SK Hynix, nest største minneprodusent bak Samsung, melder i dag at de har utviklet verdens første DDR4-minnemodul for servere med en samlet kapasitet på 128 gigabyte.

Modulene er satt sammen av 8 gigabit-brikker laget med 20-nanometer prosessteknologi. Lagringstettheten representerer en dobling fra tidligere rekord.

Fremskrittet skyldes ifølge kunngjøringen at de har tatt i bruk TSV (through silicon via), en teknologi for stabling av kretser som formidler signaler fra det underliggende logikklaget.

Produktet er myntet på high-end servermarkedet. Med en båndbredde på 2.133 megabit per sekund og 64-bit I/O kan modulen prosessere opptil 17 gigabyte data i sekundet, ifølge pressemeldingen.

Samtidig skal brikkene benytte en driftsspenning på 1,2 volt, om lag elleve prosent mindre enn eksisterende DDR3-brikker som kjører på 1,35 volt.

SK Hynix oppgir at de forventer å starte masseproduksjon av de nye minnemodulene i løpet av første halvår 2015.

New York Times skriver at en rekke IT-firma har vært truet med såkalte distribuerte tjenestenektangrep (DDoS). Angrepet starter ganske umiddelbart hvis man ikke blar opp.

Den amerikanske nettjenesten Meetup.com, et mye brukt sosialt nettverk for å arrangere fysiske møteplasser, er blant de rammede.

Kort betalingsfrist
En torsdag morgen fikk gründerne Scott Heiferman og Gary Burns en e-post, som truet med angrep hvis de ikke betalte 300 dollar i bitcoin.

– Fire minutter senere ble nettstedet slått ut av et angrep med 40 ganger mer trafikkbelastning enn de normalt har. Problemene vedvarte helt til neste mandag, skriver avisen.

Pengekravene er relativt lave, men antas å senere kunne øke kraftig dersom man først lar seg presse, sier kilder til New York Times.

Også videodelingstjenesten Vimeo, prosjektverktøyet Basecamp, lenkeformidleren Bit.ly, bildebyrået Shutterstock og epostkampanjeselskapet MailChimp er ofre for det som blir beskrevet som en bølge av angrep og krav om «beskyttelsespenger», særlig rettet mot mindre nettjenester og oppstartbedrifter.

FBI skal ha startet etterforskning.

Helt siden 2007/2008 har BYOD vært en megatrend. Virksomheter møter nå nye utfordringer med kroppsnær teknologi. Landskapet for databehandling endrer seg og sikkerheten blir så viktig at det må være integrert i alle enheter. Integrert databehandling defineres ikke av enheten, men ved integrasjon av teknologi i folks livsstil.

Det er derfor Intel aktivt utvikler plattformer og enheter for referansedesign som kan brukes ved utvikling av nye produkter som kan bæres på kroppen («wearables»). Vi har gjennom hele vår historie fremstilt nye teknologier for å løse problemer, bedre brukeropplevelsene og skjerpe sikkerheten.

Mange av disse krever nye typer plattformer. De vil komme i form av en referansearkitektur der vi kan vise våre partnere og kundene muligheter som kommer, slik at man stimulerer industrien til å utvikle og lansere nye typer produkter.

Har du tenkt tanken?

Kroppsnær/kroppsbåret teknologi kan være alt fra klokker til smarte øreplugger som har biometriske muligheter og treningsegenskaper, smarte trådløse ladeskåler og til og med smarte parykker som noen har tatt patent på. Vi vil se at kroppsnær teknologi løser konkrete utfordringer og flytter seg fra å være «kjekt å ha» til «må ha».

I noen virksomheter kan det være noen som allerede begynt å tenke på hvordan it-miljøet skal håndtere kroppsnære dingser. Om utbredelsen blir enorm vil IT-nettverk naturligvis få seg mange overraskelser. Selv om kroppsnær teknologi ikke erstatter telefoner, nettbrett eller pc-er vil man se at de er koblet mot dem. Om smarte briller tar opp alt eieren ser, eller smartklokka tar opp lyd, har dette ikke bare sikkerhetsimplikasjoner, men også mange potensielle brudd på personvern og datalover.

Fartsdump vs. kaos
Virksomheter med gode rutiner for BYOD i forhold til retningslinjer, sikkerhet, overvåkning og nettverkshåndtering vil oppleve dette som en tidkrevende fartsdump. Datavekst må uansett alle organisasjoner planlegge for.

Trafikken i nettverket vil bli stadig mer kompleks. Selv om mange dingser kobler seg opp via mobilnettet vil de også søke tilgang via trådløst internett og blåtann. Summen vil påvirke båndbredden betraktelig.

Dette vil ikke bare kreve investeringer i kapasitet, men også helt nye overvåknings- og sikkerhetsløsninger.

IT avdelingen må også bestemme seg for hvordan man skal håndtere eller regulere bruken av kroppsnær teknologi i organisasjonen. Kravet om bruk vil ikke forsvinne. Man behøver derfor regler som kan fungere på både kort og lang sikt. Tenk at i morgen gjelder det kun en klokke eller noen smarte briller. Om noen år kan det dreie seg om mange «ting» per ansatt. Så selv om problemstillingen i dette innlegget er foreløpig litt «søkt,» er det vel greit i en beredskaps-sammenheng alltid å være beredt – selv på det ukjente?

Atea har vunnet en betydelig kontrakt med Statoil. Avtalen gjelder for tre år med opsjon på to års forlengelse.

Det kunne selskapet opplyse i en kort pressemelding før helgen.

Leveransen omfatter både maskinvare og programvare, vedlikehold og kundestøtte til hele oljegigantens samhandlingsløsning, brukt ved kontorer i mer enn 30 land.

Kontrakten har en oppgitt estimert årlig verdi på 50 millioner kroner, altså til sammen en kvart milliard kroner hvis vi regner med opsjonen.

Administrerende direktør Dag Fodstad i Atea sier i en kommentar at de er stolte over at samarbeidet med Statoil nå bli utvidet også på dette området.