Apple og Samsung har de siste årene vært temmelig alene i toppen av det norske smartmobilmarkedet, dersom tallene fra NetCom og Telenor er representative. De andre produsentene har bare sporadisk greid å få en plassering i topp ti.

Nå ser det ut til at Sony har funnet oppskriften. Xperia Z1 vært på NetComs topp ti-liste siden oktober, og i februar kom nykommeren Sony Xperia Z1 Compact inn på en femteplass, men Xperia Z1 faller fra sjette til åttende.

– Sonys nylanserte Z1 Compact har blitt tatt svært godt imot i markedet som en fullverdig smarttelefon bare i mindre størrelse. Det er et marked for både store og små skjermer, og dagens mobilkunder deler seg i to når det kommer til skjermstørrelse, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

Han mener at Xperia Z1 Compact bidrar til å senke terskelen for å gå over fra iOS til Android ettersom man får teste ut en ny og svært god smarttelefon uten å måtte gå opp i skjermstørrelse.

– Det blir interessant å følge smarttelefonsalget utover våren, og spesielt i lys av de nye telefonene som ble presentert i Barcelona i forrige uke. Vi har allerede startet forhåndssalget av Samsung Galaxy S5 og Sony Xperia Z2 og interessen så langt har vært stor, sier Lund.

Apple topper listen med iPhone 5S, mens 5C-modellen faller helt fra tredje til sjuende plass. Samtidig klatrer den egentlig utgåtte modellen iPhone 5 opp fra niende til sjette. Samsung Galaxy S4 Mini har forsvunnet ut av topp ti.

De ti mest solgte smarttelefonene gjennom NetComs salgskanal i februar 2014:

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (2) Samsung Galaxy S4 LTE+
3. (4) Samsung Galaxy Note 3
4. (5) Apple iPhone 4S
5. (-) Sony Xperia Z1 Compact
6. (9) Apple iPhone 5
7. (3) Apple iPhone 5C
8. (6) Sony Xperia Z1
9. (7) Samsung Galaxy S4 Active
10. (8) Samsung Galaxy S3 LTE

Tall i parentes viser plasseringen i januar.

Telenor Norge kutter antall ansatte med 450 årsverk. Årsaken er ifølge Telenor at selskapet må gjøre store investeringer.

Nedbemanningen skal skje i løpet av 2014, melder NRK.

Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, sier at de har gått ut med et tilbud til samtlige ansatte i Telenor Norge, cirka 4.000, om at de tilbyr frivillige sluttavtaler.

De ansatte må takke ja til tilbudet om sluttpakke innen 26. mars og vil få anledning til å slutte 1. april om søknaden om sluttpakke blir innvilget, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke alle får ja
De ansatte kan få opptil 21 måneders lønn i sluttpakke, men ikke alle som søker sluttpakke, kan regne med å få ja.

– Vi kommer ikke til å innvilge alle som søker. Kritisk kompetanse må vi beholde, men en del av dem som søker, vil få det, sier Svendsen til Dagens Næringsliv.

Ifølge Svendsen skyldes kuttene at Telenor må gjøre store investeringer. Hun kan ikke utelukke at ansatte kan komme til å bli oppsagt.

– Vi kan aldri utelukke at det vil komme oppsigelser, men nå i denne runden forsøker vi for første gang frivillige sluttpakker, sier hun.

Kritisk
Konserntillitsvalgt i Telenor, Per Gunnar Salomonsen, sier til NRK at han er sterkt kritisk.

– Vi reagerer sterkt på den bruken av tall, at man setter en fasit som sier 450 ned, sier Salomonsen, som er også mener de tillitsvalgte burde ha vært tatt med på råd for diskusjoner hvis Telenor Norge må nedbemanne. Det har ikke skjedd.

– De setter et tall, og det har vi sett altfor mange ganger. Da har det blitt slik at de gjenværende må jobbe mer for å dekke opp tapet av de andre, sier Salomonsen.

Han mener sluttavtaletilbudet må være helt frivillig, og at selskapet ikke kan presse de ansatte til å slutte.

– Til nå har vi ingen grunn til å hevde at ledelsen har tenkt å ha et skjult trykk. Det får vi se i praksis. Det de har sagt, er at det skal være helt frivillig, så får vi se hvordan det blir, sier han.

– Er det noen som har tenkt å slutte uansett, så har de en gylden sjanse, sier han. (©NTB)

DEBATT: I den senere tid har vi sett et stort engasjement rundt innovasjon i offentlig sektor og effektivisering av regelverket for anskaffelser. I et debattinnlegg på digi.no den 19. februar omtaler Per Hove endrede konkurranseforhold i IT-bransjen og hvordan private og offentlige virksomheter kan få økt tilgang på kompetanse og skape økt innovasjon.

Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig. Det regjeringsoppnevnte Forenklingsutvalget¹ ser bl.a. på forenklinger av det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser. Rigide lover og regler for offentlig anskaffelse og gjeldende praksis er et hindrer for å lykkes med innovative anskaffelser og verdiskapning. En vesentlig forbedring av situasjonen krever flere virkemidler og sterkere lut.

Det er behov for tydelige politiske signaler om viktigheten av innovasjon som virkemiddel for utvikling og fornyelse av offentlig sektor sin evne til verdiskapning. Det vil kreve et politisk lederskap som utfordrer toppledere i forvaltningen mht. om markedets kompetanse utnyttes godt nok. Ofte vil idealer som likebehandling, etterprøvbarhet etc. hindre en god utnyttelse av kompetansen i markedet.

Tydelige signaler tilsier at regjeringen må stille tydelige krav til innovasjonsperspektiv i virksomhetsstrategier og anskaffelsesstrategier. Kravene må også være tydelig på at det er forbedring av virksomhetens verdiskapning som skal være drivende for anskaffelsen, og at øvrige krav til anskaffelsen må vurderes i forhold til det. Det gjør det enklere for virksomhetsledelsen å være tydeligere overfor virksomhetens anskaffelsesmiljø og -ressurser med hensyn til hvilke mål, krav og rammebetingelser som gjelder for anskaffelser. Anskaffelser for innovasjon og utvikling skal ikke være en isolert aktivitet, men skal være et virkemiddel for ledelsen til å løse utfordringer og realisere ønsket strategiske utvikling.

Et viktig punkt er at dagens veiledning til reglene for offentlige anskaffelser i vesentlig grad oppleves å begrense kundenes muligheter til å ha dialog med leverandører og markedet i forbindelse med anskaffelser. Vår erfaring er at det i svært mange tilfeller er helt nødvendig å kunne forhandle med aktuelle leverandører for å kunne finne frem til gode og innovative løsninger. Det er i samhandlingen mellom kunde og leverandør at de innovative effektene oppstår. Veiledningen bør derfor utformes slik at leverandørene i større grad kan bidra til verdiskapning og at virksomhetene selv får mulighet for å fokusere på sitt utviklings- og innovasjonsbehov.

Kompetanseheving og endret -sammensetning i anskaffelsesmiljøene er viktig². Kompetansehevingen må inkludere en forståelse for hva som karakteriserer innovasjonsprosesser og innovative anskaffelser samt hvordan kompetanse i leverandørmarkedet kan utnyttes. Dette gjelder dialog mellom kunde og leverandører før konkurransen etableres, til gjennomføring av selve anskaffelsen og påfølgende implementeringen i organisasjonen. Kompetansehevingen må også inkludere virksomhetsledelsen og andre relevante rolleinnehavere. Virksomhetsledelsen må gjennom sine styringssignaler selv bidra til at det ikke oppstår profesjonskamp i anskaffelsesmiljøet, men at det sammensatte miljø bidrar til en balansert tilnærming til anskaffelser.

Enhver anskaffelse som skal bidra til en vesentlig endring eller til innovasjon, har et betydelig element av usikkerhet knyttet til seg. Det gir mulighet for et uønsket resultat, det vil si at det gjøres feil. Frykt for feil og risikoaversjon er en dårlig kombinasjon. Satt på spissen kan en si at den som aldri gjør feil, heller ikke forsøker å få til kraftige nok endringer. Men en virksomhet kan ha rimelig god kontroll, eller redusere potensielt negative effekter, ved å kombinere beste praksis innen prosjektstyring og risikostyring. Det krever tydelige strukturer, kompetanse og lederskap.

Forenkling er et av regjeringens viktigste satsningsområder. For å få til innovasjon og verdiskapning må både forenkling og fleksibilitet samt politisk vilje endres. De nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser³ gir bl.a. muligheter for bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet i markedet, og en ny prosedyre for «Innovasjonspartnerskap» er inkludert. Hvis ikke eksisterende anskaffelsespraksis utfordres, risikerer vi at byråkratiets lange arm fortsatt holder leverandørene på avstand. Resultatet blir liten grad av innovasjon og fortsatt store tap. Vi ser med spenning frem til resultatet av Forenklingsutvalgets arbeid som etter planen skal legges frem den 10. juni.

¹Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.
²Offentlige anskaffelser og kompetanse omtales i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv den 27. januar 2014, innlegget er bl.a. skrevet av Roar Jakobsen som har doktorgrad i tjenestekjøp i offentlig sektor.
³Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.

Les også: – India truer ikke norsk IT

Verken politiets, AMKs eller brannvesenets nødnumre fungerer som de skal, opplyser politiet i Ålesund i en epost.

Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden torsdag. Ingen av telefonene til politiet i Sunnmøre politidistrikt fungerer.

Brannvesenets 110-nummer fungerer ikke i noen deler av Møre og Romsdal, mens AMKs nummer 113 bare fungerer for enkelte Telenor-kunder, opplyser politiet.

Sunnmøre politidistrikt opplyser på Twitter at de kan nås per epost, og at personer som ringer 112 vil bli satt over til Sogn og Fjordane politidistrikt. Politiet ber samtidig om at de som har tilgang til mobilnettet, viser hensyn og begrenser bruken.

Strømbrudd
Ifølge informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor er det ikke bare nødtelefonene som har problemer. Kapasiteten til Telenors mobilnett er sterkt redusert, og Telenors bredbånd og fasttelefoni fungerer ikke i det hele tatt. Problemene rammer selskapets kunder i deler av Ålesund, samt Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta, ifølge Tønnessen.

– Vi har folk som jobber med saken, sier Tønnessen til NTB.

Også kapasiteten i NetComs mobilnett er sterkt redusert. Kommunikasjonsdirektør Severin Roald i NetCom opplyser at det er et strømbrudd som er årsaken til problemene.

– Vi kan bekrefte at det er årsaken. Et strømbrudd har rammet Telenor, og vi er avhengige av Telenors utstyr i området. NetComs kunder fra Bergen til Kristiansund har problemer med å bruke mobiltelefon, sier Roald.

Ikke full oversikt
Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal i Møre og Romsdal opplyser at de ikke har full oversikt over alle kommunene som er rammet av problemene. Han oppfordrer personer som er i en nødssituasjonen, til å prøve alle telefoner de har tilgjengelig.

– Man må prøve de telefonene man har, ettersom det tyder på at noen abonnementer fungerer. Men det enkle, noe banale rådet, er rett og slett at man bare må oppsøke nødetatene for å få hjelp. Det er rett og slett ikke noe annet å gjøre, sier Foldal.
Politiet i Ålesund har satt inn ekstra mannskaper og kjører ute i gatene slik at folk kan ta kontakt med politiet dersom det trengs, melder NRK.

– Teknikere er på plass, og NetCom jobber på spreng sammen med Telenor for å løse problemet, sier Severin Roald til NTB. (©NTB)