Egentlig har Java 8 vært tilgjengelig i mer enn en uke, men det var først i går at den nye utgaven ble offisielt lansert av Oracle. Selskapet beskriver lanseringen som den viktigste Java-utgivelsen til nå fra selskapet. Som kjent ble Java utviklet av Sun Microsystems inntil selskapet ble kjøpt av Oracle i 2010. Java 7 kom i juli 2011.

Java er både et programmeringsspråk og et sett med ulike plattformer. Gårsdagens lansering omfattet blant annet Java Platform, Standard Edition 8 (Java SE 8), Java Platform, Micro Edition 8 (Java ME 8) og relaterte utgivelser av Oracles Java Embedded-produkter.

Java 8 har blitt kraftig forsinket. I 2010 var planen at den nye versjonen skulle komme i 2012. Til tross for at det ble avgjort at deler av den planlagte Java 8-funksjonaliteten ikke skal implementeres før i Java 9, var det i april i fjor klart at Java 8 ikke ville komme før i mars 2014. Den tidsplanen har dermed holdt.

Foreløpig er Java 8-plattformen offisielt bare utgitt for utviklere. Dette er ifølge Oracle gjort for å sikre at det ikke er noen store problemer knyttet til utgivelsen, før den også gis ut for vanlige brukere. Det kan være applikasjoner og tjenester som ikke fungerer så godt med Java 8. Ved å gi utviklere tilgang til den nye versjonen en stund før vanlige sluttbrukere, har utviklerne mulighet til å rydde vekk problemene før Java 8 tas i bruk av de vanlige brukerne.

Det er likevel mulig for alle å laste ned og ta i bruk Java 8-plattformen fra denne siden.

Java 8 kommer med en rekke nyheter. Blant de viktigste er støtte for lambdauttrykk, et nytt programmeringsgrensesnitt for tid og dato, JavaScript-motoren Nashorn og en rekke sikkerhetsforbedringer. En mer omfattende gjennomgang finnes her.

Ifølge Oracle vil Java SE 8 bidra til økt produktivitet for utviklere og betydelig bedre applikasjonsytelse på grunn av blant annet redusert «boilerplate»-kode (standardtekst), enklere modeller for parallellprogrammering og mer effektiv bruk av flerkjernede prosessorer.

Ifølge Oracle finnes det ni millioner Java-utviklere globalt og mer enn tre milliarder enheter som er utstyrt med Java-teknologi.

Videoen nedenfor er et opptak av gårsdagens lansering.

En internasjonal bransjeorganisasjon for elektronisk ID, Secure Identity Alliance, har publisert en rapport om betydningen av tillitverdig elektronisk identitet for digitaliseringen av offentlig sektor: Enabling the eGovernment 2020 Vision: the Role of Trusted Digital Identity (pdf, 19 sider).

Rapporten gjør rede for en modell for å beregne hvordan en hensiktsmessig implementering av elektronisk identitet kan gjøre digitaliseringen av offentlig sektor mer effektiv.

Den pågående digitaliseringen av offentlig sektor i alle verdens land ligger an til, ifølge rapporten, å frigjøre innen 2020 ressurser tilsvarende 30 milliarder dollar i året.

En hensiktsmessig implementering av elektronisk identitet kan øke denne gevinsten til 50 milliarder dollar i året.

Det er Vest-Europa som har mest å tjene på hensiktsmessig elektronisk ID. Der vil digitaliseringen frigjøre 8 milliarder dollar i året fra 2020. Gevinsten kan mer enn dobles, til 18 milliarder dollar i året.

I modellen regnes det bare på gevinst fra tjenester rettet mot individer, og på ringvirkningene disse får for den øvrige økonomien i form av nye forretningsmodeller og tjenester. Gevinsten fra digitalisert samspill mellom stat og næringsliv faller utenfor. Her er det utelukkende snakk om fordelen med en hensiktsmessig elektronisk identitet for innbyggerne.

Vilkåret for den økte gevinsten er at statlig myndighet står bak et tillitverdig rammeverk for elektronisk identitet. Et mangfold av tilbydere kan tilby tjenester for elektronisk identitet. Men selve rot-identiteten, «den ene tillitverdige digitale identiteten som alle andre bygger på, starter med Staten», heter det.

Utfordringen her er ikke først og fremst utformingen av den enkelte tjeneste for elektronisk identitet. Enhver ID-tjeneste må selvfølgelig være robust, pålitelig og entydig. Men framfor alt må det som ligger til grunn for enhver godkjent elektronisk utgave av en persons identitet, være garantert av Staten, og det må gjøres bortimot umulig å snike seg til en falsk elektronisk utgave av noe som skal brukes mot offentlige, digitaliserte tjenester.

Rapporten angir tre ulike modeller som stater kan anvende: En ensartet nasjonal e-ID som i Estland, Oman og De forente arabiske emirater; et strukturert ID-rammeverk som i Finland, Norge, Singapore og Sverige, eller et åpent ID-rammeverk som i Storbritannia og USA.

Bak Security Identity Alliance står Gemalto (leverandør av nasjonale reisedokumenter i Norge), Morpho (kjent for leveranse av elektronisk ID til India) og Oberthur (kjent i Norge for sitt årlige seminar om ID-sikkerhet, med innslag fra finansnæringen, offentlige instanser og fagpersoner).

Programvaren som kom til å gjøre William Gates til verdens rikeste mann, selve grunnlaget for forretningsimperiet – er nå utgitt i åpen kildekode for aller første gang.

Dette gjelder MS-DOS versjon 1.1 og versjon 2.0 og Word 1.1a, som begge ble født tidlig på 1980-tallet.

Nyutgivelsen er underlagt en ikke-kommersiell lisens med en rekke begrensninger. Last ned her.

– På tirsdag børstet vi støvet av kildekoden til tidlige versjoner av MS-DOS og Word for Windows, skriver Microsoft om den ikke rent lite nostalgiske begivenheten.

Operativsystemet som startet det hele og tekstbehandleren som senere fulgte har begge sin tydelige plass i historiebøkene, og nå også på museum.

Det er nemlig i samarbeid med Computer History Museum at IT-giganten velger å slippe løs programkoden, slik at den blir bevart for fremtiden og kan studeres av hvem som helst.

Arbeidet representerer en tid i Microsoft da selskapet hadde færre enn 100 ansatte. MS-DOS som så dagens lys i 1981 besto av 300 kilobyte med kildekode.

DOS-basert Word kom to år senere, men ble aldri noen nevneverdig suksess i kampen mot datidens langt mer populære tekstbehandler, WordPerfect. Det endret seg da Word utkom i en Windows-versjon i 1989.

– Innen fire år hadde Word for Windows overtatt halve verdens omsetning innen tekstbehandling. Den var en utrolig prestasjon innen markedsføring og ingeniørkunst som sørget for dette, hevder Microsoft i en kunngjøring der de også byr på ymse historiske anekdoter.

Det var også dette som la grunnlaget for Office-pakken som fortsatt er en av de viktigste inntektskildene for selskapet.

Fredag ble Twitter blokkert i Tyrkia, etter krav fra statsminister Tayyip Erdogan, trass i motstand fra president Abdulla Gül.

Sperringen har gjort mange tyrkere forarget. Saken har havnet i en tyrkisk domstol, fordi den tyrkiske advokatforeningen mener sperringen av Twitter er utålelig. Kjennelsen kom i dag: Blokkeringen av Twitter må oppheves.

Visestatsminister Bulent Arinc krever, ifølge Reuters at Tyrkias telemyndighet TIB etterkommer domstolens kjennelse.

– Vi holder oss til rettslige kjennelser, det er det grunnloven krever. Vi underkaster oss, selv om vi ikke liker det. Hvis denne avgjørelsen er ekte… så er det åpenbart hva TIB har å gjøre, sa Arinc i en kommentar på tyrkisk fjernsyn.

TIB skal ha adgang til å anke kjennelsen.

Siden fredag har statsminister Erdogan trappet opp sin kritikk av Twitter, blant annet med anklager om at tjenesten «truer nasjonens sikkerhet». Anklagene er framført på valgmøter. Det avholdes lokalvalg i Tyrkia søndag.

EFTAs overvåkingsorgan ESA melder onsdag at de åpner sak mot Telenor for å etterforske mulige brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen.

Det skjer halvannet år etter at ESA og det norske konkurransetilsynet slo til med en felles razzia mot teleselskapets hovedkvarter på Fornebu.

I dagens kunngjøring sier ESA at de skal komme til bunns i om Telenors prissetting har medført en ulovlig marginskvis for konkurrentene. Saken gjelder salg av mobile datatjenester og mobiltjenester i pakkeløsninger.

Ikke bevis på lovbrudd
Dersom slik atferd kan påvises, er det grunn til å anta at det har gått utover forbrukere, særlig ved å hindre nyetableringer og utvidelse, noe som begrenser valgmuligheter og utsikter til lavere priser og produktinnovasjon, ifølge ESA.

– Beslutningen om å åpne sak betyr ikke at vi har funnet bevis på lovbrudd, og indikerer ikke utfallet av saken på noe vis. Det betyr bare at vi går videre med en grundigere undersøkelse, sier ESA-direktør Per Andreas Bjørgan, som leder organets konkurranseavdeling.

Store beslag
Det var 4. desember i 2012 at ESA og det norske konkurransetilsynet slo til med et uanmeldt kontrollbesøk ved Telenor-hovedkvarteret rett utenfor Oslo. Bygninger og datarom ble ransaket og det ble tatt beslag i titusener av dokumenter. Granskerne gjorde seg ikke ferdig før etter ti dager.

– Ingen dramatikk
Kort tid etter det ble kjent at ESA går videre med saken, som altså begynte for snart halvannet år siden, sendte Telenor ut en pressemelding.

Dette er en formell beslutning som innebærer at ESA mener konkurransesaken om Telenor må undersøkes nærmere, uttaler selskapet.

– Telenor opplever ikke at det er noe dramatikk i at ESA åpner sak og vi vil fortsette å samarbeide med ESA og levere den informasjon og dokumentasjon ESA ber om i sitt arbeid. Vi har tidligere uttalt at vi mener vi ikke har gjort noe galt og det er fortsatt vår oppfatning, sier Telenor Norges kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri.

Google kunngjorde i går flere nyheter knyttet til selskapets Cloud Platform. Det ble lovet forenklet og lavere prising, men også produktnyheter.

Urs Hölzle, sjef for Googles nettskytjenester, skriver i dette blogginnlegget at prisene på nettskytjenester ikke har fulgt Moores lov. Moores lov handler egentlig om veksten i antallet transistorer i integrerte kretser over en gitt tidsperiode, men denne veksten fører også til høyere ytelse og lavere priser.

– I løpet av de siste fem årene har maskinvarekostnadene blitt forbedret med 20-30 prosent årlig, mens offentlige nettskypriser bare falt med 8 prosent per år. Vi mener at nettskyprisingen skal følge Moores lov, så vi forenkler og reduserer prisene for våre ulike «betal-for-det-du-bruker»-tjenester med 30 til 85 prosent.

Priskutt
Det loves forenklet prissetting for Platform-as-a-Service-produktet (PaaS) App Engine og betydelig lavere priser knyttet til blant annet databaseoperasjoner. Prisene på IaaS-produktet (Infrastructure-as-a-Service) Compute Engine har blitt redusert med 32 prosent. I tillegg har Google introdusert en nettorabatt på opptil 30 prosent for vedvarende bruk av virtuell maskin-instanser i 25 prosent eller mer av en måned.

Prisene på lagring filer har blitt redusert til 2,6 amerikanske cent per gigabyte per måned. Dette er ifølge Hölzle er reduksjon på omtrent 68 prosent for de fleste av kundene.

Størst er priskuttet for «big data»-tjenesten Google BigQuery, hvor prisene har blitt redusert med 85 prosent.

Rightscale har her sammenlignet Googles nye priser med tilsvarende priser hos Amazon Web Services. Googles priser er betydelig lavere i en del scenarier, men ikke i alle. Det trekkes dog fram at Googles prismodell nå er enklere og scenariene hvor Amazon billigst, innebærer forhåndsbetaling og tre års reservasjon.

Nye produkter
Også på produktsiden hadde Google flere kunngjøringer i går. Den ene var Managed Virtual Machines, som gjør det mulig å kjøre enhver binærkode i en virtuell maskin og å gjøre det til en del av en App Engine-applikasjon med noen få kodelinjer. Det betyr at applikasjonen kan gis tilgang til ressurser som ikke tilbys innenfor PaaS-produktet. Google beskriver dette som en sammensmelting av PaaS og IaaS.

BigQuery, som tilbyr SQL-spørringer i svært store datasett, har fått en utvidelse – BigQuery Streaming – som gjør det mulig å analysere datastrømmer i sanntid. Det loves at tjenesten kan svelge unna 100 000 rader i sekundet per tabell med oppdateringer i nesten sanntid.

Operativsystemer
Compute Engine har nå fått støtte for Windows Server 2008 R2, men foreløpig bare til utvalgte pilotkunder. Derimot er virtuelle maskiner med Red Hat Enterprise Linux og SUSE Linux Enterprise Server nå tilgjengelige for alle.

Hölzle beskriver også flere nyheter som skal kunne bidra til større produktivitet for utviklere i nettskyen, blant annet logging på tvers av instanser og mulighet for å gjøre små kodeendringer direkte i en nettleser.

Nyhetene ble kunngjort under arrangementet Google Cloud Platform Live i går. Et opptak derfra er tilgjengelig her.

Etter Internett kommer selvsagt intercloud. Cisco har brukt betegnelsen i hvert fall siden februar i fjor, da de lanserte den distribuerte, virtuelle svitsjen Nexus 1000V InterCloud og driftsverktøyet Virtual Network Management Center InterCloud for hybride nettskyer.

28. januar kom kunngjøringen av Cisco InterCloud, beskrevet som en «sikker, åpen og smidig løsning» for hybride nettskyer, med løfte om «full frihet i hvor oppgaver kjøres», med håndheving av sikkerhet og tjenestekvalitet på samme nivå i en offentlig nettsky som i en privat datasentral, og med opplegg for selvbetjente hybride ressurser.

Med teknologien på plass, er tjenester et logisk neste skritt. Det ble kunngjort i går, på Ciscos offisielle blogg: Introducing Cisco’s Global InterCloud.

Global InterCloud er kjernen i Ciscos nettskyforretning, heter det. Det dreier seg om å bygge et globalt nettverk av skytjenester – «a network of clouds» – sammen med partnere og tjenesteleverandører.

Cisco lover å investere én milliard dollar de kommende to år i dette. Global InterCloud skal omfatte Ciscos og partneres datasentraler over hele verden. Fra dette nettverket av datasentraler/nettskyer skal det tilbys en «utvidet suite» av skytjenester. Partnernes investeringer kommer i tillegg til den milliard dollar som Cisco skal legge ut.

Det loves at denne skyen skal være «verdens første virkelig åpne, hybride nettsky». Den skal bygge på Cisco-teknologi og standarden OpenStack.

– Vi har til hensikt å støtte kjøring av enhver arbeidsoppgave, på enhver hypervisor. Vi skal samspille med enhver sky.

Det voksende – og for amerikanerne uventede – problemet om at «utenlandske» bedrifter akter å kunne styre hvor deres data lagres, skal imøtekommes ved å «samle flere nasjonale skynoder enn enhver konkurrent».

Det loves ingen praktisk hindring mot skalering.

– Skyen skal bygges for Tingenes Internett. Den skal kunne skaleres til milliarder av forbindelser og titalls milliarder hendelser. Alt skal støttes av analyse i sanntid slik at kundene får innsikten de trenger fra sammenhenger mellom mennesker, prosesser, data og ting, i det de skjer.

Flere partnere er allerede klare: Allstream, Ingram Micro, Logicalis Group, OnX Managed Services, Telstra og Wipro.

Og så er det markedet, Lavinia.

– Selvfølgelig tror vi dette blir bra forretningsmessig. Vi tror det potensielle markedet for våre Cisco og våre partnere vil øke fra 22 milliarder dollar til 88 milliarder fra 2013 til 2017.

DEBATT: Om Lyse og Altibox mener det er kommersielt forsvarlig å bygge ut et tredje stamnett er de selvfølgelig hjertelig velkommen. En ny nasjonal bredbåndsplan kan imidlertid ikke påføre det offentlige unødvendige investeringer som følge av kommersielle interesser.

De senere års utfordringer knyttet til robusthet og sårbarhet ligger ikke i stamnettene, men i de regionale nettene. Dersom Lyse og Altibox likevel mener det finnes et kommersielt grunnlag for å bygge et nytt, tredje stamnett er de selvfølgelig hjertelig velkommen til det. Vi kan imidlertid ikke akseptere at samfunnets sårbarhet brukes som brekkstang for offentlig finansiering av økt distribusjon for en privat aktør.

Vi trenger politisk engasjement og handlekraft for å få bukt med sårbarheten i vår digitale infrastruktur. Politikerne bør imidlertid rette sitt fokus og fellesskapets midler mot andre områder enn et tredje stamnett.

Robusthet og samfunnsberedskap er viktige temaer for landets skattebetalere. Å sikre private aktører økt distribusjon ved å argumentere for at vi trenger flere enn to stamnett av sårbarhetshensyn, kan neppe sies å være i de samme skattebetalernes interesse.

Vi har tidligere spilt inn Norges klare behov for en plan som håndterer robusthet og sårbarhet, og vi er skjønt enige i at det trengs lagspill for å redusere den digitale sårbarheten. Vi har også gitt våre klare anbefalinger til myndighetene, både direkte og gjennom det offentlige ordskifte. Myndighetene sitter selv på nøkkelen til å løse denne problematikken, privates rop på penger over statsbudsjettet er ikke løsningen.

Det er nå offisielt bekreftet at Intel har kjøpt Basis Science, en ung leverandør av et helsesporende armbåndsur med «verdens mest avanserte sensorer».

Sensorene på baksiden av uret registrerer puls, bevegelse, kaloriforbruk per aktivitet (sykling, gåing, løping og så videre), søvnstadier, svetting og hudtemperatur, døgnet rundt – bare forutsatt at man har den på. Dataene som registreres, behandles av tilhørende mobil- eller pc-programvare. Resultatet av analysene kommuniseres på forståelig vis. Målet for det hele er å veilede og oppmuntre til sunnere atferd i dagliglivet. Uret selges for 199 dollar.

I fjor høst kunngjorde Basis at de akter å utvide sin programvare slik at den også kan analysere data samlet fra annen kroppsnær teknologi, blant annet de mange konkurrerende smarturene fra selskaper som Apple, Google, LG, Pebble, Samsung og Sony.

Til dette formålet, og for å bedre produksjonskapasiteten til uret, hentet de inn ny 11,75 millioner dollar i kapital fra investeringsavdeling til Intel, Intel Capital. Tidligere investorer er blant annet Stanford University og diverse investeringsselskaper rundt Silicon Valley. Basis er etablert i San Francisco. Selskapet har innhentet til sammen over 30 millioner dollar.

I februar skrev Techcrunch at «alle» sto i kø for å by på Basis, og nevnte spesielt Apple, Google, Microsoft og Samsung. Tidlig i mars var Techcrunch sikker i sin sak: Intel vant budrunden om Basis Science. Ifølge en kilde var prisen 100 millioner dollar. En annen sa den var 150 millioner dollar.

Først nå er dette offisielt bekreftet. Basis inngår i en ny enhet i Intel, beregnet på å utvikle dingser.

Til Wall Street Journal forklarer lederen for denne enheten, Mike Bell, at Basis har ekspertise i å lage utstyr som folk fortsetter å bruke, i stedet for å legge dem i en skuff etter en prøveperiode.

Facebook kjøper oppstartbedriften Oculus VR, som de siste to årene har fått stor oppmerksomhet i spillbransjen for sine nyskapende virtual reality-briller, Oculus Rift.

Det var Facebook-sjef Mark Zuckerberg selv som kunngjorde det overraskende oppkjøpet tirsdag kveld norsk tid, et oppkjøp som gjør nettgiganten til aktør også innen maskinvare.

14 milliarder
Kjøpesummen på inntil 14 milliarder norske kroner blir gjort opp i en kombinasjon av kontanter (400 millioner dollar) og aksjer i Facebook verdt 1,6 milliarder dollar. Ytterligere 300 millioner dollar kan bli utløst i form av earnout dersom visse mål oppnås.

Oculus Rift er delvis finansiert gjennom crowdfunding-tjenesten Kickstarter, men er hittil bare solgt i prototyper myntet på utviklere. Det er ennå ikke klart når produktet er ferdig, men det har vært antatt å komme en forbrukermodell mot slutten av året eller tidlig i 2015.

Hva skal Facebook med denne teknologien? Det handler om en satsing på nye og kommende plattformer, ifølge selskapets gründer og toppsjef.

– Vårt mål er å gjøre verden mer åpen og tilkoblet. De siste par årene har det i hovedsak betydd at vi utvikler mobil-apper som lar deg dele med menneskene du bryr deg om. Vi skal gjøre mye mer innen mobil, men føler nå at vi er i en posisjon der vi kan begynne å fokusere på hvilke plattformer som er neste ut, for å muliggjøre enda mer nyttige, underholdende og personlige opplevelser, skriver Mark Zuckerberg.

VR-teknologi er en sterk kandidat til å blomstre frem som den neste sosiale kommunikasjons-plattformen, heter det i en pressemelding om oppkjøpet.

Virtuelle legebesøk
Det han kaller «altoppslukende spill» der spilleren forsvinner inn i en egen virtuell verden er bare én del av planen. Zuckerberg sier at teknologien også har mange andre interessante bruksområder.

– Forestill deg å sitte på første rad under et idrettsarrangement, følge undervisning i et klasserom hvor som helst i verden, eller konsultere legen din ansikt til ansikt – bare ved å ta på deg brillene hjemmefra.

En dag kommer teknologi for såkalt utvidet virkelighet til å bli en del av hverdagslivet for milliarder av mennesker, mener han.

Facebook oppgir at Oculus VR skal fortsette å fungere som en uavhengig forretningsenhet.

– Android-øyeblikket
Venturekapital-firmaet Andreessen Horowitz kjøpte seg tidlig inn i Oculus. Investor og partner Chris Dixon sammenligner oppkjøpet Facebook nå gjør med da Google kjøpte Android i 2005.

– Det forvirret også mange mennesker den gangen. Facebook mener at virtuell virkelighet kommer til å bli den neste store plattformen, på samme måte som mobilen ble, og de sørger for å være med på dette, sier Dixon i et intervju med The Verge.

Sony-konkurranse
Oculus Rift er ikke alene i denne kategorien. Senest i forrige uke avduket teknologigiganten Sony sin variant, en spillbrille som foreløpig går under kodenavnet Project Morpheus. Også dette produktet er inntil videre på prototypnivå.

Minecraft kansellerer
Ikke alle virker like fornøyd med nyheten om at Facebook overtar Oculus.

Den svenske spillutvikleren Markus Persson, kjent som skaperen av suksesstittelen Minecraft reagerer med vantro. I en twittermelding gjør han det klart at de nå kansellerer en versjon av Minecraft som skulle tilpasses VR-brillene.

We were in talks about maybe bringing a version of Minecraft to Oculus. I just cancelled that deal. Facebook creeps me out.

— Markus Persson (@notch) March 25, 2014