Archive for March 10, 2014

Google gir ut SDK til «kroppsnær teknologi»


Google skal utgi utviklerverktøy som lar tredjepart utvikle Android-baserte apper til såkalt kroppsnær teknologi eller «wearable technology», en kategori enheter som omfatter Google Glass, smarte klokker, treningsarmbånd og så videre.

Utviklerverktøyene, software development kit (SDK) slippes løs «om cirka to uker». Det røpet Sundar Pichai, Googles sjef for Android-, Chrome- og Google Apps-virksomhet under en paneldebatt på South by Soutwest-konferansen i Austin, Texas søndag.

– Vi skal legge fram en visjon for utviklere om hvordan vi forestiller oss at dette markedet kan fuingere, sa Pichai ifølge Cnet.

Utviklerverktøyene skal ikke bare være myntet på smartur. Google byr på OS og programmeringsgrensesnittene, men overlater til utviklere selv å finne ut hvilke nye formfaktorer og enheter de egner seg for.


Googles talestyrte teknologibrille er bare ett eksempel på hva som kan videreutvikles av tredjepart. Nå ønsker Google å gjøre Android stort også utenfor nettbrett og mobiler.

Google er langt ifra det eneste selskapet som jobber med enheter vi er ment å bære på kroppen. Det gjør tilsynelatende alle de store, selv om mange av dem ikke har kunngjort produkter ennå. Ved å utgi operativsystem og SDK som utnytter enhetenes sensorer håper Google å gjenta suksessen Android har fått på smarttelefoner og nettbrett.

Ifølge Cnet vil operativsystemet være basert på Google Now’ talestyring og tilhørende søkefunksjonalitet, som også er sentralt i Google Glass, teknobrillene digi.no var så heldige å få prøve nylig.

Tror det «tar av»
Smarte briller, klokker, treningsarmbånd og så videre regnes som en ny kategori kroppsnær teknologi, som ved hjelp av sine sensorer kan berike livene våre. De tross alt få eksemplene som finnes i butikkene i dag er spådd å eksplodere i løpet av få år.

Allerede inneværende vil dette markedet være verdt 1,4 milliarder dollar. Innen fire år vil verdien ha økt til 19 milliarder dollar, ifølge beregninger fra analysefirmaet Juniper Research.

Mexico slår til mot telemonopol


Mexico by (NTB-AFP): Mexicanske reguleringsmyndigheter har besluttet å gripe inn mot landets viktigste telenettverk og TV-kanal som kontrolleres av mangemilliardæren Carlos Slim.

Myndighetene har fastslått at Slims nettverk America Movil er et monopol og har gitt ham ordre om å åpne opp for konkurrenter.

TV-selskapet Televisa, som hevder å være det største i den spansktalende verden, har 70 prosent av seerne for TV og 60 prosent for kabel-TV.

På telefonsiden dominerer Slims selskaper markedet, med 80 prosent av landlinjene og 70 prosent av mobiltelefonien.

En reform i telekommunikasjonene er et av målene til den nye presidenten Enrique Peña Nieto. (©NTB)

Turister melder fra om egen fiskelykke

Fisketurismenæringen i Norge er i stor vekst, og situasjonen har skapt bekymring for hva dette gjør med norske fiskebestander.

Det finnes ingen oversikt over turisters fiskefangster, heller ingen obligatorisk fangstrapportering.

Et nytt verktøy er nå utviklet spesielt for fisketuristnæringen, der fiskerne selv registrerer via app eller nettleser. Sist sommer ble prototypen testet ut.

Turistene må motiveres

Fem turistfiskebedrifter i Troms var med på testen, både små og store bedrifter.

Bedriftene oppfordret sine fiskende gjester til å registrere den daglige fangsten. De fikk tilgang til nettbrett med en fiskeregister-app, slik at de enkelt kunne fylle inn.

Turistene rapporterte fangst på torsk, sei, hyse og kveite.

Verktøyet er laget på norsk, engelsk og tysk, men siden den bruker foto av de ulike fiskeslagene, stilles det få krav til språkkunnskaper.

Testen viste at turistenes motivasjon for å rapportere inn fangster er varierende, men at en positiv holdning og oppmuntring fra eierne av fiskecampene bidrar til at flere rapporterer.

Noen ønsker å rapportere anonymt, antakelig på grunn av frykt for overvåkning fra myndighetene.

Tilgang på nettbrett økte motivasjonen, og turistene bidro med mange gode ideer til videre utvikling av systemet.

Fakta på bordet

Trude Borch har i mange år forsket på fisketurisme. Hun har bidratt i utviklingen av prototypen med råd om brukervennlighet og om hva som skal til for at fangstdata som rapporteres er solide.

- Skal man få til en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av denne næringen, er det avgjørende å ha kunnskap om de faktiske forhold, sier hun.

- Fakta er også viktig for å dempe konflikten mellom turistfiskebedrifter og vårt tradisjonelle yrkesfiske. Et verktøy som dette rapporteringssystemet kan være en viktig brikke i dette, sier Borch.

Dagens forvaltning av fisketurisme begrenser seg til regler for bruk av fiskeredskap, antall kilo fisk man kan ta med ut av landet, og minstemål på fisk som tas i land.
Borch presiserer at det ikke finnes noen begrensing på hvor mye fisk man kan ta ut av havet, kun hvor mye fisk som kan tas ut av landet.

 

Slik ser det ut når turistene registrerer fisk de har fått.

(Foto: Ottar Remmen, Tura AS)

Ærlige rapporter

I forbindelse med testingen av rapporteringsverktøyet kunne turistfiskebedriftene følge med på hvor mye som ble rapportert inn hos dem hver dag. De fleste bedriftene mente det var ganske stort samsvar mellom innrapporterte tall og faktisk fangst.

Ofte satt turistene sammen med eierne av fiskecampen og registrerte fangstene.

– Skal frivillig innrapportering fungere, må bedriftene selv være motiverte for å få deres kunder til å rapportere fangsten, og legge til rette for det. Men det kan hende et ris bak speilet også må til, mener Borch.

En mulig løsning er at turister må vise en kvittering for innrapportert fangst, en slags «sluttseddel», før de får ta sine 15 kilo fisk ut av landet.

Redaktron, journalator

– Om fem år vil en datamaskin vinne Pulitzerprisen, og om 15 år vil mer enn ni tideler av alle nyhetshistorier skrives av dataprogrammer, spår Kristian Hammond i et intervju i tidsskriftet Wired.

Intervjuet ble publisert for rundt to år siden. Altså har den store biomassen av journalister rundt tre år igjen på å ta opp kampen med silisiumreporterne om prestisjeprisene.

Fra fotball til børs

Hammond er teknisk leder og medstifter av firmaet Narrative Science. Firmaet startet i 2010 med å produsere automatisk genererte artikler fra amerikansk fotball.

Råstoffet var statistikk som klubbene la ut på nettet. Programmet kvernet så ut passende formuleringer og spyttet ut nyhetsmeldinger, nesten før kampene var over.

Sportsjournalistikk var et bra utgangspunkt for å kvesse disse første digitale pennene. Sportsarrangementer er stiliserte og regelbundne i utgangspunktet. De egner seg godt for automatisert journalistikk.

Neste  offer var økonomiseksjonen. Dataprogrammet hang saftig verbalt kjøtt på skjelett av børsnoteringer og aksjekurser.

Skreddersøm

I dag markedsfører Narrative Science produktet Quill, fjærpennen. Det kan både grave etter data og bygge dem opp til en god historie som skreddersys for ulike lesergrupper, ifølge reklamen.

– Du kan få hva som helst, fra noe som ligner en andpusten økonomijournalist som skriker nede fra børsgulvet, til en tørr forsker som leder deg pedantisk gjennom stoffet, sier Jonathan Morris fra Narrative Science til Wired.

Programmene til Narrative Science klatrer stadig oppover i den journalistiske næringspyramiden. De lærer seg til mer enn å bare sammenfatte rådata.

De kan også i økende grad tolke naturlig språk, og gjøre vurderinger av hva som er viktigst.  Med andre ord: Lage sine egne vinklinger, igjen skreddersydd for ulike lesergrupper.


Kristian Hammond fra Narrative Science forteller om The Quill.

Zite

Skreddersømmen tråkler også sammen artikler til et lappeteppe i magasinform. Digitale redaktører – vi kan kalle dem redaktroner – tilpasser artikkelkollasjen ut fra smak og interesse hos den enkelte leser.

Spalten jeg skriver her, ville vært tilnærmet umulig å produsere uten en slik personlig redaktron. iPad-appen Zite gir meg idéer til innhold hver uke.

De store spiser de små

Nylig ga Zite meg en melding som både var foruroligende og løfterik. Zite er blitt kjøpt opp av en annen digital magasingenerator, Flipboard.

Zite opphører, men kjerneteknologien skal anrike Flipboard og gjøre den enda bedre. De store fiskene spiser de små, og blir enda feitere og mer velsmakende.

Zite ble kjøpt opp av nyhetskanalen CNN i 2011. Flipboard skal fortsatt levere innhold fra Fareed Zakaria og andre utvalgte CNN-journalister, følge en nyhetsmelding fra nettstedet CNET.

Utfyller levende journalister

Hva betyr så denne utviklingen for journalister og redaktører uten nettkontakt i baken, som fortsatt må ha lunsj og kaffepauser? Og hva betyr utviklingen for arbeidsplassene deres?

Kristian Hammond prøver å berolige journalisten fra Wired som intervjuer ham. Han vil ikke bli erstattet av sin egen Macbook.

De digitale journalistene vil skrive fra arrangementer som deres biologiske kolleger ikke bryr seg med å dekke.

– Har du noensinne sett en reporter på en juniorkamp i baseball, spør Hammond retorisk.

Domener som salgsvare

Men du vinner ikke Pulitzerpriser ved å rapportere fra juniorkamper. Truselen fra silisiumskribentene er nok større enn som så. Og de digitale redaktørene er enda nærmere å utkonkurrere tradisjonelle nettaviser.

Det første som vil dø, er trolig domenenavnets dominans. Et domenenavn er en nettadresse, for eksempel forskning.no eller grenlandspusen.com.

Domenenavnene ble opprinnelig innført på 1970-tallet i urvarianten av internett, ARPANET. De skulle gjøre det lettere å huske navnet på en tilknyttet maskin, framfor bare en tallkode.

Da forretningslivet paraderte inn i nettsamfunnet på 1990-tallet, ble disse huskelappene til knitrende pengesedler. Attraktive domenenavn ble salgsvare.

Det norske advokatfirmaet Bing&Co solgte for eksempel sitt domenenavn bing.no til amerikanske stråmenn i 2008 for gode penger.

De visste ikke at kjøperen bak var Microsoft, som trengte domenet til sin nye søketjeneste Bing. Hadde Bing&Co visst det, kunne de trolig krevd enda mer.

Fortet faller

Siden har medieindustrien bygget opp nettutgaver av sine merkevarer. Domenenavnet har blitt det digitale fortet som må holdes, nesten for enhver pris.  Annonsekronene følger klikktallene på domenet.

Digitale magasinsredaktører som Zite og Flipboard ødelegger denne forretningsmodellen. Artiklene flakser ut gjennom porten på fortet, like fort som gatewayen i routeren kan ekspedere dem videre.

Så slår de seg ned der leserne er, uansett hvor. Den som blar i Flipboard eller Zite, sjekker kanskje hvor artikkelen opprinnelig kommer fra for å vurdere påliteligheten, men fortsetter sjelden til leverandørens godt voktede domene.

For hvorfor skulle de det? Intet forhåndsredigert magasin kan konkurrere med ett som er satt sammen spesielt for deg.

Lære av Spotify

Hvordan skal nettstedene da få penger til å betale journalistene? Problemet er ikke nytt. Musikkverdenen har levd med det lenge. Strømmetjenester truer både plateselskaper og musikkstasjoner på radio og TV.

Kanskje kan strømmetjenester som Spotify også vise en vei ut av uføret. De oppgraderer for øvrig også sin programvare for å tilby brukerne skreddersydde anbefalinger og spillelister, med kjøpet av The Echo Nest.

Dette programmet springer ut av forskning fra MIT Media Lab. Det analyserer milioner av musikkfiler musikalsk, ut fra det som kalles et akkustisk fingeravtrykk, altså overordnede egenskaper som tempo og klangfarge.

Spotify og andre strømmetjenester tilbakefører en del av inntektene, tilbake til utøverne ut fra antall avspillinger.

Levende opplevelse

Tastaturtrommisene og språksolistene må trolig gjennom den samme prosessen som sine musikalske kolleger.

Skribenter vil i økende grad strømme tjenestene ut på et marked som er like åpent som nettet selv. Pengene vil følge ordene, ikke domenet.

Mange musikere er forbannet på Spotify og andre strømmetjenester. De får ikke nok penger tilbake for hver spilling, hevder de.

Løsningen for musikere kan være å gi folk slikt som ikke kan overføres med et tastetrykk: En levende konsertopplevelse.

Glad artist

Her har jeg selv en liten anekdote som forhåpentligvis kan oppmuntre. For noen uker siden anbefalte Spotify en ny artist for meg. Jeg var trollbundet.

Resultatet var at jeg to uker seinere satt på en jazzklubb i Berlin, kjøpte begge platene til artisten og fikk dem signert.

Jeg fikk også oppleve det overraskede, men glade fjeset hans når jeg fortalte at jeg var kommet til byen bare for å høre ham, etter å ha funnet ham på Spotify og – enda verre utfra tradisjonell tankegang – på et teknisk dårlig gratis tilgjengelig konsertopptak på YouTube.

Shopper redaktører

Plateselskapene er ikke lenger lukkede domener som hegner om artistene sine. De er i økende grad fødselshjelpere for nye talenter, som kan shoppe tjenestene deres i den utstrekning de trenger dem.

Bladredaktører og skrivende journalister må trolig tenke på samme måte.  Redaktørene må selge sine tjenester som fasilitører og faglige fødselshjelpere til shoppende frilansskribenter, som strømmer ordene ut der leserne er.

Skribentene må trolig innse at ordstrømmene deres er bits og bytes som kan klippes og limes, og kanskje ikke gir så høy betaling.

Det som ikke kan klippes og limes, er en live opplevelse, altså foredrag eller opplesninger eller andre møter med levende folk.

Mennesker mer enn ord

Og robotjournalistene? De har faktisk fått hjul å rulle på, bokstavelig talt. Jornalisten er blitt en journalator. Nettstedet SingularityHUB forteller om en oppsøkende japansk journalistrobot på en Segwaysykkel som intervjuer, tar bilder av folk og publiserer både ord, bilder og videoreportasjer.

Kanskje vil denne roboten eller andre stasjonære superskribenter vinne Pulitzer og andre journalistpriser, og spytte ut ord og avsnitt som kan trollbinde leseren.

De vil trolig også kunne skrive meningsbærende stoff, som denne kommentaren. Men hvis vi lesere fikk vite at disse ordene var skrevet av en maskin, skreddersydd for å bekrefte våre egne meninger og eventuelt fordommer, ville vi ikke føle oss grundig lurt?

Det er ikke ordene i seg selv som er viktigst. Det er mennesket. Og det mennesket og medmennesket er uberegnelig, irriterende, utfordrende, og gåtefullt vidunderlig å møte. Gjennom ordene og bak ordene.

Derfor fortsetter jeg å skrive, og jeg håper at noen fortsatt vil lese.

Lenker:

Steven Levy: Can an Algorithm Write a Better News Story Than a Human Reporter? Wired Magazine, 24.4.2012

Narrative Science, nettsidene til firmaet

Automated Insights, konkurrent til Narrative Science, nettsidene til firmaet

Robot Journalist Takes Pictures, Asks Questions, Publishes Online, artikkel på nettstedet SingularityHUB, 18.3.2010

Donna Tam: Flipboard buys Zite from CNN to quash a rival, artikkel på nettstedet CNET, 5.3.2014

Darrell Etherington: Spotify Acquires The Echo Nest, Gaining Control Of The Music DNA Company That Powers Its Rivals, nettstedet Techcrunch, 6.3.2014

The Echo Nest, firmaets nettsider

En liten hyllest til IT-kvinnene


IT-bransjen er mannsdominert. Det ser man i IT-avdelingene, på IT-konferanser, i IT-mediene, og i historiebøkene. Kvinnene er så absolutt til stede, men det store flertallet er menn.

Opp gjennom datamaskinenes tross alt ganske korte historie, har ganske mange kvinner kommet med store bidrag. Men de fleste har stått litt i skyggen, enten som operatører av datamaskiner som menn har fått æren for, som forskere innen relativt små og kanskje litt sære områder, eller som underordnede deltakere i større prosjekter.

Det finnes likevel en ganske stor håndfull med IT-kvinner som har satt ganske store spor etter seg. Her er noen utvalgte:

Den britiske matematikeren og forfatteren Ada Lovelace (1815–1852) – egentlig Augusta Ada King, grevinne av Lovelace – regnes av mange som verdens første programmerer. I årene 1842 til 1843 skrev Ada, i forbindelse med oversettelse av en italiensk artikkel om den mekaniske datamaskinen til Charles Babbage, Analytical Engine, en del egne notater hvor hun blant annet beskriver en algoritme for datamaskinen for beregning av Bernoullitall.


Ada Lovelace malt i 1835.

Fordi Analytical Engine aldri ble fullført, ble algoritmen aldri testet. Men mange regner likevel dette som verdens første dataprogram, men det er langt fra alle som støtter dette utsagnet. Uansett har Ada Lovelace fått et programmeringsspråk oppkalt etter seg.

Derimot er det liten tvil hva Grace Hopper (1906–1992) har bidratt med. Hun var informatiker, matematiker og etter hvert kontreadmiral i den amerikanske marinen. Hun begynte med programmering allerede under den andre verdenskrig og var med på å bygge UNIVAC I-maskinen. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A.

Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hopper mente at programmer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, og hadde allerede laget språket FLOW-MATIC, som regnes som det første engelsklignende programmeringsspråket. COBOL ble skapt i 1959 og har ikke overraskende mange fellestrekk med FLOW-MATIC.


Grace M. Hopper avbildet i 1984, mens hun var kommandør i den amerikanske marinen.

Hopper blir også gitt æren for uttrykket «debugging», som hun brukte første gang i 1947 etter å ha fjernet en møll fra Mark II-datamaskinen hun jobbet med ved Harvard University.

Dessuten er hun berømt for sin visualisering at et nanosekund, noe som kan sees i videoen nedenfor.

Etter hennes død har hun fått både en amerikansk jager og en superdatamaskin oppkalt etter seg. Dessuten ble hun hedret med en Doodle av Google i desember i fjor.


Lois Haibt bidra til utviklingen av programmeringsspråket FORTRAN.

Amerikanske Lois Haibt (1934–) har i likhet Hopper vært med å skape et svært kjent programmeringsspråk, men FORTRAN ble skapt av en ganske uniform gruppe på ti personer ved IBM, hvor Haibt var én av ti. FORTRAN regnes som det første høynivåspråket. Haibt var da utdannet innen matematikk og naturvitenskap, men skal bare ha hatt en vag forestilling om hva det ville si å programmere. Hun skal ha fått i oppgave å skrive den modulen som analyserte flytkontrollen fra delen av kompilatoren som samlet inn informasjon om programmet som skulle kompileres, for å beregne frekvensen de grunnleggende delene av programmet skulle bli kjørt med. Dette ble gjort med Monte Carlo-metoden. Senere skal ha jobbet med systemanalyse og forskning, fortsatt ved IBM.


Sophie Wilson

Sophie Wilson (1957–) er en britisk informatiker som først og fremst er kjent for to ting. I 1978 designet hun Acorn Micro-Computer, den første datamaskinen til Acorn Computers. I ettertid har det likevel hatt større betydning at hun designet instruksjonssettet til RISC-prosessoren (Reduced Instruction Set Computing) Acorn RISC Machine, i dag kjent som ARM. Så godt som alle smartmobiler og nettbrett, samt en mengde andre elektroniske enheter, er i dag utstyrt med ARM-basert prosessor. I dag jobber hun med DSL-produkter i Broadcom.

Nadia Magnenat Thalmann er en sveitsisk-kanadisk vitenskapskvinne med datagrafikk som sitt spesiale. Blant annet banet hun vei for modellering av realistiske, virtuelle mennesker tidlig på 1980-tallet.


Nadia Magnenat Thalmann

Thalmann skal ha kommet med betydelige bidrag til innen områder som 3D-klær, hår, kroppbevegelser, modellering av følelser og medisinsk simulering. Thalmann har fått mye heder for sine vitenskapelige filmer, men mest kjent er nok Marilyn Monroe-gjengivelsen fra 1987, som kan sees nedenfor. Thalmann leder i dag sitt eget forskningslaboratorium, MIRALab.

Det er selvfølgelig mange flere vi kunne og burde ha nevnt, så vi får la disse fem representere også de øvrige. Vi har også valgt å fokusere på teknologi og i liten grad på entreprenørskap. MaximumPC kom i 2011 med en gjennomgang av 15 utvalgte og viktige IT-kvinner. Det er spennende lesning for alle som er interessert i IT-historie.

Vi skulle gjerne tatt med noen norske, internasjonalt kjente IT-kvinner i denne artikkelen, men vi vet ikke om noen. Forhåpentligvis skyldes det bare kunnskapsløshet fra vår side. Men heller ikke listen over mannlige kandidater er særlig lang.

Norsk pc-trojaner oppe til vurdering


digi.no skrev i desember 2011 at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsket å jakte terrorister med pc-trojaner.

Forlaget til utvidet lovhjemmel var da blitt aktualisert av 22. juli-angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, som rystet hele samfunnet få måneder tidligere.

Nærmere tre år senere er sikkerhetstjenestens ønske om adgang til å bruke nye tvangsmidler fortsatt til behandling i lovavdelingen i justisdepartementet. Den nye regjeringen virker interessert.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter denne uken overfor NRK at regjeringen nå vurderer PSTs forslag om å kunne overvåke personers datamaskiner.

– Både fordi vi ser en teknologisk utvikling av de som er potensielle trusler mot norske interesser, og fordi vi har flere muligheter til å håndtere den nye kommunikasjonen dem i mellom, sier Anundsen til allmennkringkasteren.

Statsråden bedyrer at det i første omgang kun er de mest alvorlige terrorsituasjonene de diskuterer, men vedgår samtidig at dette er del av «en metodebruk som vi må se på med et mer helhetlig blikk».

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland har fortalt om en økende trusselfare, særlig fra ekstreme islamistiske miljøer. Overfor NRK forklarer hun at miljøer som tidligere var åpne i sin virksomhet på internett nå i større grad skjuler sine spor. Blant annet ved hjelp av kryptering eller å utveksle kommunikasjon som «kladd» i eposttjenester.

Det hun kaller «dataavlesning», i praksis planting av skadevare for å overvåke datamaskinen/endepunktet, kan følgelig avdekke kommunikasjon som aldri blir sendt i vanlig forstand, eller som vanskelig lar seg snappe opp.

Venter motbør
Bjørnland vedgår at hun forventer at forslaget vil vekke motbør. – Det er ikke alle som umiddelbart vil se at dette er ønskelig. De vil si at det er personvernmessige argumenter for at vi ikke skal få dette som metode, sier PST-sjefen til NRK.

Uansett hva regjeringen måtte konkludere med, vil det være opp til Stortinget å avgjøre hvorvidt PST skal få utvidede fullmakter. Fra før kan de blant annet foreta romavlytting, avlytte datatrafikk, foreta hemmelig ransaking og gjør beslag.

Da digi.no skrev om trojaner-ønskene til PST i 2011 sa daværende opposisjonspolitiker, Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl følgende:

– Det er utrolig viktig at vi ikke forhaster oss i det debattklimaet som råder nå. Dette er forslag som er veldig inngripende, og jeg ser at det er veldig mange motforestillinger.

Siden har Høyre og Frp som kjent inntatt regjeringskontorene, blant annet med støtte fra Venstre. Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere sagt klart ifra at hun er motstander av norsk spionvare brukt som metode.

– Jeg mener PST har de hjemler som er nødvendig for å forebygge terror. Jeg tar gjerne en debatt om tvangsmidler, men mener PST går alt for langt i sine ønsker, sa Grande til digi.no.

Danmark og Tyskland er begge eksempler på nære land og allierte som for lengst har tatt i bruk skadevare for å overvåke datautstyr.

Les mye raskere med ny teknologi


Folk leser med høyst varierende tempo, og mange skulle nok ønske at de kunne lese, og få med seg innholdet, langt raskere enn det de gjør i dag. Det finnes kurs og veiledninger man kan følge for å lære dette, men snart kommer det teknologi på markedets som skal kunne gjøre slik opplæring unødvendig.

Ifølge Spritz er 220 ord i minuttet gjennomsnittlig lesehastighet, uten å oppgi for hvem. Med noen enkle demonstrasjoner av teknologien, se de animerte GIF-bildene lenger ned i saken, vil man se at man nok greier å henge med selv om man leser langt raskere. I alle fall så lenge man er konsentrert.

Teknikken til Spritz er bruker er noe selskapet kaller for «Optimal Recognition Point» i et display som kalles for «Redicle».

I stedet for at man leser linjer med ord, vises bare ett ord om gangen. Redicle-displayet skal ifølge Spritz bidra til at synet til brukeren rettes nøyaktig mot gjenkjennelsespunktet for hvert ord. Ifølge selskapet er det flyttingen av synet fra ord til ord som er det mest tidskrevende med lesing. Med den nye teknikken er slike bevegelser unødvendige. Det betyr at mer av tiden kan brukes på selve lesingen. Teknikken skal være spesielt tilpasset små skjermer, for eksempel mobiltelefoner. Brukeren kan selv justere hastigheten ordene vises med, opp til tusen ord i minuttet.

Teksten over vises med 350 ord i minutter, betydelig raskere enn det de fleste vanligvis leser.

Ifølge selskapet har tidlige testbrukere både lært seg å bruke Spritz-metoden og å doble lesehastigheten sin allerede etter noe få minutter. Dessuten skal testene ha vist at testpersonene bedre oppfatter det de leser enn ved tradisjonell lesing.


Spritz på Samsung Galaxy S5 og Gear 2.

Første mulighet til å teste Spritz skal være i e-postapplikasjonene som følger med Samsungs Galaxy S5 og Gear 2. Foreløpig støttes engelsk, spansk, fransk, tysk, russisk og koreansk, men støtte for flere språk skal være underveis.

Spritz tilbyr lisenser på teknologien for integrasjon i applikasjoner, operativsystemer, nettsteder og kroppsnære enheter.

Selskapet forklarer teknologien i mer detalj i dette blogginnlegget, som også kan leses ved å bruke selskapets teknologi.

To får levere digital postkasse


Alle innbyggere kan senere i år velge mellom danske e-Boks eller Digipost (Posten Norge) for å motta brev digitalt fra offentlig sektor, og dermed slippe papir.

De to aktørene vant kontrakt som digital postkasse etter en anbudskonkuranse, heter det i en pressemelding fra Difi. I tillegg har Posten Norge alene vunnet kontrakt som meldingsformidler, den sentrale tjenesten som skal sørge for at riktig fil havner hos riktig mottaker.

– Halvparten av alle angrep utnytter Java


IBM X-Force-avdeling kom nylig med IT-sikkerhetsrapporten IBM X-Force Threat Intelligence Quarterly 1Q 2014 som er basert på funnene som er gjort mot slutten av 2013. Rapporter berører en rekke områder, fra skadevareleveranser til risikoer knyttet til mobile enheter. Men det mest oppsiktsvekkende funnet er knyttet til Java.

Mye har blitt skrevet om Java Runtime Environment og sikkerhet de siste tre-fire årene, men det har vært langt mer stille det siste året. Oracle har tilsynelatende fått kontroll over sårbarhetene. Det er fortsatt mange, men de blir normalt fjernet før de blir offentlig kjent.

Likevel er Java fortsatt den mest brukte inngangsporten i dataangrep hvor det utnyttes sårbarheter, ifølge rapporten til IBM. I desember skal Java ha blitt utnyttet i 50 prosent av tilfellene. For selv om Oracle kommer med sikkerhetsoppdateringen, betyr det ikke at brukerne installerer dem. Dessuten er det egenskaper ved Java som gjør slike angrep enklere enn mye annen programvare. Dette kommer i tillegg til at Java Runtime Environment fortsatt er svært utbredt og ofte eksponert mot weben.

Høy risiko
I et blogginnlegg som handler om nettopp disse funnene, skriver IBM-eide Trusteer rett ut at Java er en høyrisiko-applikasjon som blottlegger virksomheter for avanserte angrep. Ifølge selskapet og rapporten til IBM er det nemlig ikke slik at mengden av sårbarheter som har blitt oppdaget i Java Runtime Environment har blitt redusert. Tvert ble det funnet mer enn tre ganger så mange sårbarheter i Java i fjor som i 2012, 208 til sammen. Riktignok er det langt mellom nulldagssårbarhetene for tiden – i skrivende stund 282 dager siden sist, men de øvrige sårbarhetene er like farlige så lenge man ikke sørger for at Java-installasjonen er oppdatert. I fjor kom det tall om at bare 10 prosent av alle med Java installert på pc-en, jevnlig installerer oppdateringer.

To varianter
Ifølge Trusteer åpner Java-sårbarhetene for to ulike hovedgrupper av angrepskode, system («native») og applikasjon.

De fleste angrep som utnytter sårbarheter i systemspesifikke applikasjoner, som nettlesere eller Microsoft Office, utnytter teknikker som forårsaker buffer-overflytsfeil, «use-after-free» og en hel del annet. Disse er rettet mot minnet til applikasjonene.

De fleste vanlige operativsystemer har derfor det siste tiåret eller så tatt i bruk en rekke midler som skal hindre utnyttelse av slike sårbarheter. ASLR (Address Space Layout rRandomization) og DEP (Data Execution Prevention) er de mest kjente, men Trusteer nevner også flere andre.

Når det gjelder Java, er det ifølge IBMs tall bare fire prosent av angrepene som er rettet mot minnet til applikasjonene. I de resterende 96 prosent av angrepenes, forsøkes det i stedet å knekke Javas «security manager».

Vanskelig å forsvare seg
Java-applikasjoner kjører inne i en virtuell maskin, JVM. Ifølge Trusteer er Java security manager en klasse som administrerer de ytre grensene til JVM, blant annet ved å kontrollere hvordan Java-appletkoden, som kjøres inne i JVM-en, kan samhandle med ressurser på utsiden av JVM-en. Dersom det finnes sårbarheter som svekker sikkerhetsmodellen til Java, kan disse utnyttes til å kjøre kritiske operasjoner som ikke skal kunne utføres, uten at noe hindrer dette.

I det hele tatt skal det være vanskelig å forsvare seg mot dette, fordi de angrepskode gis ubegrensede privilegier, noe som gjør at aktiviteten ser legitim ut for operativsystemet.

Trusteer tilbyr selvfølgelig verktøy som kan redusere faren, ved å stoppe kjøring av ukjent kode. Men dette er nok en løsning først og fremst for bedrifter.

Noen råd
Vanlige pc-brukere i Norge trenger i utgangspunktet Java kun i forbindelse med BankID. Har man BankID på mobil, noe de fleste mobiloperatører og en rekke nettbanker støtter, behøver man vanligvis ikke Java på pc-en i tillegg. Da bør man avinstallere programvaren.

Bruker man Java til å kjøre lokale applikasjoner, men ikke i nettleseren, kan nettleserstøtten deaktiveres. I Windows er det enklest å gjøre dette fra Kontrollpanelet, hvor man finner Java-innstillingene. Under fanen Security kan man ta vekk haken for «Enable Java content in the browser». Det vil i så fall løse mye. Man kan også deaktivere Java-pluginen direkte i nettleserne. Nøyaktig hvordan dette gjøres, varierer dog litt fra nettleser til nettleser.

De som er nødt til å bruke Java i nettleseren, bør vurdere å gjøre dette i en nettleser som ikke brukes til annet enn å besøke akkurat disse tjenestene, for eksempel nettbanken. Alle besøk på andre nettsteder bør gjøres i en annen nettleser, hvor Java er deaktivert.

Uansett, dersom er usikker på om du har den nyeste versjonen av Java installert, eller om du har Java i det hele tatt – besøk denne siden i alle fall hver tredje måned for å sjekke. Er det en foreldet versjon som er installert, må du enten oppdatere eller slette den.

Facebook bygger ny hall i Sverige


Facebook åpnet i fjor sommer sitt første europeiske datasenter i den svenske universitetsbyen Luleå, som ligger ved Østersjøen på en breddegrad som tilsvarer litt syd for Mo i Rana.

Da sto den første hallen på romslige 28.000 kvadratmeter klar. Her kan du se bildene fra det toppmoderne anlegget, som har vært under planlegging i tre-fire år.

Svenske politikere solte seg i glansen av prestisjeprosjektet da de fredag denne uken kunngjorde neste trinn.

Første spadetak for byggingen av hall B er nå tatt.

Det kunngjorde den svenske næringsministeren og leder for Centerpartiet Annie Lööf nettopp selv på Facebook (hvor ellers).

Det nye anlegget blir en tanke mindre enn det første, men ikke mye. Utvidelsen vil ved ferdigstillelse gi ytterligere 25.000 kvadratmeter areal til plassering av servere for tygge unna feriebilder, statusoppdateringer og lynmeldinger til mange millioner europeere.

Ifølge Expressen er det uklart hvor mange arbeidsplasser dette vil medføre. I dag jobber det om lag 90 personer i det første datasenteret i Luleå.

Selve konstruksjonen skal etter sigende gjøres med en teknikk kalt rapid deployment data senter. Ved å benytte prefabrikkerte moduler skal hallen kunne føres opp dobbelt så raskt som tidligere, skriver Computer Sweden. Den svenske teknologiavisen oppgir at hall 2 ventes å stå klart til bruk en gang neste år.

Senere kan det bli aktuelt å føre opp også en tredje datasenterhall i Luleå. Planene som tidligere har vært omtalt snakker om i alt 84.000 kvadratmeter fordelt over tre bygg.