Versjon 20 av Opera for Android ble utgitt i dag. Den store nyheten er støtte for kommunikasjonsteknologien WebRTC, som også Chrome og Firefox støtter. Den viktigste funksjonaliteten til WebRTC, i alle fall så langt, er pluginsfrie videosamtaler direkte i nettleseren. En enkelt videokonferansetjeneste som ser ut til å fungere godt, er Appear.in fra Telenor Digital. Den krever ikke engang innlogging. Opptil åtte personer kan delta i den samme samtalen.

– Weben er den ultimate møteplassen for alle former for kommunikasjon, så hvorfor ikke bygge egenskaper for videokommunikasjon rett inn i den mobile nettleseren, sier Peter Wallman, sjef for mobile produkter hos Opera Software, i en pressemelding.

– Vi har tidligere samarbeidet med folkene ved appear.in, og deres nettsted er et fint eksempel på hvordan man kan kombinere helt ny webteknologi for å skape et nyttig tjeneste som er gratis og enkel å bruke, men likevel kraftig, sier Wallman.

Brukeren av WebRTC-tjenester må i hvert enkelt tilfelle godkjenne at nettstedet får tilgang til kamera og mikrofon. I appear.in er det mulig å deaktivere både kameraet og mikrofonen hver for seg, dersom man i perioder ikke ønsker å dele bilde eller lyd med de andre deltakerne.

I likhet med Opera 20 for desktop, som kom tidligere denne uken, er Opera 20 for Android basert på versjon 33 av kjernen i Chromium-prosjektet, noe som blant annet skal ha bidratt til å fjerne en del mindre feil.

Den nye utgaven av mobilnettleseren har fått en flatere design i Speed Dial og flere muligheter for tilpasning av navigasjonsfeltene. Dessuten skal det kombinerte adresse- og søkefeltet være forbedret.

Opera for Android er tilgjengelig her. Mer informasjon finnes her.

Den russiske mobiloperatøren Vimpelcom, der Telenor er storeier, gikk med store tap i fjerde kvartal i fjor. Nedskrivninger i Ukraina trekker ned resultatet.

Underskuddet på 16 milliarder kroner skyldes ikke minst nedskrivninger på 17,4 milliarder kroner. Cirka 12 milliarder kroner av nedskrivingene henger sammen med den makroøkonomiske utviklingen i Ukraina.

Analytikere hadde ventet seg et overskudd på 2,5 milliarder kroner i perioden oktober til desember. Tallene viser at mange russiske selskaper kommer til å lide stort som følge av uroen i Ukraina.

Vimpelcom har 25,8 millioner abonnenter i Ukraina, et marked som i fjerde kvartal sto for 7 prosent av selskapets totale inntekter.

Selskapet eies av Telenor og Alfagruppen, som tilhører den russiske forretningsmannen Mikhail Fridman. Fridman er opprinnelig fra Ukraina.

Omsetningen i perioden falt med 7 prosent til 33,5 milliarder kroner. (©NTB)

Artikkelen ble oppdater kl 17.25. Tidligere meldinger om teleproblemene på Sunnmøre er gjengitt nederst i denne saken.

Ålesund (NTB): Politiet har satt i gang etterforskning av strømbruddet som forårsaket telefonproblemer på Sunnmøre torsdag. 112 fungerer nå som normalt.

– To personer er i gang med etterforskning på stedet der strømbruddet skjedde. Av etterforsknings- og beredskapsmessige årsaker har vi besluttet at vi ikke vil gå ut med hvor det stedet er, sier etterforskningsleder Sindre Ryssevik i Sunnmøre politidistrikt til NRK.

Overfor Sunnmørsposten utelukker Ryssevik at det dreier seg om sabotasje av telefonnettet.

Tidligere på dagen førte et strømbrudd til en feil i en sentral i Ålesund. Problemene ble oppdaget rundt klokken 5.30 torsdag morgen. Da var det problemer med politiets, AMKs og brannvesenets nødnumre. Også Telenor og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

Klokken 14 opplyste operasjonssentralen i Sunnmøre politidistrikt at 112-linjene fungerer som normalt. Både politiet og Telenor opplyser at det fortsatt er problemer med fast- og mobilnettet for øvrig. (©NTB)

Saken har utviklet seg gjennom dagen. Her er tidligere NTB-meldinger:

Politiet: – Fortsatt problemer med nødtelefonene
Publisert: 06.03.2014 13:03

Ålesund (NTB): Feilen som førte til at det var store problemer med nødtelefonene i Møre og Romsdal, er fikset, ifølge Telenor. – Det er fortsatt problemer, sier politiet.

– Et strømbrudd førte til en feil i en sentral i Ålesund, men nå er både mobilnettet, fasttelefoni og bredbånd på vei opp igjen, sa informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor til NTB ved 11-tiden.

Men ifølge politiet er det fortsatt problemer. Verken nødnumrene 112 eller 110 fungerer som de skal, melder NRK.

– For oss er situasjonen ennå ikke avklart, og vi holder alternativ beredskap oppe. Verst er det for publikum som er i nød og ikke får varslet på annen måte, sier stabssjef Ingmar Farstad i Sunnmøre politidistrikt til NRK.

Det har vært problemer med politiets, AMKs og brannvesenets nødnumre. Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden. Også Telenors og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

– Det vil fortsatt kunne være noen problemer i enkelte områder, men alle tjenester er nå på vei inn igjen, sa Tønnessen ved 11-tiden. (©NTB)

Telefon og nett på vei tilbake i Møre og Romsdal
Publisert: 06.03.2014 11:19

Feilen som førte til at det var store problemer med nødtelefonene i Møre og Romsdal, ble ved 11-tiden fikset, ifølge Telenor.

– Et kraftbrudd førte til en feil i en sentral i Ålesund. Men nå er både mobilnettet, fasttelefoni og bredbånd på vei opp igjen, sier informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor til NTB ved 11-tiden.

Verken politiets, AMKs eller brannvesenets nødnumre fungerte som de skulle torsdag. Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden. Ingen av telefonene til politiet i Sunnmøre politidistrikt fungerte. Brannvesenets 110-nummer fungerte ikke i noen deler av Møre og Romsdal, mens AMKs nummer 113 bare fungerte for enkelte Telenor-kunder, ifølge politiet.

Også Telenors og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

– Det vil fortsatt kunne være noen problemer i enkelte områder, men alle tjenester er nå på vei inn igjen, sier Tønnessen. (©NTB)

Til tross for at det har blitt lansert en rekke utfordrere de siste tiårene, er JPEG det så godt som enerådende formatet for bilder med tapsbasert komprimering på weben. Ingen andre formatet har fått særlig støtte. Det er varierende årsaker til dette, avhengig av formatet man snakker om.

Samtidig er det et utbredt ønske om å kunne levere bilder mer effektivt, uten at det går (for mye) utover bildekvaliteten.

Mozilla kunngjorde derfor i går at stiftelsen har etablert et prosjekt som kalles for mozjpeg. Målet med dette er å tilby en JPEG-omkoder med produksjonskvalitet som både forbedrer komprimeringen og som opprettholder kompatibiliteten med den store mengden av JPEG-dekodere som finnes der ute.

Mozilla mener at JPEG-omkoderne ennå ikke har nådd yttergrensen av sitt komprimeringspotensial, mer enn 20 år etter at formatet ble introdusert. Men for å komme videre, har man tatt i bruk en tilsynelatende ny innfallsvinkel.

Versjonen av mozjpeg som ble gjort tilgjengelig i går, 1.0, tar utgangspunkt i JPEG-omkoderen libjpeg-turbo, og kombinert denne med funksjonalitet hentet fra jpgcrush, et PERL-skript som ifølge Mozilla finner ut hvilken progressiv omkodingskonfigurasjon som skaper den minste filen.

Bruken av skriptet skal ikke resultere i ytterligere tap av bildekvalitet, men kan redusere filstørrelsene på JPEG-bilder med i gjennomsnitt 10 prosent, viser tester.

Ti prosent betyr kanskje ikke så mye for den som laster ned, men det kan bety ganske mye for nettsteder med relativt stor trafikk og mye bilder.

Selve mozjpeg-biblioteket er tilgjengelig som kildekode som kan kompileres både på Unix-lignende systemer og Windows, samt for iOS.

Det neste målet for prosjektet er å implementere trellis-kvantisering. En forklaring på hva dette er, finnes her.

Generalsekretær Angel Gurria i OECD var i Norge i går for å overrekke organisasjonens ferske analyser av Norges økonomiske utvikling, Economic Survey of Norway 2014 (oppsummering og lenke til pdf på 114 sider).

Rapporten er ikke spesielt kritisk til Norge. I innledningen heter det at Norges nye regjering har overtatt ansvaret for en framgangsrik og velstyrt økonomi hvor folk generelt sett er lykkelige. Intelligent forvaltning av oljeformuen og en hensiktsmessig pengepolitikk har skjermet landet mot de verste utslagene av finanskrisen og støttet opp om gjenreisningen.

OECDs hovedpoeng er at Norge kunne gjort det enda bedre. Produktivitetsutviklingen burde vært bedre, selv om det ikke kan sies at landet later seg i lys av oljefondet. OECD formulerer seg slik: «Dagens velstand tenderer til å dekke over en oppbremsing av den underliggende veksten i produktivitet.»

Det anbefales tiltak på tre hovedområder: skatt, gründervirksomhet og utdanning.

OECD mener skattenivået er for høyt. Det generelle nivået bør reduseres gradvis, men raskere enn Solberg-regjeringen legger opp til.

Beskatningen rammer også skjevt. OECD anbefaler endringer i formueskatten for å gjøre det mindre gunstig å eie egen bolig, og mer gunstig å være gründer. OECD sier Norge bør «vurdere ytterligere redusert formuesskatt for å gi større insitament til gründere» (se boksen på side 31 i rapporten).

Økt satsing på gründere er et gjennomgående tema i hele rapporten. Dessuten er et eget kapittel på 30 sider (av 114) om «entreprenørskap».

Gründervirksomhet er et vesentlig bidrag til produktivitetsvekst. Tiltak for å fremme gründervirksomhet kan gjennomføres på flere områder, utover økonomiske rammevilkår som formueskatt, mener OECD. Gründerkompetanse som risikovurdering, ledelse, prosjektplanlegging og finansiering bør få en like framtredende plass som naturvitenskap, ingeniørvitenskap, teknologi og matematikk i den nasjonale kompetansestrategien. Universiteter bør oppmuntres til ytterligere satsing på teknologioverføring, også samarbeid dem imellom.

Et særtrekk ved norske gründere er relativt lav kvinneandel. Her innrømmer OECD at de har verken forklaring eller forslag til tiltak.

OECD tror en mer «gründeraktig» innstilling innen offentlig sektor kan bidra til en effektivisering der, særlig med tanke på teknologisk utvikling og digitalisering, som kan gi svært positiv virkning på lang sikt.

– Selv innenfor den irreduktible offentlig sektor kunne vilje blant de ansatte til å ta litt risiko i jakten på effektivitetsøkende tiltak bli en drivkraft for bedre kostnytteforhold, heter det blant annet.

Når det gjelder utdanning, peker rapporten på et misforhold mellom PISA-målingene og PIAAC-målingene.

PISA måler ferdighetene til femtenåringer. PIAAC måler ferdigheter til voksne. Norske voksne skårer langt høyere på PIAAC enn man kunne forvente utfra PISA-målingene, som går tilbake til 2000.

– Nordmenn kommer på femte og sjette plass [i PIAAC-målingene] innen henholdsvis leseferdighet og regneferdighet, og på fjerde plass innen «problemløsning i teknologirike omgivelser», heter det (side 91).

Forklaringen, ifølge OECD, ligger i høy deltakelse i etterutdanning og opplæring blant unge voksne som opprinnelig skårer lavt i PIAAC-målingene. Det tyder på praktisk oppfølging av begrepet «livslang læring», og et stort potensial for Norge.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har lenge ivret for flere tiltak som faller sammen med forslag fra OECD.

Digi.no ba generalsekretær Per Morten Hoff om en kommentar, særlig til OECDs synspunkter på formueskatt og bedre vilkår for gründere.

– Dette høres veldig fornuftig sett med øynene til en gründer. Regjeringen har jo varslet skattekutt og det er bra, men det er også mulig å innrette skattekutt på ulike måter. I flere land, blant annet Irland, har man gitt skattefrihet eller lave skatter de første årene slik at man gir rom for at selskaper kan få en god grunnmur. I Norge er formueskatten uten tvil en hemsko for å skape nye bedrifter: Vi ser jo gang på gang at suksessrike gründere må låne penger i banken for å betale formueskatt fordi deres aksjer har fått en høy teoretisk verdi.

Hoff peker på at det er for enkelt å skåre retoriske poeng med rikinger som Kjell Inge Røkke.

– Det er ikke Røkke som har størst problemer med formuesskatten.

Hoff mener medeierskap bør få bedre rammevilkår.

– Også når det gjelder medeierskap har vi en lang vei å gå for å fremme veksten i unge næringer og unge selskaper. Opsjoner eller medeierskap er viktig for å holde kostnadene nede i en bedrifts første kritiske år. Dessverre blir man meget hardt straffet hvis man i stedet for høy lønn tar ut eierskap i selskapet.

Etter fire år i IBM, sist som nordisk kanal- og salgsansvarlig for samhandlingsløsninger, går Morten Meier (38) til en lederstilling i Microsoft Norge.

Meiers tittel i Microsoft Norge er «Public Sector Lead», det vil si direktør for avdelingen for offentlig sektor.

Jobben blir altså å hekte norsk offentlig sektor på Microsofts nettskytjenester.

Før han kom til IBM var Meier ni år i HP Norge, blant annet som landssjef for divisjonen for programvare og løsninger.

Ifølge Microsoft har han «omfattende kunnskap og erfaring med å migrere kunder til nettskyen og hybride miljøer, bygge effektive økosystemer og ikke minst hjelpe kunder med å forbedre forretningsresultater». I IBM og HP har han vært med på flere store IT- og forretningsprosjekter i Norge og Norden.

Meier tiltrer sin nye stilling 1. juni.

DirectX er et sett med proprietære programmeringsgrensesnitt (API-er) som har vært levert sammen med Windows i nærmere 20 år, blant annet for å utvikle programvare med 3D-grafikk og multimedia.

Nåværende DirectX 11 så dagens lys allerede med utgivelsen av Windows 7, men foruten et par desimal-utgivelser er det nærmere fem år siden forrige større oppgradering. Det er så lenge at mange, deriblant AMD har avskrevet muligheten for en versjon 12.

De tok feil. Microsoft har akkurat kunngjort at DirectX 12 er på vei.

Microsoft har også opprettet en twitterkonto for DirectX 12 som ganske enkelt slår fast at
«ryktene om vår død er sterkt overdrevet».

Neste generasjon av plattformen vil bli presentert under Games Developer Conference (GDC) i San Francisco torsdag om to uker, den 20. mars.

Lite er kjent om hvilke nyheter denne versjonen vil bringe, men teaseren inneholder noen logoer som indikerer at DirectX 12 får bred støtte av aktører som Nvidia, AMD, Intel og Qualcomm.

Nærmere «jernet»
Under GDC 2014 skal Anuj Gosalia, development manager i Windows Graphics-avdelingen, holde et foredrag som røper litt om hva som er i vente. Fra beskrivelsen:

– DirectX-plattformen har i nærmere 20 år vært brukt av utviklere for å skape de raskeste, visuelt mest imponerende spillene på planeten. Men dere har bedt oss gjøre mer, og bringe dere enda nærmere jernet, og det på et enestående utvalg av maskinvare. Du har også bedt oss om bedre verktøy, så du kan skvise ut den siste dråpen med ytelse ut av pc-en, nettbrettet, mobiltelefonen og spillkonsollen. Kom for å høre planene vi har om å levere dette.

Apple og Samsung har de siste årene vært temmelig alene i toppen av det norske smartmobilmarkedet, dersom tallene fra NetCom og Telenor er representative. De andre produsentene har bare sporadisk greid å få en plassering i topp ti.

Nå ser det ut til at Sony har funnet oppskriften. Xperia Z1 vært på NetComs topp ti-liste siden oktober, og i februar kom nykommeren Sony Xperia Z1 Compact inn på en femteplass, men Xperia Z1 faller fra sjette til åttende.

– Sonys nylanserte Z1 Compact har blitt tatt svært godt imot i markedet som en fullverdig smarttelefon bare i mindre størrelse. Det er et marked for både store og små skjermer, og dagens mobilkunder deler seg i to når det kommer til skjermstørrelse, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

Han mener at Xperia Z1 Compact bidrar til å senke terskelen for å gå over fra iOS til Android ettersom man får teste ut en ny og svært god smarttelefon uten å måtte gå opp i skjermstørrelse.

– Det blir interessant å følge smarttelefonsalget utover våren, og spesielt i lys av de nye telefonene som ble presentert i Barcelona i forrige uke. Vi har allerede startet forhåndssalget av Samsung Galaxy S5 og Sony Xperia Z2 og interessen så langt har vært stor, sier Lund.

Apple topper listen med iPhone 5S, mens 5C-modellen faller helt fra tredje til sjuende plass. Samtidig klatrer den egentlig utgåtte modellen iPhone 5 opp fra niende til sjette. Samsung Galaxy S4 Mini har forsvunnet ut av topp ti.

De ti mest solgte smarttelefonene gjennom NetComs salgskanal i februar 2014:

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (2) Samsung Galaxy S4 LTE+
3. (4) Samsung Galaxy Note 3
4. (5) Apple iPhone 4S
5. (-) Sony Xperia Z1 Compact
6. (9) Apple iPhone 5
7. (3) Apple iPhone 5C
8. (6) Sony Xperia Z1
9. (7) Samsung Galaxy S4 Active
10. (8) Samsung Galaxy S3 LTE

Tall i parentes viser plasseringen i januar.

Telenor Norge kutter antall ansatte med 450 årsverk. Årsaken er ifølge Telenor at selskapet må gjøre store investeringer.

Nedbemanningen skal skje i løpet av 2014, melder NRK.

Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, sier at de har gått ut med et tilbud til samtlige ansatte i Telenor Norge, cirka 4.000, om at de tilbyr frivillige sluttavtaler.

De ansatte må takke ja til tilbudet om sluttpakke innen 26. mars og vil få anledning til å slutte 1. april om søknaden om sluttpakke blir innvilget, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke alle får ja
De ansatte kan få opptil 21 måneders lønn i sluttpakke, men ikke alle som søker sluttpakke, kan regne med å få ja.

– Vi kommer ikke til å innvilge alle som søker. Kritisk kompetanse må vi beholde, men en del av dem som søker, vil få det, sier Svendsen til Dagens Næringsliv.

Ifølge Svendsen skyldes kuttene at Telenor må gjøre store investeringer. Hun kan ikke utelukke at ansatte kan komme til å bli oppsagt.

– Vi kan aldri utelukke at det vil komme oppsigelser, men nå i denne runden forsøker vi for første gang frivillige sluttpakker, sier hun.

Kritisk
Konserntillitsvalgt i Telenor, Per Gunnar Salomonsen, sier til NRK at han er sterkt kritisk.

– Vi reagerer sterkt på den bruken av tall, at man setter en fasit som sier 450 ned, sier Salomonsen, som er også mener de tillitsvalgte burde ha vært tatt med på råd for diskusjoner hvis Telenor Norge må nedbemanne. Det har ikke skjedd.

– De setter et tall, og det har vi sett altfor mange ganger. Da har det blitt slik at de gjenværende må jobbe mer for å dekke opp tapet av de andre, sier Salomonsen.

Han mener sluttavtaletilbudet må være helt frivillig, og at selskapet ikke kan presse de ansatte til å slutte.

– Til nå har vi ingen grunn til å hevde at ledelsen har tenkt å ha et skjult trykk. Det får vi se i praksis. Det de har sagt, er at det skal være helt frivillig, så får vi se hvordan det blir, sier han.

– Er det noen som har tenkt å slutte uansett, så har de en gylden sjanse, sier han. (©NTB)

DEBATT: I den senere tid har vi sett et stort engasjement rundt innovasjon i offentlig sektor og effektivisering av regelverket for anskaffelser. I et debattinnlegg på digi.no den 19. februar omtaler Per Hove endrede konkurranseforhold i IT-bransjen og hvordan private og offentlige virksomheter kan få økt tilgang på kompetanse og skape økt innovasjon.

Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig. Det regjeringsoppnevnte Forenklingsutvalget¹ ser bl.a. på forenklinger av det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser. Rigide lover og regler for offentlig anskaffelse og gjeldende praksis er et hindrer for å lykkes med innovative anskaffelser og verdiskapning. En vesentlig forbedring av situasjonen krever flere virkemidler og sterkere lut.

Det er behov for tydelige politiske signaler om viktigheten av innovasjon som virkemiddel for utvikling og fornyelse av offentlig sektor sin evne til verdiskapning. Det vil kreve et politisk lederskap som utfordrer toppledere i forvaltningen mht. om markedets kompetanse utnyttes godt nok. Ofte vil idealer som likebehandling, etterprøvbarhet etc. hindre en god utnyttelse av kompetansen i markedet.

Tydelige signaler tilsier at regjeringen må stille tydelige krav til innovasjonsperspektiv i virksomhetsstrategier og anskaffelsesstrategier. Kravene må også være tydelig på at det er forbedring av virksomhetens verdiskapning som skal være drivende for anskaffelsen, og at øvrige krav til anskaffelsen må vurderes i forhold til det. Det gjør det enklere for virksomhetsledelsen å være tydeligere overfor virksomhetens anskaffelsesmiljø og -ressurser med hensyn til hvilke mål, krav og rammebetingelser som gjelder for anskaffelser. Anskaffelser for innovasjon og utvikling skal ikke være en isolert aktivitet, men skal være et virkemiddel for ledelsen til å løse utfordringer og realisere ønsket strategiske utvikling.

Et viktig punkt er at dagens veiledning til reglene for offentlige anskaffelser i vesentlig grad oppleves å begrense kundenes muligheter til å ha dialog med leverandører og markedet i forbindelse med anskaffelser. Vår erfaring er at det i svært mange tilfeller er helt nødvendig å kunne forhandle med aktuelle leverandører for å kunne finne frem til gode og innovative løsninger. Det er i samhandlingen mellom kunde og leverandør at de innovative effektene oppstår. Veiledningen bør derfor utformes slik at leverandørene i større grad kan bidra til verdiskapning og at virksomhetene selv får mulighet for å fokusere på sitt utviklings- og innovasjonsbehov.

Kompetanseheving og endret -sammensetning i anskaffelsesmiljøene er viktig². Kompetansehevingen må inkludere en forståelse for hva som karakteriserer innovasjonsprosesser og innovative anskaffelser samt hvordan kompetanse i leverandørmarkedet kan utnyttes. Dette gjelder dialog mellom kunde og leverandører før konkurransen etableres, til gjennomføring av selve anskaffelsen og påfølgende implementeringen i organisasjonen. Kompetansehevingen må også inkludere virksomhetsledelsen og andre relevante rolleinnehavere. Virksomhetsledelsen må gjennom sine styringssignaler selv bidra til at det ikke oppstår profesjonskamp i anskaffelsesmiljøet, men at det sammensatte miljø bidrar til en balansert tilnærming til anskaffelser.

Enhver anskaffelse som skal bidra til en vesentlig endring eller til innovasjon, har et betydelig element av usikkerhet knyttet til seg. Det gir mulighet for et uønsket resultat, det vil si at det gjøres feil. Frykt for feil og risikoaversjon er en dårlig kombinasjon. Satt på spissen kan en si at den som aldri gjør feil, heller ikke forsøker å få til kraftige nok endringer. Men en virksomhet kan ha rimelig god kontroll, eller redusere potensielt negative effekter, ved å kombinere beste praksis innen prosjektstyring og risikostyring. Det krever tydelige strukturer, kompetanse og lederskap.

Forenkling er et av regjeringens viktigste satsningsområder. For å få til innovasjon og verdiskapning må både forenkling og fleksibilitet samt politisk vilje endres. De nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser³ gir bl.a. muligheter for bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet i markedet, og en ny prosedyre for «Innovasjonspartnerskap» er inkludert. Hvis ikke eksisterende anskaffelsespraksis utfordres, risikerer vi at byråkratiets lange arm fortsatt holder leverandørene på avstand. Resultatet blir liten grad av innovasjon og fortsatt store tap. Vi ser med spenning frem til resultatet av Forenklingsutvalgets arbeid som etter planen skal legges frem den 10. juni.

¹Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.
²Offentlige anskaffelser og kompetanse omtales i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv den 27. januar 2014, innlegget er bl.a. skrevet av Roar Jakobsen som har doktorgrad i tjenestekjøp i offentlig sektor.
³Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.

Les også: – India truer ikke norsk IT