Det har blitt populært for privatpersoner å bruke quadrokoptere eller andre fjernstyrte, flyvende enheter som er utstyrt med kamera. Men inntil i dag har det i Norge ikke vært tillatt å fotografere fra luften uten tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det eneste unntaket har vært for passasjerer på rutefly.

Men i dag kunngjorde NSM en prøveordning hvor alle kan få gjøre opptak fra ubemannede plattformer. Dette gjelder så lenge dronen er innen synsrekkevidde og at man flyr utenfor restriksjonsområder. Et restriksjonsområde er militære områder med fotoforbud, men også sivile områder kan være merket med forbud mot foto.

Brudd på dette kan ifølge NSM medføre straffeansvar. Dersom man er i tvil, kan NSM kontaktes for veiledning.

Ingen risiko
– De aller fleste droner blir fløyet av vanlige folk, og denne aktiviteten utgjør ingen risiko for det Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal bidra til å beskytte. Denne nye løsningen skal bidra til at regelverket ikke er til unødig hinder for folk flest, samtidig som vi ivaretar behovet for nasjonal sikkerhet, sier avdelingsdirektør Carsten Rapp i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, i en pressemelding.

Prøveordningen gjelder kun fotografering og filming. Andre typer opptak, slik som kartlegging eller bruk av andre typer sensorer enn vanlig kameraer, krever fortsatt tillatelse.

Andre bestemmelser
NSM understreker at det ved private opptak også finnes bestemmelser som er utenfor etatens ansvarsområde. Dette gjelder blant annet åndsverksloven, som riktignok ikke regulerer selve opptaket, men publiseringen av dette. I tillegg nevnes straffeloven angående krenkelse av privatlivets fred. Å fly utenfor vinduene til privatboliger, kan være et eksempel på dette.

NSM skriver at det i mange tilfeller vil kreves operativ flytillatelse fra Luftfartstilsynet for bruk av droner.

Prøveordningen gjelder fra i dag.

En gruppe forskere fra amerikanske og nederlandske læresteder – Johns Hopkins, University of Wisconsin, University of San Diego og Eindhoven University of Technology – har gjennomført en serie forsøk der de prøver ulike angrepsmetoder mot kommersielle sikkerhetsprodukter som anvender slumptallgeneratoren Dual_EC_DRBG.

Denne slumptallgeneratoren ble utviklet med medvirkning fra den amerikanske etterretningstjenesten NSA, og så sertifisert av det amerikanske standardiseringsorganet NIST. Det har helt siden 2007 vært spekulert i om den inneholdt en bakdør. I fjor høst ble bakdørens eksistens bekreftet av dokumenter lekket av Edward Snowden.

Seks av forskerne – Stephen Checkoway (Johns Hopkins), Matt Fredrikson (Wisconsin), Matthew Green (Johns Hopkins), Tom Ristenpart (Wisconsin), Jake Maskiewicz (San Diego) og Hovav Shacham (San Diego) – har lagt ut en oppsummering av rapporten på et eget nettsted, dualec.org. De viser også til utdypende informasjon på projectbullrun.org/.

Dual EC DRBG er anvendt i kommersielle produkter fra flere leverandører, samt i OpenSSL. Slumptallsgeneratoren brukes til å generere tilfeldige tall som igjen brukes til å etablere krypteringsnøkler for en datautveksling. Forskerne prøvde sine angrepsmetoder mot Bsafe-produkter fra RSA, SChannel fra Microsoft og to utgaver av OpenSSL.

Forskerne skriver at det var spesielt enkelt å angripe RSA Bsafe.

Microsoft SChannel implementerte en ikke-standard utgave av Dual EC: Endringen gjorde angrep raskere enn de ellers ville vært. OpenSSL viste seg å ha en feil som hindret bruk av Dual EC. Feilen var lett å omgå, og forskerne tror derfor at det finnes OpenSSL-implementasjoner som bruker Dual EC. Omgåelsen gjorde det imidlertid langt mer ressurskrevende å gjennomføre vellykkede angrep enn mot RSA Bsafe og Microsoft SChannel.

I RSA Bsafe oppdaget forskerne en uvanlig utvidelse kalt «Extended Random».

Denne utvidelsen gjør det mulig for en deltaker i en datautveksling å forlange større lengde på slumptallet fra Dual EC.

Normalt skulle man tro at dette ville gjøre det vanskeligere å knekke krypteringen av den påfølgende datautvekslingen.

I praksis viste det seg at «Extended Random» gjorde det mulig for en angriper å finne den riktige nøkkelen for å dekryptere datautvekslingen opptil 65 000 ganger raskere.

«Extended Random» er altså et middel for å oppnå den kjente bakdøren i Dual EC DRBG på vid gap.

Og hvem står bak? Den samme etterretningstjenesten, NSA.

«Extended Random» ble definert i en utredning skrivet i 2008 av Margaret Salter, teknisk direktør i NSA-avdelingen «Information Assurance Directorate», og en uavhengig ekspert, Eric Rescorla.

Sjefsteknolog Sam Curry i RSA bekrefter forskernes konklusjoner overfor nyhetsbyrået Reuters. Salter og Rescorla har begge nektet å kommentere.

Curry forklarer at de ikke med vitende og vilje har svekket sikkerheten i noen av sine produkter. Han trekker denne lærdommen:

– Vi kunne ha stilt oss mer skeptiske til NSAs hensikter. Vi hadde tillit til dem fordi de har i oppgave å sikre amerikanske myndigheter og kritisk infrastruktur.

I sin tid mottok RSA 10 millioner dollar fra NSA for å innlemme Dual EC i Bsafe. Curry ville ikke si om NSA også har betalt for bruken av «Extended Random».

I forskernes rapport heter det at uten «Extended Random», tok det i snitt 144 sekunder å knekke datautveksling vernet av Bsafe. De har brukt utstyr som de mener er forholdsvis enkelt, en klynge av 16 prosessorer. Med akselerasjonen gitt av «Extended Random», kan dette reduseres til 2,2 millisekunder. Det tyder på at med litt kraftigere utstyr, kan dekryptering foregå i sanntid.

Curry sier til Reuters at kundene etterspurte «Extended Random» i så liten grad at RSA bestemte seg for å kutte utvidelsen. Det skjedde for et halvt år siden.

Alt handler ikke lenger om Windows. Framveksten av smartmobiler og nettbrett har ført til en erkjennelse av at også andre plattformer kan dekke behovet.

En plattform som har dukket opp i kjølvannet av dette, er Googles Chrome OS. Selv om plattformen har store begrensninger i forhold til de etablerte pc-operativsystemene, bidrar lav pris på enhetene og enkle administrasjonsmuligheter til voksende interesse for denne produktkategorien.

HP
– Chromebooks har overrasket oss når det gjelder utbredelsen. Det er ikke bare utdanning, det er småbedrifter, sa HP-sjef Meg Whitman under en Morgan Stanley-konferanse for noen uker siden.

– Appellen er bredere enn jeg opprinnelig ventet at den ville være. Det ser ut til å være en reell levedyktighet for Chromebook i SMB-markedet og til og med i enterprise, sa hun ifølge CNET News.

– Det er noen grupper som ikke behøver Windows-bakoverkompatibilitet på sine bærbare pc-er. Så jeg er overbevist om at denne multi-OS-, multiarkitektur- og multiformfaktor-strategien er den rette for oss, og at vi kommer til å forfølge det markedet, og forsøke å være den ledende tilbyderen i bedriftsmarkedet, sa Whitman.

2013
Foreløpig er salget av Chromebooks – datamaskiner med Chrome OS – ganske begrenset. Mens det i fjor ble levert mer omtrent 315 millioner pc-er globalt ifølge tall fra IDC og Gartner, var leveransene av Chromebooks bare på 2,1 millioner enheter, ifølge en fersk rapport fra ABI Research. Men selskapet mener dette tallet vil vokse til 11 millioner innen 2019. Det gir en gjennomsnittlig, årlig vekst på 28 prosent.

Nesten alt salg av Chromebooks, nesten 89 prosent, foregår i USA. ABI Research mener derfor at mye av veksten for Chromebooks framover vil skyldes at produktene lanseres offisielt i flere land. Norge er blant landene hvor Chromebook-produkter først blir offisielt tilgjengelig denne våren.

– ABI Research følger Chromebooks på tvers av seks regioner og har funnet at gjennomsnittlig utsalgspris er 338 dollar. Denne virkelig budsjettdrevne enheten er en kraft som bryter opp det bærbare pc-markedet, sier analytiker Stephanie Van Vactor i en pressemelding.

– Det er mange hendelser som kan endre markedet i 2014, inkludert slutten på levetiden til Windows XP, adopsjonen av Chromebooks og sterkere fokus på web- og nettskytjenester, sier Jeff Orr, en direktør i ABI Research.

I pressemeldingen skriver analyseselskapet at leveransene av de på papiret mest attraktive, bærbare pc-ene – Ultrabooks og hybrider med Windows 8 – ikke opplevde annet enn minimal vekst i fjerde kvartal i fjor, til tross for førjulssalget. Gjennomsnittlig utsalgspris for Ultrabooks falt ifølge ABI Research med 7,4 prosent i fjor, og analyseselskapet mener at prisene vil fortsette å falle i årene fram mot 2020, dels for å kompensere at en økende del av pengene brukes på smartmobiler og andre formfaktorer.

Selv om de fleste internett-brukere har opplevd forsøk på tyveri av persondata, er journalister svært overrepresentert som mål for slike angrep. Det fortalte sikkerhetsforskerne Morgan Marquis-Boire og Shane Huntley, begge ansatt i Google, under Black Hat Asia 2014-konferansen i Singapore i forrige uke. Det er Reuters som skriver dette.

Ifølge forskerne skal 21 av de 25 største nyhetsorganisasjonene vært mål for det som trolig er statssponsede IT-angrep.

Huntley forteller til Reuters at angrepene skjer helt uavhengig av region, både når det gjelder hvor angrepene kommer fra og hvor målene befinner seg.

Forskerne vil ikke uttale seg i detalj om hvordan Google overvåker slike angrep, men forteller likevel at selskapet overvåker statlige aktører som angriper Google-brukere. De fleste av angrepsforsøkene skjer via e-post.

Nylig presenterte sikkerhetsforskeren Ashkan Soltani en oversikt som viser at 12 av de 25 ledende nyhetsnettstedene bruker e-posttjeneste fra Google. Tre benytter en tjeneste fra Microsoft, mens de resterende bruker egne tjenester eller tjenester fra mindre aktører.

12 of the top 25 news sites (incl. @washingtonpost) rely on Microsoft or Google for hosted email services (2/2) pic.twitter.com/Dgio3KITJo

— ashkan soltani (@ashk4n) March 24, 2014

Blant de mer aktive gruppene er Syrian Electronic Army, som har angrepet i alle fall Forbes, Financial Times og New York Times.

Men langt fra bare store mediebedrifter er under angrep. Også mindre aviser, enkeltjournalister og bloggere er mål for slike angrep. Disse har ofte mindre ressurser til å forsvare seg mot slike angrep enn de største aktørene. Huntley nevner spesielt journalister i land som Marokko og Etiopia.

Ifølge Marquis-Boire har presseorganene vært tregere enn andre virksomheter med å gjenkjenne denne trusselen og å gjøre noe med den.

– Mange nyhetsorganisasjoner er bare i ferd med å våkne opp til dette, sier han. Men han understreker at mange enkeltjournalister har begynt å innse faren og viktigheten av å beskytte seg.

Verdens for tiden mest populære lynmeldingstjeneste, Whatsapp, viser ingen tegn til å bremse sin eventyrlige vekst.

Fenomenet rundet én milliard daglige meldinger og sine første 250 millioner brukere allerede høsten 2011.

Antallet brukere var nær doblet til 450 millioner da Facebook gravde dypt i lommene og kjøpte selskapet for utrolige 19 milliarder dollar i februar i år.

Nå melder tjenesten om en ny rekord. Mobil-appen har håndtert 64 milliarder meldinger på ett døgn. Dette fordeler seg med 20 milliarder sendte og 44 milliarder mottatte meldinger.

new daily record: 20B messages sent (inbound) and 44B messages received (outbound) by our users = 64B messages handled in just 24 hours.

— WhatsApp Inc. (@WhatsApp) April 2, 2014

Differansen mellom ut- og inngående trafikk kan forklares med muligheten for å sende én-til-mange gruppemeldinger.

Da Facebook kunngjorde kjøpet av Whatsapp ble det oppgitt at tjenesten var i ferd med å løpe forbi volumet av alle tekstmeldinger i verden. Det ble også oppgitt at tjenesten vokste med minst 1 million nye registrerte brukere i døgnet.

Av Gjermund Dahl og Kai-Erik Uleberg, Norconsult AS

Regneark: Disse fine datafilene som kan være så nyttige, men som også kan skape store frustrasjoner og masse arbeid. De kan brukes til å kombinere store mengder data for å regne ut omtrent hva det måtte være. Med egendefinerte formler og interne miniprogrammer (makroer) finnes det knapt grenser for hva som går an. I mange organisasjoner og bedrifter er den daglige driften fullstendig avhengig av regneark. Regnearkene varierer fra de aller enkleste til store, komplekse systemer. Så var det dette med kvalitetssikring, da. Er det virkelig nødvendig? Og hvordan gjør man det?

En studie fra Oracle, Performance Management: An Incomplete Picture, viser at bedrifter stadig vekk baserer viktige beslutninger på informasjon i regneark. Da er det kritisk at underlaget er til å stole på. For å oppnå det, må alle kritiske regneark være under god kontroll. Det forutsetter full oversikt over deres funksjoner, status og kvalitet, som igjen krever oppdatert dokumentasjon.

Det er menneskelig å feile, noe som da også skjer rett som det er. Om tallmaterialet er stort nok, blir vi trøtte og gjør feil før eller siden. Et regneark blir aldri trøtt. Regneark gjør heller ikke feil hvis det er satt opp riktig. Men hvis det inneholder feil, vil det gjøre den samme feilen konsekvent, uten at vi nødvendigvis oppdager feilen før det er for sent.

Så hvordan kvalitetssikrer man regneark? Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over «beste praksis» fra farmasøytisk industri. Det er en industri med strenge krav til dokumentasjon og testing, inkludert datasystemer, og inkludert regneark.

UTFORDRENDE FILER

Regneark tilbyr kraftige funksjoner med lav brukerterskel. De kan følgelig lages av brukere som ikke har erfaring med applikasjonsutvikling fra før. Noen typiske utfordringer er:

1. Hvem som helst kan utvikle regneark
2. Alle har tilgang til dem, og regnearkene kan enkelt spres via nettverket
3. Regneark kan brukes uten at resultatene dokumenteres eller kontrolleres på andre måter
4. Hvem som helst kan gjøre endringer i layout og funksjoner
5. Kalkulasjoner blir ikke tilstrekkelig testet på forhånd
6. Varierende bruksmiljøer (for eksempel typer datamaskin, operasjonssystem, versjon) mens utviklingen derimot er gjort under bare en enkelt variant av disse
7. Regnearkene møter ikke nødvendigvis de krav som stilles av kunder og offentlige instanser

En profesjonell utvikler forstår ut fra erfaring hvor feil kan oppstå og hvor kritiske de er, og er derfor vant med å gjøre risikovurderinger og kvalitetstester. For en uerfaren bruker er det i teorien ingenting som hindrer henne fra å utvikle regneark med graverende feil. Slike feil kan godt dukke opp når man minst venter det, når det passer dårligst og når konsekvensene blir størst. Her lister vi opp noen typiske feil:

• Feil i egendefinerte formler
• Feil under inntasting
• Mangelfulle eller ingen forhåndstester
• Mangelfulle eller ingen restriksjoner mot feil inntasting
• Utdatert versjon av regnearket benyttet
• Ukjente, mellomliggende formler i skjulte rader og kolonner påvirker resultatet
• Feil tallformat

Noen eksempler
I 2010 publiserte økonomene Reinhart og Rogoff artikkelen «Growth in a Time of Debt». Konklusjonen deres var at når et lands offentlig gjeld overstiger 90 prosent av BNP blir økonomisk vekst vesentlig lavere enn i land med lavere gjeld. Tre år senere demonstrerte akademiske kritikere at dataunderlaget ikke støttet forfatternes konklusjoner. Blant annet hadde Reinhart og Rogoff markert feil celler i et regneark og dermed regnet gjennomsnittet i 15 i stedet for 20 land, i tillegg til selektivt å ekskludere år med høy gjeld i kombinasjon med normal vekst. Det alvorligste var at artikkelen fikk betydelig innvirkning på valget mellom budsjettpolitiske modeller i mange land, og konsekvensene kan vise seg å bli kostbare.

Med andre ord gjør til og med de profesjonelle feil, men heldigvis er ikke alle feilene like alvorlige. Norges Bank klarte å publisere en feil i sin Pengepolitiske rapport II/2011. Tallet på ventet gjennomsnittlig styringsrenteprosent i tredje kvartal 2011 skulle vært 2,39, men ble oppgitt som 2,35. Feilen ble raskt korrigert, og sjansen for renteendring i august det året steg fra 70 til 100 prosent.

Under OL i London i 2012 ble fire øvelser oversolgt med flere tusen billetter. Et av stabsmedlemmene hadde nemlig tastet inn 20.000 i stedet for 10.000 gjenværende billetter i det sentrale regnearket. De plassløse fikk heldigvis billetter til andre øvelser i stedet.

KATEGORIER AV REGNEARK

Det er viktig å vite hvor man skal legge lista. Det er her som ellers: For mye eller for lite blir feil. Regnearkets bruksområde har stor betydning for hvor mye arbeid som bør legges ned i utvikling og testing.

Regneark brukes på ulikt vis:

• som en enkel kalkulator for engangsbruk
• som en erstatning for en tekstbehandler hvor beregninger også blandes inn i teksten
• som en database, eller
• som en mal som brukes gjentatte ganger hvor spennet er fra enkle beregninger til større komplekse systemer med tilhørende VBA makroer eller linker til datakilder fra andre systemer.

Det er ikke nødvendig å legge inn samme innsats i testingen av regneark fra de ulike bruksområdene- Figur 1 viser at innsatsen i testfasen øker med økende kompleksitet i regnearket.

Hvor omfattende bør man så teste? Et kritisk, komplekst regneark, som for eksempel har betydelig innvirkning på et produkts kvalitet, mange logiske funksjoner, lenker til andre datakilder over nettverket, makroer eller egendefinerte funksjoner, bør testes tilsvarende grundig, fordi muligheten for feil øker med kompleksiteten.

Her har typiske bruksområder:

Regneark for engangsbruk

Regneark som database

Regneark som mal

HVORDAN UTFORME ET GODT REGNEARK

Spesifikasjon
Hvis regneark skal utformes som en mal, bør man starte med å lage en spesifikasjon. Denne bør inneholde en beskrivelse av hensikten med regnearket, hvilken arbeidsoppgave det skal benyttes til, en detaljert beskrivelse av kalkulasjoner eller andre oppgaver som skal gjøres, og en nøyaktig beskrivelse av hvordan resultatet skal presenteres (for eksempel antall gjeldende sifre, desimaler og benevning).

Struktur
Et regneark kan lett bli uoversiktlig, og det er derfor viktig å tenke struktur helt fra begynnelsen av. Her en noen tips:

Toppteksten bør inneholde tittel, filnavn og -bane, versjonsnummer, samt en referanse til spesifikasjon eller siste testrapport. Da vil en bruker raskt kunne identifisere regnearket, kontrollere at filen er hentet fra riktig sted, og at riktig versjon benyttes.

Regneark leses på samme måte som man leser en bokside, fra venstre til høyre, rad for rad nedover, og innholdet bør derfor struktureres på samme måte. Da vil regnearket oppleves brukervennlig, og det blir lettere for en annen part å sette seg inn i det.

Dersom utskriften skal signeres, er det en fordel å sette inn egne felter for signatur og dato under sluttresultatet. Her bør det være felter for både den som utfører utregningen, og for den som skal kontrollere i etterkant.

I bunnteksten bør man ha sidetall og totalt antall sider, slik at det blir mulig å kontrollere om utskriften er komplett.

Fargekoder
Bruk av farger kan øke lesbarheten og brukervennligheten til et regneark. Vårt råd er å være ryddig og konsekvent. Hvis det stilles krav til bruk av farger, bør korrekt bruk verifiseres i testfasen.

Datasikkerhet, datavalidering
For faste, kritiske inndata kan det være fornuftig å definere lister over alle aktuelle verdier. Brukeren må da velge fra listen, og muligheten for feil inntasting blir mindre.

Dersom applikasjonen har en innebygd valideringsfunksjon er det en god ide å bruke denne til å sikre riktig formatering av inndata (tekst, tallverdi, antall desimaler, datoformat, og slike ting).

Lås alle celler utenom inndatacellene, og bekreft dette i testfasen. Cellelås og passordbeskyttelse gir en ekstra sikkerhet, men husk at alle som kjenner passordet kan låse opp og endre regnearket uten at det registreres noe sted. Her kan opplæring og arbeidsinstrukser være til hjelp.

Restriksjoner på inndata må brukes med forsiktighet og ettertanke. Slike tiltak skal ikke gå på bekostning av brukervennlighet, snarere støtte den ved å gjøre arbeidsprosessen mer intuitiv.

RISIKOANALYSE

Det bør gjennomføres en dokumentert risikovurdering for regneark som skal behandle forretningskritisk eller produktkritiske data.

Noen grunnleggende spørsmål som risikoanalysen skal besvare, er:

1. Hva er påvirkningen på kvalitet, dataintegritet og business?
2. Hvor stort er problemet om data som er generert av regnearket er feilaktige eller går tapt?
3. Hva er sannsynligheten for at regnearket genererer feilaktige data eller at data går tapt

Punkter som da bør vurderes er:

• Hvor kritisk er regnearket og de data det behandler?
• Kompleksitet eller sannsynlighet for feil. Disse går hånd i hånd. Komplekse regneark har større sjanse for å generere feil. Det enkleste er ofte det beste.
• Modenhet. Det kan være en fordel om regnearket er brukt tidligere.
• Sannsynlighet for å oppdage og korrigere eventuelle feil. De feilene man ikke oppdager i tide er de skumleste feilene.
• Innvirkning på kvaliteten i produktet eller tjenesten som regnearket brukes til
• Innvirkning på dataintegritet (troverdige og intakte data)

Når dette er behørig vurdert og tenkt gjennom, er det klart for å lage en strategi for testing og sikring av data:

• Testomfang: Hva skal testes og hvor omfattende skal testen være?
• Datasikkerhet og -integritet
  • Hvordan sikrer vi at riktig versjon av applikasjonen benyttes?
  • Hvordan håndterer vi filen med malen
  • Hvordan håndterer vi resultatfilene?
• Hvilke tiltak må på plass for å sikre kontroll over endringer? Hvordan unngår vi at planlagte eller utilsiktede endringer skaper feil i regnearket?
• Hvilken påvirkning, positiv eller negativ, har operativsystem og nettverk på datasikkerhet og dataintegritet?

Risikoanalysen dokumenteres på samme måte som alle andre formelle dokumenter, så klart.

TESTING

Når man har definert testomfanget under risikoanalysen, handler det om to ting: Å beskrive testene godt, og å utføre testene riktig

Her må det beskrives i detalj hva testpersonen skal gjøre og hvilke akseptkriterier som skal tilfredsstilles. En god testbeskrivelse deler opp oppgaven i overkommelige og målbare trinn. Hvert trinn kan ha ett eller flere akseptkriterier slik at det blir enkelt å avgjøre om trinnet er en suksess eller ei. Erfaringsvis fungerer det godt med et tabelloppsett med kolonner for testbeskrivelse, forventet resultat, faktisk resultat, samt utfall (for eksempel «Akseptert» eller «Ikke akseptert»).

Det lyder enkelt «å utføre testen riktig», men realiteten er overraskende nok en ganske annen. For å sikre at testene utføres nøyaktig slik de er beskrevet, er det en god idé å bruke en utenforstående som ikke har vært involvert i å utvikle regnearket eller å utarbeide testene. Det er også viktig å avklare kjørereglene på forhånd. Her følger noen eksempler på slike regler:

• Utfør én test om gangen. Arbeid aldri på flere tester parallelt. Gjør deg ferdig med hvert trinn før du går videre til neste.
• Fyll ut underveis. Ikke i etterkant.
• Undertegn og dater når du er ferdig.
• Bruk penn eller annet permanent skriveredskap.
• Skriv datoer på et enhetlig format, for eksempel 1. januar 2014.
• La ikke felter stå tomme når du er ferdig, da dette gir et tvetydig uttrykk. Skriv ganske enkelt «Skal ikke brukes» dersom feltet ikke skal brukes.
• Unngå bruk av gjentakelsestegn.
• Unngå bruk av korrekturlakk. Gjør du en feil, sett en rett og fin strek over, slik at det fortsatt er mulig å lese hva som ble opprinnelig skrevet. Skriv den riktige innføringen ved siden av. Slik ser det penere ut, og det hersker ingen tvil om hva som er feil og hva som er riktig.

Test av beregningsformler
Kontroller at alle cellereferansene stemmer – bruk gjerne innebygde verktøy for dette. Alle egendefinerte beregningsformler, inklusive bruk av logiske funksjoner (IF, AND, OR og så videre) må testes, inkludert håndtering av «ekstremverdier» (0, negative, utenfor grenser). Slik testing gjøres ofte ved å sammenligne med manuelle beregninger.

Egendefinerte makroer eller koblinger mot andre datakilder må også testes.

Avrundning/forkortning
Vær bevisst på hvordan et tall avrundes til et gitt antall desimaler (opp eller ned) eller når det forkortes uten avrunding. Dette bør være beskrevet i kravene og verifiseres i testfasen.

Sikker plassering
Et testet regneark bør lagres på nettverksdisk i en katalog med tilgangskontroll. Lagre gjerne filen som et templat slik at en lesekopi åpnes når regnearket skal brukes. Ferdig utfylt regneark bør lagres i en nærmere spesifisert (prosjektrelatert?) katalog på en nettverksdisk slik at det kan finnes igjen. Filformatet det lagres i kan gjerne være PDF. Det forutsettes her at nettverksdiskene har definerte og fungerende rutiner for sikkerhetskopi.

OPPSUMMERING

Fordi regneark er så fleksible, er det nærliggende å bruke dem til oppgaver de ikke er designet for. Det er viktig å tenke gjennom om regnearket passer til bruksområdet, og eventuelt vurdere å gå over til en annen, mer egnet applikasjon.

For å kvalitetssikre et regneark anbefaler vi denne arbeidsflyten:

• Planlegge
• Spesifisere
• Utvikle / endre
• Risikoanalyse
• Teste
• Gi opplæring
• Ta i bruk

Ved behov for endringer begynner prosessen på nytt. Alle trinn i prosessen dokumenteres.
På denne måten har du god kontroll over viktige data, du har oppnådd et høyere kvalitetsnivå, og du har høynet sjansene dine for å ta riktige beslutninger.

Apple er i forhandlinger om å overta deler av den japanske halvledergiganten Renesas Electronics, nærmere bestemt Renesas SP Drivers. Det melder Nikkei.

Renesas Electronics er en av verdens største leverandører av mikrobrikker. Under en ellers stille dag på Tokyo-børsen hoppet aksjekursen deres på et tidspunkt mer enn 10 prosent.

Apple skal være villig til å betale 50 milliarder yen (2,9 milliarder kroner) for selskapets 55 prosent eierandel i Renesas SP Drivers, som er en joint venture.

Tokyo-baserte SP Drivers utvikler drivere og mikrokontrollere for styring av små og mellomstore LCD-paneler, typisk til bruk i smarttelefoner og nettbrett. Selskapet oppgir å ha om lag 240 ansatte.

Dette selskapet sies å være eneste leverandør av LCD-brikker til iPhone, noe som kan forklare Apples angivelige interesse.

– Renesas har slitt med svak ordreinngang og hard konkurranse fra blant annet Samsung, skriver nyhetsbyrået Reuters i sin melding om oppkjøpet.

Sharp ventes å være villige til å selge sin 25 prosent eierandel i selskapet, ifølge Nikkei. Resten av Renesas SP er eid av taiwanske Powerchip, som står for selve brikkeproduksjonen.

Hvis opplysningene stemmer kan dette bli det største kjente oppkjøpet i Apples historie. Apple er i mindre grad enn andre IT-giganter kjent for aller dyreste oppkjøpene.

Det er fortsatt kjøpet av NeXT i 1996 for 404 millioner dollar (2,4 milliarder kroner), som også markerte Steve Jobs’ tilbakekomst, som representerer det hittil høyeste kjente beløpet de har betalt for et selskap.

Apple har de siste årene sikret seg en rekke brikkespesialister.

Det er snart påske og tid for datatreffet The Gathering (TG) i Vikingskipet på Hamar.

Det ventes 6000 deltakere. Vikingskipet utstyres med nettverk og internettilgang beregnet på 10 000 enheter. Deltakerne stiller med pc-er, mobiltelefoner, nettbrett og spillkonsoller, og de er kresne på bredbånd.

Det interne nettverket må forholde seg til en enorm og konsentrert mengde brukerenheter og samtidig tilfredsstille høye krav til responstid og stabilitet. Som i tidligere år stiller Cisco opp med lånt spesialutstyret for et solid trådløst nettverk i Vikingskipet. Årets utlån verdsettes til rundt 10 millioner kroner. Logistikken rundt utstyret besørges av Atea.

I fjor samarbeidet Eidsiva bredbånd og Blix Solutions om internettilknytningen. Eidsiva bygget ut infrastrukturen med fiberledninger på begge sider av Mjøsa. Opplegget fungerte så bra at teknisk ansvarlig Peter Blakstad i TG nå har undertegnet en fireårsavtale med de to leverandørene. Eidsiva står for forbindelsen til Oslo, mens Blix leverer selv internettkapasiteten. Utstyret som binder de to sammen leveres av SmartOptics.

Nettlinjen til årets TG er på 30 gigabit per sekund, og det skal være mulig å levere ytterligere 10 gigabit per sekund ved behov.

I fjor var kapasiteten opptil 30 gigabit per sekund, og det ble levert opptil 14 gigabit per sekund.

Inne i Vikingskipet kreves 20 kilometer nettverkskabel, i tillegg til over en kilometer med fiberkabel.

Analyseselskapet Gartner melder at slakken som IKT-bransjen har opplevd de siste årene nå ser ut til å være forbi.

Gartner bekrefter sin prognose fra januar: Det ligger fortsatt an til en vekst på 3,2 prosent til 3 771 milliarder dollar i global IKT-omsetning i 2014.

Visepresident Richard Gordon i Gartner sier bedrifter verden over er i ferd med å riste seg løs fra de siste års økonomiske bekymringer, og er igjen i ferd med å investere i IT for å få til vekst.

Når det gjelder forbrukermarkedet, mener Gordon at det går i retning av større volumsalg av ulike typer utstyr, men til lavere pris og enklere funksjonalitet enn i tidligere år.

Brukerutstyr – pc-er, mobiltelefoner, brett med mer – falt med 1,4 prosent i fjor, men ligger an til en vekts på 4,4 prosent i år, til 689 milliarder dollar. Etterspørselen etter de mest avanserte mobiltelefonene dabber av: I modne markeder velges flere midt-på-tre-modeller, mens enkle Android-basert telefoner vinner fram i vekstmarkeder.

På pc-markedet vil leverandørene være henvist til å konkurrere på pris. Trenden går i retning av at bærbare byttes i ultralette modeller, og at nettbrett utgjør et eget marked.

Innen utstyr for datasentraler ventes 2,3 prosent vekst til 143 milliarder dollar, mot 0,2 prosent fall i fjor. Området preges av trendene nettsky, virtualisering og mobilitet. Ellers framhever Gartner betydelig etterspørsel etter utstyr for trådløse nett.

Raskest vekst er innen bedriftsprogramvare: Her ventes 6,9 prosent vekst til 320 milliarder dollar, mot en vekstrate på 4,9 prosent i fjor. Gartner venter størst vekst innen kundehåndtering (CRM), databaseverktøy, dataintegrering og datakvalitet. Ifølge Gordon vil omsetningen innen databaseverktøy overstige omsetningen innen operativsystemer.

I fjor økte omsetningen av IT-tjenester med 1,8 prosent. Gartner tror på en akselerasjon til 4,6 prosent vekst, og en omsetning i 2014 på 964 milliarder dollar. Ifølge Gordon pågår en endring fra planlegging til gjennomføring av prosjekter. Utsiktene er gode for videre økt veksttakt.

Innen telekom er det små endringer, men også der går det fra et fall på 0,5 prosent til en økning på 1,3 prosent.

NetCom kom i dag med ti-på-topp-listen over smartmobiler solgt gjennom selskapets salgskanaler i mars. Det er ikke de store endringene, siden det er de samme ti modellene mars-listen som i februar.

Det som er verdt å bemerke er at to av tre av dagens iPhone-modeller klatrer, mens interessen for den egentlig utgåtte modellen iPhone 5 ser ut til å skrumpe inn.

Samsung dominerer i antallet modeller med på listen, mens Sony har greid å etablere seg i konkurransen med to modeller. Det er ikke så lenge siden listen kun besto av Apple- og Samsung-telefoner.

NetCom bemerker i pressemeldingen at 9 av de 10 modellene har støtte for 4G, eller LTE (Long Term Evolution) som teknologien egentlig heter. På listen er det kun Apple iPhone 4S som ikke støtter mobildata via LTE.

De ti mest solgte smarttelefonene i mars 2014 gjennom NetComs salgskanaler:

1 (1) Apple iPhone 5S
2 (2) Samsung Galaxy S4 LTE+
3 (4) Apple iPhone 4S
4 (3) Samsung Galaxy Note 3
5 (5) Sony Xperia Z1 Compact
6 (7) Apple iPhone 5C
7 (9) Samsung Galaxy S4 Active
8 (8) Sony Xperia Z1
9 (6) Apple iPhone 5
10 (10) Samsung Galaxy S3 LTE

Tallene i parentes er plasseringen i februar.