Det kinesiske selskapet Winsun slapp i forrige uke nye bilder av de første husene som er bygd ved hjelp av 3D-printing. Ved hjelp av en gigantisk sementprinter forteller selskapet at de har klart å printe og konstruere ti hus i forskjellige størrelser på ett døgn. Resultatet ser du i videoen i toppen av saken.

Selskapet har brukt en eksisterende metode kalt konturbygging, der bygningsmaterialer trykkes i lag av en sementdyse. Materialet tørker fort, og er i følge selskapet i stand til å ta vekten av nye lag på kort tid

Materialet er en blanding av tradisjonell sement og resirkulerte bygningsmaterialer. Resultatet er svært kostnadseffektivt, og prislappen for å printe elementene man trenger til en villa er på tilsvarende 30.000 norske kroner.

• Les også: Norsk 3D-titan til himmels
• Les også: Fikk nytt «organ» ved hjelp av 3D

Kineserne ikke alene

Kritiske røster verden over har påpekt at metoden selskapet benytter i videomaterialet og på bildene strengt tatt ikke er ekte 3D-printing, ettersom printeren brukes til å konstruere moduler som senere blir flyttet på plass av arbeidere.

Ekte 3D-printing av hus er likevel ikke langt unna. På University of Southern California jobber et lag forskere med å foredle en metode for å printe hus på selve byggeplassen. Her er metoden ikke stort annerledes enn i Kina, og printeren er den samme.

I Amsterdam jobber arkitekter for å konstruere det de inntil i forrige uke hadde håpet var verdens første. Her er metoden en annen – husene bygges i plast på selve byggeplassen.

• Les også: Arkitekt vil bygge hus med 3D-printer

Mangler tillatelse

Men framtida er ikke her helt ennå. I Kina finnes det mange bilder og videoer av prosessen, men metoden er ennå ikke kvalitetssikret. Det gjenspeiles også i at selskapet ennå ikke har fått tillatelse til å sette opp hus for boliger. De eksisterende ti husene skal brukes som kontorer.

Det er ikke første gang kinesiske selskaper lefler med tanken om ultraraske byggeprosjekter. Broad Group fra Changsha har demonstrert at de er i stand til å bygge et 15 etasjers hotell på seks dager.

Samme selskap vil nå prøve å bygge verdens høyeste skyskraper, Tiankong Chengshi eller Himmelbyen på ni måneder.

Dersom selskapet får byggetillatelse for sitt heseblesende rekordprosjekt, er det kanskje grunn til å tro at godkjennelsen for Winsuns 3D-printede bolighus ikke ikke er langt etter.

Samsung varsler på sin egen blogg at de har knekket en vesentlig kode ved framstillingen av nanomaterialet grafén, et ti år gammelt stoff med en svært løfterik framtid.

Sørkoreanske forskere har kommet opp med en metode som lover enklere, bedre, og ikke minst billigere grafén enn noen gang tidligere.

Stoffet grafén og dets enorme potensial har vært med oss siden 2004, da to russiske forskere fortalte at de hadde gått over en blokk grafitt med store ruller teip og funnet et stoff bare én atom tykt. Så tynt at det kunne betegnes som todimensjonalt, og likevel 100 ganger sterkere enn stål.

Til alt overmål ledet det varme og elektrisitet like godt som kobber

Da Nobelkomiteen ga de to forskerne Nobelprisen for fysikk i 2010, mente de at én kvadratmeter grafén ville kunne holde vekta av en fire kilos huskatt, men bare veie like mye som ett av værhårene.

Stoffet er arrangert i regelmessige, heksagonale former, og det har egenskaper ulikt alle andre stoffer. I 2010 bar stoffet lovnader om sterkere, tynnere og tettere stoff, det lovet oss mobiler med tykkelse som rispapir og nye ultralette komposittmaterialer til fly og satelitter.

• Les også: Nobelprisen i fysikk til Geim og Novoselov

– Potensial til å bli mirakelmateriale

Men det er fortsatt et stykke inn i framtida. Andre bruksområder er nærmere. På CrayoNano i Trondheim videreutvikles og kommersialiseres nanoteknologi fra NTNU, og blant framskrittene er en mer effektiv solcelle, som er avhengig av god grafén for å fungere.

Dersom Samsungs metode er brukelig, står det norske selskapet godt skodd for framtida. Forsker Dong-Chul Kim er blant selskapets grunnleggere.

– Dette er en fundamentalt viktig rapport for alle som forsker på grafén. Den viser stor framgang i å framstille stoffet, og dette kommer til å sette fart i utviklingen, sier Kim til NRK.no.

• Les også: Her borer de etter superstoffet som skal gi deg bøyelige mobiltelefoner

Det finnes mange metoder for å framstille grafén, men fellesnevneren er stort sett at det er dyrt, lite effektivt og av lav kvalitet. At det nå er kommet en ny metode som lover masseprodusert grafén i høy kvalitet, mener Kim betyr at materialet kommer til å ha praktiske bruksområder i løpet av få år.

– Det har potensialet til å bli et mirakelmateriale i løpet av kort tid. Her er det enorme muligheter for ny teknologi, sier han.

– To til fem år før vi ser produkter

Ragnar Fagerberg, forskningssjef ved SINTEF materialer og kjemi er enig i at Samsung trolig står for en av årets viktigste nyheter.

– Denne metoden er et viktig gjennombrudd. Grafén er et spennende materiale med mange anvendelser, men så langt har det vært vanskelig å produsere, sier han.

Fagerberg anslår at de første produktene vil være mellom to og fem år unna. Det er en enorm interesse for grafén verden over, og verden har ventet lenge på denne rapporten.

– Denne rapporten legger grunnlag for en industriell framstilling av det vi ser på som en viktig materialklasse for framtida. Grafén vil være en av de teknologiene som vil gjøre menneskene istand til å håndtere de store samfunnsutfordringene, sier Fagerberg.

• Les også: - Helsefarlig nanoteknologi

– Vær nøkternt optimistiske

Nobelkomiteen var svevende om graféns bruksområder da de leverte innstillingen til fysikkprisen i 2010. Produksjonsmetoden Samsung nå viser til, fører til runde flak opp til 45 centimeter, som hovedsakelig vil være naturlig å bruke i elektronikk.

– Elektronikk og sensoranvendelse er veldig naturlig å nevne som bruksområder med denne teknologien. Teknologi for fornybar energi, som solceller og batterier, og mer effektive og billigere LED-lamper. Når det er sagt, ser man for seg at grafén skal kunne brukes i veldig mange sammenhenger.

Grafén er altså lovende, og Fagerberg mener det er all grunn til å være optimistiske. Han ønsker seg bare at vi i tillegg er nøkterne.

– Vi har hatt «framtidas materialer» flere ganger før, og grafén vil ikke fungere før det faktisk fungerer. Det har potensiale, det er veldig interessant, men det fungerer ikke før det er i bruk, sier han.

– Vi har ennå ikke sett revolusjonen

Det er altså ikke første gang verden har holdt pusten over en ny teknologi, bare for å bli skuffet på målstrekene. Tidligere har verden ventet på at galliumarsenid skulle erstatte silisium, høytemperaturs superledere skulle erobre verden, og karbonnanorør skulle revolusjonere verden.

– Nanomaterialer skulle redde verden for ti år siden, men vi har ennå ikke sett et produkt på markedet som bruker utelukkende nano, og som revolusjonerer livene våre. Det vil være et stort øyeblikk, sier Andy Booth, seniorforsker ved SINTEF Materialer og Kjemi og medlem av Teknologirådet.

– Nano brukes til å forbedre eksisterende teknologier, men det mangler et revolusjonerende nanoprodukt. Vi har ennå ikke sett et produkt som ville være like uunnværlig som telefonen, vaskemaskinen eller bilen, sier han.

– Vet lite om risikoen

De siste årene har forbrukerne jevnlig fått presentert forskningsresultater som antyder at nanopartikler kan være helseskadelige. Det er spesielt nanokarbonrør som trolig oppfører seg som asbest i kroppen, og som kan forårsake lungekreft. Det er liten kunnskap om hvordan grafén kan påvirke helsa, sier miljøforsker Andy Booth.

– Grafén er et så unikt materiale, og det kommer i flak. Det gjør det forskjellig fra andre nanomaterialer, og som et resultat er vi langt bak å forstå risikoen, sier Booth til NRK.no.

Likevel mener han at risikoen ved å bruke et nanomateriale bør balanseres mot hvordan man kommer i kontakt med det. Mens andre nanomaterialer vil bære en risiko for å pustes inn, vil grafén ifølge Booth bare innebære en helserisiko når det brukes i produksjon og når det kastes. Resten av tida vil materialet være i en form som ikke avgir skadelige nanopartikler til forbrukerne.

– I en mobil vil dette stoffet være låst vekk, og det vil ikke være lett tilgjengelig for forbrukeren. Samtidig ville ikke grafén vært det farligste materialet vi har i mobiltelefonene våre, sier han.