Nærmere tusen IBM-ansatte ved et produksjonsanlegg i Kina protesterer mot salget av IBMs x86-servere til kinesiske Lenovo. De frykter at jobbene deres står i fare.

Anlegget som ligger i storbyen Shenzhen i det sørlige Kina måtte mandag stanse produksjonen etter at mesteparten av de 1.200 ansatte gikk ut i streik. Det melder PC World.

Bilder og videoklipp fra demonstrasjonene har dukket opp i kinesiske sosiale medier. De viser store grupper ansatte kledd i lyseblå jakker samlet under paroler som «arbeidere er ikke eiendom, eller slaver, vær så snill å ikke selg oss».

Misnøye blant ansatte etter salg av arbeidsgiveren er ikke uvanlig i Kina, det skjedde også da Microsoft kjøpte ut mobildivisjonen til Nokia. At et amerikansk selskap selger ut lokal virksomhet til en kinesisk aktør som Lenovo ser ikke ut til å bli noe bedre mottatt.

Årsaken er at arbeiderne frykter for jobbene sine. Det kan naturligvis også være et påskudd for å kreve bedre betingelser, noe artikkelen i PC World også indikerer. Flere av de streikende ansatte skal ha krevd høyere lønn, blant annet for kompensasjon for lang ansiennitet.

Endelig krever de også å få vite hvilke planer Lenovo har for anlegget, noe den kinesiske pc-produsenten angivelig ennå ikke har ønsket å kommentere.

Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon. Deres største utfordring blir å påvise hvordan investering i IKT skaper produktivitetsvekst.

Bakgrunnen for å se nærmere på hvordan produktivitetsveksten i Norge må øke i årene fremover er denne:

• Vi har hatt en særnorsk økonomisk situasjon med lave importpriser på forbruksvarer, og høye eksportpriser på olje og gass.
• Vi er nå i ferd med å få høye importpriser og lave priser for den olje og gass vi eksporterer.
• Produktivitetsveksten i Norge har falt de siste 10 årene. Den er lavere i offentlig sektor enn i privat næringsliv, og siden offentlig sektor er så stor i Norge gir det desto større utslag på produktivitetsveksten totalt.
• Dersom vi skal opprettholde og øke kvaliteten på de offentlige velferdstjenestene slik politikerne vil, får vi en underdekning på helse- og omsorgssektoren på minst 10 % av brutto nasjonalprodukt i løpet av noen år.

Og det finnes flere eksempler. Den forrige regjering sa selv i sin Perspektivmelding i fjor at:

“Hvis økt produktivitet i offentlig sektor tas ut i reduserte offentlige utgifter, vil effekten på offentlige finanser kunne bli betydelig. (…) Dersom vi for eksempel lykkes med å bruke ressursene i offentlig forvaltning ½ pst. mer effektivt hvert år, og halvparten tas ut i form av reduserte utgifter, vil bruken av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer kunne reduseres med 13 pst. fram mot 2060. Behovet for inndekning i offentlige finanser i 2060 vil i så fall reduseres med om lag 3¾ pst. av BNP for Fastlands-Norge.”

Hva er produktivitet? Produktivitet måles ofte som antall enheter produsert pr. timeverk. For å øke produksjonen må en enten jobbe mer, eller mer effektivt. Dette er klare målefaktorer som fanges opp i alle typer produktivitetsanalyser.

Men samtidig erkjenner alle økonomer at produktivitet ikke bare kan måles i at vi svetter mer, men at vi jobber «smartere».

Og smartere – det er å investere og bruke IKT. Nobelpris-vinneren Robert Solow har påvist at grunnlaget for økonomisk vekst og produktivitetsøkning kommer av bruk av teknologi på en innovativ måte som øker verdien på et produkt uten å øke arbeidsinnsats, kapital eller andre ressurser.

Men hvordan skal en måle det? Når en ebok koster en tidel av prisen for en vanlig papirbok, betyr det økt eller redusert produktivitet?

Problemene med å måle dette skyldes delvis teknologien selv. I «gamle» dager brukte man EDB til å effektivisere produksjonen av fakturaer, lønnslipper og annen type masseproduksjon. Det kunne måles. Men så kom PC-en og effektivisering av kontorstøttefunksjonen; da ble det verre å regne ut effekten.

I dag bruker vi mye tid på sosiale medier. Hvordan øker det produktiviteten? I årene fremover får vi «kroppsnær teknologi» a la Google-briller som tar opp film, Google-linser som måler insulintrykket, vi får sensorer i som måler puls og hjerteslag, og så videre.

Les også: Her prøver vi Google Glass

En undersøkelse av bruk av smarttelefon i fiskeriområdene i India, viste at prisene falt, og fiskernes fortjeneste økte. Forklaringen: Gjennom smarttelefonen fikk fiskerne tilgang til «on-line» råvarepriser, og hvilket behov det var i markedet der og da. Det vi kaller «transaksjonskostnader» – kostnadene ved å knytte sammen kjøper og selger ble kraftig redusert, samtidig som vi fikk et mer effektivt fungerende marked. Så det er åpenbart – IKT har stor produktivitetseffekt.

Vi har allerede lært noe av dette gjennom begreper som «the long tail» – teknologiens muligheter til å nå helt marginale markeder med marginale produkter uten store kostnader. Og «delingsøkonomi» – som Easybring er et eksempel på: utnyttelse av ledig kapasitet for person- og godstransport.

Så er det også det med IKT at effekten er eksponentiell. Hvem kunne tro at Internett ville ha noen som helst betydning for økonomisk vekst da de første forsøkene på å sende informasjon mellom ulike universiteter i USA fant sted i 1969? Eller da Tim Berners Lee hadde behov for å effektivisere arkivering av dokumenter i begynnelsen av 90-årene og skapte html og www? Hvilken produktivitetseffekt så man appene hadde da de første gang kom for drøye 5 år siden? Hvilken betydning for trafikksikkerhet – og dermed reduserte antall ulykker – vil den førerløse bilen ha?

I tillegg har utnyttelsen av IKT såkalt «kaskade-effekt», også kalt Baumol-effekten: Teknologier kan ha en forholdsvis beskjeden produktivitetsvekst hver for seg, men de opererer ofte i verdikjeder der summen av flere innovasjoner til sammen utgjør en formidabel produktivitetsgevinst for kundene. Fordi hovedgevinsten av disse kaskaderende produktivitetsøkningene tas ut i det siste leddet, er tette koblinger mellom kunnskapsbedrifter og tradisjonelt næringsliv helt avgjørende for å lykkes med produktivitetsvekst.

Utfordringen er ikke å jobbe mer, men smartere. Da er samspillet mellom IKT, kunnskaps/utdanning og innovasjon, nøkkelen, slik jeg tidligere har skrevet om.

Dette er det produktivitetskommisjonen må arbeide med. Hvilken effekt har sammenhengen mellom IKT, kunnskap og innovasjon for produktivitetsveksten.

Vi er spent på svaret. Det er viktig for norsk økonomi, og kunnskaps- og IKT-næringen.

Kommisjonen er åpen for innspill.

TEMA: Produktivitetsverktøy

Microsoft kommer tirsdag med fem viktige sikkerhetsoppdateringer hvorav to av dem er definert med den høyeste alvorlighetsgraden «kritisk».

Det inkluderer håndtering av en nulldagssårbarhet i Internet Explorer (IE) som det har vært registrert angrep mot siden januar.

I sum blir alle relevante utgaver av nettleseren tilgodesett med viktige oppdateringer i denne månedens faste «lappetirsdag», helt fra IE 6 til nyeste IE 11.

Begge de kritiske oppdateringene og ytterligere to av de øvrige tre oppdateringene berører Windows XP, det snart 13 år gamle operativsystemet som snart skal pensjoneres. Neste måned markerer den aller siste datoen før Microsoft slutter å utgi feilfiks til den tilårskomne plattformen.

Microsoft har beskrevet de fem oppdateringene og hvilke systemer de berører nærmere i et forhåndsvarsel som ble utgitt torsdag denne uken.

De blir rullet ut på vanlig måte via Windows Update i løpet av tirsdag til uken.

Microsoft kommer i april med en større oppdatering til Windows 8.1. Denne oppdateringen skal allerede være leveringsklar, men Microsoft vil trolig vente til selskapets Build-konferanse som arrangeres i San Francisco helt i begynnelsen av neste måned.

Men i går ble det kjent at oppdateringen allerede var tilgjengelig for nedlasting på Microsofts servere. For å kunne installere den, måtte man dog endre noen verdier i Windows-registeret. I tillegg skal det ha vært nødvendig å ha en rekke andre oppdateringer installert.

Disse detaljene er oppgitt i en artikkel hos Neowin. Men nettstedet skriver i en oppdatering at Microsoft noe senere har fjernet filene igjen.

Det betyr ikke at de ikke er tilgjengelige, men man må ty til uoffisielle kilder. Også disse er oppgitt i artikkelen.

Digi.no har ikke testet Windows 8.1 update 1, som oppdateringen angivelig kalles. Men den skal inkludere en ny kontekstmeny for høyre musklikk, muligheten til å feste Modern UI-apper til oppgavelinjen i desktop-modus, samt egne søk- og «power»-knapper i Start-skjermen.

Både det å gjøre endringer i registeret og å laste og installere programvarefiler fra ukjente kilder, er forbundet med en viss risiko. Det bør i alle fall ikke gjøres på en produksjonsmaskin.

Hvem som egentlig sto bak, har vært ukjent helt siden den «virtuelle valutaen» bitcoin ble laget i 2009. Torsdag hevder Newsweek at de har funnet mannen.

Navnet på bitcoin-oppfinneren, Satoshi Nakamoto, har vært kjent, men det har vært antatt at det har vært et pseudonym.

God for milliarder
Ifølge Newsweek er det ikke det. Magasinet melder at mannen som står bak er den 64 år gamle fysikeren og modelltogentusiasten Dorian Prentice Satoshi Nakamoto. Han skal leve et beskjedent liv i Temple City i California til tross for sin bitcoin-formue verdt 400 millioner dollar.

Magasinet fant fram til ham ved å søke blant alle amerikanere med lignende navn etter personer som kunne ha de nødvendige kunnskapene til å skape valutasystemet. Metoden pekte ut Nakamoto, som er utdannet fysiker og har arbeidet med en rekke hemmeligstemplede militære prosjekter. Han er angivelig besatt av personvern og frihetsideologi.

64-åringen ringte politiet da Newsweeks medarbeider konfronterte ham med spekulasjonen om at han var bitcoin-oppfinneren.

– Jeg er ikke lenger involvert og kan ikke si noe om det. Andre folk har ansvaret for det nå, sa Nakamoto. (©NTB)

Ankara (NTB-AFP): Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan truer med å stenge Facebook og YouTube etter at en rekke avslørende lekkasjer har bidratt til en eskalerende korrupsjonsskandale.

Erdogan har allerede strammet myndighetenes grep om internett, noe som har utløst omfattende kritikk både hjemme og ute. I et TV-intervju torsdag sa han at det er flere skritt som kan tas, blant annet et forbud mot de to sosiale mediene.

Presset mot ham og regjeringen hans har økt etter lekkasjer i forrige uke av opptak der han og hans sønn angivelig diskuterer hvordan de skal skjule store pengemengder.
Erdogan avfeide dem som en ondsinnet og umoralsk sammenstilling av klipp gjort av rivaler for å skade ham foran lokalvalget 30. mars.

En rekke andre lekkasjer viser hvordan Erdogan blander seg inn i handelsavtaler og rettssaker.

Erdogan og hans regjering er rystet av en korrupsjonsskandale som først brøt ut i desember i fjor og som involverer mange av statsministerens nærmeste politiske allierte og forretningsforbindelser.

(©NTB)

Apple melder at de vil bytte finansdirektør i juni og at en overgangsperiode er i gang.

Peter Oppenheimer (51) trekker seg etter 10 år som øverste ansvarlig for Apples økonomi, og etter 18 år i selskapet. Etterfølgeren er Luca Maestri (50), med bakgrunn fra General Motors, Nokia Siemens Networks og Xerox. Maestri ble ansatt som kontroller i Apple i mars i fjor. Ifølge Apple-sjef Tim Cook var det klart allerede da at han ville etterfølge Oppenheimer.

Amerikanske medier (se henholdsvis Business Week, Bloomberg og Wall Street Journal) trekker alle fram Oppenheimers ledende rolle i å utnytte smutthull i amerikanske og internasjonale skatteregler.

Apples skatteunnvikelser fikk internasjonal medieoppmerksomhet i april 2012, se artikkelen Slik slipper Apple å betale skatt.

Da hadde Apple-ledelsen funnet ut at tiden var inne til å begunstige aksjonærene – i motsetning til selskapets praksis under Steve Jobs – gjennom økt utbytte og gjenkjøp av egne aksjer. Oppenheimer ordnet dette ved å selge obligasjoner for 17 milliarder dollar, i samarbeid med Goldman Sachs. Det hele ble gjennomført uten å røre Apples utenlandske likvider, slik at selskapet unngikk 9,2 milliarder dollar i skatt til USA.

Oppenheimer ble innkalt til høring i senatet. Det ble bekreftet at intet ulovlig hadde skjedd. Senator og tidligere presidentkandidat John McCain kalte Apple «en av Amerikas største skatteunnvikere».

Blant aksjonærene som tjente på denne operasjonen, var Peter Oppenheimer selv. Han fikk bonus og aksjeopsjoner. Da regnskapet ble gjort opp, kom det fram at Oppenheimers samlede kompensasjon nådde 68,6 millioner dollar det året. Han var USAs best betalte CFO (chief financial officer), og tjente 16 ganger så mye som sjefen Tim Cook. Året etter var han nede i mer alminnelig 2,6 millioner dollar i samlet kompensasjon.

Når 51-åringen trekker seg tilbake i juni – «spend more time with my wife and sons» – har han blant annet et styreverv i Goldman Sachs å falle tilbake på: Han ble utnevnt til dette vervet, i den samme banken som regisserte Apples skattekupp i 2012, dagen før det ble kjent at han skulle fratre som CFO i Apple.

Etterfølgeren
Luca Maestri (50) er opprinnelig fra Italia, men er blant dem som trygt kan betegnes som verdensborger. Han er utdannet i Italia (bachelor i økonomi fra LUISS) og USA (master i Science og Management fra Boston University) og har i sitt yrkesaktive liv vært bosatt i Italia, Polen, Irland, Sveits, Singapore, Thailand, Brasil, Tyskland og USA.

Bak seg har han 20 år i General Motors, med oppdrag i Kina, Thailand, Brasil, Argentina og Europa. Siden har han vært CFO i Nokia Siemens Networks og Xerox.

Analytikere som siteres om Maestri i amerikansk presse – Apple har nektet Oppenheimer og Maestri å uttale seg til medier – peker på at han har bred erfaring fra selskaper med lave vekstrater, noe Apple etter alt å dømme må forberede seg på, og at han har konsekvent opptrådt svært aksjonærvennlig. Den internasjonale erfaringen, særlig fra Kina, vil selvfølgelig komme godt med.

Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Telenor vil gi nordmenn superdekning på mobil og det raskeste internettet, men får dem ikke til å betale for det. I stedet lar de ansatte gå for å spare penger.

Telenor Norge opplyste onsdag at de har tilbudt sine 4.000 ansatte i Telenor Norge sluttpakker, og at de ønsker å kvitte seg med 450 årsverk.

Selskapet mener det er nødvendig å kvitte seg med ansatte for i stedet å bruke pengene på å bygge opp infrastrukturen. Nordmenn ønsker seg 4G mobilnett og fiberbredbånd nesten overalt, og det skal de få.

– I fjor investerte vi 4,4 milliarder i Norge. Det er et rekordhøyt nivå, sier Jørn Bremtun, fungerende kommunikasjonsdirektør i Telenor, og legger til at de ønsker å fortsette i samme tempo:

– Det er et enormt investeringsbehov i årene fremover for å møte den veksten som er i det norske telemarkedet, sier han.

Bremtun påpeker at de trenger færre ansatte for å drive de nye plattformene. Det gamle fastnettet krever imidlertid mange ansatte, men stadig færre kunder med telefon festet i veggen, gjør at det ikke betaler seg.

Han vil ikke si om det kan bli behov for å redusere staben enda mer i årene som kommer, men viser til at trenden til nå har vært lavere bemanning for hvert år som går.

10 kroner dagen
Det er under en måned siden Telenor-konsernet som helhet la fram tilsynelatende positive tall fra fjoråret, inkludert kundevekst i Norge. Problemet er altså at kundene her ikke er villig til å betale mer for tjenestene.

Ifølge Bremtun koster det norske mobilkunder i snitt 10 kroner dagen å ha full tilgang på internett i lomma. Andre selskaper står klar til å ta imot kundene, dersom Telenor skrur prisen opp.

Telekomanalytiker Espen Torgersen i Carnegie, som rådgir investorer, kaller det et strukturelt problem for hele bransjen.

– Mange av tjenestene vi bruker forutsetter at man har et mer robust og bedre fungerende datanettverk, som Telenor og andre operatører bygger. Men så er det andre som langt på vei stikker av med tjenestene og framtidige betalingsstrømmer, sier han.

Han sammenligner det med at noen skulle være villig til å investere i seksfeltsveier, mens verdiøkningen skjer hos andre som leverer finere biler, flere hestekrefter og utstyr. «Alt det morsomme», som Torgersen betegner det.

Strupes
Faren er at den harde konkurransen og presset på prisene på sikt kan strupe investeringene, mener Torgersen. Han viser til Danmark som et av flere land i Europa med ulønnsomme mobilmarkeder.

USA på den annen side, har fått en konsolidering: færre operatører og bedre lønnsomhet. Dermed har de investert mer i utvikling av trådløs mobilkommunikasjon.

Både han og Bremtun mener at det på sikt vil være mulig å tjene penger på investeringene i Norge.

Oppgitt
Konserntillitsvalgt for NITO, Harald Stavn, er ikke uenig i beskrivelsen av markedet og utfordringene for Telenor som selskap.

Men både han og Per Gunnar Salomonsen, konserntillitsvalgt fra El og IT-forbundet, er kritiserer måten ledelsen går fram på, blant annet ved å slå fast akkurat hvor mange årsverk som skal fjernes.

– Folk er frustrerte og litt oppgitt over at dette skjer enda en gang. Det er ikke første gang en opplever nedbemanning og kostnadskutt, påpeker han.

Stavn frykter Telenor nå vil miste kompetanse som det om noen år viser seg at selskapet faktisk trenger.

Har er imidlertid glad for at Telenor vil skjære ned på bruken av konsulenter, noe han anslår vil utgjøre opp mot halvparten av de 450 årsverkene som skal bort. (©NTB)

Dell tilbyr nå Mozilla Firefox ferdig installert på enkelte pc-er, mot et gebyr på 133 kroner og 25 øre.

Det er prisen du betaler for tilsynelatende å slippe bryet med å laste ned en helt gratis nettleser, en prosess som i høyden tar et par klikk.

– Det bisarre tilbudet dukker opp under bestilling og konfigurasjon av enkelte arbeidsstasjoner, spesifikt modellen Optiplex 7010. Det er et merkelig og unødvendig valg, melder Engadget.

digi.no kan bekrefte at opsjonen finnes også i Dells norske nettbutikk.

Opsjonen er antakelig i strid med retningslinjene til utgiveren Mozilla, som titulerer seg som en stolt non-profit stiftelse. Reglene som er ment å beskytte varemerket sier blant annet følgende:

«If you are using the Mozilla Mark(s) for the unaltered binaries you are distributing, you may not charge for that product. By not charging, we mean the Mozilla product must be without cost and its distribution (whether by download or other media) may not be subject to a fee, or tied to subscribing to or purchasing a service, or the collection of personal information.»

Ifølge nettstedet The Register skal Mozillas advokater ha engasjert seg i saken. Ingen av kildene har foreløpig fått Dell i tale.