Brussel (NTB-Anne Marte Vestbakke): EU nærmer seg full fjerning av gjesteavgiftene som gjør mobilregningen så høy etter Europa-ferien. Forbrukerrådet jubler.

EU-parlamentet vedtok torsdag med stort flertall at internasjonal gjesting – såkalt roaming – skal bort i hele EØS-området. Parlamentarikerne vil fjerne avgiften fra desember neste år.

– Dette er begynnelsen på slutten på roaming, slår en fornøyd fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet fast.

EU-parlamentet vil tvinge operatørene til å tilby mobilabonnementer som gir lik pris som hjemme på samtaler, meldinger og nettsurfing i Europa. Du skal altså ikke merke forskjell på regningen hva enten du har surfet på ferie i Frankrike eller surfet hjemme i Norge.

– Det er en kjempefordel for nordmenn på ferie, og nordmenn som reiser mye, sier Myrstad til NTB.

Endelig vedtak i EU skjer først når det er oppnådd enighet mellom Parlamentet og de 28 medlemslandene.

– Men dette er et viktig skritt i riktig retning, sier Myrstad.

Melkeku
Gjesteavgiften som gjør mobilbruk i utlandet mye dyrere enn hjemme, er innført fordi teleselskapene betaler hverandre for kundenes bruk av andre nett.

Selskapene har imidlertid tatt seg mer betalt enn det koster dem.

– Det har vært en melkeku for telefonoperatørene, og det har vært vanskelig for folk å skjønne prisene. Operatørene tjener fortsatt mye penger på roaming, sier Myrstad.

Roamingtiltaket er en del av en større plan for hvordan den europeiske telekomindustrien skal reguleres.

Håpet er å få på plass et ekte fellesmarked for teletjenester i de 28 EU-landene og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein innen 2016.

Nøytralt nett
En viktig del av pakken er også såkalt nettnøytralitet, at operatørene ikke skal kunne kontrollere eller styre innholdet kundene benytter på internettet.

– De lovfester at ingen skal kunne diskriminere eller blokkere trafikken på internett, sier Myrstad om grunnprinsippet i EU-parlamentets vedtak.

– Det er ikke blitt helt perfekt, men det er kommet på plass bedre definisjoner i de nye reglene, sier han. (©NTB)

Det privateide norske internettselskapet Meltwater, som nå har hovedsete i San Francisco, har de siste ukene kjøpt seg kraftig opp i sin svenske rival Cision.

I dag la de inn et kontantbud på 895 millioner svenske kroner (830 millioner norske) for å overta hele virksomheten. Begge driver med nettbasert medieovervåkning og pr-verktøy for en stor kundemasse verden over.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal Meltwater ha sikret seg ryggdekning for budet gjennom det svenske finansieringsselskapet Altor.

Budet forutsetter at Meltwater ender opp med minst 80 prosent eierskap i Cision. Fra før kontrollerer de 15,3 prosent.

– Vi tror det er industrielt fornuftig å slå selskapene sammen. Sammen vil vi være i stand til å levere bedre tjenester til kundene ved å kombinere verdens beste medieovervåkning med verdens fremste kontaktdatabase for journalister, sier CEO og IT-gründer Jørn Lyseggen i en pressemelding.

Det foregår en kamp om å overta Cision, som er notert på Stockholmbørsen. Meltwater byr 60 SEK per aksje, og dermed mer enn det amerikanske investeringsselskapet Blue Canyon som i februar bød 52 kroner aksjen, og senere høynet til 55,10 kroner.

Cision har 980 ansatte og omsatte i fjor for 130 millioner dollar, tilsvarende 780 millioner norske kroner. Reuters oppgir at selskapet har slitt i et svakt marked, noe som har sendt aksjekursen ned 40 prosent det siste året.

Meltwater ble etablert i Oslo i 2001, da under navnet Magenta. De har i dag kontorer i 27 land og mer enn 20.000 kunder.

En dominerende trend de siste årene er økende innslag av forbruker-IT i yrkes- og næringsliv. Ifølge aktørene selv, har denne trenden ennå ikke satt noe avgjørende preg på logistikkbransjen. I samarbeid med det tyske Fraunhofer-instituttet har det globale logistikkselskapet DHL sett nærmere på potensialet som smartmobiler, rimelig sensorteknologi og kroppsnær teknologi har til å revolusjonere bransjen.

Det sentrale poenget som tydeliggjøres i en nylig publisert rapport fra DHL og Fraunhofer – Low-cost Sensor Technology – trends, potential, and field tests er at logistikkbransjen er akterutseilt med hensyn til teknologibruk. Samtidig klargjøres hvilket potensial forbrukerelektronikk har til å revolusjonere bransjen.

Markus Kückelhaus, direktør for trendforskning i DHL Customer Solution & Innovations, sier det slik i en offisiell uttalelse om rapporten:

– Suksessen til smarttelefoner og nettbrett har ført til at de ansatte bruker mer avansert teknologi privat enn de gjør på arbeidsplassen. På samme tid forventer de samme høye teknologiske standard på arbeidsplassen. Dette må selskapene svare til ved å begynne å bruke mer avansert smarttelefonteknologi også i logistikkbransjen.

Administrerende direktør Terje Aarbog i DHL Express Norge sier rapporten angir hvordan DHL selv tenker å fornye seg. Avdelingen til Kückelhaus er i gang med å utvikle og prøve ut løsninger. Neste skritt vil være å sette disse i produksjon, understrekes i det i rapporten.

Det er tre sentrale ideer i rapporten:

• Smartmobiler og rimelige sensorer kan gjøre kunder til aktive partnere i prosessering av logistikk.
• Kroppsnærteknologi vil bli lagt inn i arbeidsantrekkene til logistikkarbeidere.
• Forbrukerelektronikk kan brukes logistikkbedriftenes overvåking og styring av logistikkprosesser i sanntid.

Noe av det som fascinerer rapportens forfattere mest, er potensialet som ligger i bruken av sensorer som allerede finnes i moderne smartmobiler. iPhone 5S og Galaxy S4 har for eksempel gyro i tre akser, akselerometer, nærhetssensor og lyssensor. Galaxy S4 har i tillegg også NFC og sensorer for temperatur, fuktighet og lufttrykk. I tillegg kommer selvfølgelig alle mulighetene som kamera og GPS åpner for.

Bare dette gir logistikkselskaper nærmest ubegrensede muligheter, rundt for eksempel bruk av mobiltelefoner eller nettbrett til skanning av gods, dokumentasjon gjennom foto, ordrestyring, navigasjon og så videre. Rapporten slår fast at alle sensortyper som i dag er tenkelige innen kontrolloperasjoner for logistikkapplikasjoner, allerede finnes i smartmobiler og nettbrett.

DHL ser også for seg hvordan 3D-teknologi som i Microsoft Kinect kan brukes til 3D-avbildninger og volummålinger. Det legger et grunnlag for presis sporing av kapasitet og for å ta «fingeravtrykk» av gods. En enhet med noe à la Kinect kan brukes til å skanne både merking og tilstand til en pakke på gitt tid og sted, og legge dette inn i sporingssystemet i nettskyen.

Utover sensorer i arbeidsantrekk, ser DHL et stort potensial i smartur og smartbriller. Spesialbriller har allerede vært utviklet og er tatt i bruk i krevende situasjoner: Kommersielt tilgjengelige smartbriller vil kunne gjøre slike anvendelser langt mindre kostnadskrevende og følgelig langt mer utbredt. Smartur med innebygget RFID kan brukes innen anvendelser der det er påkrevet eller nyttig med automatisk identifisering av hvilke objekter som håndteres når og hvor. De finnes ikke ennå, men DHL er overbevist om at de vil komme på markedet i overskuelig framtid.

Nettskyen spiller en nøkkelrolle i prosessering av data fra sensorer og smartmobiler i kommende logistikkapplikasjoner, ifølge DHL. Det vises til en undersøkelse fra 2012 der det slås fast at nettskyapplikasjoner koster en firedel av tilsvarende varehus- eller lagerapplikasjoner.

Altibox kunngjorde i går at selskapet har som mål å kunne tilby symmetrisk gigabitlinje til samtlige kunder i løpet av 2016. Selskapet har tilbudt slike hastigheter til enkeltkunder helt siden 2008, men skal i år kjøre flere langt mer omfattende pilottester før en slik mulighet tilbys bredt. En første pilottest av dette slaget har pågått i nabolaget Slingrebekk i Røyken, hvor 125 husstander deltar. Disse er Viken Fiber-kunder.

− Slingrebekk i Røyken markerer bare begynnelsen på vår fartsøkning i Norge, sier produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox i en pressemelding.

− Vi har som mål at absolutt alle våre kunder skal ha mulighet til handle gigabit-Internett i løpet av 2016, uansett hvor de er bosatt. Altibox ligger foran skjema og vil derfor gå til kundene våre med gigabit-internett til enkelte områder allerede i år, legger han til.

Pilotprosjektet i Røyken vil pågå fram til midten av april. Da vil kundene få tilbud om å fortsette abonnementet til en månedspris på 599 kroner. Dette er mindre enn det Viken Fiber vanligvis tar for en tidel av farten. Men prisen er en del av et eksklusivt tilbud til pilottest-deltakerne på Slingrebekk og gjenspeiler nok ikke helt den prisen andre kunder må ut med.

Men kommunikasjonsrådgiver Lars Rasdal i Altibox viser til en uttalelse fra Lundbakk hvor han sier at også prisen andre vil måtte betale, skal være svært konkurransedyktig.

– Vi skal først skaffe oss erfaringer fra gigabit-pilotene (det blir flere i løpet av året) før endelig pris på gigabit-produktet blir satt, skriver Rasdal i en e-post til digi.no. Han legger til at priser og hastigheter på øvrige internettprodukter vil bli justert i løpet av noen uker.

Jon Birger Ellingsen, direktør kommunikasjon, marked og forretningsutvikling i Viken Fiber, forteller at pilotprosjektet er inspirert av Google.

–V i ønsker å gjøre oss noen erfaringer med høyhastighetsbredbånd i utvalgte områder et ter samme modell som Google i Kansas City, USA . Samtidig er vi opptatt av å kartlegge hvordan fibernett skaper endring i kundenes liv, sier Ellingsen i pressemeldingen.

Trådløst
Dette innebærer at de 125 husstandene på Slingrebekk også har fått tilbud om å delta i en
Brukerundersøkelse av nytt trådløst utstyr.

– På Slingrebekk ønsker vi å kartlegge hvilken effekt høyhastighetsbredbånd kombinert med markedets beste rutere har for den totale internettopplevelsen til kundene. Altibox skal gi kundene den mest optimale internettopplevelsen i hjemmet, uavhengig om de bruker kabel i veggen eller trådløst utstyr, sier Lundbakk.

Microsoft kunngjøring om Windows Phone 8.1 i går kveld ble etterfulgt av tre produktnyheter fra det som fortsatt er Nokia mobilavdeling. Det var Stephen Elop som presenterte Nokia-nyhetene under Microsofts Build-konferanse.

Som omtalt i går, vil Windows Phone 8.1 først bli tilgjengelig i helt nye smartmobil-modeller, før oppdateringen rulle ut til eksisterende telefoner i løpet av sommeren.

Den første mobilen som vil komme på det norske markedet med Windows Phone 8.1, ser ut til å bli Nokia Lumia 630. Den skal komme i salg i løpet av det inneværende kvartalet. Dette er en forholdsvis enkelt smartmobil som har en veiledende pris på 1295 kroner. Mobilen skal likevel være utstyrt med firekjernet systembrikke, 4,5 tommers skjerm og en ny samling av energieffektive bevegelsessensorer som Nokia kaller for SensorCore. Det er spesielt helse- og trimapplikasjoner som skal kunne utnytte dataene fra denne.

Lumia 630 har ikke LTE-støtte (4G), men kan leveres i en utgave med to SIM-kort. LTE-støtte skal derimot være inkludert i Lumia 635-modellen, men den kommer tidligst til Norge i juli.

Elop presenterte i går også Nokias kommende toppmodell, Lumia 930. Den skal lanseres i noen markeder i juni, men det er foreløpig uklart om Norge er blant disse.

Lumia 930 vil være etterfølgeren til Lumia 925. Det er en stor oppgradering, men uten særlig mange oppsiktsvekkende forbedringer. Det mest spesielle er kanskje at den er utstyrt med fire mikrofoner, slik at man kan gjøre opptak med surroundlyd.

Kameraet, av type PureView, har nå 20 megapikslers oppløsning, mot 8,7 tidligere. Systembrikken er en firekjernet Snapdragon 800 klokket til 2,2 GHz. Lumia 925 har en tokjernet systembrikke klokket til 1,5 GHz. Systemminnet er doblet til 2 GB, mens den interne lagringsplassen er på 32 gigabyte. Skjermen har vokst med en halv tommer til 5,0, som støtter full HD-oppløsning.

Trådløs, Qi-lading er dessuten innebygd. Veiledende pris internasjonalt er 599 dollar pluss avgifter.

Forsinkelse
Microsofts oppkjøp av Nokia var ventet å bli fullført i forrige kvartal, men har blitt forsinket. Dersom forsinkelsene ikke blir veldig mye større, vil i alle fall to av de tre nye modellene komme på markedet under Microsofts eierskap i stedet for Nokias.

Det er fortsatt litt uklart om Microsoft vil kunne gi ut nye smartmobiler med Nokia som varemerke. Tidligere har det bare blitt gjort klart at Microsoft har lisens til å bruke Nokia-navnet sammen med ordinære mobiltelefoner, samt varemerkene Lumia og Asha. Men samtlige av modellene som ble avduket i går, er merket «Nokia» i fronten.

Oslo (NTB-Jon Even Andersen): Hver andre svindel med norske betalingskort skjedde via netthandel i fjor. Angrep mot store baser med kortnummer er en viktig årsak.

Bankenes tap på netthandel er doblet de siste to årene – fra 24 millioner kroner i 2011 til 52 millioner kroner i fjor. Finanstilsynet ber folk være mer forsiktig med å legge igjen kortopplysninger.

– Mye av denne svindelen skjer ved at kriminelle tapper kortinformasjon fra ulike selskapers baser, sier seksjonssjef Frank Robert Berg til NTB.

De kriminelle bruker så kortinformasjonen til å tappe kontoen via nettbutikker i utlandet.

– Vi ser at enkelte nettbutikker senker guarden. Det legges inn få sikkerhetsbarrierer, trolig for å ikke skremme vekk kunder, sier Berg.

Datainnbrudd
Finanstilsynet vet at svindel har skjedd i land som Spania, USA og Irland. Et selskap som Starbucks er for eksempel blitt rammet.

Et datainnbrudd hos et irsk selskap førte til at opplysninger om 96.000 norske kredittkort kom på avveie via tjenesten Coop Hotellkupp. Og selv om kundene ble varslet, antar Finanstilsynet at noen av disse finnes i statistikken som ble lagt fram torsdag.

Tapte 140 millioner
Samlet tapte norske banker 140 millioner kroner som følge av kortsvindel i fjor. Finanstilsynet har ikke oversikt over hvor store beløp kundene er blitt svindlet for som ikke dekkes av bankene, men det er uansett et langt lavere tall, sier tilsynet.

Tapene er på vei ned på flere områder. Samlet er det en økning på 5 millioner kroner fra året før.

Internetthandel sto for 52 millioner kroner av tapene i fjor, mot 35 millioner kroner året før og 24 millioner kroner i 2011.

– Et enkelt råd er å være mer forsiktig med hvor du legger igjen kortinformasjon, sier Berg.

En av tusen
Sammenlignet med det totale antall transaksjoner med kortbetaling i Norge, er det liten risiko for å bli svindlet. I fjor utgjorde svindel 0,018 prosent av alle korttransaksjoner.

Ser man derimot på handel på internett med norske kort, øker andelen svindler til 0,1 prosent – eller én av hver tusende transaksjon.

Mer i vente
Finanstilsynet er ellers bekymret over en økning i forsøk på phishing, altså når kriminelle gir seg ut for å være en seriøs aktør i et forsøk på å skaffe seg kortinformasjon.

– Tapene har ikke økt som følge av dette, men det kan bety at vi har flere svindelforsøk i vente, sier Berg. (©NTB)

Canonical kunngjorde i går at den nettskybaserte musikk- og fillagringstjenesten Ubuntu One skal legges ned. Begrunnelsen er et behov for å fokusere på kjernevirksomheten og at fillagring i skyen er et område hvor det er hard konkurranse.

– Krigen om gratis lagring er ikke et levedyktig sted for oss å være, spesielt når andre tjenesten når ofte tilbyr 25 til 50 gigabyte med gratis lagring, skriver Jane Silber i Canonical i et blogginnlegg.

Hun forklarer at en videre satsing på tjenesten ville kreve større investeringer enn det selskapet er villige til å gjøre.

Allerede i går stengte Canonical muligheten til å kjøpe musikk og lagringsplass i Ubuntu One. Tjenesten vil være tilgjengelig på vanlig måte fram til 1. juni. Eksisterende brukere kan laste ned sitt innhold fram til den 31. juli. Kunder som har betalt for en lengre periode enn dette, vil få refundert det resterende be

Det skal tilbys ordninger som gjør det enkelt å flytte innholdet til andre, personlige nettskytjenester. Programvaren som Ubuntu One er basert på, vil bli gitt ut som åpen kildekode.

Nedleggelsen vil ikke påvirke verken innloggings- eller betalingstjenestene med samme navn. Heller ikke databasetjenesten U1DB skal være berørt.

DEBATT: Det er et lederansvar å sette IT på agendaen og etablere en ny praksis for hvordan teknologi-, organisasjons- og strategiutvikling kan spille sammen for å skape gode kunde- og brukeropplevelser, produktiv samhandling og lønnsom vekst.

Vi lever i en fantastisk tid der teknologi og globalisering driver både radikale og kontinuerlige endringer, som skaper nye muligheter.

Kundenes forventninger øker gjennom stadig flere og bedre tjenestetilbud, som alltid er tilgjengelige. Konkurransesituasjonen og markedet endrer seg, og det blir mer krevende å overleve og vokse. Mengden data og informasjon vokser raskt og det blir mer krevende og kritisk å gjøre data om til viktig handlingsbar innsikt.

Gjennom digitalisering av informasjon, kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsdeling skapes et grunnlag for radikalt mer produktive arbeidsprosesser og hvordan vi løser oppgaver for kundene.

Disse temaene er på agendaen til mange ledere i dag som har problemer med å forstå hva som skjer i markedet og med kundene. I tillegg har man problemer med å forstå hvilke konsekvenser dette har for virksomheten og hvilke valg man skal foreta for fremtiden. Ofte spør man seg hvordan vi som mennesker og organisasjon kan endre og tilpasse oss raskere og bedre ved hjelp av IT. Ikke minst er dette krevende å håndtere i en hverdag preget av høyt aktivitetsnivå, i en situasjon med historisk «organisatorisk- og teknisk gjeld».

I de fleste sektorer har en lenge kunnet operere med relativt god forutsigbarhet. Dette har påvirket hvordan og i hvilke tempo bl.a. strategi- og forretningsutvikling, innovasjon og organisasjonsutvikling, IT utvikling og -forvaltning praktiseres. Dette gjelder lange og formelle planprosesser med «god» tid – fra analyse, innsikt og veivalg, til operasjonalisering og effekt i markedet. Slik kunder og markeder nå er i endring, stilles det nye krav til hvordan vi tenker og praktiserer strategiutvikling, endring, gjennomføring og gevinstrealisering. På tide å skifte gir, skape sammenheng og konsistens!

For de aller fleste virksomheter er IT virksomhetskritisk, og det er knapt mulig å drive forretningsutvikling og endringsarbeid uavhengig av IT. Det er derfor et stort paradoks at det fortsatt er et betydelig gap mellom IT-siden og forretningssiden i virksomheter.

Dette fører blant annet til at IT-prosjekter ofte ikke er avstemt med forretningsmål og ønskede gevinster, eller avhengigheter til andre løsninger og tiltak. Overraskende mange løsninger tas i liten grad i bruk, og en utvikler stadig nye løsninger fremfor bedre utnyttelse av eksisterende.

Det er uklart hvem som har ansvar for grunndata, som fører til dårlig datakvalitet og mangelfullt faktagrunnlag for analyse, beslutninger og virksomhetsstyring. Fremfor å understøtte bygging av felles kultur på tvers av siloer, eller kommunikasjon, samhandling og kompetanseutvikling i riktigere arbeidsprosesser, anvendes sosiale intranett til publisering av informasjon.

Løsninger, ofte i flere hundre millionersklassen, ferdigstilles og leveres av IT til forretning, uten at plan for hvordan løsningen skal tas i bruk og sikre effekt er avklart eller ansvarliggjort. Man har da fått et IT-produkt, mens den ofte største delen av jobben ikke er adressert!

På høy tid at data og IT i større grad understøtter og muliggjør virksomhetens behov. Dvs. bidra til strategisk fleksibilitet og sikre at fornyelse og energi er i takt med endringer i kundebehov og marked.

Kommunikasjon og felles forståelse mellom IT og forretning er en god start – et lederansvar!

Microsoft hadde mange kunngjøringer å komme med under åpningstalen for selskapet utviklerkonferanse, Build 2014, som denne uken arrangeres i San Francisco. De fleste av nyheten var knyttet til Windows 8.1 Update og Windows Phone 8.1.

Windows 8.1 Update skal gjøres tilgjengelig for nedlasting den 8. april til Windows 8.1 og RT 8.1 via Windows Update. MSDN-abonnenter skal kunne laste den ned allerede nå.

I oppdateringen har Microsoft igjen rettet fokuset mot redskapene de fleste av brukerne faktisk benytter – tastatur og mus. Det loves at startskjermen skal være enklere og mer gjenkjennelig for desktop-brukerne, blant annet med en ny mulighet til å høyreklikke på flisene for å få opp en kontekstmeny. Blant valgene i denne menyen er muligheten til å feste Modern UI-appene på oppgavelinjen i desktop-grensesnittet. Appene vil da være utstyrt med en topplinje med knapper for minimering og lukking. Når appene brukes, vil oppgavelinjen være synlig.

Les mer om Windows 8.1 Update her.

Startmeny
Inntil videre vil startknappen, som ble gjeninnført med Windows 8.1, fortsatt lede brukerne til startskjermen. Men Microsofts operativsystemsjef, Terry Myerson, fortalte at en ny versjon av den tradisjonelle startmenyen vil gjøres tilgjengelig gjennom ytterligere en oppdatering til Windows 8.1. Han sa dog ingenting om når denne skal komme.

Med den samme oppdateringen skal det gjøres mulig å kjøre en ny type Modern UI-applikasjoner i vinduer i desktop-miljøet.

Denne typen applikasjoner kalles for Universal Windows Applications. Dette er applikasjoner som skal kunne utvikles til alle de viktigste plattformene til Microsoft på en gang. I første omgang vil dette være mobil, nettbrett og pc, men disse applikasjonene skal på sikt også kunne kjøres på Xbox One. Appene er basert på samme Windows Runtime og vil ha mye felles kode, men man kan skreddersy designen for hver enkelt enhet. Også eksisterende apper kan gjøres om til Universal Windows Applications i Visual Studio 2013 update 2, som nå er tilgjengelig som en lanseringskandidat.

Microsoft innfører også en delt app-identitet som gjør at når man kjøper en app til for eksempel Windows Phone, som vil man også kunne bruke pc-utgaven av den samme appen i Windows 8.1, uten å måtte kjøpe den en gang til.

Windows Phone 8.1
Joe Belfiore, som før jul i fjor fikk utvidet sitt ansvarsområde, presenterte en del av nyhetene i Windows Phone 8.1. Det er liten tvil om at den nye, personlige, digitale assistenten Cortana var hovednyheten. Cortana skal være nettopp det, en assistent som hjelper brukeren med ulike gjøremål i hverdagen.

Cortana, som er oppkalt etter en rollefigur i spillet Halo, er drevet av søkemotoren Bing. Men assistenten skal i tillegg gjøre seg kjent med brukerens interesser, vaner og personene brukeren bryr seg om, for så å være til hjelp underveis.

Ifølge Belfiore har Microsoft latt seg inspirere av hva virkelige, personlige assistenter har fortalt om sin hverdag.

Assistenten erstatter søkefunksjonen i Windows Phone, omtrent som Google Now har gjort i Android. Den skal kunne komme med forslag om hva brukeren kan komme til å ønske å spørre om, lese e-posten til brukeren lokalt på telefonen og bruke dette til å fylle ut en «notatblokk» hvor programvaren holder styr på brukerens interesser, avtaler, viktige steder, kontakter og mye annet. Brukeren skal selv kunne redigere denne informasjonen.

Cortana kan også integreres med tredjepartsapper, slik at det for eksempel er mulig å be henne legge en film i køen til Hulu-appen.

Cortana skal kunne brukes ved å snakke til henne som i en naturlig samtale, men også ved å bruke tastaturet.

Dessverre så vil ikke Cortana blir til særlig glede for norske brukere med det første. Fortsatt regnes den som en beta, og demonstrasjonene på scenen i dag viste at selv innøvde spørringer ikke alltid blir oppfattet riktig. Men når Windows Phone 8.1 blir gitt ut, vil Cortana kun være tilgjengelig i USA. I løpet av høsten skal Storbritannia og Kina stå for tur, mens andre land ikke får Cortana før i 2015.

Andre nyheter i Windows Phone 8.1 er Action Center som er tilgjengelig ved å dra ned fra toppen av skjermen og som gir rask tilgang til mye brukte innstillinger og varsler fra applikasjoner. Mon tro hvor vi har sett noe lignende før?

Låseskjermen støtter nå mer interaktivt innhold fra apper, mens startskjermen nå kan utstyres med et bakgrunnsbilde som er synlig gjennom flisene.

I bedriftsmiljøer kan en brukers som allerede har en Windows Phone 8.1-telefon innrulleres i MDM-baserte roller, hvor telefonen kan utstyres med bedriftens app-portefølje, VPN-oppsett, S/MIME-basert e-post og sperring av apper som bedriften mener er uønsket. Dersom vedkommende forlater bedriften, kan telefonen settes tilbake til den tilstanden den var før innrulleringen.

Wi-Fi Sense-funksjonen skal nå være knyttet til en sentral tjeneste over pålitelige og gratis WLAN-soner. Den kan, dersom brukeren ønsker det, koble mobilen automatisk til slike tjenester, inkludert å fylle ut webskjemaer for å få tilgang.

Windows Phone 8.1 inkluderer også Internet Explorer 11, med støtte for 3D-grafikk gjennom WebGL og video integrert i websider, uten å måtte åpne en separat avspiller.

Det loves også en mer moden kalender og tastaturfunksjonalitet som minner mye Flow-funksjonen i blant annet SwiftKey-appen til Android.

Windows Phone 8.1 vil bli tilgjengelig i helt nye enheter fra og med månedskiftet april/mai. Brukere av eksisterende enheter må vente noen måneder, avhengig av mobilleverandøren.

Les mer om Windows Phone 8.1 her.

Under hovedtalen ble det også kunngjort at grafikken og fotorealismen som i dag tilbys av i Xbox One, også skal gjøres tilgjengelig for andre plattformer gjennom DirectX 12. Dessuten ble det fortalt at Kinect for Windows v2 skal komme til sommeren med blant annet bedre kamera og utvidede muligheter i SDK-et.

Gratis
Myerson nevnte også Internet of Things og utviklingskortet Intel Galileo, som gjør det mulig å lage Windows-maskiner med helt nye formfaktorer og funksjonaliteter. På scenen ble det som trolig er verdens første og største Windows-basert piano vist fram.

I den forbindelse kunngjorde Myerson at Windows vil være gratis å bruke i denne typen enheter, men også i alle andre enheter som har en skjerm som er mindre enn 9 tommer.

Dessuten ble det kunngjort at Windows Library for JavaScript (WinJS) nå er utgitt med Apache-lisens og skal gjøres kryssplattform.

I forbindelse med åpningen av selskapets Build-konferanse i går, ble det klart at Microsoft den 8. april kommer med en oppdatert utgave av nettleseren Internet Explorer 11 for Windows 7 og 8.1. Oppdateringen inkluderer denne gang ikke bare feilfikser, men også ny funksjonalitet.

Microsoft legger selv størst vekt på Enterprise Mode, en funksjon som skal gjøre det mulig for bedrifter å oppgradere til Windows 8.1 selv om de har webbaserte bedriftssystemer som er laget spesifikt for Internet Explorer 8.

IE8 var den første nettleseren for Windows 7 og den siste for Windows XP. Ved å støtte IE8 spesifikt, kunne man dermed nå de fleste av Windows-brukerne på den tiden. Dette kunne virke fornuftig, dersom man først låste ned erfaringene fra IE6-tiden i skuff og kastet nøkkelen. Problemene ble utsatt og hindrer nå på nytt pc-brukere i å oppgradere til nyere nettleser.

Enterprise Mode er på sett og vis en modernisering av Compatibily Mode, som ble introdusert med IE8 og som viste websider omtrent som IE7.

Enterprise Mode skal skru seg på automatisk, basert på en manuelt redigert liste – lokalt på maskinen eller sentralt i bedriften – over nettsteder som skal vises på denne måten.

Nettstedene vil da bli levert «user agent»-strengen til IE8, slik at nettsteder som ber om spesifikke versjoner av nettleseren vil tro at det er IE8 som brukes.

I Enterprise Mode vil IE11 også etterligne IE8 respons på versjonsnummer-kall fra ActiveX-kontroller. Dessuten bringes en del proprietær funksjonalitet tilbake, slik som CSS Expressions, noe som ikke støttes i standardmodus av IE11. I tillegg blir funksjonalitet som forhåndslasting og -rendering deaktivert, siden dette kan forvirre gamle navigasjonskontroller.

Utviklere
IE11 ble levert med betydelig bedre utviklerverktøy enn forgjengerne, men fortsatt er det et og annet som kan forbedres. I oppdateringen er brukergrensesnitt- og minne-verktøyene blitt forbedret. Det samme gjelder debuggeren. Dessuten er det nå være mer fleksibel emulering av ulike IE-versjoner og felles snarveier på tvers av verktøyene. En oversikt over nyhetene finnes her.

Standardstøtte
Microsoft har ikke alltid vært like klare på i hvilke webstandarder som Internet Explorer skal støtte i framtidige versjoner. I utgangspunktet har Microsoft sagt at kun ferdige webstandarder vil bli støttet, men selskapet har gjort rekke unntak fra dette, for eksempel med DOM3 Wheel Events og SPDY/3.

Samtidig er det flere ratifiserte webstandarder som IE ikke støtter, for eksempel MathML – uten nødvendigvis å være alene om dette.

Nå har Microsoft publisert en oversikt over en rekke webstandarder og spesifikasjonsutkast, samt status for disse, ikke bare i Internet Explorer, men også i andre nettlesere. Her kan man se at Microsoft for tiden ikke har noen planer om å støtte for eksempel WebRTC, som allerede brukes av enkelte tjenester.

En rekke andre webteknologier er under vurdering, mens andre igjen er i ferd med å bli implementert i kommende versjoner av Internet Explorer.

Chromium-prosjektet, som Google Chrome bygger på, har en tilsvarende oversikt her.