IT-bransjen er mannsdominert. Det ser man i IT-avdelingene, på IT-konferanser, i IT-mediene, og i historiebøkene. Kvinnene er så absolutt til stede, men det store flertallet er menn.

Opp gjennom datamaskinenes tross alt ganske korte historie, har ganske mange kvinner kommet med store bidrag. Men de fleste har stått litt i skyggen, enten som operatører av datamaskiner som menn har fått æren for, som forskere innen relativt små og kanskje litt sære områder, eller som underordnede deltakere i større prosjekter.

Det finnes likevel en ganske stor håndfull med IT-kvinner som har satt ganske store spor etter seg. Her er noen utvalgte:

Den britiske matematikeren og forfatteren Ada Lovelace (1815–1852) – egentlig Augusta Ada King, grevinne av Lovelace – regnes av mange som verdens første programmerer. I årene 1842 til 1843 skrev Ada, i forbindelse med oversettelse av en italiensk artikkel om den mekaniske datamaskinen til Charles Babbage, Analytical Engine, en del egne notater hvor hun blant annet beskriver en algoritme for datamaskinen for beregning av Bernoullitall.

Fordi Analytical Engine aldri ble fullført, ble algoritmen aldri testet. Men mange regner likevel dette som verdens første dataprogram, men det er langt fra alle som støtter dette utsagnet. Uansett har Ada Lovelace fått et programmeringsspråk oppkalt etter seg.

Derimot er det liten tvil hva Grace Hopper (1906–1992) har bidratt med. Hun var informatiker, matematiker og etter hvert kontreadmiral i den amerikanske marinen. Hun begynte med programmering allerede under den andre verdenskrig og var med på å bygge UNIVAC I-maskinen. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A.

Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hopper mente at programmer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, og hadde allerede laget språket FLOW-MATIC, som regnes som det første engelsklignende programmeringsspråket. COBOL ble skapt i 1959 og har ikke overraskende mange fellestrekk med FLOW-MATIC.

Hopper blir også gitt æren for uttrykket «debugging», som hun brukte første gang i 1947 etter å ha fjernet en møll fra Mark II-datamaskinen hun jobbet med ved Harvard University.

Dessuten er hun berømt for sin visualisering at et nanosekund, noe som kan sees i videoen nedenfor.

Etter hennes død har hun fått både en amerikansk jager og en superdatamaskin oppkalt etter seg. Dessuten ble hun hedret med en Doodle av Google i desember i fjor.

Amerikanske Lois Haibt (1934–) har i likhet Hopper vært med å skape et svært kjent programmeringsspråk, men FORTRAN ble skapt av en ganske uniform gruppe på ti personer ved IBM, hvor Haibt var én av ti. FORTRAN regnes som det første høynivåspråket. Haibt var da utdannet innen matematikk og naturvitenskap, men skal bare ha hatt en vag forestilling om hva det ville si å programmere. Hun skal ha fått i oppgave å skrive den modulen som analyserte flytkontrollen fra delen av kompilatoren som samlet inn informasjon om programmet som skulle kompileres, for å beregne frekvensen de grunnleggende delene av programmet skulle bli kjørt med. Dette ble gjort med Monte Carlo-metoden. Senere skal ha jobbet med systemanalyse og forskning, fortsatt ved IBM.

Sophie Wilson (1957–) er en britisk informatiker som først og fremst er kjent for to ting. I 1978 designet hun Acorn Micro-Computer, den første datamaskinen til Acorn Computers. I ettertid har det likevel hatt større betydning at hun designet instruksjonssettet til RISC-prosessoren (Reduced Instruction Set Computing) Acorn RISC Machine, i dag kjent som ARM. Så godt som alle smartmobiler og nettbrett, samt en mengde andre elektroniske enheter, er i dag utstyrt med ARM-basert prosessor. I dag jobber hun med DSL-produkter i Broadcom.

Nadia Magnenat Thalmann er en sveitsisk-kanadisk vitenskapskvinne med datagrafikk som sitt spesiale. Blant annet banet hun vei for modellering av realistiske, virtuelle mennesker tidlig på 1980-tallet.

Thalmann skal ha kommet med betydelige bidrag til innen områder som 3D-klær, hår, kroppbevegelser, modellering av følelser og medisinsk simulering. Thalmann har fått mye heder for sine vitenskapelige filmer, men mest kjent er nok Marilyn Monroe-gjengivelsen fra 1987, som kan sees nedenfor. Thalmann leder i dag sitt eget forskningslaboratorium, MIRALab.

Det er selvfølgelig mange flere vi kunne og burde ha nevnt, så vi får la disse fem representere også de øvrige. Vi har også valgt å fokusere på teknologi og i liten grad på entreprenørskap. MaximumPC kom i 2011 med en gjennomgang av 15 utvalgte og viktige IT-kvinner. Det er spennende lesning for alle som er interessert i IT-historie.

Vi skulle gjerne tatt med noen norske, internasjonalt kjente IT-kvinner i denne artikkelen, men vi vet ikke om noen. Forhåpentligvis skyldes det bare kunnskapsløshet fra vår side. Men heller ikke listen over mannlige kandidater er særlig lang.

digi.no skrev i desember 2011 at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsket å jakte terrorister med pc-trojaner.

Forlaget til utvidet lovhjemmel var da blitt aktualisert av 22. juli-angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, som rystet hele samfunnet få måneder tidligere.

Nærmere tre år senere er sikkerhetstjenestens ønske om adgang til å bruke nye tvangsmidler fortsatt til behandling i lovavdelingen i justisdepartementet. Den nye regjeringen virker interessert.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter denne uken overfor NRK at regjeringen nå vurderer PSTs forslag om å kunne overvåke personers datamaskiner.

– Både fordi vi ser en teknologisk utvikling av de som er potensielle trusler mot norske interesser, og fordi vi har flere muligheter til å håndtere den nye kommunikasjonen dem i mellom, sier Anundsen til allmennkringkasteren.

Statsråden bedyrer at det i første omgang kun er de mest alvorlige terrorsituasjonene de diskuterer, men vedgår samtidig at dette er del av «en metodebruk som vi må se på med et mer helhetlig blikk».

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland har fortalt om en økende trusselfare, særlig fra ekstreme islamistiske miljøer. Overfor NRK forklarer hun at miljøer som tidligere var åpne i sin virksomhet på internett nå i større grad skjuler sine spor. Blant annet ved hjelp av kryptering eller å utveksle kommunikasjon som «kladd» i eposttjenester.

Det hun kaller «dataavlesning», i praksis planting av skadevare for å overvåke datamaskinen/endepunktet, kan følgelig avdekke kommunikasjon som aldri blir sendt i vanlig forstand, eller som vanskelig lar seg snappe opp.

Venter motbør
Bjørnland vedgår at hun forventer at forslaget vil vekke motbør. – Det er ikke alle som umiddelbart vil se at dette er ønskelig. De vil si at det er personvernmessige argumenter for at vi ikke skal få dette som metode, sier PST-sjefen til NRK.

Uansett hva regjeringen måtte konkludere med, vil det være opp til Stortinget å avgjøre hvorvidt PST skal få utvidede fullmakter. Fra før kan de blant annet foreta romavlytting, avlytte datatrafikk, foreta hemmelig ransaking og gjør beslag.

Da digi.no skrev om trojaner-ønskene til PST i 2011 sa daværende opposisjonspolitiker, Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl følgende:

– Det er utrolig viktig at vi ikke forhaster oss i det debattklimaet som råder nå. Dette er forslag som er veldig inngripende, og jeg ser at det er veldig mange motforestillinger.

Siden har Høyre og Frp som kjent inntatt regjeringskontorene, blant annet med støtte fra Venstre. Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere sagt klart ifra at hun er motstander av norsk spionvare brukt som metode.

– Jeg mener PST har de hjemler som er nødvendig for å forebygge terror. Jeg tar gjerne en debatt om tvangsmidler, men mener PST går alt for langt i sine ønsker, sa Grande til digi.no.

Danmark og Tyskland er begge eksempler på nære land og allierte som for lengst har tatt i bruk skadevare for å overvåke datautstyr.

Folk leser med høyst varierende tempo, og mange skulle nok ønske at de kunne lese, og få med seg innholdet, langt raskere enn det de gjør i dag. Det finnes kurs og veiledninger man kan følge for å lære dette, men snart kommer det teknologi på markedets som skal kunne gjøre slik opplæring unødvendig.

Ifølge Spritz er 220 ord i minuttet gjennomsnittlig lesehastighet, uten å oppgi for hvem. Med noen enkle demonstrasjoner av teknologien, se de animerte GIF-bildene lenger ned i saken, vil man se at man nok greier å henge med selv om man leser langt raskere. I alle fall så lenge man er konsentrert.

Teknikken til Spritz er bruker er noe selskapet kaller for «Optimal Recognition Point» i et display som kalles for «Redicle».

I stedet for at man leser linjer med ord, vises bare ett ord om gangen. Redicle-displayet skal ifølge Spritz bidra til at synet til brukeren rettes nøyaktig mot gjenkjennelsespunktet for hvert ord. Ifølge selskapet er det flyttingen av synet fra ord til ord som er det mest tidskrevende med lesing. Med den nye teknikken er slike bevegelser unødvendige. Det betyr at mer av tiden kan brukes på selve lesingen. Teknikken skal være spesielt tilpasset små skjermer, for eksempel mobiltelefoner. Brukeren kan selv justere hastigheten ordene vises med, opp til tusen ord i minuttet.

Teksten over vises med 350 ord i minutter, betydelig raskere enn det de fleste vanligvis leser.

Ifølge selskapet har tidlige testbrukere både lært seg å bruke Spritz-metoden og å doble lesehastigheten sin allerede etter noe få minutter. Dessuten skal testene ha vist at testpersonene bedre oppfatter det de leser enn ved tradisjonell lesing.

Første mulighet til å teste Spritz skal være i e-postapplikasjonene som følger med Samsungs Galaxy S5 og Gear 2. Foreløpig støttes engelsk, spansk, fransk, tysk, russisk og koreansk, men støtte for flere språk skal være underveis.

Spritz tilbyr lisenser på teknologien for integrasjon i applikasjoner, operativsystemer, nettsteder og kroppsnære enheter.

Selskapet forklarer teknologien i mer detalj i dette blogginnlegget, som også kan leses ved å bruke selskapets teknologi.

Alle innbyggere kan senere i år velge mellom danske e-Boks eller Digipost (Posten Norge) for å motta brev digitalt fra offentlig sektor, og dermed slippe papir.

De to aktørene vant kontrakt som digital postkasse etter en anbudskonkuranse, heter det i en pressemelding fra Difi. I tillegg har Posten Norge alene vunnet kontrakt som meldingsformidler, den sentrale tjenesten som skal sørge for at riktig fil havner hos riktig mottaker.

IBM X-Force-avdeling kom nylig med IT-sikkerhetsrapporten IBM X-Force Threat Intelligence Quarterly 1Q 2014 som er basert på funnene som er gjort mot slutten av 2013. Rapporter berører en rekke områder, fra skadevareleveranser til risikoer knyttet til mobile enheter. Men det mest oppsiktsvekkende funnet er knyttet til Java.

Mye har blitt skrevet om Java Runtime Environment og sikkerhet de siste tre-fire årene, men det har vært langt mer stille det siste året. Oracle har tilsynelatende fått kontroll over sårbarhetene. Det er fortsatt mange, men de blir normalt fjernet før de blir offentlig kjent.

Likevel er Java fortsatt den mest brukte inngangsporten i dataangrep hvor det utnyttes sårbarheter, ifølge rapporten til IBM. I desember skal Java ha blitt utnyttet i 50 prosent av tilfellene. For selv om Oracle kommer med sikkerhetsoppdateringen, betyr det ikke at brukerne installerer dem. Dessuten er det egenskaper ved Java som gjør slike angrep enklere enn mye annen programvare. Dette kommer i tillegg til at Java Runtime Environment fortsatt er svært utbredt og ofte eksponert mot weben.

Høy risiko
I et blogginnlegg som handler om nettopp disse funnene, skriver IBM-eide Trusteer rett ut at Java er en høyrisiko-applikasjon som blottlegger virksomheter for avanserte angrep. Ifølge selskapet og rapporten til IBM er det nemlig ikke slik at mengden av sårbarheter som har blitt oppdaget i Java Runtime Environment har blitt redusert. Tvert ble det funnet mer enn tre ganger så mange sårbarheter i Java i fjor som i 2012, 208 til sammen. Riktignok er det langt mellom nulldagssårbarhetene for tiden – i skrivende stund 282 dager siden sist, men de øvrige sårbarhetene er like farlige så lenge man ikke sørger for at Java-installasjonen er oppdatert. I fjor kom det tall om at bare 10 prosent av alle med Java installert på pc-en, jevnlig installerer oppdateringer.

To varianter
Ifølge Trusteer åpner Java-sårbarhetene for to ulike hovedgrupper av angrepskode, system («native») og applikasjon.

De fleste angrep som utnytter sårbarheter i systemspesifikke applikasjoner, som nettlesere eller Microsoft Office, utnytter teknikker som forårsaker buffer-overflytsfeil, «use-after-free» og en hel del annet. Disse er rettet mot minnet til applikasjonene.

De fleste vanlige operativsystemer har derfor det siste tiåret eller så tatt i bruk en rekke midler som skal hindre utnyttelse av slike sårbarheter. ASLR (Address Space Layout rRandomization) og DEP (Data Execution Prevention) er de mest kjente, men Trusteer nevner også flere andre.

Når det gjelder Java, er det ifølge IBMs tall bare fire prosent av angrepene som er rettet mot minnet til applikasjonene. I de resterende 96 prosent av angrepenes, forsøkes det i stedet å knekke Javas «security manager».

Vanskelig å forsvare seg
Java-applikasjoner kjører inne i en virtuell maskin, JVM. Ifølge Trusteer er Java security manager en klasse som administrerer de ytre grensene til JVM, blant annet ved å kontrollere hvordan Java-appletkoden, som kjøres inne i JVM-en, kan samhandle med ressurser på utsiden av JVM-en. Dersom det finnes sårbarheter som svekker sikkerhetsmodellen til Java, kan disse utnyttes til å kjøre kritiske operasjoner som ikke skal kunne utføres, uten at noe hindrer dette.

I det hele tatt skal det være vanskelig å forsvare seg mot dette, fordi de angrepskode gis ubegrensede privilegier, noe som gjør at aktiviteten ser legitim ut for operativsystemet.

Trusteer tilbyr selvfølgelig verktøy som kan redusere faren, ved å stoppe kjøring av ukjent kode. Men dette er nok en løsning først og fremst for bedrifter.

Noen råd
Vanlige pc-brukere i Norge trenger i utgangspunktet Java kun i forbindelse med BankID. Har man BankID på mobil, noe de fleste mobiloperatører og en rekke nettbanker støtter, behøver man vanligvis ikke Java på pc-en i tillegg. Da bør man avinstallere programvaren.

Bruker man Java til å kjøre lokale applikasjoner, men ikke i nettleseren, kan nettleserstøtten deaktiveres. I Windows er det enklest å gjøre dette fra Kontrollpanelet, hvor man finner Java-innstillingene. Under fanen Security kan man ta vekk haken for «Enable Java content in the browser». Det vil i så fall løse mye. Man kan også deaktivere Java-pluginen direkte i nettleserne. Nøyaktig hvordan dette gjøres, varierer dog litt fra nettleser til nettleser.

De som er nødt til å bruke Java i nettleseren, bør vurdere å gjøre dette i en nettleser som ikke brukes til annet enn å besøke akkurat disse tjenestene, for eksempel nettbanken. Alle besøk på andre nettsteder bør gjøres i en annen nettleser, hvor Java er deaktivert.

Uansett, dersom er usikker på om du har den nyeste versjonen av Java installert, eller om du har Java i det hele tatt – besøk denne siden i alle fall hver tredje måned for å sjekke. Er det en foreldet versjon som er installert, må du enten oppdatere eller slette den.

Facebook åpnet i fjor sommer sitt første europeiske datasenter i den svenske universitetsbyen Luleå, som ligger ved Østersjøen på en breddegrad som tilsvarer litt syd for Mo i Rana.

Da sto den første hallen på romslige 28.000 kvadratmeter klar. Her kan du se bildene fra det toppmoderne anlegget, som har vært under planlegging i tre-fire år.

Svenske politikere solte seg i glansen av prestisjeprosjektet da de fredag denne uken kunngjorde neste trinn.

Første spadetak for byggingen av hall B er nå tatt.

Det kunngjorde den svenske næringsministeren og leder for Centerpartiet Annie Lööf nettopp selv på Facebook (hvor ellers).

Det nye anlegget blir en tanke mindre enn det første, men ikke mye. Utvidelsen vil ved ferdigstillelse gi ytterligere 25.000 kvadratmeter areal til plassering av servere for tygge unna feriebilder, statusoppdateringer og lynmeldinger til mange millioner europeere.

Ifølge Expressen er det uklart hvor mange arbeidsplasser dette vil medføre. I dag jobber det om lag 90 personer i det første datasenteret i Luleå.

Selve konstruksjonen skal etter sigende gjøres med en teknikk kalt rapid deployment data senter. Ved å benytte prefabrikkerte moduler skal hallen kunne føres opp dobbelt så raskt som tidligere, skriver Computer Sweden. Den svenske teknologiavisen oppgir at hall 2 ventes å stå klart til bruk en gang neste år.

Senere kan det bli aktuelt å føre opp også en tredje datasenterhall i Luleå. Planene som tidligere har vært omtalt snakker om i alt 84.000 kvadratmeter fordelt over tre bygg.

Nærmere tusen IBM-ansatte ved et produksjonsanlegg i Kina protesterer mot salget av IBMs x86-servere til kinesiske Lenovo. De frykter at jobbene deres står i fare.

Anlegget som ligger i storbyen Shenzhen i det sørlige Kina måtte mandag stanse produksjonen etter at mesteparten av de 1.200 ansatte gikk ut i streik. Det melder PC World.

Bilder og videoklipp fra demonstrasjonene har dukket opp i kinesiske sosiale medier. De viser store grupper ansatte kledd i lyseblå jakker samlet under paroler som «arbeidere er ikke eiendom, eller slaver, vær så snill å ikke selg oss».

Misnøye blant ansatte etter salg av arbeidsgiveren er ikke uvanlig i Kina, det skjedde også da Microsoft kjøpte ut mobildivisjonen til Nokia. At et amerikansk selskap selger ut lokal virksomhet til en kinesisk aktør som Lenovo ser ikke ut til å bli noe bedre mottatt.

Årsaken er at arbeiderne frykter for jobbene sine. Det kan naturligvis også være et påskudd for å kreve bedre betingelser, noe artikkelen i PC World også indikerer. Flere av de streikende ansatte skal ha krevd høyere lønn, blant annet for kompensasjon for lang ansiennitet.

Endelig krever de også å få vite hvilke planer Lenovo har for anlegget, noe den kinesiske pc-produsenten angivelig ennå ikke har ønsket å kommentere.

Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon. Deres største utfordring blir å påvise hvordan investering i IKT skaper produktivitetsvekst.

Bakgrunnen for å se nærmere på hvordan produktivitetsveksten i Norge må øke i årene fremover er denne:

• Vi har hatt en særnorsk økonomisk situasjon med lave importpriser på forbruksvarer, og høye eksportpriser på olje og gass.
• Vi er nå i ferd med å få høye importpriser og lave priser for den olje og gass vi eksporterer.
• Produktivitetsveksten i Norge har falt de siste 10 årene. Den er lavere i offentlig sektor enn i privat næringsliv, og siden offentlig sektor er så stor i Norge gir det desto større utslag på produktivitetsveksten totalt.
• Dersom vi skal opprettholde og øke kvaliteten på de offentlige velferdstjenestene slik politikerne vil, får vi en underdekning på helse- og omsorgssektoren på minst 10 % av brutto nasjonalprodukt i løpet av noen år.

Og det finnes flere eksempler. Den forrige regjering sa selv i sin Perspektivmelding i fjor at:

“Hvis økt produktivitet i offentlig sektor tas ut i reduserte offentlige utgifter, vil effekten på offentlige finanser kunne bli betydelig. (…) Dersom vi for eksempel lykkes med å bruke ressursene i offentlig forvaltning ½ pst. mer effektivt hvert år, og halvparten tas ut i form av reduserte utgifter, vil bruken av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer kunne reduseres med 13 pst. fram mot 2060. Behovet for inndekning i offentlige finanser i 2060 vil i så fall reduseres med om lag 3¾ pst. av BNP for Fastlands-Norge.”

Hva er produktivitet? Produktivitet måles ofte som antall enheter produsert pr. timeverk. For å øke produksjonen må en enten jobbe mer, eller mer effektivt. Dette er klare målefaktorer som fanges opp i alle typer produktivitetsanalyser.

Men samtidig erkjenner alle økonomer at produktivitet ikke bare kan måles i at vi svetter mer, men at vi jobber «smartere».

Og smartere – det er å investere og bruke IKT. Nobelpris-vinneren Robert Solow har påvist at grunnlaget for økonomisk vekst og produktivitetsøkning kommer av bruk av teknologi på en innovativ måte som øker verdien på et produkt uten å øke arbeidsinnsats, kapital eller andre ressurser.

Men hvordan skal en måle det? Når en ebok koster en tidel av prisen for en vanlig papirbok, betyr det økt eller redusert produktivitet?

Problemene med å måle dette skyldes delvis teknologien selv. I «gamle» dager brukte man EDB til å effektivisere produksjonen av fakturaer, lønnslipper og annen type masseproduksjon. Det kunne måles. Men så kom PC-en og effektivisering av kontorstøttefunksjonen; da ble det verre å regne ut effekten.

I dag bruker vi mye tid på sosiale medier. Hvordan øker det produktiviteten? I årene fremover får vi «kroppsnær teknologi» a la Google-briller som tar opp film, Google-linser som måler insulintrykket, vi får sensorer i som måler puls og hjerteslag, og så videre.

Les også: Her prøver vi Google Glass

En undersøkelse av bruk av smarttelefon i fiskeriområdene i India, viste at prisene falt, og fiskernes fortjeneste økte. Forklaringen: Gjennom smarttelefonen fikk fiskerne tilgang til «on-line» råvarepriser, og hvilket behov det var i markedet der og da. Det vi kaller «transaksjonskostnader» – kostnadene ved å knytte sammen kjøper og selger ble kraftig redusert, samtidig som vi fikk et mer effektivt fungerende marked. Så det er åpenbart – IKT har stor produktivitetseffekt.

Vi har allerede lært noe av dette gjennom begreper som «the long tail» – teknologiens muligheter til å nå helt marginale markeder med marginale produkter uten store kostnader. Og «delingsøkonomi» – som Easybring er et eksempel på: utnyttelse av ledig kapasitet for person- og godstransport.

Så er det også det med IKT at effekten er eksponentiell. Hvem kunne tro at Internett ville ha noen som helst betydning for økonomisk vekst da de første forsøkene på å sende informasjon mellom ulike universiteter i USA fant sted i 1969? Eller da Tim Berners Lee hadde behov for å effektivisere arkivering av dokumenter i begynnelsen av 90-årene og skapte html og www? Hvilken produktivitetseffekt så man appene hadde da de første gang kom for drøye 5 år siden? Hvilken betydning for trafikksikkerhet – og dermed reduserte antall ulykker – vil den førerløse bilen ha?

I tillegg har utnyttelsen av IKT såkalt «kaskade-effekt», også kalt Baumol-effekten: Teknologier kan ha en forholdsvis beskjeden produktivitetsvekst hver for seg, men de opererer ofte i verdikjeder der summen av flere innovasjoner til sammen utgjør en formidabel produktivitetsgevinst for kundene. Fordi hovedgevinsten av disse kaskaderende produktivitetsøkningene tas ut i det siste leddet, er tette koblinger mellom kunnskapsbedrifter og tradisjonelt næringsliv helt avgjørende for å lykkes med produktivitetsvekst.

Utfordringen er ikke å jobbe mer, men smartere. Da er samspillet mellom IKT, kunnskaps/utdanning og innovasjon, nøkkelen, slik jeg tidligere har skrevet om.

Dette er det produktivitetskommisjonen må arbeide med. Hvilken effekt har sammenhengen mellom IKT, kunnskap og innovasjon for produktivitetsveksten.

Vi er spent på svaret. Det er viktig for norsk økonomi, og kunnskaps- og IKT-næringen.

Kommisjonen er åpen for innspill.

TEMA: Produktivitetsverktøy

Microsoft kommer tirsdag med fem viktige sikkerhetsoppdateringer hvorav to av dem er definert med den høyeste alvorlighetsgraden «kritisk».

Det inkluderer håndtering av en nulldagssårbarhet i Internet Explorer (IE) som det har vært registrert angrep mot siden januar.

I sum blir alle relevante utgaver av nettleseren tilgodesett med viktige oppdateringer i denne månedens faste «lappetirsdag», helt fra IE 6 til nyeste IE 11.

Begge de kritiske oppdateringene og ytterligere to av de øvrige tre oppdateringene berører Windows XP, det snart 13 år gamle operativsystemet som snart skal pensjoneres. Neste måned markerer den aller siste datoen før Microsoft slutter å utgi feilfiks til den tilårskomne plattformen.

Microsoft har beskrevet de fem oppdateringene og hvilke systemer de berører nærmere i et forhåndsvarsel som ble utgitt torsdag denne uken.

De blir rullet ut på vanlig måte via Windows Update i løpet av tirsdag til uken.

Microsoft kommer i april med en større oppdatering til Windows 8.1. Denne oppdateringen skal allerede være leveringsklar, men Microsoft vil trolig vente til selskapets Build-konferanse som arrangeres i San Francisco helt i begynnelsen av neste måned.

Men i går ble det kjent at oppdateringen allerede var tilgjengelig for nedlasting på Microsofts servere. For å kunne installere den, måtte man dog endre noen verdier i Windows-registeret. I tillegg skal det ha vært nødvendig å ha en rekke andre oppdateringer installert.

Disse detaljene er oppgitt i en artikkel hos Neowin. Men nettstedet skriver i en oppdatering at Microsoft noe senere har fjernet filene igjen.

Det betyr ikke at de ikke er tilgjengelige, men man må ty til uoffisielle kilder. Også disse er oppgitt i artikkelen.

Digi.no har ikke testet Windows 8.1 update 1, som oppdateringen angivelig kalles. Men den skal inkludere en ny kontekstmeny for høyre musklikk, muligheten til å feste Modern UI-apper til oppgavelinjen i desktop-modus, samt egne søk- og «power»-knapper i Start-skjermen.

Både det å gjøre endringer i registeret og å laste og installere programvarefiler fra ukjente kilder, er forbundet med en viss risiko. Det bør i alle fall ikke gjøres på en produksjonsmaskin.