EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD), som krever at nettilbydere skal oppbevare trafikkdata om alle innbyggeres bruk av mobiltelefon, e-post og internett i minst 6 måneder – maksimalt to år, er i dag kjent ugyldig.

Det er EU-domstolen, den høyeste dømmende myndighet i Unionen, som tirsdag slår dette fast i en kjennelse.

– Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet, og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige, heter det i domstolens konklusjon (pdf).

Direktivet ble introdusert i mars 2006 etter bombene i Madrid og London de to foregående årene, med et uttalt mål om å gi myndighetene bedre verktøy til å bekjempe terror og alvorlig kriminalitet.

Det er domstoler i Østerrike og Irland som har bedt EU-domstolen om å avgjøre om direktivet er i strid med EUs charter for grunnleggende rettigheter.

– Skritt i riktig retning
Selv om EU-domstolen nå har kommet til at direktivet er ugyldig, så vil kjennelsen i realiteten ha begrenset innvirkning, skrev Wall Street Journal tirsdag. (Avisen hevdet først at EU-kommisjonen har foreslått en revidert utgave av direktivet, men dette ble senere fjernet fra artikkelen med en feilmerknad.) Det korrekte er det i EU-systemet i flere år har vært arbeidet med å revidere direktivet, blant annet fordi det har vært kjent grunnlovstridig i flere land.

– Dette er enda et skritt i riktig retning, sier styreleder Anders Brenna i foreningen Digitalt Personvern, som er stiftet nettopp for å bekjempe direktivet.

– Direktivet skal stoppes, og nå har vi fått et nytt argument. EU-kjennelsen har verdi, men det er ikke sikkert det har avgjørende verdi. Det forandrer likevel ikke det faktum at de må kunne bevise at fordelene med å innføre direktivet er større enn ulempene det medfører, sier Brenna til digi.no.

Uansett EUs prosess med å justere det nå ugyldige direktivet hit eller dit, så forandrer ikke det faktum at de skal overvåke hele befolkningen i tilfelle noen gjør noe galt, mener Brenna som til daglig jobber som teknologievangelist i IT-selskapet KnowIT.

Datatilsynet: Norge står nå fritt
Stortinget vedtok å innføre EUs direktiv for datalagring med knapp margin 89 mot 80 stemmer den 4. april 2011. Det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret flertall, mens de øvrige partiene var klare motstandere.

Likevel har implementeringen av direktiv i norsk lovgivning blitt utsatt en rekke ganger, blant annet i påvente av dagens kjennelse. Sist het det at DLD skulle bli innført i Norges lover 1. juli 2015.

– Kjennelsen sier jo at direktivet er ulovlig. Det at direktivet nå er ugyldig betyr at Norge ikke lenger har den plikten til å innføre dette. Vi står fritt til å velge. Hvorvidt avgjørelsen får konsekvenser for om den norske implementeringen er lovlig eller ikke, det er for tidlig å si, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no

Datatilsynet ber nå den norske regjeringen om å gå nøye gjennom EU-domstolens kjennelse, for å se hvordan den virker inn på vedtaket om norsk innføring.

Skrot datalagringsdirektivet, sier de norske småpartiene til regjeringen etter at EU-domstolen erklærte de omstridte reglene for ugyldige.

– EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Grande vil til Stortinget for å få skrotet reglene, og også SV, KrF og Sp krever at regjeringen avslutter arbeidet med å innføre dem. Tross vedtak er ikke reglene innført i Norge ennå, og de er også omstridte i en rekke EU-land.

– Vi må aldri akseptere midler som rammer uskyldige menneskers personvern og frihet, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Ugyldig
EU-domstolen i Luxembourg mener direktivet bryter med borgernes rettigheter og gjorde det tirsdag klart at den anser reglene for ugyldige.

– Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, heter det fra domstolen, og SV-leder Audun Lysbakken kaller erklæringen en seier for personvern og mot overvåking.

– Ap: Skal vurdere dommen
Arbeiderpartiets Hadia Tajik vil vente og se før hun kommenterer mulige konsekvenser av EU-dommen om datalagringsdirektivet.

– Nå vil vi se nøye på dommen fra EU-domstolen og vurdere hvilke konsekvenser det får for norske forhold. Det er naturlig at vi også avventer regjeringens vurdering av dette, sier justiskomiteens leder på Stortinget og svarer ikke på om Ap fortsatt er for reglene.

Sammen med Høyre fikk Arbeiderpartiet direktivet vedtatt i norsk lov i 2011 med 80 mot 89 stemmer. Selv om vedtaket er gjort, har ikke reglene trådt i kraft ennå.

EU-domstolen slo tirsdag fast at direktivet er ugyldig og bryter med EU-borgernes rettigheter.

– Ja, personvern er viktig, og det må ivaretas på en god måte. Samtidig som vi ser at det er et visst behov for klare regler omkring datalagring. Så må vi se på hva EU-domstolens beslutning kan få av konsekvenser, sier Tajik til NTB.

Datatilsynet forventer en ny vurdering av norsk lov om datalagring i lys av EU-domstolens avgjørelse.

– Selvfølgelig må man vurdere dette på nytt nå, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon til NTB etter at EU-domstolen i Luxembourg tirsdag erklærte datalagringsdirektivet for ugyldig.

– EU-domstolen slår fast at dette direktivet er ulovlig, det er det viktigste, og at det er et alvorlig inngrep i folks rett til privatliv, sier Thon.

Norge gjorde sitt vedtak av reglene i 2011 til stor debatt og motstand fra blant andre Datatilsynet. Norsk lov må dermed endres igjen om EU-domstolens vedtak blir tatt til følge.

Thon er blant dem som kaller tirsdagens vedtak en seier for personvernet.

– Her slår domstolen fast at personvern skal veie veldig tungt, og at et direktiv som dette er i strid med grunnleggende rettigheter. Det er viktig at domstolen fastslår det prinsippet helt klart, sier han. (©NTB)

Artikkelen er oppdatert kl 15.30 med fotografi av Anne-Lise Nordhagen som holder takketale.

The Internet Society organiserer i dag en tilstelning i Hongkong for å kåre 24 nye medlemmer av ærefulle Internet Hall of Fame.

Rolf Nordhagen, gjerne kalt «det norske internettets far», får utmerkelsen posthumt.

– Han er nå en av en liten gruppe som blir sett på som de viktigste i etableringen av Internett i verden og i godt selskap med navn som Tim Berners-Lee (som fikk prisen i 2012). Og jeg er selvsagt en veldig stolt datter sammen med resten av familien, skriver Monna Nordhagen, selv kjent fra flere ledende stillinger innen norsk IT-bransje, i en e-post.

Utmerkelsen mottas på Nordhagens vegne av hans enke, Anne-Lise.

De 24 nye medlemmene er fordelt på kategoriene «pionerer», «innovatører» og «forbindere».

Rolf Nordhagen erkjennes som «pioner».

En annen som kåres til Internett-pioner posthumt i dag er legendariske Douglas Engelbart.

Nordhagen var opprinnelig kjernefysiker, i likhet med Berners-Lee, og vendte seg mot informasjonsteknologi allerede på 1960-tallet. I 1972 ble han EDB-sjef ved Universitetet i Oslo. Året etter bidro han til at Norge ble det første landet utenom USA som ble knyttet til Arpanet, forløperen til Internett. Han var glødende engasjert i nettets muligheter til å fremme internasjonalt samarbeid i mange tiår, også etter at han fikk status som professor emeritus i informatikk.

Et eksempel: I 1999 oppdaget han at universitetene og høyskolene i den tidligere sovjetrepublikken Turkmenistan ikke hadde forbindelse til Internett. Det gjorde ham så opprørt at han satte i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe til veie de nødvendige halv million dollar.

Rolf Nordhagen har en kort oppføring i snl.no, men ikke i no.wikipedia.org. Det er en utrolig forbigåelse som Wikipedia-fellesskapet snarest bør rette opp.

Bakgrunnsmateriale om Nordhagen er tilgjengelig på Oslo-universitetets Museum for universitets- og vitenskapshistorie samt på apollon.uio.no/.

OpenSSL-prosjektet kom i går med en svært viktig sikkerhetsoppdatering til kryptobiblioteket OpenSSL. Bibliotektet implementerer de utbredte SSL- og TLS-protokollene og benyttes i svært mye programvare.

Sikkerhetsoppdateringen fjerner en sårbarhet (CVE-2014-0160) som har fått navnet «Heartbleed». Den gjør det mulig for alle på internett å lese minnet til systemer som er beskyttet av OpenSSL. Angripere kan på denne måten få tilgang til de hemmelige nøklene som brukes til både å identifisere tjenesteleverandører og til å kryptere trafikken. Dette gjør angripere kan avlytte alle data som sendes mellom tjenester og brukere.

Sårbarheten finnes i heartbeat-utvidelsen av OpenSSL. Den ble innført i versjon 1.0.1 som ble utgitt i mars 2012, men også betautgaven av 1.0.2 skal være sårbar. Sårbarheten skal altså ha eksistert i mer enn to år. I tillegg til at den skal være relativt enkel å utnytte, skal det ikke være mulig å oppdage om noen har utnyttet den. Man må dog gå ut fra at dette har skjedd.

OpenSSL-prosjektet har kommet med sikkerhetsoppdateringer til begge versjoner. Denne må nå gjøres tilgjengelig av programvareleverandørene som benytter OpenSSL. Blant de som har kommet med oppdateringer er Red Hat og Ubuntu.

Fordi sikkerhetsnøklene kan ha blitt kompromittert, er det ikke tilstrekkelig å installere oppdateringen. Samtlige nøkler må kalles tilbake og erstattes med nye nøkler. Dette må gjøres av leverandørene av tjenestene.

OpenSSL følger med mange Linux- og BSD-distribusjoner. Biblioteket benyttes av utbredte webservere som nginx og Apache HTTP Server, men også av en rekke e-postservere, lynmeldingstjenester, VPS-nettverk, rutere og annet nettverksutstyr, samt mye klientprogramvare.

Det er Neel Metha i Google Security som krediteres for å ha oppdaget sårbarheten.

En arbeidsgruppe nedsatt av Den norske dataforening har tatt på seg å oversette basisbegrepene i arkitekturrammeverket TOGAF – The Open Group Architecture Framework – til norsk.

Arbeidsgruppen ledes av Ole Brevik, arkitekt i IKT-tjenesten i Arbeidstilsynet.

De andre deltakerne er:

• Hanne Önen, styreleder for faggruppen for IT-arkitektur, DnD Trøndelag
• Ketil Parow, seniorkonsulent arkitektur/utvikling, Fundator
• Elianne Eggum, seksjon for arkitektur, Difi
• Steinar Skagemo, seksjon for arkitektur, Difi
• Roar Engen, styremedlem i faggruppen Helse og IKT, DnD Østlandet

Brevik skriver i en pressemelding at mange offentlige etater har tatt utgangspunkt i Prosjektveiviseren fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som ny prosjektmodell, og utfører mye av arkitekturarbeidet gjennom prosjekter.

– Oversettelsen vil bidra til at leveranser fra TOGAF ADM lettere kan bli integrert i arkitekturpraksisen i norske virksomheter, og kan tas med som faste tillegg til prosjektmodellen for prosjekter som inneholder IKT-utvikling, sier han.

Oversettelsen ventes sluttført innen sommeren.

Arbeidsgruppen trekker inn erfaringer fra blant annet Nasjonal IKT, spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT, som har arbeidet med TOGAF i flere år.

To franske børsnoterte IT-selskaper slår seg sammen: Sopra kjøper Steria for 730 millioner euro i en aksjetransaksjon som ventes fullført i løpet av mai. Den innebærer at Sopra betaler rundt 22 euro per Steria-aksje. Det er 40 prosent over gårsdagens sluttkurs. Begge selskaper har gjort det bra på børsen de siste tolv månedene: Sopra-aksjen har økt med 49 prosent, Steria-aksjen med 47 prosent.

– Dette er en veldig positiv sak, sier administrerende direktør Kjell Rusti i Steria Norge til digi.no. – Det er en vennligsinnet fusjon mellom likeverdige selskaper.

Ifølge Rusti har fusjonen ligget i kortene lenge. Det har vært snakket om en sammenslåing mellom Sopra og Steria helt siden Steria doblet sin virksomhet ved å kjøpe britiske Xansa i oktober 2007.

Fusjonen får ingen umiddelbare følger for Steria Norge: Sopra har ingen virksomhet i Skandinavia.

Ifølge den offisielle pressemeldingen vil sammenslåingen være en «europeisk leder innen digitale tjenester med en samlet omsetning på 3,1 milliarder euro og virksomhet i 24 land», med over 35 000 ansatte.

Det forklares at motivet for fusjonen er endringer i markedet, som fordrer en overgang fra «systemutvikler og -integrator» til «tjenesteskaper og -operatør» med kritisk masse.

Det framheves at Sopra og Steria er komplementære i sine virksomheter. Sopra er spesielt solid i Frankrike. De står spesielt sterkt innen finans, HR og eiendom, og har en «effektiv modell for applikasjonsforvaltning». Steria er mer internasjonalt orientert, med virksomhet i Europa og Asia, og et solid fotfeste i Storbritannia. Steria har styrke innen tjenester for forretningsprosesser og innen forvaltning av IT-infrastruktur.

Det sammenslåtte selskapet disponerer nære og fjerne fasiliteter for IT-tjenester, blant annet over 6000 ansatte i India.

Ifølge Bloomberg vil fusjonen styrke konkurranseevnen mot både internasjonale aktører som IBM og Accenture, og franske rivaler som Atos og Capgemini. Når det gjelder størrelse er det fortsatt langt igjen til både de internasjonale og de mer lokale konkurrentene. For eksempel omsetter Capgemini for over 10 milliarder euro i året, mer enn tre ganger Sopra og Steria til sammen.

I kveld kommer de aller siste, fritt tilgjengelige sikkerhetsoppdateringene til Windows XP. Windows XP var det første operativsystemet med Windows NT-kjerne som også var rettet mot forbrukere. Det ble en enorm suksess, så vellykket at millioner av mennesker verden over fortsatt bruker det.

Windows XP vil fortsette å være like trygt som tidligere i en stund til framover. Men fordi XP har mye felles kode med nyere Windows-utgaver, tyder alt på at mange framtidige avsløringer av sikkerhetshull i Windows også vil berøre Windows XP. Mens disse sikkerhetshullene vil bli fjernet i Windows Vista og nyere, vil de forbli åpne i Windows XP.

Situasjonen er forøvrig identiske for Office 2003. Denne siste utgaven av Office uten «ribbons» vil heller ikke få nye sikkerhetsoppdateringer etter i kveld.

Det er ikke noe problem å bruke Windows XP eller Office 2003 i framtiden, så lenge man ikke utsetter systemene for skadevare. Har man en Windows XP-maskin som bare brukes til bestemte oppgaver og ikke er avhengig av nettverk, er det ingenting i veien for å la maskinen fortsette å ha den rollen. Men maskinen bør ikke være koblet til noe nettverk – både for å unngå av maskinen infiseres og for å unngå at den infiserer andre maskiner.

Hvor mange som faktisk bruker Windows XP, vet kun Microsoft. Tall fra NetMarketShare og StatCounter antyder at mellom 17 og 28 prosent av alle pc-brukere benytter det gamle operativsystemet. Men tallgrunnlaget er basert på nettleserbesøk på visse nettsteder. Det finnes trolig mange Windows XP-maskiner hvor nettleseren sjelden eller aldri er i bruk.

Alternativene
Til tross for at den offisielle sluttdatoen har vært kjent i lang tid, kan det virke som at denne dagen kommer nesten som julekvelden på kjerringa for mange.

For mange vil det enkleste være å kjøpe en ny datamaskin med et oppdatert operativsystem. Men noen likevel kunne støte på problemer fordi de har programvare og data som ikke fungerer sammen med nyere eller andre operativsystemer. En del slike brukere, blant annet myndighetene i Nederland og Storbritannia, har valgt å betale Microsoft millionbeløp for å kunne få enda litt mer tid til å skifte ut Windows XP. Til digi.no forteller Christine Korme ved Microsoft Norge at det også er kunder i Norge som har valgt å gjøre dette. Hun forteller også at XP-bruken er lavere i Norge enn i mange andre land.

Er man ikke avhengig av programvare som er låst til Windows XP, er alternativene flere. Er maskinvaren relativt ny eller kan oppgraderes for en billig penge, kan man ofte kjøre en nyere Windows-versjon på systemet. Er man ikke avhengig av programvare som kun finnes til Windows, kan et gratis Linux-basert operativsystem også fungere fint for mange. Dersom maskinvaren gammel, finnes det flere Linux-distribusjoner som skal være tilpasset nettopp dette.

Men når man først står ved en korsvei som dette, bør man også vurdere alternative systemer som Chromebooks, nettbrett eller Mac.

Den internasjonale foreningen for flyselskaper, IATA, hadde sin årlige konferanse i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur 30. mars til 2. april. Forsvinningen av Malaysian Airlines rute MH370 var naturligvis et viktig punkt på dagsorden. I en erklæring forplikter foreningen seg til flere tiltak for å gjøre det enda tryggere å fly.

Blant tiltakene er at fly i sivil luftfart må kunne spores i sanntid. Dette kravet ble fremmet av Malaysias kommunikasjonsminister Sri Ahmed Shaberry Check på utviklingskonferansen til Den internasjonale teleunionen ITU i Dubai i forrige uke. ITU og satellittoperatøren Inmarsat kom umiddelbart med forpliktende uttalelser om å arbeide for å virkeliggjøre kravet.

IATA – International Air Transport Association – har 240 flyselskaper som medlem. Disse står for 84 prosent av den globale trafikken.

IATAs toppsjef Tony Tyler anla tonen allerede i åpningstalen: «Det er allerede klart at vi må aldri la et fly forsvinne på denne måten.»

Tyler sa IATA vil arbeide gjennom FN-organet ICAO (International Civil Aviation Organization), den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart. IATA skal nedsette en ekspertgruppe, der ICAO skal være representert, for å se på alle mulige måter å spore kommersielle fly på. Alle alternativene skal vurderes i forhold til krav til investeringer, implementeringstid og kompleksitet. Gruppen skal kombinere hensynet til at saken haster med behovet for nøye analyser, og legge fram sine slutninger innen desember 2014, lovet Tyler.

I tillegg til sporing av fly i sanntid, mener IATA det trengs tiltak innen håndtering av passasjerdata, og innen avansert analyse av alle slags data som genereres fortløpende av den sivile lufttrafikken.

Begge disse feltene krever innslag av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Luftfart og «big data»
Tyler pekte på at lærdommer om sikkerhet historisk sett er blitt hentet fra analyser av ulykker eller nestenulykker. Tiden er nå kommet til å supplere dette med analyse av alle de millioner flyvninger som gjennomføres uten problemer.

– Granskning av ulykker vil fortsette å spille en nøkkelrolle i sikkerhetsarbeidet, men med færre uhell blir det stadig vanskeligere å få øye på de avgjørende trendene, heter det i IATAs pressemelding.

– Det vi må gjøre, er å samle data fra så mange kilder som mulig, og se på dem med velutviklede analyseverktøy for å hente ut kritisk informasjon, sa Tyler.

Han lovet å sette fart i et prosjekt som IATA har drevet i mange år, kalt GADM for Global Aviation Data Management. GADM henter data fra over 600 kilder.

Tyler ber om at flere interessenter bidrar med datakilder og om at flere anvender den samlede datamengden.

– Det vil endre GADM fra innsikt til ekte bedring av sikkerheten, sa Tyler.

Passasjerdata
Det er etablert at to av passasjerene på MH370 reiste med falske pass, uten at det er belegg for at dette har noe med forsvinningen å gjøre.

Myndigheter og flyselskaper strides om flyselskapenes rolle i passasjerkontrollen. Tyler slo enda en gang fast bransjens prinsipielle synspunkt, at det å sjekke pass er et statlig anliggende. Flyselskapene følger opp APIS (Advance Passenger Information System) som skal sikre at myndighetene forhåndsinformeres om identiteten til hver passasjer på hver avgang. IATA krever at myndighetene må gjennomgå sine rutiner for hvordan passasjerlistene håndteres, for eksempel hvordan de sjekkes mot Interpols database over stjålne eller bortkomne pass.

IATA krever samtidig at all innsamling av data om passasjerer og last gjennom papirskjemaer opphører, og det skapes et «enhetlig og harmonisert vindu» for flyselskap å sende elektroniske data til myndighetsorganer, og at all håndtering av passasjerdata skjer i henhold til standarder etablert av ICAO.

Støtte fra pilotorganisasjoner
Samtidig som IATA hadde sitt årlige treff i Kuala Lumpur, var Ifalpa (International Federation of Air Line Pilots’ Associations), en internasjonal sammenslutning av pilotorganisasjoner, samlet til kongress i Panama. Ifalpa samler 104 pilotforeninger med en samlet medlemsmasse på over 100 000.

Ifalpa-president Don Wykoff hadde dette å si om sporing av fly:

– I 2013 finnes det teknologi som på avgjørende vis kan styrke evnen til å finne et savnet fly. Denne teknologien må bli standard gjennom hele bransjen.

Ifalpa peker på at det dreier seg om å forbedre og påby eksisterende utstyr og løsninger. Satellittsporing av et flys posisjon må gjøres mer nøyaktig og må foregå i sanntid. Ultralydsenderne på dagens svartbokser som «plinger» når et fly styrter i havet, må bli kraftigere og samtidig få utvidet batteritid. Det samme må radiosenderne som kringkaster svartboksens posisjon ved styrt på land. Systemer som CPDLC (Controller Pilot Datalink Communications, for samband mellom cockpit og flyveledere), ACARS (Aircraft Communication and Reporting System, en protokoll fra 1978 for korte datameldinger mellom fly og bakke) og ADS-B (Automatic Dependent Surveillance – Broadcast, et GPS-basert system som ventes å erstatte radar som primær teknologi for kontroll av lufttrafikken) må forbedres.

I den forsvunne MH370 ble ikke sambandssystemet CPGLC brukt etter siste gang piloten meldte at alt var i orden, sju timer før flyet styrtet. ACARS ble slått av, og verken radar eller noe annet system kunne spore flyet.

Verken Ifalpa eller den amerikanske pilotforeningen Alpa (se ALPA Calls for Industry-Wide Implementation of Existing Aircraft Location Technologies) tar opp et viktig spørsmål: Skal det være mulig for piloter å slå av systemer beregnet på å spore et fly?

Sikkerhetssjef Sean Cassidy i Alpa sier til Bloomberg at piloter ønsker å beholde muligheten til å slå av elektronisk utstyr om bord. Argumentet er at det kan være den eneste muligheten å stanse brann i det elektriske anlegget.

Tre hovedløsninger
Den franske havarikommisjonen BEA (Bureau d’Enquêtes et d’Analyses) konkluderte i sin granskning av AF447 som styrtet 1. juni 2009, at to løsninger pekte seg ut: Fly måtte pålegges å kringkaste sin posisjon med jevne mellomrom, og svartbokser måtte endres slik at de løsnet fra flykroppen ved styrt i vann og kom opp til overflaten om flyet skulle synke.

I en uttalelse gjengitt av Bloomberg skisserer Chris McLaughlin, talsperson for Inmarsat, en tredje hovedløsning: At fly sender en kontinuerlig strøm av data om posisjon og annet om bord til mottakere på bakken, for eksempel i det minste noe av den dataen som registreres av svartboksene.

De fleste fly har i dag en form for satellittkommunikasjon. For å rapportere posisjon trengs en programvareoppgradering. Ulempen er at protokollen er utpreget smalbånd, med datahastigheter som på modem fra tidlig 1990-tall.

Boeing og Inmarsat samarbeider om et høyhastighetsnettverk. Tidshorisonten, ifølge McLaughlin, er flere år.

Svartbokser med radiobøyer som løsner fra flykroppen ved havari i vann er i produksjon hos flere leverandører: De brukes i hovedsak på militære fly. Mens en vanlig svartboks koster 20 000 dollar, er prisen på en svartboks som flyter opp fra vraket 30 000 dollar. Å installere den på et ferdig fly kan tenkes å koste flere hundre tusen dollar, ifølge pensjonert svartboksekspert James Cash.

«Big data» i flyet
Ifølge en gjennomgang av MH370 i Aviation Week, kan en fjerde tilnærming være interessant: «Big data» løpende analysert i flyet.

Det vises til analyser gjort av den franske havarikommisjonen BEA i 2010 på ulike datastrømmer fra 689 flyvninger, hvorav 68 endte i styrt. Acars-data fra AF477 tydet på feil i noen av målingene, og at flyverne ikke var klar over at flyet var i faresonen. Kunne datastrømmene vært analysert fortløpende for å advare at noe uvanlig var i ferd med å skje? Og om det ikke var umulig å hindre en styrt, kunne det vært mulig å innskrenke leteområdet?

BEA greide å finpusse en algoritme som når den ble anvendt på prøvedataene, spådde hvert uhell uten å komme med falske advarsler.

BEA allierte seg så med Inmarsat for å simulere hvert uhell på 597 ulike steder på kloden. Simuleringene konkluderte med at den kritiske analysen kunne vært sendt fra flyet før styrten i 85 prosent av alle tilfellene. I 82 prosent av tilfellene ville man kunnet innskrenke leteområdet etter vrakrester til en radius på fire nautiske mil.

Tilsvarende simuleringer ble gjort på det andre aktuelle satellittnettverket, Iridium, med tilsvarende resultat.

Yangon (NTB): Petter Børre Furberg, som leder Telenor Myanmar, var på plass sammen med ministeren i selskapets datasenter cirka 22 kilometer utenfor Myanmars største by Yangon. Hein fikk demonstrert både lyd- og video-muligheter på Telenors 3G-nett.

Det norske konsernet vant lisenskonkurransen i landet i juni i fjor. I alt 91 selskap meldte sin interesse for å delta.

Telenor signerte den endelige lisensen i januar i år. Selskapet har som ambisjon å lansere mobile tjenester i landet innen åtte måneder etter signeringen.

– Vi har arbeidet hardt for å sørge for at Telenor kan innfri løftet om å opprette et godt mobilnett som vil gi mange fordeler og muligheter for Myanmars befolkning, økonomi og samfunn, sa Petter Børre Furberg i forbindelse med den første samtalen på det nye mobilnettet.

Særlig gjenstår det arbeid med å bygge ut basestasjonene, men Telenor Myanmar er trygge på at de skal klare å ha mobilnettverket operativt innenfor den oppsatte timeplanen.

Myanmar har nær 56 millioner innbyggere og et flateinnhold på 677.000 kvadratkilometer. Til sammenligning bor det 5,1 millioner mennesker i Norge fordelt på 324.000 kvadratkilometer. (©NTB)

Snowden, som sto bak verdens hittil største lekkasje fra amerikansk etterretning, skal vitne via en videolink fra Moskva, der han har fått asyl, opplyser Europarådet i en pressemelding.
Høringen finner sted klokken 14 tirsdag under Europarådets parlamentariske sesjon (PACE) i Strasbourg.

– Edward Snowden har utløst en massiv offentlig debatt om integritet i internettets tidsalder, sier nederlandske Pieter Omtzigt, som er i ferd med å forberede to separate rapporter om masseovervåking og varslere til PACE.

Han ønsker å spørre Snowden hva hans avsløringer betyr for vanlige nettbrukere, hvordan folk flest kan beskytte sitt privatliv og hva slags restriksjoner Europa bør innføre mot statlig overvåking og samtidig effektivt kunne hindre terrorisme.

– Dessuten ønsker vi å vite mer om hva NSA synes om avsløringene. Jeg beklager at den amerikanske regjeringen har takket nei og ikke ønsker å presentere sin side av historien, sier Omtzigt.

Tidligere forsøk på å arrangere en høring med Snowden har blitt skrinlagt av sikkerhetshensyn.

Også den tidligere lederen for tysk etterretning, Hansjörg Geiger, vil delta i tirsdagens høring.
Europarådet, som ledes av Thorbjørn Jagland, regnes som en viktig forkjemper for demokrati og menneskerettigheter i organisasjonens 47 medlemsland. (©NTB)