Archive for March 29, 2014

Leser bøker og holder seg slanke

– Gjennomsnittsvekten i Norge går stadig oppover. I dag ser vi at vekten hos gutter øker mer enn for jenter, sier professor Turid Lingaas Holmen ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Hun har ledet et stort forskningsprosjekt om overvekt, som har hatt støtte fra Folkehelseprogrammet i Forskningsrådet. Prosjektet inngår i et internasjonalt samarbeid for å sette fokus på felles helseutfordringer for barn og unge i land som Finland, England, USA og Norge.

– Disse landene har det til felles at gjennomsnittsvekten går oppover. Dette er en utvikling man gjerne vil forhindre, og derfor er en kartlegging av faktorer som bidrar til overvekt viktig, mener forskeren.

I Norge har forskerne tatt utgangspunkt i ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT). Gjennom det internasjonale samarbeidet kunne forskerne sammenligne data med tilsvarende undersøkelser i de andre landene.

– Det kan være kulturelle faktorer som øker risikoen for overvekt, men det kan også være noen fellestrekk i disse landene. Dette gjør det veldig interessant å sammenligne materiale. Samtidig er det verdifullt å trekke veksler på hverandres kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene, forteller Lingaas Holmen.
 

Lettere med kulturaktiviteter

– Når man snakker om å forhindre overvekt, ligger fokus som oftest på å øke den fysiske aktiviteten. Da er det lett å glemme at det ikke bare er fysisk trening som påvirker helsen, påpeker Koenraad Cuypers.

Cuypers har vært stipendiat i et av delprosjektene og har undersøkt hvordan ulike faktorer påvirker hvor mye vi veier. Resultatene tyder på at også mer stillesittende kulturelle aktiviteter kan forhindre overvekt.

– Kulturelle aktiviteter har en viktig plass i livene våre, og ikke alle mennesker liker å drive med fysisk trening. En kan se på kulturelle aktiviteter som et slags lavterskeltilbud for de som vegrer seg for å begynne med aktivitet i det hele tatt.

Samtidig vet vi at kulturelle aktiviteter også har en fysiologisk effekt på mennesker, forteller Cuypers.

Sosiale ungdommer veier mer

Gjennomsnittsvekten til nordmenn øker stadig. Mange peker på at vi er for stillesittende. Cuypers viser til at dette ikke ser ut til å gjelde for kulturelle aktiviteter som krever mental aktivitet.

Ved hjelp av data fra Ung-HUNT 1995–97 og oppfølging av de samme personene 11 år senere, kunne forskerne se hvilken effekt ungdommenes fritidsaktiviteter hadde på vekten i voksen alder.

Ungdommer som bedrev kulturelle aktiviteter, hadde mindre risiko for overvekt 11 år senere enn sine jevnaldrende som holdt på med sosiale aktiviteter.

I studien var kulturelle aktiviteter definert som aktiviteter man ofte gjør alene, som å lese en bok, høre på musikk, spille et instrument, se på tv eller dvd, eller gjøre lekser i mer enn en time.

Sosial aktivitet innebar å besøke venner, få besøk, være ute i over to timer med venner, eller være med på et møte eller trening i en organisasjon eller klubb.

– Stress kan være en medvirkende årsak til overvekt. Rolige aktiviteter som krever konsentrasjon kan dempe effektene av stress, og kan derfor hindre utvikling av stress-overvekt, mener Cuypers.

Stresser ned foran tven

Han understreker at selv om kulturaktiviteter kan ha en forebyggende effekt, er de trolig ikke nok i seg selv for å komme tilbake til normal vekt.

– En må huske på at fysisk aktivitet også er viktig, blant annet for hjerte- og karsystemet og den mentale helsen.

Noe overraskende kanskje, er at tv-titting ikke var relatert til overvekt. Forskeren mener dette kommer av at tven ikke nødvendigvis erstatter andre aktiviteter.

– I vår tid er stress til stede i livet fra en er baby til man blir gammel, noe som ser ut til å ha negativ effekt på fysiologi og metabolisme. Avslapping har en viktig plass etter mental og fysisk anstrengelse, og for noen kan tv-titting være ganske avslappende, forklarer han.

Ble overvektige av å føle seg overvektige

Cuypers har også sett på sammenhengen mellom opplevd overvekt og faktisk vekt. Ungdommer som var normalvektige, men følte seg overvektige, hadde større risiko for faktisk å være overvektig 11 år senere.

Forklaringene på dette kan være mange og sammensatte, men også her kan psykososialt stress være en medvirkende faktor. Stress er særlig forbundet med fedme rundt midtpartiet.

– Mennesker som stresser kan endre livstil og matvaner, for eksempel la være å spise frokost. Forskning har vist at å droppe dette måltidet henger sammen med overvekt.

I denne delstudien ble 1200 av ungdommene fra Ung-HUNT1 (1995–97) ble fulgt opp igjen etter 11 år. Da var de blitt mellom 24 og 30 år. Halvparten av dem var normalvektige også i voksen alder.

Forskerne gjorde imidlertid et interessant funn. 59 prosent av jentene som hadde følt seg tjukke i tenårene, var nå blitt overvektige, målt etter BMI-skalaen. Til sammenligning var 31 prosent av de normalvektige som heller ikke følte seg overvektige, blitt overvektige.

Lignende studier er gjort tidligere blant normalvektige voksne menn og kvinner. Også her økte vekten hos de som så på seg selv som for tjukke, men det er forskjell på kvinner og menn. 

En forklaring på dette kan være at medienes fokus på utseende i større grad retter seg mot jenter enn mot gutter.

– Jenter opplever dermed mer psykososialt stress for å oppnå kroppsidealet, tror Cuypers.

Les mer: Følelse av overvekt kan gjøre deg feit

 

Har fiber, men ikke innlagt vann

LONGYEARBYEN (digi.no): Den fiberbaserte fastlandsforbindelsen fra Harstad, via Andøya, til Longyearbyen på Svalbard, har gitt mange på Svalbard nye muligheter. En av disse er pensjonist og tidligere flyger, Svein Nordahl, som bor fast i en på mange måter enkel hytte like ved flyplassen utenfor Longyearbyen. Hytta har ikke innlagt vann, og såpass ustabil strømforsyning at han har eget aggregat. Men fiberbasert internett-forbindelse – det har han, selv om hytta ligger omtrent åtte kilometer fra tettbebyggelsen i Longyearbyen. Stå-på-vilje er hovedårsaken.

Digi.no var denne uken på besøk hos Nordahl i forbindelse med en Telenor-betalt pressetur til Svalbard. Les mer om Telenor Svalbards fibersatsing i denne artikkelen.

– Det hele startet høsten 2011 da jeg fikk vite om to ubrukte fiberkabler gjennom feltet der hytta, «Alzheim», ligger.

Nordahl tok kontakt med administrerende direktør for Telenor Svalbard, Harald Fagermoen for å høre om det kunne være noen mulighet for å få tilgang til denne fiberen.

Fagermoen svarte at dersom Nordahl kunne samle 15 til 17 interessenter, kunne man snakke om det. Overraskelsen var ifølge Fagermoen stor da Nordahl etter mye kartlegging hadde fått med seg eierne av omtrent 40 av de 58 hyttene i feltet.

– Stort sett hele ledelsen i Store Norske har hytte her. Det hjalp nok litt, ja, sier Nordahl.


Det er ikke alle forunt å ha et lagringssystem som dette i stua.

Han innrømmer at det egentlig var et egoistisk behov som var drivkraften.

– Utgangspunktet var at jeg ville ha fiber. Men for å få det måtte jeg tenke litt større.

På Svalbard er gravesesongen kort, så i løpet av to hektiske måneder sommeren 2012 – det er jo lyst hele døgnet på Svalbard fra 20. april til 23. august – gravde hytteeierne ned rør som Telenor senere blåste fiber i. Kablene ble koblet til høsten 2012.

Ifølge Fagermoen måtte hytteeierne betale 3000 kroner for tilkoblingen. Det er 25 prosent mindre enn innbyggerne i selve Longyearbyen må betale. Rabatten ble gitt fordi hytteeierne gravde selv. På Svalbard betaler man ikke merverdiavgift. Men fordi Telenor leier kapasitet i fastlandsforbindelsen, som eies av Space Norway, beregnes det et eget Svalbard-tillegg, noe som gjør at abonnementsprisene i praksis er på samme nivå som i resten av landet.

Tilkoblet nettet har han tv, flere pc-er og et nettverksbasert lagringssystem (NAS), satt opp med RAID 6, med en nettokapasitet på 43 terabyte.


Det er nok mange flyentusiaster som hadde frydet seg over å kunne teste flysimulatoren til Svein Nordahl.

Nordahl har ikke lenger flysertifikat, men holder likevel kunnskapene ved like med sin flysimulator, som han viser oss på et tre meter bredt lerret. Se videoen nedenfor.

I Longyearbyen har alle fibernett

LONGYEARBYEN (digi.no): Telenor inviterte denne uken med seg en rekke journalister til et besøk på Longyearbyen på Svalbard. Der har Telenor et eget datterselskap, Telenor Svalbard AS, som leverer kommunikasjonstjenester under helt spesielle forhold. Selskapet har til sammen åtte ansatte.

Til tross for at Svalbard ligger isolert til – eller kanskje nettopp derfor – så er det lite å si på det teknologiske tilbudet. Det som virkelig satte fart på sakene, var de to fiberkablene til fastlandet som ble etablert i 2004. Før disse kom på plass, hadde man bare satellittbasert kapasitet på 256 kilobit per sekund.

Kablene eies av Space Norway (tidligere Norsk Romsenter Eiendom). Investeringen på 300 millioner ble i hovedsak finansiert av den amerikanske romfartsetaten NASA. Kablene går i separate traseer fra Harstad, via Andøya, til Hotellneset utenfor Longyearbyen. Kablene har åtte fiberpar hver, men bare ett av disse parene er foreløpig i bruk. Dette gir en kapasitet på 10 gigabit per sekund.

Forøvrig skal Uninett i løpet av sommeren fullføre arbeidet med å legge to fiberkabler fra Longyearbyen til Ny Ålesund, hvor en rekke forskningsinstitusjoner er etablert. Kablene blir omtrent 270 kilometer lange og etableringen har fått en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 90 millioner kroner.

Fiber til alle
Ifølge Harald Fagermoen, administrerende direktør i Telenor Svalbard, er det Telenor som drifter fastlandsforbindelsen. I likhet med Uninett og Kongsberg Satellite Services, leier Telenor kapasitet i kabelen. Dette videreselges til bedrifter og privatpersoner. Alle leiligheter i Longyearbyen fikk fibertilknytning i 2010. Dette omfatter i alt 1200 boliger og hybler. Som man kan lese i denne saken, tilbyr Telenor også fiberbasert internettaksess til en rekke hytter ved Longyearbyen. Hastighetene er typisk på 50/50 eller 100/100 megabit per sekund. Telenor leverer IP-telefoni og IPTV via fiberen.


Disse rackene viser fiberkabler (gule) til alle privat- og bedriftskundene til Telenor Svalbard.

Denne utbyggingen har så langt kostet Telenor Svalbard 12,1 millioner kroner, og gir nå en årlig omsetning på omtrent 7 millioner kroner.


Teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, sier at Longyearbyen trolig er stedet i Norge med høyest konsentrasjon av infrastruktur.

Alle de 100 bedriftene på Svalbard fikk tilbud om fiber i fjor. Fortsatt skal det være sju bedriftskunder på DSL, men ifølge teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, skal disse også disse over på fiber.

Støldal forteller at man i prosjektet hadde som mål at Longyearbyen skulle være det mest moderne telekomsamfunnet i Norge innen utgangen av 2013. Prosjektet ble satt i gang for å få erfaring og å synliggjøre at det var mulig å gjennomføre.

– Longyearbyen er som et Norge i miniatyr, sier Støldal. Det er trolig ingen andre steder i Norge som med drøyt 2000 innbyggere som har slikt som eget sykehus, flyplass, havn, kraftverk, flere hoteller, butikker, restauranter, universitetssenter og en rekke basestasjoner for mobilnett.

Ifølge Støldal gjør dette Longyearbyen til et unikt, men samtidig ganske realistisk «testlaboratorium».


Det aldrende S12-anlegget tar betydelig plass i Telenor Svalbards lokaler med tanke på at det bare betjener sju kunder. Tidligere håndterte dette alle telefonikundene til Telenor Svalbard.

Kobberet
Ifølge Støldal medfører en avvikling av kobbernettet og fastnettsentralen «System 12» en rekke fordeler, både for Telefon og for kundene.

– Forenkling, standardisering og forbedring i form av mer stabil drift og lavere kostnader. Vi ønsker færre systemer å vedlikeholde, sier han. – Dagens System 12-løsning, som er fra 1990-tallet, tar dessuten betydelig plass i lokalene til Telenor Svalbard.

Om erfaringene med prosjektet forteller Arne Kuraas, teknisk sjef ved Telenor Svalbard, at det hele har vært mindre komplekst enn først antatt, men at støttesystemene krever en annen og bredere kompetanse enn tidligere.

Mye av utfordringen ved å flytte fra kobber til fiber har handlet om å legge til rette for spesielle løsninger og tjenester. Dette omfatter betalingsterminaler, nødnumre og heis- og brannalarmer.

– Man kunder har i dag mobile betalingsterminaler, men også betalingsterminaler på fiber, forteller Kuraas. Også mange andre tjenester skal være flyttet over på mobile løsninger, slik som mobilt sentralbord.


Arne Kuraas i kontrollsenteret til Telenor Svalbard på Skjæringa i Longyearbyen. Har kan de ansatte blant annet tilgang til webkameraer både inne i og utenfor basestasjonene.

En del forhold er spesielle for Svalbard.

For eksempel er det ingen på Svalbard som har trygghetsalarm. Dessuten er det helt spesielle graveforhold på grunn av permafrosten. Det er kun to måneder på sensommeren at man kan grave, og da maksimalt en halv meter ned. Men nesten alle boliger i Longyearbyen har fjernvarme, og disse traseene benyttes også til fiber. Dessuten står alle hus på påler, og mange er i kjede, noe som gjør det relativt enkelt å legge kabler under husene. Lufttrekk benyttes ikke.

Ifølge tall Kuraas viser til, har antallet kundefeilmeldinger falt kraftig etter overgangen fra kobber til fiber, til tross for at antallet kunder har vokst kraftig. Også på fastlandet er det ifølge Telenor betydelig høyere feilrate på kobbernettet enn på fibernettet.

Avansert mobilteknologi
Fastlandskablene har gjort det mulig for Telenor å tilby moderne mobiltjenester på Svalbard. Selv om det første mobilnettet ikke åpnet før i 1996, har i alle fall innbyggerne i Longyearbyen fått relativt tidlig tilgang på nye tjenester. Ifølge Telenor Norges dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, kom 3G til Svalbard i 2005 og HSDPA i 2008. LTE («4G») ble innført som et pilotprosjekt med én basestasjon i 2011.


Telenor Svalbards basestasjon ved hovedkontoret på Skjæringa i Longyearbyen.

Telenor ni basestasjoner og en rekke repeatere på Svalbard. To av basestasjonene er dieseldrevne, og basestasjonen på Skolten, verdens nordligste, er kun tilgjengelig med helikopter.

Til tross for fibertilgangen, er det på Svalbard også svært høy gjennomsnittstrafikk per bruker per måned via mobilnettet, noe diagrammet nedenfor viser. Telenor er ikke helt sikre på hvorfor det er slik, men nevner blant annet det faktum at det bare er én offentlig WLAN-sone i Longyearbyen som en potensiell årsak. Dessuten har innbyggerne i Longyearbyen som nevnt hatt tilgang til god mobildatakapasitet ganske lenge, noe som kan ha gjort dem vant til å bruke det. I tillegg besøkes Svalbard av mange turister og skip som nok også benytter disse tjenestene.

En annen faktor, som Amundsen nevner, er at det fortsatt er kommuner uten LTE-dekning, selv om LTE finnes i alle fylker.

Næringslivet
Det er selvfølgelig ikke bare privatpersoner som har kunnet nyte godt av tilgangen til fiberforbindelser og fastlandsforbindelsen. Også næringslivet har fått nye muligheter. Blant disse er Pole Position Logistics, et selskap som blant annet har ansvaret for hele logistikken til gruveprosjektet Lunckefjell, på vegne av Store Norske. Selskapet er også bakkeagent for Camp Barneo, som mange turister bruker som utgangspunkt når de drar til Nordpolen.

Daglig leder Terje Aunvik forteller at fibertilgangen har gjort det mulig for selskapet å ha servere på fastlandet, noe som har bidratt til langt bedre oppetid, men også at selskapet slipper å drifte serverne selv. Selskapet har derimot en egen utvikler som videreutvikler selskapets egenutviklede programvare.


Terje Aunvik startet sin polare karriere som hundekjører i Karasjok i 1987. I dag leder han selskapet Pole Position Logistics og næringsforeningen i Longyearbyen.

Aunvik er også formann i næringsforeningen i Longyearbyen. Han mener at Svalbard har potensial til å bli den arktiske «hovedstaden», på grunn av både beliggenheten og infrastrukturen. Enkelte forskere mener at det kan bli isfritt på Nordpolen i løpet av noen tiår, og selv om dette i seg selv er bekymringsverdig, så åpner det også for nye muligheter.

Aunvik nevner skipstrafikk over Nordpolen, og muligheten til å legge fiberkabler over polen i stedet for «horisontalt».

Polar vekst
Stadig flere land har nå blitt interessert i Arktis. Ifølge Aunvik regner pussig nok også land som Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore seg nå som polarnasjoner. Kina er blant annet langt frampå når det gjelder planer om utvinning av sjeldne jordarter på Grønland, hvor man har verdens største enkeltfunn. Kina har også kjøpt seg inn i islandske og russiske oljeselskaper.

For Svalbard sin del mener Aunvik at man må det som et realistisk scenario at gruvedriften forsvinner. Han sier at det derfor er viktig at blant annet Telenor holder trykket oppe, slik at man kan legge til rette for ny virksomhet.

– Båndbredde er infrastruktur så det holder, sier Aunvik, som mener ny vekst kan skje innen forskning og IT-drift.

– Jeg tror Longyearbyen vil være attraktiv for IT-folk dersom man har infrastrukturen på plass. Men det er litt vanskelig å få opp familier fordi vi mangler partnerjobber.

I den strategiske næringsplanen er et likevel planlagt 500 nye arbeidsplasser og en dobling av befolkningen. Inkludert i dette er en dobling i virksomheten til Universitetssenteret på Svalbard, betydelig utbygget havn og planer om betydelig utbygging av hotellkapasiteten.

– Også sensur er ytringsfrihet

I går falt en kjennelse i et amerikansk søksmål mot den kinesiske søketjenesten Baidu. Som kjent, er Baidu notert på Nasdaq-børsen.

Dommer Jesse Furman avviste hele søksmålet.

Kjennelsen er lagt ut på Scribd: Zhang et al v. Baidu.Com Inc. et al.

Søksmålet var anlagt i mai 2011 av åtte skribenter og videoprodusenter i New York. Påstanden var at Baidu, som følge av press fra kinesiske myndigheter, har laget søkealgoritmer som hindrer amerikanske brukere fra å få tilgang til artikler, video og annen informasjon om den kinesiske demokratibevegelsen.

Blant materialet som Baidu hindrer tilgang til, er saksøkernes egne artikler og videoer.

Saksøkerne ba om 16 millioner dollar i erstatning for påstått brudd på deres rettigheter.

Dommer Furman begrunner sitt standpunkt ved å vise til at ytringsfriheten verner om Baidus rett til å agitere for andre styringssystemer enn demokrati, på samme måte som den verner om saksøkernes rett til det motsatte.

Furman trekker en parallell mellom søketjenestens siling av informasjon og en avisredaktør som velger ut hvilke artikler som skal komme på trykk.

Følgelig hadde det vært i strid med et grunnleggende prinsipp i det amerikanske samfunn å tillate en rettslig behandling av søksmålet, heter det i kjennelsen.

Det angjeldende prinsippet formuleres slik: «Det er opp til hver enkelt selv å avgjøre hvilke ideer og overbevisninger man ønsker å ytre, drøfte eller slutte seg til.»

Saksøkernes advokat, Stephen Preziosi, sa de vil anke kjennelsen.

Advokaten mener sammenlikningen med en avis halter. Baidu er ikke et redigert sted, men et åpent område der alle skal kunne si hva de vil, ifølge Preziosi.

EU dropper sak mot Huawei

EUs handelskommissær Karel De Gucht opplyste i går at EU dropper inntil videre en pågående granskning av påstått prisdumping av kinesisk teleutstyr i Europa, ifølge Reuters.

Europeiske mobiloperatører importerer kinesisk utstyr for rundt en milliard euro i året. Mistanke om prisdumping var rettet mot blant annet Huawei og ZTE.

EU innledet sin granskning i mai i fjor. Saken er ennå ikke løftet opp til å bli en formell etterforskning. I tillegg til prisdumping mistenker EU at de kinesiske leverandørene mottar ulovlige statssubsidier.

At EU legger granskningen på is, betyr ikke at den er skrinlagt. Mistanken er der fortsatt. De Gucht forklarte at han nå ser en anledning til å løse saken gjennom mer omfattende forhandlinger med Kina.

Den umiddelbare foranledningen til at De Gucht kommer med dette utspillet, er at Kina i forrige uke sa de ville avslutte en granskning de hadde på gang, rettet mot kinesisk import av europeisk vin og polysilisium. Det kinesiske tiltaket mot polysilisium startet som en reaksjon mot EU-kommisjonens plan om toll på kinesiske solcellepaneler.

Kinas president Xi Jinping kommer til Brussel om få dager. De Gucht håper at besøket vil legge grunnen for fruktbare handelssamtaler mellom EU og Kina rundt månedsskiftet juni-juli.

EU-kommisjon har 31 handelsrelaterte granskninger gående, hvorav 20 dreier seg om Kina.