Telenors storsatsing i India har så langt kostet det norske telekonsernet 22 milliarder kroner.

Satsingene i nye land har etter at Jon Fredrik Baksaas ble konsernsjef i 2002, ikke vært spesielt vellykkede, viser Telenors egne tall som Dagens Næringsliv har sammenstilt og gjort beregninger av. Ifølge avisen er satsingen i India verst. Den har kostet 22 milliarder kroner, men virksomheten er ifølge analytikere ikke verdt mer enn 4,5 milliarder, skriver avisen.

– Når det gjelder India er det helt kul umulig å konkludere med at dette ikke har vært en feilslått investering, sier analytiker Espen Torgersen i Carnegie til avisen.

Han understreker imidlertid at «Baksaas har stått ved roret for et meget vellykket og veldrevet selskap som har gitt god avkastning for aksjonærene».

I Telenor erkjenner man at satsingen i India ikke har gått helt som planlagt.

– Vi må erkjenne at India har utviklet seg annerledes enn vi trodde da vi gikk inn, sier kommunikasjonsdirektør Pål Kvalheim, som svarer på vegne av Baksaas. (©NTB)

– Hvis du tar med rubb og rake av bredbånd helt ned til 2 Mbit så er dekningen i Norge på over 99 prosent. Men det inkluderer også satellittbasert bredbånd.

Det forteller sjefingeniør Torgeir Alvestad i Post- og teletilsynet (PT) til digi.no.

Regjeringen har i årets statsbudsjett satt av 160 millioner kroner for å sørge for at alle husstander i Norge kan få et bredbåndtilbud av såkalt «god kvalitet».

PT kunngjør i dag at kommuner med dårlig bredbånddekning nå kan søke om midler til utbygging. Den helt nye tilskuddsordningen er nå til behandling i EFTAs overvåkingsorgan ESA og forutsetter godkjenning der.

Søknadsfristen er 6. juni, men Post- og teletilsynet regner det som sannsynlig at regjeringen vil videreføre ordningen også i neste års budsjett.

En slags Høykom
Høykom var en statlig tilskuddsordning for bredbåndutbygging i Norge. Det gikk med 400 millioner kroner over en tiårsperiode, før ordningen ble nedlagt i 2008. Pengene gikk til å bygge dekning i strøk som ellers ikke var kommersielt lønnsomme.

– Det stemmer, den nye tilskuddsordningen er ikke så ulik Høykom. Den erstatter Høykom, men også en del fylkeregionale ordninger. Målet er å tette bredbåndhullene i Norge, sier Alvestad.

Jekker opp minstemålet
Samtidig skal de nå legge listen for hvem som fortjener statsstøtten litt høyere. Terskelen for hva som regnes som tilstrekkelig bredt bånd blir på 4 Mbit/s.

– De som ikke har et tilbud om 4 Mbit blir definert som hvite flekker og vil få førsteprioritert når de søker. I tillegg vil det også være mulig å søke om å forbedre tilbudet i slike områder. Da har vi satt den øvre grensen ved 30 Mbit. Hvis dekningen ligger mellom 4-30 Mbit så er det anledning til å søke, forteller sjefingeniøren.

Hvor mange som kommer til å søke er for tidlig å si, men kommunene tilbys allerede dekningskart som viser tilstanden lokalt. Basert på etterspørselen for disse kan Post- og teletilsynet allerede nå røpe at interessen er veldig stor.

Av øvrige kriterier nevner PT at kostnadseffektivitet, lokal medfinansiering, bærekraftig drift og betydningen av samfunnsmessige faktorer spiller inn.

OSLO/FOLKETEATRET (digi.no): Mikko Hyppönen i F-Secure er en av verdens mest anerkjente eksperter på IT-sikkerhet.

NSA-avsløringene basert på lekkasjer av den nå spionsiktede amerikaneren Edward Snowden, som etter et kort besøk i Kina har tatt dekning på ukjent sted i Russland, er noe som har engasjert en samlet sikkerhetsbransje det siste året.

Dette var også bakgrunn for det dystopiske 1984-foredraget som Hyppönen holdt på Paranoia-konferansen i Oslo forrige uke. Her følger deler av et intervju digi.no fikk med den finske sikkerhetsguruen etterpå.

Forræder eller helt
Hvorvidt Snowden er en helt eller en landsforræder er for enkelte et politisk spørsmål. Hyppönen er usikker på fasiten, men synes det er noen urovekkende forhold man bør ta i betraktning.

– Det høres ut som et enkelt spørsmål, men jeg har ikke et enkelt svar til deg. Det jeg kan si er at jeg håper det viser seg at han er helt. Akkurat nå er det vanskelig å vite.

Det er nemlig noen problematiske detaljer i historien til Edward Snowden, som 29 år gammel i fjor avslørte hemmelige dokumenter om USAs etterretningsorgan National Security Agency (NSA) sin massive overvåking av internett og telesamband.

– Det plager meg såpass at jeg ikke er i stand til å se på ham som en helt, selv om jeg håper han er det. Jeg håper sannheten er at han er en mann som ofret seg for å redde oss.

Snowden har nylig opptrådt på TED-konferansen og South by South West-konferansen. Disse opptrinnene viste en side av mannen, som ifølge Mikko Hyppönen virker mistenkelig.

– Han er opplagt en veldig intelligent kar, svært veltalende, god med ord og metaforer. Samtidig har han ingen utdannelse, selv ikke videregående skole. Det er litt pussig. Han prater også kinesisk flytende. Uten å ha fullført noen utdanning. Det er også rart.

Edward Snowden valgte den 6. juni i fjor, en torsdag, som tidspunktet for å avsløre det til da hemmelige PRISM-systemet, som har gitt e-tjenesten direkte adgang til data fra IT-gigantenes datasentraler.

Tidspunktet for disse første lekkasjene var antakelig nøye planlagt.

– Påfølgende lørdag var det kjent at USAs president Barack Obama skulle møte den kinesiske presidenten X Jinping, der temaet for møtet skulle være kritikk av Kinas overvåking. Det var litt av en timing av Snowden, mener Hypponen.

Alt dette kan være tilfeldigheter, og har således ingen bevisverdi. – Men det plager meg litt, sier den finske sikkerhetseksperten.

Ville lekke, så tok han hyre
Han er minst like plaget av at Snowden skal ha tatt kontakt med journalisten Glenn Greenwald allerede i januar 2013, da han skal ha avtalt at de skulle begynne å lekke informasjon om amerikanernes operasjoner.

– Det var i januar. Snowden fikk jobben i Booz Allen Hamilton som ga ham tilgang til informasjonen i mars. Det betyr at han først avtalte å lekke, to måneder før han får jobben som gjorde det mulig å få tak i informasjonen ulovlig.

Dermed er han ingen klassisk varsler, som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i organisasjoner der vedkommende har vært eller er ansatt.

– Varsling er når du er del av en organisasjon og ser noe kritikkverdig og bestemmer deg for å varsle om dette. Det Snowden gjorde var planlagt i forkant. Det er uetisk, slik jeg ser det. Det er uetisk å skaffe seg en jobb med den hensikt å stjele informasjon.

Mikko Hyppönen som i over 20 år har bekjempet virus, ondsinnet programvare og kriminell virksomhet på internett, stiller selv spørsmål ved motivasjonen bak Snowdens handlinger, men har ingen klare svar.

– Er han en helt eller en forræder? Jeg håper han er helt. Jeg håper mine bekymringer er ubegrunnede og at det finnes gode forklaringer på disse tingene, men jeg vet ikke.

– At amerikanerne avlytter internett har mange kunnet forestille seg. Hva har overrasket deg aller mest av NSA-lekkasjene som har kommet ut til nå?

– Den angivelige infiltreringen av standardisering-organer for å kunne sabotere krypteringsalgoritmer er definitivt en av dem. Jeg ville aldri trodd at noen hadde arrogansen til å gjøre det.

Hyppönen viser til rapportene i media om hvordan NSA i 2006 skal ha gått frem for å ta over skrivingen av krypteringsstandarden Dual_EC_DRBG.

Standarden ble publisert av USAs standardiseringsmyndighet NIST, og siden erkjent av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. I lekkede dokumenter skryter NSA-folkene av at de til slutt fikk full kontroll over standarden. Standarden skal inneholde en eller flere sårbarheter som har fungert som bakdør for NSA.

– Vel, vi vet ikke faktisk hvilke krypteringsalgoritmer det gjelder. Lekkasjene fra Snowden snakker bare om infiltreringen av standardiseringsorganer, som alle antar er NIST.

Hyppönen lar seg også imponere av NSAs evne til utvikling av James Bond-lignende utstyr som Cottonmouth, en liten USB-pinne med innebygget radiosender og skadevare, laget av NSA for å infiltrere og kontrollere også utstyr uten nettverkstilkobling.

– It really boggles the mind (ganske uvirkelig). Jeg har aldri tenkt på det å plante trojaner i maskinvare eller å erstatte deler av kabler med en radiosender og ondsinnet programvare. Jeg ble overrasket.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i april og mai i fjor en spørreundersøkelse om smartmobiler og nettbrett gjennom TNS Gallups aksesspanel. Undersøkelsen ble besvart av 1012 personer i aldersgruppen 18 år og oppover.

Rapporten, «Bruk av smarttelefon og nettbrett i den norske befolkningen», forteller stadig flere blir smartmobilbrukere. Andelen har vokst fra 57 til 74 prosent fra 2012 til 2013. Smartmobilandelen var høyest blant menn i 2012, men i 2013 har kvinnene gått forbi, til 75 prosent. Smartmobiltilgangen er omvendt proporsjonal med alderen. I den yngste gruppen, 18 til 29 år, har 90 prosent oppgitt at de har tilgang til en smartmobil. I aldersgruppen 60+ har andelen vokst fra 27 til 47 prosent i perioden.

Mobil betaling
Mange aktører satser nå på å gjøre smartmobilene til elektroniske lommebøker som kan brukes til betaling, uten bruk av fysiske kort eller kontanter. Som diagrammet nedenfor, er andelen som bruker smartmobilen til å betale for vare og tjenester så langt ganske begrenset. Selv kjøp av apper og innholdstjenester var det i fjor vår bare 38 prosent som hadde gjort det siste året. Jevnt over er de yngste brukerne ivrige til å handle med mobilen enn de eldre.

Noe av problemet kan være knyttet til om brukerne stoler mobilen som betalingskanal. Undersøkelsen viser at det er en viss skepsis til dette i den norske befolkningen. Ikke mer enn 45 prosent av det spurte anser mobilen som en sikker/trygg betalingskanal. Dette er likevel en betydelig vekst fra 2012, da andelen var på 32 prosent. Kvinner er noe mer skeptiske enn menn, og skepsisen øker med alderen. Men andelen som mener at mobilen bør kunne brukes til alle betalinger, er uendret fra 2012 på 40 prosent.

På spørsmål om mobilen vil erstatte kontanter og kort i framtiden, svarer 38 prosent at de er enige eller helt enige i dette. Troen på dette er, kanskje litt overraskende, minst i den yngste aldersgruppe, bare 31 prosent, mens andelen er på over 42 prosent blant dem over 45 år. Andelen som tror dette vil skje, har økt med fem prosentpoeng siden 2012.

Apper
Mulighetene til å laste ned og bruke apper er hovedårsaken til mange velger å anskaffe seg en smartmobil, men det er langt fra alle som er like ivrige på dette området. 30 prosent har bare installert mellom 1 og 9 apper, og 10 prosent har ikke installert noe i det hele tatt. Samtidig har 1 av 10 installert mer enn 50 apper på smartmobilen. Menn installerer i gjennomsnitt flere apper enn kvinner. I aldergruppen 60+ har 25 prosent av smartmobilbrukerne ikke installert noen apper på mobilen, utover appene som følger med. 38 prosent har bare installert mellom 1 og 9 apper.

Nettbrett
I motsetning til smartmobiler, deles ofte nettbrett mellom flere brukere i samme husstand. To av tre oppgir at ektefellen har tilgang til nettbrettet. I husholdninger som har barn, oppgir over 80 prosent at barna har tilgang til nettbrettet.

34 prosent av de spurte oppga at de eier et nettbrett, mens 12 prosent oppgir at de disponerer et nettbrett. Dette kan for eksempel være et nettbrett eid av ektefellen/samboeren eller foreldrene, men også av arbeidsgiveren. Men bare 14 av dem disponerer et nettbrett, oppgir at det er anskaffet av arbeidsgiver.

Det flere menn enn kvinner som eier nettbrett, mens andelen som disponerer dette er likt for begge kjønn. Aldersgruppen 30 til 44 år er den som i størst grad har tilgang til nettbrett, til sammen 60 prosent.

Appbruken på nettbrettene er klart preget av om man eier eller bare disponerer det. Brukerne som eier nettbrettet, er tydelig mer tilbøyelige til å installere flere apper på det. Hele 30 prosent av dem som bare disponerer et nettbrett, har aldri installert noen app på det. Blant dem som eier et nettbrett, er den tilsvarende andelen bare på 5 prosent.

To av tre nettbretteiere bruker nettbrettet hver dag. Bare 8 prosent bruker det månedlig eller sjeldnere. 62 prosent av dem som disponerer et nettbrett, bruker det ukentlig eller oftere. Det er ingen store kjønnsmessige forskjeller i brukshyppigheten. Derimot er det helt klart at jo eldre brukerne er, desto hyppigere brukes nettbrettet. 67 prosent i aldersgruppen 60+ bruker nettbrettet daglig, mens andelen ikke er høyre enn 43 prosent i den yngste aldersgruppen, 18 til 29 år.

De aller fleste, 92 prosent., bruker nettbrettet på fritiden hjemme. 44 prosent bruker det på fritiden under reise. Bare fjorten prosent bruker det til jobbarbeid i hjemmet, mens en tilsvarende andel bruker det i jobbsammenheng under reise. Mens andelen som bruker nettbrettet til fritidssysler i hjemmet er så godt som lik for både kvinner og menn, er andelen som benytter det til jobb og/eller reise betydelig høyere blant menn enn blant kvinner.

I oktober i fjor ble det kjent at Tysklands Angela Merkel var en av 35 statsledere som skal ha blitt overvåket av USAs National Security Agency (NSA). Overvåkingen av Merkel skal ha funnet sted med president Obamas vitende.

I helga kunne Der Spiegel avsløre nye detaljer om omfanget av NSAs overvåking av noen av verdens politiske ledere. Nye, lekkede dokumenter fra Edward Snowden viser at overvåkingen var enda mer aggressiv og omfattende enn tidligere kjent.

Dokumenter fra NSAs database, med kodenavn Nymrod, skal vise at det kan ha vært snakk om aktiv, målrettet overåking av så mye som 122 av verdens politiske ledere. Overåkingen av tyske politikere og virksomheter virker å ha vært spesielt pågående.

Merkel, og andre statsledere, som presidentene i Syria og Colombia, skal ha blitt sporet gjennom Nymrod-systemets såkalte «Target Knowledge Database», som ifølge Der Spiegel rommer 300 automatisk genererte treff bare på Merkel.

Dokumentet skal være en presentasjon fra NSAs «Center for Content Extraction», og skal romme 122 nåværende og tidligere statsledere. Tolv navn er listet opp som eksempler, deriblant Merkel, tidligere statsminister Abdullah Badawi i Malaysia og presidentene i Peru, Somalia, Guatemala, Colombia og Hviterussland. Daværende statsminister i Ukraina, Julia Tymosjenko, Malawias president Amadou Toumani Touré og Syrias diktator Bashar Assad er også på lista.

Overvåkingen skal ha vært automatisert, og basert på teknologier for automatisk navnegjenkjenning. Systemet skal angivelig hente informasjon fra oppfanget kommunikasjon, samt fulle transkripsjoner av telefakser, telefonsamtaler og kommunikasjon samlet inn fra datasystemer.

De nye Snowden-dokumentene viser, ifølge The Intercept, for første gang at NSA i mars 2013 fikk en topphemmelig rettskjennelse mot Tyskland som en del av amerikanske regjeringens innsats for å overvåke kommunikasjon knyttet til landet.

De nyeste Snowden-avløringene skal også vise at amerikanske og engelske overvåkere har næret en helt spesiell interesse for Tyskland. Den engelske etterretningsorgansiasjonen GCHQ infiltrerte tyske internettselskaper og andre private tyske virksomheter, ifølge Der Spiegel.

Et udatert dokument fra GCHQ skal vise at organisasjonen søkte å «utvikle inngående kunnskap om sentrale satellittbaserte IP-tjenesteleverandører i Tyskland», deriblant selskapene Stellar og Cetel. Et annet høyteknologifirma som tiltrakk seg overvåkernes interesse, IABG, er en betydelig kontraktør for det tyske forsvaret, og operer også en satelittstasjon, i likhet med Stellar og Citel. Denne skal overvåkerne ha lykke med å hacke. Det er uklart om adgangen er blitt benyttet til en bredere overvåking av tysk internettrafikk.

Der Spiegel kaller overåkingen av de tyske bedriftene for «klassisk økonomisk spionasje», og spør om det nå er på tide at Tysland åpner en formell spionasjeetterforskning.