I går fattet EU-parlamentet sitt endelige vedtak om EUs nye personvernforordning. Vedtaket innebærer at alle EU- og EØS-land ligger an til å få felles personvernlovgivning innen utgangen av 2014. Siden det dreier seg om en forordning og ikke et direktiv, er det ikke adgang for landenes nasjonalforsamlinger å vedta endringer.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier til digi.no at EU-parlamentet ser ut til å ha fattet et godt vedtak.

Det er over to år siden EU-kommisjonen la fram sitt første utkast, og Thon fryktet at amerikanske giganter som Facebook og Google ville lykkes i en varslet omfattende lobbyvirksomhet å presse gjennom endringer i negativ retning. Det har ikke skjedd. Avsløringene de siste månedene om amerikansk elektronisk overvåkning og digital spionasje ser ut til å ha befestet europeiske politikeres ønske om å styrke personvernet.

– Viktige prinsipper som vi fryktet kunne fjernes, er beholdt, sier Thon til digi.no. – Det viktigste er at europeiske personvernregler skal gjelde for alle som bedriver forretnings- og annen virksomhet i Europa. Jeg merker meg uttalelser fra medlemmer av EU-parlamentet som at «business i Europa betyr å følge europeiske regler». Mer komplisert bør det heller ikke være.

Styrker også norsk personvern
Thon mener det vil styrke det norske personvernet når EU-forordningen erstatter den tilårskomne norske personopplysningsloven.

– Et eksempel er prinsippet om at man har rett til å få slette data, man har rett til å bli «glemt». EU-formuleringen er sterkere.

Thon mener formuleringen på dette punktet i vedtaket fra EU-parlamentet også er sterkere enn i det opprinnelige utkastet fra EU-kommisjonen.

– Den innebærer at man også skal få beskjed om hvem ens personopplysninger er delt med. Dette er nytt, også i forhold til personopplysningsloven.

Forordningen lovfester to prinsipper som Datatilsynet har konsekvent forfektet i alle år: Personvern skal bygges inn i tjenester og produkter fra bunnen av, og skal leveres med sterk personvern som forhåndsvalg.

Ny praksis i sosiale medier
– I praksis betyr dette at du må velge bort personvern for å bli med på et sosialt medium. Og når et sosialt medium kommer med noe nytt, må det innhente samtykke for det nye. I dag sier Facebook at det holder å informere brukeren. EU-forordningen innebærer at Facebook må endre praksis: De kan ikke nøye seg med å informere, de må også innhente samtykke før en endring med personvernfølger iverksettes for brukeren. Dette kommer til å styrke selvbestemmelsen i sosiale medier.

– Blant de mindre uoverensstemmelsene som parlamentet og kommisjonen må avklare, er bøtenivået. EU-kommisjonen gikk inn for bøter på opptil 2 prosent av den globale årsomsetningen for selskaper som ikke føyer seg, mens EU-parlamentet vedtok 5 prosent. Hva synes du om det?

– Man kommer uansett opp på et bøtenivå i en helt annen skala enn det vi bruker i Norge. I Datatilsynet mener vi at hovedmåten å håndheve regelverket på skal ikke være bøter. Men bøter innebærer en mulighet til å legge press, og adgangen til å skrive ut bøter er positivt. Det viktigste her er det klare signalet som sendes om hvor alvorlig det er å bryte personvernet.

Vedtakene i kommisjonen og parlamentet signaliserer EUs ønske om å gjøre håndhevingen av personvernforordningen så effektiv som mulig. Thon er likevel redd for unødvendig byråkrati.

– Det ser ut til at EU-kommisjonen har gitt seg selv svært mye makt for å gripe inn i prosesser. Motivet for dette er å sikre enhetlig håndheving i alle medlemsland. Flere faktorer kan gjøre dette vanskelig. Det er store kulturelle forskjeller i synet på personvern, for eksempel mellom land som Norge, Hellas og Portugal. Det er også huller i forordningen, for eksempel rundt personvern i arbeidslivet.

Datatilsynet må i tiden framover gå gjennom norske regler og veiledninger, og bygge opp ny praksis på områder som retten til å bli glemt, sier Thon.

– Det er mye vi nå må studere nøye for å få en endelig oversikt. Samtidig vil mange regler og databehandleravtaler ligge fast. De viktigste endringene dreier seg om saker som må gå gjennom flere land. Amerikanske selskaper vil opplagt måtte endre praksis: Innebygget personvern, rett til å bli glemt, personvern som standardinnstilling, krav som samtykke og tilgang til egne data er prinsipper de vil måtte forholde seg til, uavhengig av hvilket europeisk land de driver i.

I HTML-dokumenter kan man enkelt importere stilsett, JavaScript, bilder, video og en hel del annet. Derimot er langt verre å importere HTML-innhold på en skikkelig måte. Man kan riktignok bruke iframe eller Ajax-metoder, men ikke uten betydelige ulemper.

Samtidig kan det være nyttig å gjenbruke HTML i ett dokument på tvers av og gjerne på flere steder i et annet dokument, omtrent som med et bibliotek med klasser eller funksjoner for et programmeringsspråk. Man kan få hjelp av et malverktøy på serversiden, men heller ikke det er tilstrekkelig fleksibelt i alle tilfeller. Derfor benyttes overnevnte metoder, mens stilsett og skript gjerne importeres med link- eller script-tagger.

Dette er bakgrunnen for et forslag til en ny W3C-standard, HTML Imports.

I HTML Imports kan man oppgi i head-delen av av HTML-dokument oppgi hvilke HTML-filer som skal importeres ved hjelp av en link-tagg som dette:

I vårt tilfelle seg importdoc.html slik ut:

Det å lekke til link-taggen i head fører bare til at den importerte files blir lest av nettleseren. Foreløpig vises ikke innholdet på websiden. Det krever i hvert tilfelle noen linjer med JavaScript, men dette gir også mulighet til inkludere bare deler av den importerte filen, dersom man ønsker dette. Koden nedenfor viser hvordan man velger «div1» i filen over.

Kodeeksempelet et en forenkling av et eksempel og en grundigere gjennomgang hos HTML5 Rocks.

En vesentlig egenskap ved importeringen er selvfølgelig muligheten til å bruke vanlige DOM-programmeringsgrensesnitt til å manipulere det importerte innholdet.

Det går ikke så klart fram av spesifikasjonsutkastet, men ifølge HTML5 Rocks-artikkelen kreves det at dokumenter som importeres fra andre domener, må være CORS-aktiverte (Cross-Origin Resource Sharing). CORS ble gjort til en offisiell W3C-standard i januar i år.

Spesifikasjonsutkastet for HTML Imports er skrevet av ansatte i Google. Google Chrome en stund hatt eksperimentell støtte for HTML Imports, men dette er i utgangspunktet deaktivert i den stabile utgaven, det vil si Chrome 33. Det er dog mulig å aktivere støtten via chrome://flags-siden – finn bryteren ved å søke på siden etter «import».

Det er allerede mulig å ta i bruk denne teknikken, også i andre nettlesere enn Chrome. Men det innebærer bruk av Polymer-biblioteket.

I april begynner flyselskapet United Airlines utrullingen av en ny underholdningstjeneste ombord på flyet. Den lar passasjerene boltre seg fritt blant over 150 spillefilmer og nesten 200 ulike tv-programmer på sin egen medbragte enhet – uten ekstra kostnad.

I første omgang er det iOS-enheter og bærbare PC-er som får tilgang til denne underholdningskanalen. Dette løses ved at hvert fly har installert en mediaserver med tilhørende trådløst nett, hvorpå passasjerene kobler seg til og kan strømme filmer og TV-serier direkte til sin egen enhet.

På iOS foregår dette via United Airlines-appen (som også kan lastes ned ombord om man ikke har den fra før), mens man på en PC får tilgang til tjenesten gjennom nettleseren. En Android-utgave forventes også å være på trappene.

Som passasjer står man fritt til å spole, pause, bytte program og så videre. Tjenesten rulles først ut Airbus A319/A320 og Boeing 747-400/777-200-flyene, med en målsetting at alle innenlands flyruter i USA skal ha systemet installert i løpet av året.

Harvard-sykehuset Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston, USA er begeistret for mulighetene Googles teknologibrille gir dem.

De har utviklet en prototyp som lar legene identifisere pasienten bare ved å glane på en unik QR-kode hengt opp på veggen ved hver sengepost.

Epikrisen kommer opp i sanntid rett på brilleskjermen. Det gjør også eventuelle røntgenbilder, testresultater og andre data om vedkommende. Samtidig har legen hendene frie til å undersøke eller behandle pasienten.

I realiteten dreier det seg om en modifisert eller hacket utgave av Google Glass koblet mot sykehusets digitale journalsystem.

Helseopplysninger er av natur svært følsomme. Løsningen skal være utviklet slik at ingen data flyter utenfor sykehusets egen brannmur.

– Vi erstattet alle programvarekomponenter i enheten, slik at ingen data sendes til Googles servere, skriver doktor John Halamka som også er IT-sjef ved sykehuset i et blogginnlegg.

Modifiseringene de har gjort av brillen fremstår som ganske betydelige. Det omfatter blant annet ekstra batterikapasitet, økt signalstyrke for WiFi-samband, paring av enheten mot iPhone, og muligheten for å scrolle skjermbilder ved å tilte hodet bakover, noe man normalt gjør på Google Glass ved å stryke med fingeren på den berøringsfølsomme brillearmen/innfatningen.

Foruten å utstyre brillen med egen programvare og grensesnitt har de også utviklet mulighet for å ta diktat som kan deles med kolleger i sanntid.

Etter en vellykket pilot de siste tre månedene, er de nå klare til å utvide ordningen til alle legene ved Harvard-sykehuset som ønsker det.

IT-sjefen skriver om noen av erfaringene så langt.

– Pasientene har latt seg fascinere av Glass, og ingen har uttrykk bekymring. I Boston bor det mange teknologikyndige og noen av pasientene har stilt detaljerte spørsmål om teknologien. Så var får første pilot gjort med de orange Google Glass-brillene, som er omtrent like diskrete som en neonfarget jegervest, vanskelig å ikke oppdage.

Det gjelder også det øvrige personalet, bemerker doktor Halamka, som skriver at de reagerte blandet. – De var både nysgjerrige og skeptiske. De som prøvde brillene lot seg straks imponere, skriver han.

Beth Israel Deaconess Medical Center er slett ikke det eneste sykehuset som har begynt å ta i bruk Google Glass i pasientbehandlingen. Det har blant annet Rhode Island Hospital også gjort. De mener nyvinningen er egnet til telemedisin, noe de beskriver nærmere i et videoinnslag som Providence Journal har publisert på Youtube:

Google Glass er enn så lenge ikke formelt lansert, og det er ikke kjent når produktet blir klart for de store massene. Google har til nå solgt en prototyp for 1.500 dollar til spesielt interesserte. Innen lansering og masseproduksjon er det ventet at prisen vil falle markant.

Få også med deg videoinnslaget digi.no laget da Google Norge for første gang demonstrerte enheten for norsk presse.

World Wide Web, weben, fylte 25 år i går. Det ble markert i stor i stil, både hos oss og andre. Men gleden over det hele ble ødelagt av mange kunnskapsløse journalister.

I en rekke artikler, se nedenfor, ble det nemlig hevdet at Tim Berners-Lee er internetts far og at det var internett som fylte 25 år i går. Pussig da at man feiret 30-årsdagen til «det moderne internett» allerede i fjor.

Det er utvilsomt weben som bidro sterkest til å gjøre internett attraktivt for de store massene, men det er direkte pinlig nå journalister, som publiserer sine saker på weben, ikke vet hva dette egentlig er. Det er som om en bussjåfør ikke skulle vite forskjellen mellom bussen og veien han kjører på.

En teori i digi.no-redaksjonen er at journalistene som har skrevet disse sakene, kanskje er for unge til å huske internett uten web – kanskje til og med livet uten internett. Men internett kom til Norge lenge før weben var påtenkt, med flotte tjenester som e-post, Usenet/NNTP (nyhetsgrupper), IRC, FTP og en hel del annet. Dagens unge journalister burde i alle fall ha hørt om e-post.

Senere det kommet til tjenester og produkter som IP-telefoni, lynmeldinger, flerbrukerspill, iTunes, Skype, BitTorrent og en mengde annet, som alle overfører data over internett, men som i utgangspunktet ikke er webbaserte.

En ting som kanskje har bidratt til forvirringen, er den lite presise bruken av sentrale, webrelaterte begreper på norsk. Det som på engelsk heter «web site», kalles på norsk for «nettsted» eller «nettsider». «Web browser» blir kalt for «nettleser», men akkurat det kan kanskje forsvares, siden den også kan brukes til annet enn web, for eksempel til å besøke FTP-servere.

Tidligere ble i det minste en «web page» kalt for en «webside» på norsk, men i de senere år snakker de fleste om en «nettside» i stedet. Den presiserende forstavelsen «web» er i ferd med å forsvinne. Det er trist og fører altså til pinligheter som dette:

Her ble internett født
Dette er internetts første pc
Denne datamaskinen ble brukt til å finne opp Internett
Internettets fader: Vi mangler en grundlov på nettet
Internetfadern vill se rättighetsförklaring

I noen av sakene ser det ut til at det bare er tittelen som er på villspor. I så fall kan det være den eventuelle avisdesken som har skylden. Men dette burde ha blitt rettet til nå.

Nå er det ikke bare her i Skandinavia at har gjort denne tabben. The Register har her en rekke lignende eksempler fra engelskspråklige nettaviser.

Bildet i denne saken ble endret, etter kritikk fra en leser som pekte på at flaggene på det opprinnelige bildet så ut som de sto på halv stang.

EU-parlamentet vedtok onsdag en innstilling om ny personvernforordning for alle landene i EU og EØS. Innstillingen er i all hovedsak sammenfallende med det EU-kommisjonen la fram i januar 2012 (se Slik blir EUs nye personvern).

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet var blant dem som uttrykte frykt for at det EU-kommisjonen la fram ville bli utvannet som følge av lobbyvirksomhet fra amerikanske giganter som Google og Facebook (se Frykter for personvernet i EU).

Nå ser det ut som at skandalen rundt virksomheten til den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA gjorde at denne lobbyvirksomheten ikke nådde fram.

EU-kommisjonen har i hovedsak opprettholdt sitt opprinnelige forslag.

Der det er små uoverensstemmelser mellom kommisjonen og parlamentet, går parlamentet lenger enn kommisjonen i å forsvare personvernet og pålegge strengere straff når personvernet brytes.

EU-parlamentets vedtak er bindende for parlamentet som trer sammen etter valgene til nytt EU-parlament 22. til 25. mai i år. Det skal nå forhandles om de små uoverensstemmelsene mellom kommisjonen og parlamentet. Den endelige teksten vil forelegges EUs ministerråd når EUs justisministre møtes i juni. Etter vedtak i ministerrådet vil personvernforordningen gjøres til gjeldende lov i alle land i EU og EØS, uten behandling i landenes nasjonalforsamling, fra det tidspunktet ministrene blir enige om.

EU-parlamentet vedtok forordningen med overveldende flertall: 621 for, 10 mot, 22 avholdende.

I en annen avstemming ble også det tilhørende direktivet vedtatt, med 371 for, 276 mot og 30 avholdende. Direktivet angir regler for hvordan forordningen skal håndheves, og må følges opp av vedtak i landenes nasjonalforsamlinger.

Når EUs personvernforordning trer i kraft, vil samtlige EU- og EØS-land ha et identisk lovverk for personvern, én lov i stedet for 28. Landenes personvernmyndigheter sidestilles: Bedrifter og organisasjoner behøver bare forholde seg til én myndighet, det vil si ett datatilsyn. EU tror disse forenklingene vil gi en økonomisk gevinst på 2,3 milliarder euro i året.

I motsetning til det som er tilfelle i dag, innebærer personvernforordningen at også ikke-europeiske bedrifter må rette seg etter europeisk personvern når de driver forretningsvirksomhet i et EU- eller EØS-land.

De som ikke retter seg etter loven vil kunne bøtelegges med opptil 2 prosent av sin globale årsomsetning.

EU tror at personvernforordningen vil gi europeiske bedrifter en konkurransefordel på globale markeder, etter hvert som forbrukere verden over blir mer bevisst fordelene i et solid personvern.

Blant prinsippene som personvernforordningen slår fast er at folk skal ha «rett til å glemmes», full tilgang til data om seg selv, og kontroll over hva slags data lagres om dem.

Rett til å glemmes betyr at dersom et individ ikke lenger ønsker at ens persondata skal prosesseres, og det ikke er noe legitimt grunnlag for en instans å holde på dataene, så skal dataene slettes.

Poenget er å gi vanlige brukere makt over sine data. EU forsikrer at det ikke dreier seg om å slette historiske fakta eller begrense pressefriheten.

Kontroll over egne data innebærer at dersom noen ønsker å registrere personlige opplysninger, må det innhentes samtykke i forkant av registreringen. Det innebærer også at man straks skal informeres ved datalekkasje fra et register der ens persondata lagres. Det er et krav fra EU at personvern skal innebygges i alle produkter og tjenester helt fra utviklingen starter. I sosiale medier skal utgangspunktet være strenge personverninnstillinger.

Forordningen innebærer samtidig at personverntiltak graderes etter en bedrifts befatning med personopplysninger. «Bakeren på hjørnet» skal ikke underlegges de samme kontrolltiltakene som et flernasjonalt selskap. Små og mellomstore bedrifter som uforvarende bryter personvernreglene, skal ikke bøtelegges første gang dette skjer.

Analyser av det europeiske telekommarkedet retter i stigende grad søkelyset på aktørenes behov for å konsolidere. Etterspørselen etter båndbredde, særlig innen mobil, vokser kraftig. Det krever store investeringer. I Norge tyr Telenor til nedbemanning for å få penger til å bygge ut 4G. I Europa søker operatører å løse utfordringene gjennom partnerskap, deling av infrastruktur, felles infrastrukturselskap («netco») og oppkjøp.

I et notat i forkant av Mobile World Congress 2014 i februar, peker den danske teleanalytikeren John Strand på hvordan utilstrekkelige investeringer i Europa har ført vår verdensdel på defensiven.

– USA og EU har eksperimentert med ulik bredbåndpolitikk de siste ti årene, og resultatene er klare. For ti år siden sto EU for en tredel av verdens bredbåndinvestering. I dag er andelen mindre enn en femdel. Imens har USA opprettholdt et jevnt investeringsnivå, også gjennom finanskrisen. Mens amerikanerne utgjør bare 4 prosent av verdens befolkning, nyter de en firedel av verdens bredbåndinvestering, skriver Strand.

Strand peker på at USA ikke bare investerer mer. Amerikanerne har en tilnærming som favoriserer storskala, konsolidering og private investeringer. EUs tilnærming har fokus på styrt tilgang og priskontroll. Resultatet: 75 prosent av EUs borgere har bredbånd gjennom DSL (i stedet for blant annet fiber), mot 34 prosent av USAs. Innen mobilt bredbånd har 97 prosent av amerikanerne tilgang til LTE («4G»), mot bare 26 prosent av europeerne.

Strand peker på at den store økningen i mobil datatrafikk ikke følges opp av tilsvarende salg av ny infrastruktur. Den gir heller ingen økning i bransjens omsetning.

I forrige uke, da det kom fram at Telenor Norge opplever pengeknipe, forklarte telekomanalytiker Espen Torgersen i Carnegie at Telenors problem er et utslag av et strukturelt problem for hele den europeiske telekombransjen. USA har fått til en konsolidering: Færre operatører gir bedre lønnsomhet.

7. mars publiserte analyseselskapet Idate rapporten Telco Consolidation in Europe. Rapporten selges for 300 euro. Hovedkonklusjonene er lagt ut på selskapets offisielle blogg: Der anbefales nasjonal konsolidering innen mobil, regional konsolidering innen kabel, og det pekes på utsikter til store fusjoner på tvers av landegrensene.

Idate peker på at man må tilbake til 2008 for å konstatere omsetningsvekst i den samlede europeiske telekombransjen, det vil si alt av fast telefoni, bredbånd og mobile tjenester. Siden har omsetningen falt, med 2,0 prosent i 2009, 0,4 prosent i 2010, 1,1 prosent i 2011, 1,9 prosent i 2012 og (forventet) 2,0 prosent i 2013.

Idate mener en konsolideringsbølge feier over Europa. Den begynte for flere år siden, og har akselerert siden slutten av 2012.

Analyseselskapet Dealogic deler dette synet. De peker på at det i fjor ble kunngjort oppkjøpsavtaler innen europeisk telekom verdt til sammen 129 milliarder dollar. Hittil i år er det allerede kunngjort avtaler verdt mer enn 50 milliarder dollar.

I en gjennomgang publisert i Wall Street Journal i går, nevnes flere eksempler. Her pekes det også på at Europa teller over 100 ulike operatører, som alle oppfatter at de er for fragmenterte til at de kan opprettholde et nødvendig høyt investeringsnivå.

Den franske mobiloperatøren SFR er lagt ut til salg av sin eier Vivendi.

Det foreligger to bud, fra henholdsvis mobiloperatøren Bouygues og bredbåndoperatøren Altice. Bouygues har budt 10,5 milliarder euro. Om Bouygues vinner, betyr det at Frankrike får tre mobiloperatører i stedet for fire. Det franske konkurransetilsynet har signalisert at de kan tenke seg å gå med på dette. I så fall sendes et kraftig signal innen EU, der det bebudede enhetlige telekommarkedet fortsatt er så langt unna at konkurranse fortsatt hovedsakelig vurderes i et nasjonalt perspektiv.

Dette store oppkjøpet kan avgjøres allerede fredag denne uken. I tillegg til Frankrike, kan også EU tenkes å ha motforestillinger.

John Strand mener EU svikter når de trass i initiativet «Digital Single Market» legger hindringer i veien for en faktisk utvikling av et enhetlig europeisk telekommarked, til fordel for populistiske utspill rundt gjesting («roaming») og apper.

Spanske Telefonica har avtalt å slå sitt tyske operatørselskap sammen med Royal KPN. EU-kommisjonen luftet sine motforestillinger mot dette i februar.

Internasjonale teleaktører som amerikanske AT&T og Hongkongs Hutchison Whampoa jakter europeiske oppkjøp.

I fjor sommer avtalte Hutchison å kjøpe Telefonicas irske operatørselskap for 850 millioner euro. EU-kommisjonen er ennå ikke ferdig med sin granskning.

I forrige måned solgte Vodafone sin eierandel i Verizon Wireless for 130 milliarder dollar.

Pengene kan brukes til å trappe opp virksomheten i det sørlige Europa, der Vodafones nåværende operatørselskaper er hardt rammet av den økonomiske krisen. Vodafone skal være i ferd med å vurdere å by minst 7 milliarder euro for den spanske bredbåndoperatøren Ono.

I Italia snakkes det åpent om en mulig sammenslåing av 3 Italia (et Hutchison-selskap) og Wind Telecommunicazioni (et Vimpelcom-selskap). Vimpelcom-sjef Jo Lunder sier han er åpen for den typen avtaler.

Idate peker på flere faktorer som virker til å forsterke oppkjøpsbølgen, som en stadig dårligere økonomi hos operatørselskapene, en høy grad av fragmentering i bransjen, og behov for tunge investeringer i nestegenerasjons nettverk.

På den regulatoriske siden er det ordninger på gang som fremmer en viss grad av konsolidering, for eksempel innen deling av infrastruktur. Et eksempel på dette er fellesselskapet Net4Mobility, eid av Telenor Sverige og Tele2 Sverige, og som bygger et felles LTE-nett («4G»).

På den andre siden utgjør EUs konkurranseregler et alvorlig hinder. Et annet hinder er at nasjonale myndigheter ofte har eierandeler i tidligere telemonopoler. Det gjør dem lite tilbøyelige til å gå med på oppkjøp. Idate tror Europa vil gå gjennom en fase med nasjonal konsolidering før det blir snakk om virkelig store sammenslåinger på tvers av landegrensene.

Idate skisserer utsiktene for konsolidering i Europas telekombransje slik:

Alcatel-Lucent bedrift melder at de har utvidet sin hotelløsning «Smart Guest Application Suite» med en mobil applikasjon beregnet på hotellkundenes egne smartmobiler.

I sin opprinnelige utgave forutsatte denne løsningen en stasjonær IP-telefon med berøringsskjerm på hotellværelset. Enheten kan da brukes til å formidle alle slags tjenester, som servering på rommet, reservasjon av bord, spa og ekskursjoner, samt utsjekking, meldinger og så videre.

Nyheten er at alt dette nå kan legges inn i en mobil applikasjon for iOS og Android. Appen lar også gjestens mobil fungere som interntelefon i hotellet.

Tilknytningen til det bakenforliggende systemet, med sentralbord, integrasjon mot regnskap, bestilling med mer, er som før.

Siden gjesten kan velge å beholde hotellappen på sin mobil også etter et opphold, kan et oppvakt hotell bruke anledningen til også å legge inn lojalitetstjenester, som informasjon om spesielle tilbud, mulighet for å bestille nye opphold og så videre. Andre muligheter er formidling av elektroniske billetter til lokale severdigheter og begivenheter, karttjenester og liknende.

Ifølge Alcatel-Lucent er dette «verdens første løsning for tilgang til hotelltjenester via BYOD» («bring your own device»).

Blant referansekundene til Alcatel-Lucents hotelløsning er kjeder som Best Western, Hilton, Marriott og Radisson SAS.

Ikke én eneste voldsmann er dømt til å gå med omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført for mer enn ett år siden.

Den omvendte voldsalarmen for voldsutøvere har tatt flere år å utvikle, og prisen endte på 49 millioner kroner. 40 enheter ble innkjøpt og lagret hos politiets IKT-tjeneste. Der blir de liggende ubrukt, skriver Bergens Tidende.

Samtidig viser statistikken fra politiet at det ble utdelt 1.805 mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer i 2013.

– Uakseptabelt
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen vil be justisminister Anders Anundsen (Frp) om at omvendt voldsalarm også skal kunne brukes ved besøksforbud.

– Det er helt uakseptabelt at så mange må leve på flukt. Jeg tror det er i tråd med folks rettsoppfatning at det ikke er den som føler seg utsatt for vold som skal passe seg, sier Andersen til NRK.

Nestleder i justiskomiteen Kjell Inge Ropstad (KrF) mener politiet i større grad må prioritere slike saker.

– Da legges ansvaret over på gjerningsmannen, sier Ropstad.

Finne årsak
Justisdepartementet har ikke noe svar på hvorfor ingen voldsutøvere er dømt til elektronisk merking, men understreker at alt er lagt til rette for at lenkene kan brukes.

– Vi må finne ut hva dette skyldes. Det er viktig at byrdene i størst mulig grad ligger hos voldsutøveren og ikke hos offeret. Elektronisk kontroll er et verktøy som vi forutsetter at skal brukes aktivt, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet.

Politialarm
Voldsalarmen har en GPS-sender som avgir signaler. Hvis den befinner seg i et forbudt område, skal det gå en alarm hos politiet.

Det ble i fjor registrert 2.829 anmeldelser for mishandling i familieforhold, en økning på 10,6 prosent fra året før. 2.655 anmeldelser gjaldt mishandling med legemskrenkelse, mens 47 anmeldelser gjaldt grov mishandling. (©NTB)