria og museumsbygningen på ground zero i New York. 

– De rent faglige diskusjonene har store innslag med tull og tøys. Jeg har observert hvor viktig det er at humor og latter er en integrert del av den kreative prosessen. Det samler prosjektgruppa og skaper tillit internt, noe som gjør det lettere for folk å si det de mener, sier Hagen. 

Det er i disse arbeidsprosessene Hagen mener å finne det nære båndet mellom kreativitet og magi. 

– Det de kaller magi er noe som vi ikke kan ta på, men som likevel er et reelt faktum for dem. Magien er iboende i teknologien de bruker, i aktivitetene med de andre snøhettene og atmosfæren de skaper på kontoret. Magi er noe de hele tiden jobber hardt for å erfare, spesielt kollektive eureka-øyeblikk, en spirituell opplevelse der alle kjenner på kroppen at de er på rett spor, forklarer hun.

Her spiller personer hun kaller “rituelle ledere”, en stor rolle. Sammen med de “spirituelle lederne” i bedriften klarer de å stimulere de ansatte til uante bragder. 

Forført av teknologien

For å vinne arkitektkonkurranser og få nye eliteoppdrag må arkitektene i Snøhetta tro på det umulige. Slik Trobrianderne i Stillehavet måtte gjennomføre visse magiske ritualer for at ikke kanoen skulle synke i havet, har for eksempel arkitektene ulike typer praksiser for å prøve å håndtere det de ikke har kontroll på.

Ny teknologi er ett eksempel. Fortellinger gjennom taler og magi som oppnås gjennom sansene er to andre eksempler. 

Historiene om hvordan Snøhetta vant de store arkitektkonkurransene, som biblioteket i Aleksandria, fortelles stadig til nye ansatte. Denne opprinnelsesmyten spiller en viktig rolle:

– Den gang var de ikke engang et firma, men en gjeng venner uten mye erfaring. Likevel klarte de å vinne mot verdens største arkitekturbyråene. Denne historien viser for Snøhettene at alt er mulig.

Historien om reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn er et eksempel på hvordan arkitektene lar seg forføre av ny teknologi. 

Snøhettas Oslo-kontor hadde akkurat kjøpt en veldig avansert robot. På grunn av roboten kunne de jobbe på en helt annen måte. De startet ikke med fasaden først som arkitekter vanligvis gjør. Designen ble til fra innsiden og ut.

– Det er interessant å se hvor mye teknologien former den kreative prosessen – og forfører ikke minst arkitekten selv, sier hun, og påpeker at magikeren må være troverdig.

Ikke bare Snøhetta

Gjennom prosjektet IdeaWork mener antropologen å kunne finne igjen bruken av magi også på arbeidsplasser som ikke ser på seg selv som typisk kreative. 

– Vi merket fort at det var mange ting som gikk igjen, som var typisk for kreativt arbeid på tvers av bedriftene. Også blant ansatte i yrker som ikke ser på seg selv som kreative, som økonomer eller geologer. I Statoil jobber geologene for eksempel veldig mye med undring, med å forestille seg noe de ikke kan vite noe om i øyeblikket: hvor det finnes olje.

– Derfor tenker jeg at man også i mange bedrifter, offentlig sektor inkludert, med fordel kan se litt på praksisene sine med nye øyne og prøve å styrke magien i arbeidslivet, sier Hagen.

Statsråder bærer tungt


Tv-kanalen NRK1 hadde en interessant inngang til dekningen av regjeringens budsjettkonferanse på nyhetene i går kveld. Ministrene losset tunge bør fra de svarte bilene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bar tyngst av alle. 40 kilo, forklarte han tv-reporteren i det han slang baggen over ryggen. Alle budsjettdokumentene, med forslag og innspill.

Papir er tungt å bære. Det framstilles industrielt, på ikke alt for miljøvennlig vis. Det belaster råvarer og arealer som det finnes andre og bedre anvendelser for. Det krever mye tung transport.

Det er også unødvendig. Det er det som står på papiret som teller. Med få unntak er alt innhold som i dag formidles på papir, fullt ut definert digitalt før det når papiret. Regjeringens budsjettdokumenter er intet unntak.

Hva er da poenget med å belaste en ung – Røe Isaksen er født 28. juli 1978 – statsrådsrygg med 40 overflødige kilogram?


Antakelig ikke annet enn å understreke følgende kjensgjerning: De som skal lede digitaliseringen av Norge, står ikke fram som et godt eksempel.

Dette handler ikke om moral. Det handler om penger. Det handler om effektiv bruk av ressurser som tid og arbeidskraft.

Norge har begrenset tilgang på ressurser av den typen som Torbjørn Røe Isaksen representerer: Han er velutdannet, kunnskapsrik, iderik, engasjert og – ikke minst – villig til å ta på seg lederansvar i en stilling der publikum følger med på alt han tenker og gjør. De andre i regjeringen har tilsvarende kvaliteter.

Hvordan skal vi utnytte slike ressurser?

Skal vi overlesse dem med budsjettdokumenter og la dem utføre tungt manuelt arbeid? Skal vi la dem rote i papirbunker i all evighet?

Eller skal vi lære dem opp i moderne samhandling gjennom digitale arbeidsmetoder?

Vise dem hvordan dokumenter kan forberedes i store og små grupper, uten behov for å møte fysisk.

Vise dem hvordan et budsjettutkast kan foreligge som interaktiv modell, der man kan prøve ut ulike løsningsforslag og skille ut det som ikke fungerer, slik at den store konferansen ikke sinkes av unødvendig kjekling.

Vise dem hvordan nye samhandlingsmetoder kan gi alle deltakere oversikt over helheten og ekte felles ansvar for sluttresultatet.

Vise dem hvordan det ligger et potensial i moderne arbeidsmetoder til å bruke krefter på kreative løsninger framfør perspektivløs høvling av marginale budsjettposter.

Og så videre.

Framfor alt må statsrådene innse at poenget med digitalisering ikke er å fjerne papir fra dagens skjemavelde. Poenget med digitalisering er nye og mer effektive arbeidsmetoder, med større åpenhet og medfølgende «mer demokrati».

Hardt mot hardt i IBM-streiken


Nyhetsbyrået Xinhua melder at streiken ved IBM Systems Technology Company (ISTC) i Shenzhen fortsetter på åttende døgnet.

ISTC er heleid datter av IBM. Selskapet produserer x86-servere, en virksomhet som IBM har avtalt å selge til den kinesiske pc-produsenten Lenovo.

I går ble til sammen 20 av de streikende sagt opp på dagen. Oppsigelsene ble fordelt på to puljer. Ifølge en erklæring fra IBM skyldes oppsigelsene «ordrenekt, ubegrunnet fravær og møtevirksomhet i arbeidstiden».

IBM har nektet enhver forhandling med arbeiderne.

Streiken ble utløst 3. mars, da arbeiderne ble informert om hva de ville få i sluttvederlag dersom de ikke ønsket å fortsette i jobben under Lenovo.

De tjue oppsagte er bedt om å forlate området, uten kompensasjon.

Det er ikke sagt noe om hvilken rolle de oppsagte har spilt i streiken. Sett fra en steil arbeidsgivers side, er det hensiktsmessig å gi et inntrykk av at oppsigelser rammer tilfeldig, fordi det sprer usikkerhet, undergraver samholdet blant de streikende og svekker maktgrunnlaget til streikeledelsen.

Oppsigelsene kan ha hatt sin virkning: Xinhua forteller at rundt klokken 20 lokal tid mandag var det bare rundt 100 demonstranter igjen utenfor fabrikklokalene, der det er satt opp flere titalls telt.

Nyhetsbyrået Reuters melder samtidig at Lenovo har kommet med en erklæring om streiken.

I erklæringen forplikter Lenovo seg til å opprettholde lønns- og arbeidsbetingelser for alle ansatte når de overtar ISTC. Lenovo sier også at streiken er en intern sak i IBM, og at de ikke vil engasjere seg før overtakelsen er gjennomført.

Erklæringen bidrar til å understreke ISTC-arbeidernes vanskelige valg: De får ikke vite hvor mange arbeidsplasser Lenovo akter å opprettholde, og de får ingen signaler rundt hva som kan skje med dem som ikke får jobb hos Lenovo selv om de takker nei til IBMs tilbud om frivillig sluttvederlag.

Lenovo har avtalt å betale 2,3 milliarder dollar for x86-servervirksomheten til IBM, som i dag sysselsetter rundt 7 500 arbeidere i 60 land.

Reuters hadde i morges telefonkontakt med tre ISTC-arbeidere i Shenzhen. De forteller at «mange» kolleger har gått tilbake til arbeidet eller sluttet, mens andre fortsetter streiken.

Illustrasjonen ovenfor er hentet fra en video som China View har lagt ut på Youtube.

Nesten terabit-fart i lokalnettet

MXC-teknologien samler 64 optiske fibere i én liten kontakt.