Microsoft kunngjorde i går flere nyheter knyttet til selskapets Office Online-serie, tidligere kjent som Office Web Apps. Den mest oppsiktsvekkende nyheten er at selskapet nå tilbyr webutgaver av Word, PowerPoint og OneNote gjennom Googles Chrome Web Store. Også Excel Online skal gjøres tilgjengelig på samme måten om kort tid.

Pussig nok har Microsoft oppgitt live.com og onenote.com som utgivere av appene, i stedet for selskapets eget navn. Navnet «Microsoft» er overhodet ikke nevnt i forbindelse med appene, verken beskrivelsen eller detaljene. Det samme gjelder i tekstene til OneDrive-appen, som allerede har vært tilgjengelig gjennom Chrome Web Store en stund.

Derimot har Microsoft oppgitt selskapets navn i beskrivelsen av Outlook.com-appen.

Apper som distribueres på denne måten gjennom Googles Chrome Web, er beregnet for både Chrome og Chrome OS-baserte enheter.

Ny funksjonalitet
Microsoft Office Online-appene som distribueres gjennom Chrome Web Store mer eller mindre identiske med de man kan ta i bruk via Office.com. I går kunngjorde Microsoft at appene nå har fått mer funksjonalitet.

Excel Online har fått mulighet for å redigere, sette inn og slette kommentarer. Det er nå også mulig å åpne og redigere regneark som tar i bruk VBA, uten at dette først må fjernes fra filen. Dessuten har Excel Online fått den samme Tell Me-funksjonen som Word Online har, hvor man kan spørre verktøyet om hvordan noe gjøres, og det kommer ned en liste med kommandoforslag man kan velge fra.

Også Word Online har fått bedre støtte for kommentarer, noe som innebærer at man kan kommentere også når dokumentene vises i redigeringsmodus, samtidig med andre. Det har også blitt introdusert bedre funksjonalitet knyttet til blant annet fotnoter og lister.

PowerPoint Online har også fått Tell Me-funksjonen. I tillegg loves bedre tekstredigering og bedre ytelse, blant annet når lysbildene inneholder YouTube-videoer.

OneNote Online har på sin side fått utskriftsfunksjon og støtte for flere kolonner og sidenavigering.

Ice.net forteller i en pressemelding at de har gjort opp regnskapet for 2013.

Sammenliknet med 2012 økte omsetningen med 19 prosent til 348 millioner kroner. Driftsresultat og årsresultat ble begge mer enn tredoblet, til henholdsvis 60 millioner kroner og 37 millioner kroner. Nettokundeveksten var 11,4 prosent.

– Mye av kundeveksten kan tilskrives vår ledende geografiske dekningsgrad. Samtidig gleder det oss at gjennomsnittsinntekten per kunde øker i både privat- og bedriftssegmentet, sier administrerende direktør Eivind Helgaker.

Ice.net dekker 75 prosent av Norges landareal, mer enn noen av konkurrentene.

– 2014 blir et særdeles interessant og annerledes år både for ice.net, med et spesielt fokus på infrastruktur og investeringer, men også for norsk telekombransje generelt, sier Helgaker.

I 2013 vant Ice.net tilgang til spektrum i 800, 900 og 1800 MHz-båndene. De har også sikret finansiering. Ifølge Helgaker gir det både fleksibilitet og handlingsrom for tiden framover.

San Francisco (NTB-Reuters): IT-giganten Google har oppdatert vilkårene sine og tydeliggjort at selskapet analyserer innholdet i epostene til gmail-brukere.

Formålet er å skreddersy reklame til hver enkelt bruker. Teksten i sendte og mottatte mailer analyseres automatisk ved hjelp av et dataprogram.

Praksisen har ført til at Google er blitt saksøkt for ikke å ivareta personvernet til flere hundre millioner mennesker. Vilkårene som gmail-brukerne må godta, ble oppdatert mandag. (©NTB)

Da Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL ble kjent 7. april, var kanadiske myndigheter blant de få som raskt stengte offentlige tjenester.

I dag bekrefter den kanadiske skatteetaten Canada Revenue Agency, ifølge Reuters, at personopplysninger om 900 skatteytere lekket i løpet av en sekstimers periode, grunnet et datainnbrudd som utnyttet Heartbleed.

Etaten sier de fortsetter å analysere «andre datafragmenter» for å fastslå hvorvidt også selskapsopplysninger kan ha blitt tappet.

Heartbleed gjør det mulig for uvedkommende å tappe data i bolker på 64 kilobyte.

New York (NTB-DPA): The Washington Post og den britiske avisen Guardian deler Pulitzer-prisen for nyhetssakene om etterretningstjenesten NSAs overvåking av telefontrafikk og internett.

Sakene er basert på lekkasjer om overvåkingsaktiviteten til National Security Agency (NSA) fra den amerikanske varsleren Edward Snowden, som senere er blitt spionsiktet for avsløringene.

– Vi er særlig takknemlig overfor kolleger rundt om i verden som støttet Guardian i en tid der vår rapportering kunne vært truet, sier sjefredaktør i Guardian, Alan Rusbridger.

I begrunnelsen skriver Pulitzer-styret at avisen Guardians artikler hjalp til med å sparke i gang debatten om USAs myndighet og offentligheten og temaer som sikkerhet og privatsfæren. Samtidig som The Washington Posts reportasje forklarte hvordan avsløringen passer inn i det større bildet om nasjonal sikkerhet.

Artiklene om lekkasjen, som ble publisert fra juni, startet en offentlig debatt om grensene for myndighetenes overvåking og førte til at USAs president Barack Obama tidligere i år innførte restriksjoner for overvåking. (©NTB)

.@GuardianUS big congrats to the NSA files team! #Pulitzers pic.twitter.com/Da6rHehT94

— Nadja Popovich (@PopovichN) April 14, 2014

Det er for tiden motstridende meldinger om den digitale valutaen bitcoin.

På den positive siden forteller Financial Times at bitcoin er i ferd med å vinne innpass på stuerene markedsplasser og pensjonsfond. Poenget er at SecondMarket, en plattform for handel i verdipapirer med sete i New York, har til hensikt å gjøre andeler i sin Bitcoin Investment Trust (BIT) tilgjengelige på den elektroniske børsen OTCQX. Dersom OTCQX godkjenner dette, vil enhver som er bosatt i USA kunne kjøpe andeler i BIT, hvis eneste verdigrunnlag er i bitcoin. Analytikerne avisen har snakket med, mener initiativet gir grunn til bekymring. De mener bitcoin ikke representerer ekte verdier, og er følgelig uegnet som spekulasjonsobjekt for menigmann.

På den negative siden er nyheten om at briten Danny Brewster (27), leder av et firma som selger bitcoin, er ettersøkt av kypriotisk politi på mistanke om svindel. Han skal ha unnlatt å levere bitcoin verdt 70 000 pund. Samtidig har han brukt 500 000 pund til å reklamere for sitt firma Neo & Bee, og han fortsetter å kjøre sin Bentley selv om hans ansatte ennå ikke har fått lønn for mars.

En enda verre bitcoin-nyhet ble publisert på Bloomberg lørdag: Det er for tiden ikke lønnsomt å utvinne bitcoin, med mindre man driver stort.

To faktorer forklarer dette.

Den ene er kursfall. Tilgjengelig data fra for eksempel bitcoin charts og Coindesk.com viser at mens bitcoin-verdien ble ganget med ti fra oktober til desember, er den de siste fire månedene mer enn halvert, fra over 1100 dollar til rundt 450.

Den andre faktoren er at bitcoin blir stadig dyrere å utvinne. Algoritmene som må kjøres for å utvinne nye bitcoin, krever stadig større ressurser.

Bloomberg har snakket med Mehmet Vatansever som kjøpte datautstyr for 16 000 dollar i februar, og brukte maskineriet utelukkende til å utvinne bitcoin. Anlegget kostet mer i strøm – 480 dollar i måneden – enn verdiene Vatansever ervervet i bitcoin. Utstyr er nylig solgt på Ebay, med 6000 dollar i tap.

Vatansever ser ikke ut til å være alene om å kvitte seg med spesialisert datautstyr for bitcoin-utvinning. På Ebay averteres nå 1600 slike systemer.

Datasentraler viet bitcoin-utvinning gjør det langt bedre enn små amerikanske aktører som Vatansever, særlig hvis de er i land med billig strøm.

Bloomberg viser til KnCMiner i Stockholm. Deres sentral på 7000 servere genererte 21 000 bitcoin i mars. Strømregningen var på 450 000 dollar. Med en pris på 450 dollar per stykk, er bitcoinene verdt nærmere 9,5 millioner dollar. Per server gir det en månedsgevinst i underkant av 1300 dollar. Fett nok?

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har mandat til å realisere regjeringens IT-politikk og sørge for en mer moderne offentlig sektor.

Hvilken gjennomføringskraft dette arbeidet har er tema under etatens digitaliseringskonferanse første uken i juni.

Nå ber de om innspill hvis du kjenner til en digital suksesshistorie, slik at små og store initiativ kan få sin rettmessige oppmerksomhet.

Forslag mottas hvis du laster ned et Word-dokument av typen .docx, fyller inn Microsoft-skjemaet og sender det tilbake som e-postvedlegg slik at saksbehandleren manuelt kan gå igjennom innspillene.

digi.no håper at leserne våre tar oppfordringen og nominerer forvaltningsdirektoratets skjemaløsning.

OPPDATERT 15. april:
Difi legger seg flate. Les svaret.

NSAs forhold til IT-sårbarheter er igjen kommet i søkelyset etter påstanden om at de oppdaget og utnyttet Heartbleed uten å orientere de ansvarlige for OpenSSL om dette alvorlige sikkerhetshullet, se artikkelen – NSA har utnyttet Heartbleed.

I fjor høst ble det kjent, gjennom dokumenter lekket av Edward Snowden, at NSA kjøper sårbarheter fra hackere. Blant NSAs leverandører av sårbarheter er Vupen Security, som har salg av ukjente sårbarheter som forretningsmodell.

NSA nekter kategorisk for å ha utnyttet Heartbleed, ifølge en e-post gjengitt i flere medier, blant dem britiske BBC. I meldingen heter det at NSA ikke kjent til OpenSSL-sårbarheten før den ble kjent i en rapport fra et IT-sikkerhetsselskap.

Talsperson for nasjonal sikkerhet i Det hvite hus, Caitlin Hayden, presiserte i sin offisielle uttalelse at dersom en føderal myndighet, inklusiv etterretningstjenester, hadde oppdaget denne sårbarheten på egen hånd, ville de ha underrettet de ansvarlige for OpenSSL.

Lørdag publiserte New York Times en gjennomgang av Obama-administrasjonens politikk på dette feltet.

Det forklares at president Barack Obama besluttet i januar i år at NSA bør, som hovedregel, sørge for at sårbarheter tettes framfor å tie med tanke på å utnytte dem til kyberspionasje eller kyberangrep.

Detaljene i beslutningen er ikke kjent. Men kilder i Det hvite hus bekrefter at det ble åpnet for unntak for denne hovedregelen, i tilfeller der det er et «klart behov innen nasjonal sikkerhet eller håndheving av loven».

Så er spørsmålet: Hvor langt går unntaket?

Ifølge Hayden har beslutningen fra januar vært gjennom en tre måneder lang vurderingsprosess. Resultatet av denne prosessen er at det skal legges større vekt på å få tettet en sårbarhet enn å utnytte den. I en presisering om bruken av nulldagssårbarheter heter det at disse bare skal utnyttes i svært begrenset grad. Kyberangrepene mot Irans urananrikningsanlegg utnyttet, som kjent, fire nulldagssårbarheter.

Den samme vurderingsprosessen har, ifølge Hayden, ført til en anbefaling til NSA om at forsøk på å bygge bakdører i kommersielle IT-sikkerhetsprodukter må opphøre.

NSA og USAs kyberkommando (US Cyber Command) har reagert mot de nye retningslinjene, og advart at å si fra seg muligheten til å utnytte ukjente IT-sikkerhetshull er en form for ensidig nedrustning, like lite hensiktsmessig som å avskaffe alle USAs kjernefysiske våpen uten at Russland eller Kina gjør det samme.

Google kom i forrige uke med en betaversjon av Chrome 35. Denne inkluderer en rekke nyheter, men først og fremst ting som er interessante for webutviklere. Det meste av funksjonaliteten som testes i betaversjoner av Chrome gjøres tilgjengelig i den endelige utgaven av som kommer 5-6 uker senere.

Blant de mange nyhetene som nå betatestes, er støtte for flere JavaScript-egenskaper som er en del av ECMAScript 6. Samlet skal disse gjøre det enklere for utviklere å skrive applikasjonslogikk som både skal være kraftigere, mer minneeffektiv og enklere å lese. Dette inkluderer WeakMaps og WeakSets, som utviklere kan bruke til å opprette datastrukturer som på grunn av svake referanser ikke forhindrer «garbage collection».

Object.observe() er en ny metode som lar utviklere legge til en lyttefunksjon som kalles opp hver gang et objekt eller objektets egenskaper endres. Det er mulig å gjøre dette på flere ulike måter allerede i dag, men den nye metoden skal gi betydelig bedre ytelse.

«Touch»
Chrome får nå støtte for CSS-egenskapen touch-action, som allerede støttes av Internet Explorer 11. Den gjør det blant annet mulig å deaktivere støtten for ulik berøringsfunksjonalitet på blokknivå i webinnholdet. På en webside med tre spalter kan man for eksempel velge av siden bare skal kunne rulles opp eller ned dersom brukeren trekker fingeren vertikalt over den venstre spalten.

En annen mulighet man får med touch-action er bedre kontroll over den 300 millisekunder lange forsinkelsen som nettlesere med berøringsstøtte tar i bruk for å kunne skille mellom enkle og doble trykk med fingeren (se videoen nedenfor). Det har vært mulig å deaktivere slike dobbeltrykk med i Chrome ved å oppgi i en metatagg at websiden ikke støtter zooming. Men det påvirker hele siden.

Chrome 35 beta har nå prefiksfri støtte for Web Audio API og Shadow DOM.

Web Audio API er et høynivå JavaScript-programmeringsgrensesnitt for prosessering og syntetisering av lyd i webapplikasjoner.

Shadow DOM gjør det mulig – i alle fall i denne sammenheng – å inkludere eksterne, visuelle elementer i et HTML-dokument uten fare for overlappende bruk av navn eller id-er. En introduksjon til Shadow DOM finnes her.

Google planlegger også å fjerne støtten for en del eldre og lite brukt webfunksjonalitet i både Chrome 35 og 36. Også Blink-baserte Opera vil i stor grad påvirkes av dette. Blant det som nå fjernet, er støtten for NPAPI-baserte plugins i Linux-versjonen av Chrome. Slik støtte vil forsvinne fra alle versjoner av Chrome innen utgangen av året.

Detaljer om alle endringene finnes i dette blogginnlegget.

Android-utgaven av Chrome 35 beta inkluderer en del egne nyheter, inkludert mulighet for å gjenåpne lukkede faner, støtte for fullskjerms video med HTML5-kontroller og undertekster, støtte for enkelte enheter som støtter flere vinduer, i tillegg til en viss støtte for overføring av webvideo til Chromecast.

EU var nådeløse da Microsoft brøt avtalen som beordret dem å eksponere Windows-kunder for alternative nettlesere.

I mars i fjor straffet de programvaregiganten med en bot på 4,17 milliarder kroner, tidenes straff for avtalebrudd med EU-kommisjonen.

Microsoft skyldte på et teknisk glipp, da de forklarte hvordan millioner av pc-brukere ikke hadde fått det såkalte nettleservalget, som var del av et forlik.

Saken har bakgrunn i at Opera Software anmeldte Microsoft for ulovlig monopolvirksomhet i 2007, grunnet buntingen av Internet Explorer i Windows.

Nå får rekordboten et rettslig etterspill også i USA, der styret i Microsoft er blitt saksøkt for tabben som endte med å koste dem så dyrt.

Søksmålet ble levert en føderal domstol i Seattle fredag av Microsoft-aksjonær Kim Barovic, melder nyhetsbyrået Reuters.

Søksmålet er rettet mot styret og ledelsen i programvareselskapet, inkludert medgründer Bill Gates og tidligere konsernsjef Steve Ballmer, som øverste ansvarlige for tabben. Videre hevder saksøkeren at styrets egen etterforskning av skandalen ikke har vært tilstrekkelig.

Anslagsvis 15 millioner europeiske brukere av Windows 7 med servicepakke 1 fikk ikke se valgskjermen i perioden mellom mai 2011 til juli 2012.

Barovic framholder i sitt søksmål at hun har bedt styret i Microsoft å etterforske hvordan denne glippen kunne skje, og krever at ledelsen må holdes til ansvar hvis de ikke har utført pliktene sine.

Microsoft har foruten en kort henvisning til «teknisk feil» aldri offentlig redegjort for årsaken til glippen, som altså påførte dem et tap på drøyt fire milliarder kroner.

Etter at søksmålet ble kjent fredag har styret i selskapet sendt ut en uttalelse der de avviser kravene til Kim Barovic.

– Styret har etter en grundig vurdering kommet fram til at det ikke finnes grunnlag for et slikt søksmål, heter det i uttalelsen Reuters gjengir.