Satya Nadella arrangerte i kveld, norsk tid, sin første pressekonferanse etter at han ble toppsjef i Microsoft for 52 dager siden. Allerede i forkant av pressekonferansen var det klart at den første og fremst ville dreie seg om lanseringen av Microsoft Office for iPad. Enkelte har gått så langt som å kalle dette for den viktigste produktlanseringen til selskapet på mange år. Det dreier seg i alle fall om et vendepunkt i selskapets historie. Nadella lovet nemlig at Microsofts kunder i framtiden skal kunne kjøre selskapet programvare på den plattformen de ønsker å bruke.

Selve presentasjonen av Office for iPad var det Julia White som stod for. Hun fortalte at selv om også disse variantene av applikasjonene – Word, Excel og PowerPoint – har et «ribbon»-basert brukergrensesnitt, så dreier det seg ikke om Windows-applikasjoner som har blitt flyttet iOS. Applikasjonene skal være spesielt laget for passe til dagens iPad-brukeropplevelse og er tilgjengelige på 29 språk.

White demonstrerte at mye av funksjonaliteten som tilbys i Windows-utgaven, også er tilgjengelig i iPad-utgaven, men tilpasset for berøring i stedet for bruk av mus og tastatur. Hva som eventuelt mangler, ble det ikke sagt noe om. Men det finnes flere detaljer i dette dokumentet.

Microsoft Office for iPad tilbys etter en «freemium» prismodell. Gratisversjonen gjør det mulig for brukerne å lese dokumenter og å vise presentasjoner. Men man må betale for å få redigeringsmuligheter. I praksis betyr det at man må ha et Office 365-abonnement.

Det ble opplyst under pressekonferansen at applikasjonen skulle gjøres tilgjengelig i App Store klokken 19 norsk tid, men lenken som er oppgitt, godtas foreløpig ikke av iTunes.

Det som ikke ble nevnt under pressekonferansen, men i dette blogginnlegget oppgis det at Office Mobile for iPhone og Android-telefoner nå tilbys gratis. Tidligere har man måtte være Office 365-abonnent for å kunne bruke Office Mobile for disse plattformene, men det skal ikke lenger være tilfellet. Det ser dog ut til at den nye Android-utgaven ikke har blitt rullet ut til alle deler av Google Play ennå. Den nye iOS-utgaven er derimot tilgjengelig.

Administrasjon
White og Nadella avduket også en større pakkeløsning som har fått navnet Microsoft Enterprise Mobility Suite. Ifølge Nadella handler denne om å temme kompleksiteten som oppstår i forbindelse med mangfoldet av enheter som bringes inn i bedriftene, ved å tilby administrasjon av både identiteter, enheter, applikasjoner og databeskyttelse fra nettskyen.

White viste fram forbedringer til Windows Intune som blant annet gjør det mulig å lage en bedriftsintern applikasjonsportal til Android-enheter. Den skal også ha støtte for Samsungs Knox-plattform, gi «Remote to My PC»-egenskaper til Android- og iOS-enheter, samt støtte neste oppdatering av Windows Phone.

Azure Active Directory Premium skal på sin side levere nettskybasert identitets- og tilgangskontroll med «single sign-on» til mer enn tusen forskjellige SaaS-applikasjoner (Software as a Service), selvbetjeningsverktøy for brukere, samt ta i bruk maskinlæringsteknikker i forbindelse med sikkerhetsrapportering og deteksjon av uregelmessigheter.

Enterprise Mobility Suite og de underliggende produktene og forbedringene vil bli tilgjengelig i løpet av perioden fram mot 1. mai.

OSLO/FOLKETEATRET (digi.no): – Nettet ble ikke laget for å skape overvåkingsstaten, men slik er det blitt. Internett er det perfekte verktøy til å overvåke innbyggere.

Sjefsforsker Mikko Hyppönen fra F-Secure tegnet et dystert bilde under Paranoia-konferansen torsdag, der han var det store trekkplasteret.

Drømmen brast
– I starten føltes internett og web som en grenseløs utopia. Nå har vi våknet opp og innsett at det bare var en drøm. Landegrensene har vært der hele tiden, og synes akkurat nå å være tydeligere enn noensinne. Myndigheter er sterkt involvert i offensive angrep på internett. De lager skadevare og utfører til og med DDoS-angrep. What the hell, sier han.

Sannelig, i dag skriver myndigheter virus og avansert skadevare, og tar det i bruk i aktive operasjoner. Dagens situasjon ville fremstått som uvirkelig sci-fi for bare få år siden.

– Ikke bare av totalitære regimer, men av vestlige demokratiske land. Dette er noe av det vi har lært av NSA-lekkasjene til Edward Snowden, sier sikkerhetseksperten.

Selvsagt måtte Hyppönens foredrag denne gangen handle om det siste årets avsløringer av statlig overvåkning og en tilsynelatende grenseløs digital spionasje.

Optimisten Orwell
Han trakk parallellen til boka 1984 av George Orwell, men minnet om at forfatteren av den klassiske boken tross alt var en optimist. «Det verste Orwell forestilte seg var at myndighetene kikker på deg mens du ser på tv-en, altså toveis tv».

– I dag kan alle som vil overvåke oss, ikke bare se hva vi gjør, hvor vi befinner oss, hva vi sier og hvem vi sier det til, men også hva vi tenker. Vi er mer ærlige med søkemotorene når vi søker enn vi er overfor ektefellene våre.

Nå mener han ikke Google er fienden her, men Hyppönen advarte mot dataene vi legger igjen hos dem, men også Facebook og tilsvarende giganter. Hva skjer når etterretningstjenester skaffer seg tilgang til deres interne systemer og samler alt mulig rart om hver enkelt av oss?

– Problemet er at det vet vi ikke. De sier de bruker dette for å avdekke onde personer, men de beholder disse dataene til evig tid.

Målrettet er greit
Selv om teknologien i dag er kommet så langt at det er mulig å overvåke enhver person på kloden, så betyr ikke det at det er riktig å gjøre det, sier han, men setter et klart moralsk skille mellom masseovervåking og målrettede aksjoner.

Sistnevnte synes han er helt greit, og innenfor det etterretningstjenester skal drive med. Det inkluderer også amerikansk spionasje mot Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som vekket en viss skandale da det ble kjent. Merkel burde forstå at hun er et legitimt mål for e-tjenestenes alltid lyttende ører, mener Hyppönen.

– Det blir noe helt annet når etterretningen samler data om mora mi. Folk de vet ikke har gjort noe galt.

Mener Europa kan takke seg selv
Vi har et valg. Det er ingen som tvinger oss til å bruke Facebook, Outlook.com, Gmail eller noen av de amerikanske IT-gigantenes produkter. Men hvor er de europeiske alternativene?

– Her har vi feilet, og vi har feilet spektakulært. Ingen har klart å kopiere Silicon Valley i Europa, selv vi er større enn USA på nær sagt alt, geografi, antall innbyggere og budsjetter, sier han.

Det eneste europeiske programvarehuset av noen størrelse er tyske SAP, som lager forretningssystemer. Når vi en sjelden gang får til en suksesshistorie ender det, som med Skype eller Nokia, at det blir solgt til amerikanerne, ifølge Mikko Hyppönen.

– Dessuten, når vi har smarte unge mennesker i Europa som vil starte teknologiselskaper, hva gjør de? Det første de gjør er å flytte til Silicon Valley for å prøve seg der. Vi har oss selv å takke for dette problemet. Vi gir USA fordelen, da er det ikke rart de utnytter den.

digi.no intervjuet Mikko Hyppönen etter foredraget. Det kommer vi tilbake til i en egen sak.

Commaxx, kjent leverandør av Citrix, Wyse (Dell), Veeam med flere, har utvidet sin portefølje med produkter fra Atlantis, en spesialist på lagring i virtuelle miljøer.

Atlantis har vært på markedet med programvaredefinert lagring for miljøer med virtuelle pc-er (VDI, «virtual desktop infrastructure») siden 2009, kalt ILIO. I februar i år lanserte de USX, programvaredefinert lagring for miljøer med virtuelle servere.

Teknologien bak ILIO og USX er forklart i en uavhengig rapport fra IDC: Atlantis Computing Adds the Ability to Address Classic Server Workloads.

Prinsippet er at Atlantis gjør ledig serverminne (RAM) til disponible lagring under NFS eller iSCSI.

I VDI-løsningen dekker dette lagringsbehovet til virtuelle pc-er. Dette muliggjøres av direkte deduplisering og datakomprimering. Ifølge IDC kan en server med 200 til 256 gigabyte minne støtte fra 100 til 140 virtuelle pc-er. Løsningen virker uavhengig av applikasjon og hypervisor, og stort sett også av arbeidsflyt. Behovet for klassisk lagring i serverne som brukes til VDI-løsningen – altså utenom RAM – reduseres med opptil 90 prosent for varige virtuelle pc-er og med enda mer for flyktige virtuelle pc-er.

Nyheten USX anvender det samme prinsippet på virtuelle servere, med lagring i minne, deduplisering og komprimering. Utfordringen er større, men det er også den potensielle gevinsten. USX rettes mot oppgaver som database, e-post, webserver, filserver og Hadoop.

I USX ligger videre en ny modell for å samle alle miljøets lagringsressurser under ett. Modellen lar brukere sette sammen kombinasjoner av henholdsvis høykapasitetslagring og høyytelseslagring for enhver virtuell server. Evnen til å utnytte RAM til lagring i kombinasjonen med den nye tilnærmingen til øvrige lagringsressurser gjør det mulig for USX å øke ytelsen og redusere det samlede behovet for fysisk kapasitet.

Annen ny teknologi er lagt inn i USX med tanke på å møte krav til høy tilgjengelighet (HA, «high availability») og gjenoppretting etter katastrofe med korte tidsfrister.

Teknologien til Atlantis innebærer at alle slags applikasjoner kan kjøres mot data lagret i minne, ikke bare spesielt utviklede verktøy. Det skulle gi en klar ytelsesgevinst.

IDC peker på at mindre krav til tradisjonell lagring medfører ytterligere en besparelse, siden sikkerhetskopiering gjøres mindre krevende. Videre reduseres det samlede miljøets krav til plass, strøm og kjøling. Hvordan dette skal måles mot det Atlantis koster har man, naturlig nok, lite praktisk grunnlag til å uttale seg om, bortsett fra at det virker løfterikt.

Et massesøksmål for å begrense Facebooks bruk av barn i markedsføring har ikke ført fram, melder Reuters.

Temaet for søksmålet var Facebooks praksis med å legge ut annonser – «sponset innhold» – knyttet til ytringer som mindreårige deler med sine Facebook-kontakter. Søksmålet påsto at dette krenket barnas personvern, siden også «vennenes» fotografier og navn inngår.

Søksmålet ble fremmet i delstaten Illinois i 2011, men endte opp i en rett i California (saken bærer den formelle betegnelsen «CMD et al v Facebook, US District Court, Northern District of California, No 12-cv-1216»). Det skulle føres på vegne av alle mindreårige Facebook-brukere som har opplevd å få sitt navn nevnt i en annonse.

Søksmålet ble i går avvist av dommer Richard Seeborg.

Seeborg viste til at barna hadde gitt sin tillatelse til bruken av bilder og navn i markedsføring i det de registrerte seg som brukere. Praksisen nevnes eksplisitt i erklæringen om «rettigheter og ansvar» som Facebook-brukere plikter å godta.

Saksøkerne argumenterte med at denne erklæringen utgjør en kontrakt. Siden mindreårige ikke kan inngå kontrakter, kan erklæringen ikke håndheves. Følgelig er den ikke gyldig. Erklæringen er følgelig ikke et uttrykk for at mindreårige godtar å brukes i Facebooks markedsføring.

Seeborg avviste dette argumentet. Han anførte at saksøkerne ikke har oppgitt verken fakta eller juridisk teori for å støtte sitt syn.

I en e-post til Reuters sier assisterende juridisk direktør i Facebook, Sandeep Solanki, at de er tilfreds med kjennelsen, fordi den slår fast at Facebooks vilkår gjelder alle brukere, og at alle brukere har gitt tillatelse til at navn og profilbilder kan knyttes til «sponset innhold».

Dommer Richard Seeborg har en egen tag på den uoffisielle Facebook-bloggen AllFacebook. Han har tidligere avgjort et annet massesøksmål om Facebooks bruk av brukeres bilder i sponset innhold. Her ble Facebook pålagt å utbetale erstatning på rundt 20 millioner dollar.

Seeborg overtok dette massesøksmålet i august 2012 etter en kollega, Lucy Koh, kjent som dommer i andre teknologisaker, blant dem søksmål knyttet til Googles e-posttjeneste Gmail og til patentstriden mellom Apple og Samsung.

Koh leverte en kjennelse i desember 2011, med en kjennelse som sa at Facebooks praksis kunne være lovstridig. Hun viste til en californisk lov som påbyr innhenting av tillatelse ved bruk av personers navn og bilde i markedsføring.

Facebook fant det da hensiktsmessig å unngå videre behandling av selve søksmålet.

I stedet foreslo Facebook et forlik basert på at sponset innhold gjør brukere til talspersoner, og at de som talspersoner har krav på kompensasjon. Koh godtok dette, og påla Facebook å utbetale 10 millioner dollar.

Da Seeborg overtok saken, avviste han forliket fordi det innebar at de opprinnelige saksøkerne ikke ville motta noen form for erstatning: Grovparten av de ti millionene ville gått til advokater, resten til ideelle formål.

Det endte opp med et revidert forlik som Seeborg godkjente i august i fjor.

• 615 000 Facebook-brukere som hadde registrert seg som delaktige i massesøksmålet, fikk utbetalt 15 dollar hver.
• De fem opprinnelige saksøkerne fikk 7 500 dollar hver, 37 500 dollar til sammen.
• Advokatene som første søksmålet fikk til sammen 7,5 millioner dollar, i tillegg til at deres utgifter ble dekket.
• Ideelle formål fikk ingenting.
• Facebook endret sine brukervilkår, slik at brukerne kan hindre at deres navn og bilde knyttes til sponset innhold.

Det er klart at de to massesøksmålene er avgjort på svært ulike premisser.

Til grunn for forliket fra august 2013 ligger en erkjennelse fra Facebooks side om at brukere har krav på kompensasjon dersom Facebooks markedsføring – «sponset innhold» – formidler deres navn og bilde.

Til grunn for gårsdagens avvisning av massesøksmålet om Facebooks bruk av barns navn og bilde i markedsføring, ligger et premiss om at barna har godtatt Facebooks brukervilkår, og følelig ikke engang har anledning til å fremme et krav om kompensasjon.

Den nye europeiske personvernlovgivningen som ser ut til å kunne gjøres gjeldende fra årsskiftet, krever maksimal personvern som utgangspunkt for all bruk av sosiale medier. Den krever også at ikke-europeiske tjenester skal innrette seg etter europeisk lov.

Det innebærer at Facebook ikke lenger kan kreve at brukere må endre standardvilkårene for å unngå at navn og bilde brukes i markedsføring. I Europa må vilkårene endres, slik at kun de som ønsker det, skal oppleve av navn og bilde brukes i markedsføring.

Skal man legge premisset for forliket fra august 2013 til grunn for denne tillatelsen, bør selskapet i så fall gi klart uttrykk for hvordan disse brukerne skal kompenseres. De gjør seg jo til talspersoner for «sponset innhold» og bidrar følgelig til at Facebook tjener penger.

Philips sier deres «Ambilight tv, drevet av Android» vil være klar til levering i Europa i mai. Apparatet ble presentert tidlig i januar.

Det er samtidig lagt ut en video på Youtube som forklarer hvordan apparatet skal fungere.

Apparatet skal kunne betjenes ved håndbevegelser (uten å berøre skjermen), ved tale, ved eget tastatur og pekeenhet, og ved smartmobil, også iPhone.

Philips oppgir to fordeler med Android-tv framfor andre smart-tv: bedre ytelse og tilgang til alle tjenester på Google Play. I likhet med Philips’ øvrige smart-tv tilbys selskapets egen «Smart-portal» med tjenester som Netflix, Viaplay, Spotify, SF Anytime med mer.

Den økte ytelsen skal være spesielt egnet for spillinteresserte.

Skjermoppløsningen er 4K «ultra HD» (3840×2160) eller «full HD» (1920×1080). Man kan velge 48 tommers eller 55 tommers skjerm. Enhetene har fire- eller sekskjernet prosessor. Android-versjonen er 4.2.2 («Jelly Bean»). Minneområdet avsatt til applikasjoner er 2,7 gigabyte. Nettleseren Chrome er forhåndsinstallert. WiFi, kablet Ethernet, Scart, 4xHDMI og 3xUSB gir mange tilkoplingsmuligheter. Dobbel tv-tuner sikrer tilgang til opptak samtidig som man ser på vanlig tv.

Gartner har publisert nye salgsprognoser for arbeidsverktøy til allment bruk, det vil si tradisjonelle bærbare og stasjonære pc-er, nettbrett, mobiltelefoner og ulike kombinasjoner av disse.

Gartner tror volumleveransene for summen av alle disse kategoriene vil øke med 7 prosent fra 2013 til 2014, og med 6 prosent fra 2014 til 2015, der de havner på 2,63 milliarder enheter. Fra 2013 til 2015 blir veksten på 13 prosent.

Tradisjonelle bærbare og stasjonære pc-er vil oppleve en samlet nedgang over de to årene på 11 prosent, henholdsvis 7 prosent i 2014 og 5 prosent i 2015, til 263 millioner enheter.

Sterkest vekst – og lavest utgangspunkt – preger den «hybride kategorien», det vil si til alle slags mellomting mellom nettbrett og pc, som Chromebook og Microsoft Surface med tastatur. Gartner nevner ikke «phablet» (= phone + tablet) spesielt, men henviser dem til kategorien mobiltelefon.

Her ventes leveranser på 37 millioner enheter i 2014, opp 76 prosent fra 21 millioner i 2013, og 62 millioner enheter i 2015, opp 67 prosent. Over to år ventes en tredobling av denne kategorien.

Klassiske nettbrett vil fortsette sin kraftige vekst, med 39 prosent til 271 millioner enheter i 2014, og 29 prosent til 349 millioner enheter i 2015. Det gir en samlet vekst på 79 prosent over to år.

Gartner har også sett på utviklingen fordelt på operativsystem.

Det iøynefallende her er at de etablerte plattformene, det vil si Android, iOS/Mac og Windows, øker på bekostning av kategorien «andre». «Vanlige» mobiler forsvinner til fordel for smartmobiler, men det innebærer ikke at kinesiske og andre alternativer til de tre store greier å utnytte muligheten, skal en tro Gartner.

Android øker sin andel fra 38 prosent i 2013 til 47 prosent i 2014, og deretter til 52 prosent i 2015.

Microsoft kompenserer tilbakegangen innen tradisjonelle pc-er ved å øke innen mobil, brett og hybrid. Andelen til Windows er 14 prosent, i både 2013, 2014 og 2015.

Apple øker fra 10 prosent i 2013 til 12 prosent i 2014, og står ved 12 prosent i 2015.

Gartner kommenterer at salget av tradisjonelle pc-er fortsetter å hemme vekst i samlet volum, og at tendensen der brett tar over for pc-er er i ferd med å avta.

I en pressemelding fra Steria heter det at det fransk-britiske IT-selskapet har landet en kontrakt med EU verdt 6 millioner euro, tilsvarende 50 millioner kroner.

Avtalen gjelder for fire år, og kan forlenges i til sammen to år. Den er inngått med EUs hovedsekretariat (General Secretariat of the European Union).

Avtalen går ut på å modernisere og sikre nettverkene som brukes til intern kommunikasjon innen EU, og mellom EU og medlemslandene.

PKI-løsningene skal standardiseres og gjøres mer framtidsrettet. De skal også gjøres mer robuste og mer pålitelige. Samtidig skal omleggingen av sikkerhetsinfrastrukturen gjøre bruken enklere og i større grad regjert av automatiserte prosedyrer. Også mobile brukere skal sikres.

Steria skal bidra i tre faser: planlegging, implementering og drift.

I implementeringsfasen vil Steria samarbeide med tre andre selskaper: Open Trust for PKI-programvare, Safenet for infrastrukturkomponenter og Gemalto for smartkort.

Behovet for å sikre EUs interne nett kan sees i lys av den siste tids avsløringer av amerikansk etterretnings avlytting av sine allierte, blant annet avlyttingen av mobiltelefonen til Tysklands kansler Angela Merkel.

Dette er Sterias andre store EU-kontrakt på kort tid. I desember ble Steria og Unisys valgt til å modernisere nettet til EU-kommisjonens generaldirektorat for skatt og toll. Dette er en treårsavtale verdt 63 millioner euro.

Blant over hundre søksmål i kjølvannet av hackerangrepet mot den amerikanske butikkjeden Target, er det ett som skiller seg spesielt ut: To banker saksøker Targets IT-sikkerhetsleverandør Trustwave for medansvar, melder American Banker.

Angrepet mot Target i julesesongen 2013 førte til at uvedkommende fikk tak i data om 40 millioner kredittkort, og ytterligere 70 millioner sett med personopplysninger.

Det er Trustmark National Bank og Green Bank N.A. som saksøker både Target og IT-sikkerhetsselskapet Trustwave. Det kreves en erstatning i overkant av 5 millioner dollar. Søksmålet er fremmet for en distriktsdomstol i Chicago.

Trustwave sertifiserte betalingssystemene til Target etter den såkalte PCI-standarden («Payment Card Industry»). PCI-standarden beskriver hvordan løsninger som håndterer betalingskortdata skal sikres.

Trustwave er USAs største aktør innen PCI-sertifisering. Bankene viser til opplysninger fra medier. De hevder Target ikke kan ha overholdt PCI-standarden, siden hackere var tilstede i Targets nettverk i 18 dager uten å bli oppdaget. De hevder at Trustwave er medansvarlig fordi de to måneder før hacket opplyste at Targets nettverk var fri for sårbarheter. Søksmålet påstår at Trustwave lot sårbarheter forbli i nettverket, enten ved ikke å oppdage dem, eller ved å se bort fra dem. Det vises blant annet til meldinger om at stjålne data ble mellomlagret på servere i Target-nettverket i seks dager før de ble overført til eksterne servere under hackernes kontroll.

I søksmålet hevdes det at amerikanske banker til sammen ligger an til å tape opptil 18 milliarder dollar på grunn av datainnbruddet mot Target.

Verken Target eller Trustwave har villet kommentere søksmålet fra de to bankene.

Microsoft tjener store penger på Googles operativsystemer ved å kreve royalties for patenter som angivelig berører Android og Chrome OS. I 2012 skal selskapets inntekter fra disse avtalene ha vært på 2,6 milliarder kroner. Det er ingenting som tyder på at inntektene har blitt lavere siden den gang. Salget av Android-enheter fortsetter å vokse, og antallet selskaper med en slik lisensavtale øker også. På slutten av fjoråret ble det antydet at inntektene fra Android-lisensieringen hadde vokst til 2 milliarder dollar.

Det siste skuddet på stammen er Dell. Microsoft kunngjorde i går en avtale som gir selskapene mulighet til å dele teknologi og å bygge hverandres innovasjoner.

Ifølge Microsoft innebærer avtalen at de to selskapene har blitt enige om å lisensiere hverandres anvendbare, immaterielle eiendom relatert til Android- og Chrome OS-enheter, men også Xbox spillkonsoller.

Selskapene skal ha avtalt hva Dell må betalte i royalties for produkter basert på de to operativsystemene, men tilsynelatende er de ennå ikke enige om hva en lisens på Xbox-konsollene skal koste.

Ordlyden i pressemeldingen er litt uklar, noe som har ført til flere tolkninger. The Next Web mener tolker det slik at Dell skal lisensiere Xbox-relaterte teknologier fra Microsoft, mens Geekwire mener at Microsoft skal betale Dell for lisensiering av patentert teknologi som brukes av Xbox, men som Dell altså eier.

Til amerikanske PCWorld sier dog en representant for Microsoft at Dell vil lisensiere visse patenter til Microsoft som dekker teknologi som berører Xbox.

Det er som vanlig ikke oppgitt hvilke patenter avtalen egentlig omfatter.