Archive for April 2, 2014

IT-elite ut mot oljesandledning

Foreningen Environmental Entrepreneurs (E2) sendte 7. mars et brev til USAs utenriksminister John Kerry for å be ham avvise prosjektet Keystone XL, en rørledning for å frakte råolje fra oljesandanlegg i den kanadiske provinsen Alberta til Houston i Texas. Brevet ble offentliggjort 1. april.

Brevet er underskrevet av over 200 gründere og næringslivsledere. Blant dem er representanter for Apple (ved handelsdirektør Jim Patton), Facebook (ved «bærekraftguru» Bill Weihl), Google (ved styreleder Eric Schmidt) og Oracle (ved arkitekt Mike Ubell). Listen omfatter også flere investeringsselskap, blant dem Angel VC og Birch Tree Capital, og banker som Credit Suisse First Boston.

Obama-administrasjonen har bedt USAs næringsliv om innspill i den pågående prosessen der det skal avgjøres om oljesandledningen er i nasjonens interesse.

I brevet heter det at Keystone XL ikke er i USAs interesse.

– Oljeledningen Keystone XL er en langsiktig investering i oljesand, et av planetens mest karbon- og vannintensive drivstoffer. Oljeledningen vil øke karbonforurensningen og tilhørende kostnader, og undergrave USAs forpliktelse til å gå over til ren, bærekraftig og lavkarbonenergi, heter det i brevet.


Utvidelsen av Keystone-ledningen, kjent som Keystone XL, er den prikkede linjen på kartet.

Brevet ble offentliggjort samtidig med en ny rapport fra IPCC, det internasjonale for klimaendring, med særdeles kraftige advarsler om hva global oppvarming vil medføre.

Utenom klimaendring, anfører brevet en rekke økonomiske argumenter mot å bygge oljesandledningen. Underskriverne mener at ledningen vil spille en viktig rolle i å skape «enorm framtidig skade på vår økonomi», samtidig som den bare fører til en nettotilvekst på 35 permanente arbeidsplasser.

Det vises til analyser utført i regi av USAs utenriksdepartement, som går ut på at rørledningen vil tilføre 1,4 milliarder tonn karbonforurensning over 50 år, og at dette vil medføre nære 100 milliarder dollar i økte kostnader for USAs innbyggere, næringsliv og skattebetalere.

Det vises videre til at oljesandindustrien ser på rørledningen som livsviktig for sine utvidelsesplaner, og at disse vil måtte bremses dersom ledningen ikke bygges.

Det er, ifølge Businessweek, kjent at det er motstand mot Keystone XL også helt øverst i Obama-administrasjonen.

Flere innen USAs IT-elite har prosjekter for å sørge for kun fornybar energi til sine datasentraler, og for å oppnå status som «nullutslippsbedrifter».

Lover kraftig forbedret MySQL-ytelse

Oracle kunngjorde denne uken at en ny milepælversjon av den kommende MySQL 5.7 er klar. Den kommende utgaven skal blant annet være utstyrt for å levere bedre ytelse, skalerbarhet og pålitelighet.

I egne tester basert på SysBench Read-only Point-Selects, med 1024 forbindelser, skal MySQL 5.7 på dagens stadium greie å levere 512 000 SELECT-spørringer i minuttet. Dette skal være dobbelt så mange som det man har oppnådd med MySQL 5.6 og tre ganger høyere enn MySQL 5.5.

Det skal være flere årsaker til den kraftige ytelsesforbedringen. Oracles sjef for MySQL-teknologi, Tomas Ulin, sier i et intervju med Infoworld at mye skyldes bedre utnyttelse av systemer med mange kjerner. Ulin sier at deler av kodebasen til MySQL stammer fra 1980-tallet og bærer preg av dette, blant annet fordi den opprinnelig ble laget for systemer med én prosessorkjerne. Det er ikke tilstrekkelig i dag.

– Folk vil ikke bli glade om de oppgraderer fra en 16-kjernet til en 32-kjernet maskin og ikke får noe igjen for det, sier Ulin og gir dermed løfter om nettopp denne typen forbedringer.

I tillegg forteller han at viktige deler av databasesystemet har blitt skrevet om til å være egne moduler med tydelige grensesnitt, noe som skal gjøre det enklere for tredjepartsutviklere å utvide funksjonaliteten.

Bedre utnyttelse av SSD-basert lagring og raskere etablering av forbindelser er annet som nevnes. Dessuten skal bruk av Memcached-pluginen ytterligere kunne doble ytelsen ved lesing.

I intervjuet med Infoworld sier Ulin at arbeidet Facebook, Google, LinkedIn og Twitter nå gjør med WebScaleSQL, bare er positivt for Oracle, fordi disse selskapene da vil enes om hvor de ønsker at de neste forbedringene skal skje. Da kan MySQL-teamet til Oracle forholde seg til én part i stedet for fire, forklarer Ulin.

Målinger
På administrasjonssiden skal databasesystemet samle inn mer informasjon om hva som skjer i minnet til serverne, noe som skal gjøre det enklere for administratorer å sette fingeren på problemer og å finne løsninger til disse.

En ny versjon av MySQL Workbench, 6.1, skal inkludere nye, grafiske diagnoseverktøy som utnytter den nye minnebruk-informasjonen.

Den nye testversjonen av MySQL 5.7, 5.7.4 Development Milestone Release, er tilgjengelig for en rekke plattformer fra denne siden.

Dårlig IT-sikkerhet i Evry

Oslo (NTB): Bare 5 prosent av alle selskaper som er notert på Oslo Børs, har god nok sikring mot IT-angrep, viser en test utført av sikkerhetseksperter.

Bare ni selskaper får godkjent i undersøkelsen som sikkerhetsekspertene Einar Otto Stangvik og Per Thorsheim har gjort for Dagens Næringsliv. Dette er DNB, Sparebank 1, DNO, Norwegian, Bouvet, Funcom, Nordic Semiconductors, Eqology og Apptix.

Alle de øvrige 188 selskapene har enten gjort det de kaller grove feil, eller mangler helt enkel kryptering på sine offisielle nettsider.

Testen gjelder såkalte digitale sertifikater – nettsidenes legitimasjon, som skal sikre at uvedkommende ikke kan overvåke informasjonen som sendes til og fra nettsiden. Digitale sertifikater gjør at kommunikasjonen med nettstedet blir kryptert.

IT-selskapet Evry som blant annet har ansvaret for driften av store deler av norske banker, mangler helt slike sertifikater på sine nettsider.

– Denne svakheten rettes opp umiddelbart, forsikrer informasjonsdirektør Geir Remman overfor avisen.

– Fly må kunne spores i sanntid

Etter hvert flystyrt dukker det samme spørsmålet opp: Kan svartboksen, enheten som kontinuerlig samler lydopptak fro cockpiten og en mengde annen essensiell informasjon hentes ut av vraket?

Et annet spørsmål er: Hvorfor kringkastes ikke denne informasjonen fortløpende i stedet for – eller i tillegg til – å lagres i en enhet i flyet?

Spørsmålet ble stilt før Malaysian Airlines rute MH370 fra Kuala Lumpur til Beijing forsvant 8. mars i år, og før Air France rute AF447 fra Rio de Janeiro til Paris forsvant 1. juni 2009. Som vi husker tok det to år før svartboksen fra sistnevnte ble lokalisert, hentet opp fra dypet og analysert.

Ifølge Businessweek ble problemstillingen utredet i 2002 av L-3 Aviation Recorders, leverandør av dataopptakere til fly, og en ikke navngitt satellittoperatør.

Utredningen konkluderte med at kostnadene ville være uoverkommelige.

Beregningsmodellen forutså 50 prosent rabatt på selve satellittkommunikasjonen, og la ikke inn utgifter til ny maskinvare om bord i flyene. Svaret, tilpasset en amerikansk flyoperatør med ruter over hele verden, var 300 millioner dollar i året. En svartboks, derimot, er en éngangsutgift på 20 000 dollar per fly. Når den først er på plass, holder den i 100 000 flytimer, eller rundt 30 år.


Etter denne siste meldingen fortsatte MH370 å fly i sju timer. Ruten har bare delvis latt seg rekonstruere gjennom nye analyser av satellittdata.

Kostnad var ikke utredningens eneste motforestilling.

En annen var behov. I tiårene fram til 2002 var det bare to tilfeller der man ikke fant igjen svartboksene fra styrtede jetmotordrevne passasjerfly. Det var flyene som ble brukt i terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001.

En tredje motforestilling i 2002 var at når alt går bra, er svartboksens data overflødige, og man var redd for opphopning av informasjon man ikke hadde muligheten til å gjøre bruk av. I 2009 inneholdt en svartboks 25 timers opptak av 88 parametere, samt de siste to timers lyd fra cockpiten. I dag er ikke dette en motforestilling lenger. Vi gasser oss i «big data» og har stadig mer avanserte verktøy for å finne nåler av innsikt i høystakk med informasjon.

Nå stilles verden overfor det faktum at dersom svartboksen hadde vært kringkastet, ville man kunne brukt den til å finne vraket av MH370.

Det kan også argumenteres for at man ville skjønt, flere timer før flyte styrtet, at det var på feil kurs. Kanskje kunne man gjort noe i forkant av styrten.

digi.no har henvendt seg til Telenor (satellittoperatør) og til Luftfartstilsynet om denne problemstillingen.

Utover momentene nevnt ovenfor, ble det pekt på at kringkastet svartboksinformasjon må nødvendigvis involvere satellitter, at nødvendig teknologi i hovedsak er tilgjengelig, men at det eventuelt vil kreve en omfattende internasjonal innsats for å koordinere utviklingen av en global standard, for eksempel i regi av den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Tor Iversen i Luftfartstilsynet skriver i en e-post til digi.no at en ny debatt om kringkasting av svartboksinformasjon kan tenkes å komme i kjølvannet av det som hendte med MH370.


Svartbokser, dataopptakere for fly, har ikke gjennomgått store endringer de siste 30 årene.

Den internasjonale teleunionen ITU skriver i en pressemelding i dag at de vil engasjere seg i arbeidet for å utvikle standarder for framtidig overføring og behandling av dataopptak fra fly gjennom teknologier som «big data» og nettskyen.

ITU er i disse dager samlet til en stor utviklingskonferanse i Dubai, World Telecommunication Development Conference 2014.

Der holdt Sri Ahmad Shabery Check, Malaysias statsråd for kommunikasjon og multimedia, et innlegg der han blant annet sa følgende:

– Jeg tror at data fra fly, også det som inngår i svartboksen, kunne kontinuerlig overføres og lagres i datasentraler på bakken. Jeg oppfordrer ITU til å arbeide med næringen for å utvikle en bedre måte kontinuerlig å overvåke flydata og det som skjer i cockpiten. Med dagens framskritt innen IKT burde det være mulig for oss å innhente og analysere disse dataene selv om vi ikke finner svartboksen.

Statsråden la til at denne «enkle endringen» kunne gitt et annet utfall for rute MH370. Han merker seg at mens kommunikasjonsteknologi har hatt en rivende utvikling de siste fem årene, er svartboksene stort sett uendret de siste 30 årene.

ITUs generalsekretær Hamadoun Touré kom med dette forpliktende svaret:

– Vi må sikre at fly kan spores i sanntid slik at noe så tragisk [som rute MH370] ikke skjer igjen. ITU forplikter seg til å arbeide fram standarder som vil dra nyttet av big data og den mest avanserte formen for databehandling i nettskyen.

Dette ble utdypet av Malcolm Johnson, direktør for ITUs standardiseringsbyrå:

– ITU vil invitere flyprodusenter, leverandører av luft- og romfartselektronikk, satellittoperatører og flyselskaper til å arbeide for nye standarder til å spore fly i sanntid.

Senior visepresident Chris McLaughlin i Inmarsat fulgte opp slik:

– Vi ser fram til å arbeide med ITU for å utvikle en global løsning for å spore fly i kommersiell luftfart.

Inmarsat er, som kjent, satellittoperatøren bak beregningsmodellen som gjorde det mulig å fastslå hvor man burde lete etter vrakrestene fra MH370.

Vi har med andre ord ikke bare fått en debatt, men klare forpliktelser fra ledende aktører om at det må utvikles en global standard for å spore fly i sanntid.

Og motforestillinger rundt kostnad og behov er foreløpig uaktuelle.