I går drepte EU-domstolen direktivet om lagring av teledata som EUs øvrige organer vedtok i 2006, og som det sanne sentrum i norsk politikk – Arbeiderpartiet og Høyre – fikk vedtatt i Stortinget fem år seinere.

Kjennelsen er en seier for fornuften.

Personverntilhengere har sett med undring på de prinsipielle og verdimessige sprikene mellom datalagringsdirektivet (DLD) og den kommende personvernforordningen som bare skal gjennom EUs ministerråd før den blir europeisk og norsk lov.

Siden kjennelsen setter DLD til side står EU friere til å utforme regler for lagring av kommunikasjonsdata tilpasset både hvordan kommunikasjonsnettverk faktisk brukes i dag, og de grunnverdiene som gjennomsyrer den nye personvernforordningen.

Teknologisk sett er jo DLD en dinosaur. Direktivet ble unnfanget i hysteriet etter 11. september 2001, og formulert med tanke på 1990-tallets teleteknologi. Det dekker SMS, mobiltelefoni og gammeldags fast telefoni. Det dekker ikke Skype, Facebook, Google-tjenester eller Whatsapp.

For den norske ja-til-DLD-leiren var ikke dette noe problem. I en legendarisk Myter om direktivet-kommentar i Aftenposten framstilte daværende justisminister det heller slik: «På noe sikt er datalagring et spørsmål om politiet skal stenges ute fra den digitale verden eller ikke.» Han mente for øvrig også at et direktiv som overser alle moderne meldings- og taletjenester, var et verktøy mot «nye former for kriminalitet, som terror, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet, samt mobil vinningskriminalitet», i tillegg til «bekjempelsen av krenkelser på internett, deriblant spredning av bilder og filmer som viser seksuelle overgrep mot barn».

Vi husker også de kraftige advarslene fra Kripos og PST mot å si nei til DLD, og hvordan Norge nærmest ville bli en fristat for kriminelle og terrorister.

– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sa daværende PST-sjef Janne Kristiansen.

Kristiansen foreslo bare én endring i DLD: Hun ville ha bort kravet om at politiet må ha skjellig grunn til mistanke for å få utlevert teletrafikkdata.

Dette tøvet ble ytret samtidig med at EU-forskere slet med å se om direktivet betød noe fra eller til i forhold til terror og kriminalitet.

I oktober 2011 refererte Aftenposten fra en hemmeligstemplet EU-rapport. Konklusjonen ble formulert slik:

Men da hadde Høyre og Arbeiderpartiet for lengst undertegnet sin felles avtale om Datalagringsdirektivet, og det var ingen vei tilbake: Direktivet måtte bankes gjennom Stortinget.

Hva skjer nå, når EU-domstolen har tilkjent fornuften en etterlengtet seier, og det øvrige EU har en anledning til å komme på bedre tanker? Og at vi i de årene det har tatt ikke å gjennomføre direktivet i Norge, tilsynelatende ikke har lidd noen form for skade?

Det var som kjent ikke fravær av datalagringsdirektiv som lot Anders Behring Breivik sprenge regjeringskvartalet i Oslo og myrde AUF-ere på Utøya 22. juli 2011. Påfølgende rettssak, granskning og høring har avdekket en rekke muligheter der moderne IKT kan gjøre politi og myndigheter bedre i stand til å forsvare oss. Ingen av dem gjelder masselagring av kommunikasjonsdata.

EU og Norge trenger antakelig en lov om oppbevaring av kommunikasjonsdata. Den må tuftes på de samme verdiene som den kommende personvernforordningen. Den må diskuteres med utgangspunkt i faktiske forhold. Den bør danne et motstykke til de hårreisende tilstandene i USA, der teletrafikkdata oppbevares i 18 måneder for vanlig politi og på ubestemt tid av etterretningstjenesten.

Og det hadde vært en fordel om ja-til-DLD-leiren revurderte sine argumenter og erkjente behovet for saklighet i neste debatt.

Sonitor Technologies melder om en leveranse til Sanford Health.

Sonitor er et norsk selskap som utvikler og markedsfører løsninger for sporing i sanntid – «real time locating systems», RTLS – til helsesektoren. Forskning og utvikling skjer i Norge. Markedsføring og salg skjer i USA og Asia. Selskapets opprinnelige teknologi bruker ultralyd for å spore gjenstander og personer befinner seg i store bygg. I februar i fjor kunngjorde de Sonitor Sense, en plattform som utvider løsningen med flere teknologier slik at også bevegelse, temperatur, fuktighet og andre parametere kan spores i sanntid.

Sanford Health er en ideell amerikansk helsebedrift med hovedkvarter i Nord Dakota. Bedriften driver 39 sykehus og 225 klinikker fordelt på ni delstater, og er i ferd med å etablere klinikker i Ghana, Israel og Mexico. De teller 26 000 ansatte, hvorav 1360 leger.

Sonitors leveranse til Sanford Health er et samarbeid med en spesialist innen RTLS-programvare, Intelligent InSites, og RFID Global Solutions, spesialist innen sporingsløsninger på datasentralsiden.

Leveransen gjelder i første omgang en ny klinikk i Moorhead i byen Fargo i delstaten Minnesota. Klinikken skal åpnes i slutten av april. Deretter skal Sanford Health installere tilsvarende løsninger i flere sykehus og klinikker.

Poenget for Sanford Health er å få til det de kaller «real time operational intelligence», det vil si innsikt i sanntid i den løpende driften. Bedre oversikt over pasient- og arbeidsflyt skal gjøre det mulig å gjennomføre effektiviseringer med tanke på å redusere kostnadene, redusere ventetid for pasientene og gjøre personalet mer produktivt.

Samtidig skal Sonitor Sense og den øvrige teknologien gjøre det mulig å innføre helt nye prinsipper for hvordan klinikker og sykehus arbeider.

Sanford tenker seg det de kaller «pasientsentrert omsorg»: I stedet for venterom sendes pasientene straks til et undersøkelsesrom. Hit dirigeres pleiere, leger og laboratoriepersonale i samsvar med pasientenes behov. Pasienten skal ikke sendes på vandring fra omsorgsstasjon til omsorgsstasjon. I stedet skal pasienten være et fast sted, og det er omsorgen som skal flyte til pasienten.

Dermed skal det være mulig å gi pasienten en annen og bedre opplevelse av behandlingen, samtidig som kostnadene reduseres og personalet gjøres mer produktiv.

På sitt nettsted forklarer Sonitor hvordan kombinasjonen av radio og ultralyd gjør det mulig å oppnå både svært nøyaktig sporing både innendørs og utendørs, høy oppdateringsfrekvens og minst ett års levetid på sporingsbrikkenes batterier. Sporingsbrikker på utstyr, pasienter og personale fanges opp av sendere («Location Transmitters») som festes i tak eller vegg og som knyttes til nettverket, enten kablet eller trådløst. Senderne kan utstyres med forskjellige typer sensorer, for blant annet temperatur, fuktighet og tilstedeværelse. De drives av batterier med fem års levetid. Av sikkerhets- og miljøhensyn brukes bare alkaliske batterier: Sonitor mener litiumbatterier ikke hører hjemme i sykehus. Senderne tåler vann: De kan installeres både utendørs og i våtrom.

Sonitor Sense er utformet som en plattform for RTLS-applikasjoner: Den leverer grunnleggende sporingsdata som så kan brukes på det viset anvendelsen krever. Applikasjoner kan kjøres på pc-er, nettbrett og smartmobiler.

Dataene fra Sonitor Sense brukes ikke bare til sporing, men også til å analysere hvordan utstyr brukes og hvordan pasienter og personale beveger seg. Det er ikke bare snakk om raskt å finne utstyret man trenger, men også å effektivisere arbeids- og pasientflyt. Sporingen gjør det også enklere å sjekke og dokumentere hvordan rutiner følges. I tilfelle utbrudd av smitte, kan plattformen levere nøyaktig oversikt over smittekildenes bevegelser samt hva og hvem de har vært i kontakt med. Muligheten for å overvåke temperatur, fuktighet og bevegelse (for eksempel alarm hvis en pasient faller ut av en seng eller vrir seg løs fra nødvendig utstyr) skal bidra til økt velvære og sikkerhet. Det gjør det også mulig å sjekke hvem som har vært inne i følsomme områder for å hente bestemte medisiner.

Intelligent InSites leverer brukerapplikasjonene i Sanfords RTLS-system. Disse fordeler seg på områdene utstyrsforvaltning, miljøovervåkning, sikkerhet for personale og pasienter, og styring av arbeidsflyt.

Utstyrsforvaltning omfatter også for eksempel sporing og bruk av kirurgisk utstyr, med hygienekontroll. Miljøovervåkning omfatter CO2-nivåer i tillegg til temperatur og fuktighet, samt for eksempel automatisk overvåkning og sjekk av oksygentanker. Arbeidsflytapplikasjonene tar sikte på å effektivisere bruken av alle parters tid, redusere ventetider og sikre optimal bruk av senger og annet utstyr.

Det er verdt å merke seg at dette er løsninger norsk helsevesen ikke er interessert i.

Da den avgående rødgrønne regjeringen i fjor høst la fram sin strategi for IKT-forskning, der det ble understreket at helsesektoren hadde et akutt behov for IT-utstyr og IT-løsninger, tok digi.no en telefon til Sonitor-gründer Ole B. Hovind.

Han bekreftet at selskapet hittil hadde til gode å selge et system til et norsk sykehus. Han hadde denne kommentaren:

– Jeg har grublet lenge over dette, sier Hovind, som selv har lang erfaring som lege. – Det er ingen sykehus i Norge som står i fare for å gå konkurs. Det er ubehageligheter med det å ha dårlig råd, men det er ikke noe fokus på drift slik som i USA og Asia. Der må de sørge for mest mulig effektiv drift for å klare seg. I Norge, derimot, kommer pengene når alt er dårlig nok. De eneste driftsendringene kommer i form av nedleggelser av sengeposter eller avdelinger. Ingen har en langsiktig plan for å effektivisere. Kanskje det er noen unntak blant små sykehus, men ellers ikke. De store sykehusene snubler fra det ene til det andre, fordi det er penger nok. IKT til styringssystemer, logistikk eller produktivitet er rett og slett ikke interessant

Sonitor fikk Rosingakademiets kreativitetspris i 2008. I fjor fikk de støtte fra Innovasjon Norge til å installere Sonitor Sense i et sykehus i Thailand.

Microsoft har hittil nektet å offentlig kommentere hvilke patenter de eier, eller hvor omfattende rettigheter det dreier seg om, som gjør at nær sagt alle verdens leverandører av Android-enheter må betale en lisensavgift til dem for bruk av Googles operativsystem.

En sterk patentportefølje gjør at Microsoft håver inn 12 milliarder kroner i året på dette, ifølge beregninger utført av bransjeanalytikere i fjor.

I tillegg har listen over selskaper som har inngått avtale om å betale avgift for å få lov til å bruke Android i produkter bare økt siden den gangen.

Men dette er rene anslag, som ikke har latt seg bekrefte. Mange har hevdet at Microsoft på denne måten tjener mer penger på konkurrentens plattform enn de gjør på sitt eget operativsystem Windows Phone.

Etter at Kina nå godtar Microsofts oppkjøp av Nokia, en beslutning som dro ut i tid nettopp på grunn av frykt for økte lisenskostnader (klaget inn av Google og Samsung), så har det kommet frem iallefall noen få detaljer:

Ifølge det kinesiske næringsdepartementet, som tirsdag ga tommel opp for oppkjøpet, så sitter Microsoft på rundt 200 patenter som er relevante for Android.

Det er Microsoft som selv gjør et poeng ut av dette i en kunngjøring hvor sjefsjurist David Howard skriver:

– MOFCOM (det kinesiske næringsdepartementet) konkluderte etter sin etterforskning at Microsoft har om lag 200 patenter som er nødvendige for å utvikle en Android-basert smarttelefon.

Samsung, HTC, Acer, LG, Barnes & Noble, ViewSonic, Foxconn og Dell er bare noen av de mer enn 20 selskapene som betaler Android-avgift til Microsoft.

Kjente sårbarheter i utbredt programvare er noe it-kriminelle vet å utnytte, ofte gjennom automatiserte verktøy. Derfor er det alltid viktig at programvaren man bruker holdes oppdatert.

I går kom de aller siste sikkerhetsoppdateringene til Windows XP. Som nevnt i denne artikkelen, vil risikoen ved å bruke Windows XP raskt kunne bli betydelig større fordi kjente sårbarheter ikke vil bli fjernet i framtiden. Samtidig tyder all statistikk på at det fortsatt finnes mange millioner pc-er med Windows XP koblet til Internett. Mange av disse vil trolig på sikt bli utnyttet i botnett og være til skade, for ikke bare for eieren selv, men også for mange andre brukere.

Webservere
Minst like bekymringsverdig er det at et betydelig antall av disse pc-ene brukes som webserver, ikke bare for å vise en personlig og lite besøkt hjemmeside, men i mange tilfeller også av nettstedet til større bedrifter eller offentlige tjenester. Etter hvert som flere sikkerhetshull blir oppdaget, økes sannsynligheten for at ondsinnede tar seg inn på serveren og sprer skadevare via websidene.

Netcraft, som blant forsøker å registrere hva slags programvare som benyttes av webserveren til ulike nettsteder, skriver i en pressemelding at selskapets nyeste data viser at Windows XP benyttes som operativsystem på servere for minst 6000 nettsteder globalt. Det største antallet, 1869, er registrert i USA. I Kina, som er kjent for fortsatt å ha svært høy Windows XP-andel, har ikke Netcraft registrert flere enn 216 nettsteder som kjøres på Windows XP. I Norge er antallet 22.

Blant nettstedene som bruker Windows XP som webserver, er 14 nettsteder drevet av amerikanske myndigheter, inkludert et webbasert e-postsystem som brukes av delstaten Utah.

Blant de mest trafikkerte nettstedene som nevnes, er nettstedet til italienske Trans Ferry.

Windows 2000 og NT4
Nå er ikke Windows XP egentlig et operativsystem beregnet for servere, noe som i seg selv begrenser hvor utbredt det er som plattform for webservere. Det er muligens derfor at langt flere nettsteder kjøres på de enda mer antikvariske Windows NT4 og 2000-systemene.

Ifølge Netcrafts data kjøres nesten en halv million nettsteder på Windows 2000-baserte webserverer, stort sett utstyrt med webserverprogramvaren Microsoft IIS 5.0. Windows 2000 har ikke blitt oppdatert siden juli 2010.

Omtrent 50 000 nettsteder kjøres på enda eldre Windows NT4-servere. Omtrent 75 prosent av disse nettstedene er riktignok drevet fra den samme datamaskinen, som interessant nok skal finnes i Norge. Netcraft har dog ikke oppgitt flere detaljer om akkurat dette tilfellet.

Derimot forteller selskapet at den australske betalingstjenesten Postbillpay stadig kjøres på Windows NT4 med IIS 4.0. Også nettsteder som tilhører Australia Post, Air India og et fransk departement benytter alle Windows NT4 og IIS 4.0. De fleste av disse nettstedene videresender brukerne til mer moderne tjenester – forhåpentligvis nettsteder som faktisk tilhører de respektive virksomhetene.

IT-giganten Hewlett-Packard vil onsdag innrømme delaktighet i korrupsjon i Polen. Det sier landets innenriksminister Bartlomiej Sienkiewicz, ifølge Reuters.

– Jeg kan bekrefte at det vil skje i dag, sier statsråden på polsk radio. Ifølge ham er det et gjennombrudd at et stort internasjonalt selskap erkjenner korrupsjon i sin virksomhet i landet.

Videre sier han at polske myndigheter, det sentrale anti-korrupsjonsbyrået CBA, har samarbeidet med amerikansk FBI og USAs finanstilsyn i etterforskningen.

Forholdet er del av en bredere granskning av store IT-selskapers virksomhet i Polen, som startet i 2011. Hittil har det resultert i nærmere 70 siktelser mot 41 personer, inkludert tidligere politibetjenter, statsansatte og representanter i enkelte av selskapene. Det sier CBA-talsmann Jacek Dobrzynski til nyhetsbyrået.

Han ønsker verken å navngi de øvrige selskapene som skal være innblandet, eller nærmere opplyse om siktelsene.

Hewlett-Packard har så langt ikke kommentert opplysningene.

I fjor høst skrev Bloomberg at HPs polske avdeling er mistenkt for korrupsjon, ikke bare i Polen, men også i Russland, Mexico og enkelte andre ikke-angitte land.

Ifølge Bloomberg var det iverksatt etterforskning av mistenkelige transaksjoner i offentlig sektor og påstander om ulovligheter av en tidligere HP-ansatt i Polen.

– Det er vår forståelse at ingen nåværende HP-ansatte er mistenkt i denne saken, men vi samarbeider fullt ut med myndighetene, skrev talsmann i Hewlett-Packard Michael Thacker i en e-post til nyhetsbyrået den gangen.

I september i fjor avtalte Nokia å selge sin mobiltelefonvirksomhet for 5,4 milliarder euro til Microsoft. Nokia beholdt sine tilhørende patenter, og lovte at tilby lisenser til alle – ikke bare Microsoft – under de såkalte Frand-prinsippene («fair, reasonable and non-discriminatory», det vil si at ingen skal kunne nektes tilgang, bare de godtar å betale samme fornuftige pris som alle andre).

Trass i dette løftet var det frykt for at Microsoft og Nokia kunne finne på å øke sine lisenspriser, selv om begge bestemt avviste at de ville gjøre noe slikt.

Mange av Nokias 30 000 teknologipatenter er såkalt essensielle for mobilkommunikasjon, hvilket vil si at det i praksis er umulig for andre aktører å greie seg uten lisenser. Patentporteføljens verdi er anslått til mellom 3 og 10 milliarder euro. Også Microsoft besitter essensielle mobillisenser.

EU og USA har godtatt avtalen mellom Nokia og Microsoft, under forutsetning av lisensiering skjer under Frand-prinsippene.

Ifølge Inderes-analytiker Mikael Rautanen har det frykt for at kinesiske og andre asiatiske myndigheter ville kreve strengere betingelser enn dem Nokia og Microsoft forpliktet seg til, heter det i en melding fra Reuters.

Både Google og Samsung skal ha henvendt seg til kinesiske myndigheter for å avverge en mulig økning av lisensprisene.

Mens kinesiske myndigheter har behandlet avtalen, har både Nokia og Microsoft avgitt nye erklæringer om at de ikke vil endre dagens lisensbetingelser. Nokia bekrefter at de har sendt en egen erklæring om dette til det kinesiske handelsdepartementet. Microsoft sier de har presisert flere forpliktelser som de akter å holde seg til de nærmeste åtte årene, uten at det innebærer noen endring i forhold til deres praksis i dag.

Utover dette, er den kinesiske godkjennelsen uten spesielle betingelser. Det betyr at avtalen vil kunne fullføres i løpet av april, og at myndighetene i Beijing er tilfreds med at alle kinesiske mobilleverandører vil få tilgang til essensielle og andre patenter tilhørende Microsoft og Nokia på de samme vilkårene som konkurrentene.

Wall Street Journal peker på et mulig gjenværende hinder: En skattestrid mellom Nokia og indiske myndigheter er ikke avklart. Det gjør det vanskelig å overføre Nokias produksjonsanlegg i den indiske delstaten Tamil Nadu til Microsoft. Anlegget sysselsetter 8000 arbeidere. Indiske myndigheter mener Nokia har unndratt skatt ved lovstridige fradrag på eksport av programvare. Ifølge Nokia vil Microsoft-avtalen kunne fullføres selv om denne striden ikke er avklart.

Videoen nedenfor viser en Samsung Galaxy S3-mobil utstyrt med et stort og uvanlig batteri på baksiden som blir ladet opp fra 27 til 100 prosent på under et halvt minutt. Systemet skal også ha blitt demonstrert under Microsofts Think Next-konferanse i Tel Aviv i går.

Med 30 sekunders ladetid, er det ikke så farlig om smartmobilen eller nettbrettet går tom for strøm etter noen timer. Men det forutsetter at man har mulighet til å lade batteriet på nytt.

Det er det israelske selskapet StoreDot som står bak demonstrasjonen. Videoen er publisert på YouTube av grunnlegger og administrerende direktør Dorin Myersdorf.

I et intervju med CNNMoney forteller han at teknologien ble skapt under det som opprinnelig var forskning på Alzheimers sykdom.

– Under forskningen ble spesifikke aminosyrer isolert, og vi greide å bruke disse aminosyrene og peptidene til å danne nanokrystaller, sier Myersdorf til CNNMoney.

– Disse har spesielle egenskaper som har gjort det mulig for oss å bruke dem i ulike enheter, slik som i et batteri, forteller Myersdorf.

Lyden i videoen er ikke den beste.

StoreDot håper å kunne ha en prototyp for kommersiell bruk klar innen to år, deretter oppstart av masseproduksjon innen et års tid. Ifølge Wall Street Journal gjenstår det fortsatt å få ned størrelsen og prisen. Det er foreløpig beregnet at laderen vil koste omtrent 30 dollar.

Til The Next Web sier Myersdorf at batteriet også har en elektrode basert på nye materialer.

– Vi kaller det for MFE – Multi Function Electrode. Den ene siden fungerer som en superkondensator (svært rask ladning), og den andre er som en litium-elektrode (langsom utladning). Elektrolytten er også modifisert med våre «nanodot»-er for at den multifunksjonelle elektroden skal være effektiv. Selv om vi ikke er helt der ennå, sikter vi mot den samme kapasiteten som et litium-ion-batteri har, omtrent 2000 mAh, sier Myersdorf. Selskapet regner med å nå dette målet innen et år.

Selv om 2000 milliamperetimer kanskje ikke høres så mye ut, så skal det temmelig høy strømstyrke til for å lade opp batteriet på 30 sekunder. Foreløpig har ikke StoreDot gått ut med detaljer om hvordan dette gjøres, og videoen avslører heller ikke stort. Men det er i alle fall ingen liten USB-kontakt som benyttes.

En Android-app som lovet å beskytte mobiltelefonen mot skadevare er avslørt som juks og fanteri. Men ikke før den solgte i bøtter og spann.

«Virus Shield» ga imidlertid bare falsk trygghet.

Alt den gjorde var å presentere et ikon i form av et skjold med et kryss over, noe som signaliserte at enheten din var infisert. Ved å trykke på ikonet ble du «trygg».

Appen hevdet å by på funksjonalitet som vern av personlig informasjon og sanntids skanning av apper, innstillinger og filer, men dette er nå avslørt som bløff.

Det er nettstedet Android Police som først avdekket svindelen, som svært mange skal ha falt for.

Nettstedet har gjort en overbevisende jobb med å bevise at programvarens påståtte funksjonalitet bare var tøv, gjennom å dekompilere koden. De har lagt ut kildekoden på GitHub.

Virus Shield ble lansert i forrige uke. Trass prisen på 4 dollar var den altså ribbet for virkelig funksjonalitet, men er likevel solgt i over 10.000 eksemplarer.

Dermed gikk den helt til topps på listen over betalte apper i Google Play Store, attpåtil med en imponerende fornøyd kundemasse, som i snitt har gitt 4,7 stjerner av fem mulige.

– Dette er ren og skjær svindel. Og utgiveren «Deviant Solutions» kan ha tjent en betydelig sum penger basert på løgn, skriver Android Police.

Google valgte i går å fjerne programmet fra Play-butikken etter avsløringen.

En artikkel i Financial Times peker på mange tilfeller av kursras den siste måneden blant globale nettaktører.

I alt dreier det seg om 14 selskaper, hver med en markedsverdi i overkant av 20 milliarder dollar. Det samlede verdifallet anslås til 275 milliarder dollar.

Workday, en leverandør av nettskytjenester innen kundepleie, har rast over 30 prosent siden slutten av februar. Selskapet ble opprettet av Peoplesoft-gründer Dave Duffield i 2005, da han tapte en episk overtakelsesstrid mot Larry Ellison og måtte se sitt første livsverk innlemmet i erkefiendens selskap Oracle.

Kursraset i Splunk, en leverandør av nettskytjenester innen søk, overvåkning og analyse – altså en kombinasjon av motene sky og «big data» – er enda brattere, opp mot 40 prosent.

Kinesiske Tencent, verdens femte største internettselskap etter Google, Amazon, Ebay og Facebook, har opplevd et kursfall på 20 prosent. Med selskapets kolossale markedsverdi som utgangspunkt, svarer det til at en verdi på 32 milliarder dollar er forduftet.

Verdens nettkjendiser er med på nedgangen: Twitter og Linkedin er begge ned rundt 40 prosent den siste måneden. Facebook er ned 22 prosent. Google er nede 12 prosent.

Kursfallene innebærer at det kan stilles spørsmål ved de kommende børsintroduksjonene til selskaper som kinesiske Alibaba, JD.com og Weibo (Kinas svar på Twitter).

Det sirkulerer to hovedforklaringer på fenomenet. Den ene er at det dreier seg om en sunn korrigering etter en periode med overevaluering. Den andre forklaringen er at krisen i Krim har høynet det geopolitiske risikonivået samtidig som trender i USA og den nye ledelsen i den amerikanske sentralbanken skaper usikkerhet rundt rentenivået i nærmeste framtid. Analytiker David Garrity tror vekstaksjenes plutselige kursfall kan tolkes som kvalte kanarifugler i en kullgruve.

Minnene fra da dotcom-boblen sprakk for fjorten år siden kommer tilbake: Også da ble moteriktige selskaper verdsatt med utgangspunkt i luftige drømmer om framtidig inntjening.

Og hvor er det mest å tjene nå? Nettskyen? Big data? Mobil?

Brussel (NTB): EU-kommisjonen legger trolig ikke fram noe nytt forslag til datalagringsdirektiv etter det som er felt i EU-domstolen, sier innenrikskommissær Cecilia Malmström.

– EU-kommisjonen skal nå nøye vurdere dommen og dens følger, sier den svenske EU-kommissær Malmström i en offisiell uttalelse etter at domstolen i Luxembourg erklærte datalagringsdirektivet for ugyldig.

Overfor svenske medier i Brussel gjør hun det klart at hun selv var mot direktivet da det ble vedtatt i 2006.

– Nå finnes ikke datalagringsdirektivet lenger, og vi må overveie hva som skal komme i dens sted. Men antakelig blir det ingen ting, sier hun ifølge Dagens Nyheter og fremholder at EU-domstolens avgjørelse ikke kom som en «total overraskelse».

Domstolen i Luxembourg mener direktivet bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Kommisjonen lagde i 2011 en egen vurdering av direktivet. Den slo fast at datalagring er et nyttig verktøy i kampen mot terrorisme og kriminalitet, men kritiserte også direktivets utforming når det gjaldt balansen mellom sikkerhet og retten til privatliv. (©NTB)

Regjeringen: Vil snakke med juristene
– Nå må vi først se dommen og ta det derfra, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til ABC Nyheter om EU-dommen om datalagringsdirektivet.

EU-domstolen i Luxembourg erklærte direktivet ugyldig tirsdag og mener det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Reglene ble vedtatt i Norge i 2011, men de har ikke trådt i kraft ennå.

Solvik-Olsen sier dommen «er i tråd med det Frp har prediket».

– Men regjeringens håndtering må vi se på. Jeg er ikke jurist. Jeg vil snakke med våre jurister. sier han til ABC Nyheter.

Oppfordringen fra Solvik-Olsens eget ungdomsparti FpU er klar:

– Skrot direktivet, Ketil! sier FpU-leder Atle Simonsen.

– Jeg forventer at samferdselsministeren benytter muligheten til å stoppe innføringen, sier han etter EU-dommen. (©NTB)