TrueCrypt forsvant på mystisk vis denne uken. Måten det skjedde på har skapt store bølger i et samlet sikkerhetsmiljø.

– Det som er skummelt er at ingen fullt ut vet hva som har skjedd, sier Per Thorsheim i God Praksis til digi.no.

Etter å ha vært det foretrukne verktøyet for kryptering av filer og hele harddisker i åpen kildekode i over ti år, ble produktsidene brått fjernet onsdag.

Adressen truecrypt.org peker nå i stedet til prosjektets sider hos Sourceforge, hvor det kunngjøres at produktet ikke lenger er trygt å bruke.

Verktøyet er også trukket tilbake. En ny versjon er utgitt, men den kan bare dekryptere innhold, ikke kryptere. Det oppgis at denne er myntet på å migrere vekk.

I røde bokstaver advares det «WARNING: Using TrueCrypt is not secure as it may contain unfixed security issues».

– Henger ikke på greip
Forklaringen som gis på nedleggelsen er det ikke mange som fester lit til. Det heter seg at utviklingen er avsluttet fordi Microsoft nylig avsluttet støtten for XP. Nyere versjoner av Windows har en integrert støtte for kryptering av disker og virtuelle disk-image, og slik støtte foreligger også til andre plattformer.

Resten av siden er en oppskrift på hvordan man tar i bruk Microsofts BitLocker-teknologi for kryptering under Windows.

– Det henger ikke på greip i det hele tatt. Hvis jeg ikke skal være altfor paranoid, så vil jeg tro TrueCrypt-utviklerne ikke gidder å fortsette mer. At de har valgt å senke skipet så det står etter, sier Thorsheim.

Ukjente bakmenn
Først trodde mange at prosjektet var hacket, kunngjøringen var så spesiell og den oppgitte årsaken virket ikke særlig troverdig.

Men endringene er signert med samme krypteringsnøkkel som TrueCrypt Foundation har brukt de siste to årene. Hvem utviklerne er har alltid vært en godt skjult hemmelighet.

De anonyme utviklerne har nå hatt to døgn på seg for å rette opp eventuelle misforståelser. Det er ingen tegn på at nedleggelsen ikke er reell.

– Alt tyder på at det er utviklerne selv som har gjort dette. Så har de også sådd ekstremt mye tvil om TrueCrypt ved å gjøre det på denne måten. Det er helt uforståelig, sier Thorsheim som selv har vært bruker av dette verktøyet.

Uavhengig granskning
TrueCrypt er lastet ned nærmere 30 millioner ganger, og fikk ekstra oppmerksomhet som et verktøy også varsleren Edward Snowden skal ha foretrukket.

I kjølvannet av de skandaløse NSA-avsløringene, basert på dokumenter Snowden lekket, ble det i oktober i fjor samlet inn 80.000 dollar fra frivillige bidragsytere for å gjennomføre en sikkerhetsrevisjon av TrueCrypt.

Oppdraget gikk til iSec Partners/NCC Group, som i sin første delrapport i februar 2014 (pdf) konkluderte med at det ikke foreligger tegn til bakdører eller annen bevisst plantet ondsinnet kode i verktøyet.

Professor i kryptografi Matthew Green ved Johns Hopkins University, delstaten Maryland er blant ekspertene i prosjektet som gransker sikkerheten i TrueCrypt.

– Ifølge Green har de fortsatt har 30.000 dollar igjen som skal gå til å fullføre rapporten, som er planlagt klar om et par måneder, sier Thorsheim.

Thorsheim kommer ikke på andre relevante diskkrypteringsløsninger i åpen kildekode som har vært mer til å stole på enn nettopp TrueCrypt.

– Står vi nå uten alternativer til proprietære krypteringsverktøy av denne typen?

– Akkurat nå, ja. Jeg ønsker ikke være overdrevent paranoid. Jeg vil ikke si at man ikke skal bruke det, men føler meg usikker på om jeg kan stole på TrueCrypt lenger.

Ifølge Per Thorsheim venter man i sikkerhetsmiljøet nå at noen forker TrueCrypt og bygger videre på løsningen.

– Samtidig har Matthew Green sagt at lisensen som TrueCrypt var utgitt under er «murky». Det er litt vanskelig å tolke hvorvidt det er lov å gjøre det. På epostlisten Full Disclosure diskuteres det nå aktivt om noen vil lage et alternativ, men uten å basere seg på TrueCrypts kildekode, sier han.

Fortsatt gjenstår mange ubesvarte spørsmål om skjebnen til TrueCrypt, hvem utgiverne er og hva deres motiver har vært i denne saken.

– Per Thorsheim, hva tenker du om tidspunktet for avviklingen av prosjektet?

– De relaterer det selv til avslutningen av supporttiden til Windows XP, men jeg sliter med å se hvor relevant det er. Heller ikke Snowden-avsløringene eller noe annet virker relevant. Granskningsrapporten fant heller ikke noe galt, så på den måten er det vanskelig å sette dette inn i en sammenheng.

– Og utviklerne av TrueCrypt får vi kanskje aldri vite hvem er?

– Jeg tror ikke de kommer til å stå frem på CNN eller i Forbes nå, nei.

Robot-teknologi kan se ut til å bli ett av de neste, store satsingsområdene for IT-industrien i årene som kommer. Store framskritt i styringsteknologien og kraftigere maskinvare til lavere pris er blant det som kan bidra til at roboter snart blir tatt i bruk på helt nye områder.

I går ble det kjent at Intel innen utgangen av året skal tilby byggesett basert på roboten som har fått navnet Jimmy. Dette ble kunngjort under Re/code Code Conference i går.

Jimmy er utviklet at Intel i samarbeid med University of Southern California, Olin College og Trossen Robotics.

Ifølge Re/code skal en forbrukerutgave av Jimmy selges for 1600 dollar. Det vil si, det er et byggesett Intel skal tilby. Selve maskinvaredesignen skal tilbys fritt, mens byggesettet vil bestå av de delene man – i alle fall foreløpig – ikke kan lage med en 3D-printer. I dette inkluderer batteri, motorer og databrikker. Mange av de større delene er det meningen at man selv skal lage med en 3D-printer.

Allerede selges det en utviklingsversjon av Jimmy, men denne koster 16 000 dollar og lages på bestilling.

Det som er klart er at forbrukerutgaven skal være omtrent halvparten så høy som dagens Jimmy, som måler 68,5 cm. Den skal dessuten være basert på noe enklere maskinvare – blant annet vil Core i5-prosessoren i utviklerversjonen være erstattet med et Intel Edison-system. Til gjengjeld skal roboten være langt enklere å programmere.

– Det er som en smartmobil med bein. Roboten din vil være fullstendig annerledes enn min. Du kan skreddersy den og programmere den kunstige intelligensen – uten å måtte ha en doktorgrad i robotikk, men ved å laste ned apper, fortalte Intel-futurist Brian David Johnson under Code Conference i går.

Intel håper at prisen på robot-teknologien som Jimmy bygger vil falle så pass i pris at det vil være det mulig å lage tilsvarende, forbrukerrettede roboter til under 1000 dollar innen fem år.

Hele programvaresystemet til Jimmy er basert på åpen kildekode. I alle fall utviklingsutgaven kan utstyres med enten Ubuntu eller OpenEmbedded Linux, med DARwIn-OP-rammeverket på toppen. Faktisk kan roboten også brukes som en pc, dersom man kobler den til tastatur, mus og skjerm.

Mer informasjon om Jimmy og Intels robotsatsing er tilgjengelig på nettstedet 21st Century Robot. Morsom nok finnes det der også en video av MorpHex Mark II-roboten til norske Kåre Halvorsen. Videoen kan også sees nedenfor.

Google har nå gjort tilgjengelig et skjema hvor personer kan be selskapet om å fjerne resultater for søk som inneholder navnet deres. Dette gjelder kun lenker til informasjon som anses som mangelfull, irrelevant eller ikke lenger relevant, eller overdreven i forhold til formålene for behandlingen av informasjonen.

Google tilbyr nå denne muligheten på grunn av en dom i EU-domstolen tidligere i mai, noe digi.no har omtalt flere ganger.

Ifølge Google er det nåværende skjemaet bare en foreløpig løsning, men at en endelig løsning for implementering av fjerningsforespørsler i henhold til europeiske personopplysningslover vil komme på plass så raskt det lar seg gjøre.

Det understrekes at skjemaet bare utgjør første trinn i prosessen, som innebærer individuell behandling i hvert enkelt tilfelle.

– Når vi implementerer dette vedtaket, undersøker vi hver enkelt forespørsel og forsøker å veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til og formidle informasjon. Når vi evaluerer forespørselen din, undersøker vi hvorvidt resultatene inneholder utdatert informasjon om deg, i tillegg til hvorvidt informasjonen er av offentlig interesse – om den for eksempel er relatert til finanssvindel, pliktforsømmelse, straffesaksdommer eller din opptreden som offentlig tjenestemann.

Dommen utgjør altså ingen garanti for at søkeresultater som man opplever som ubehagelige for en selv, må fjernes. Google oppgir at det ønsker å samarbeide nært med datatilsyn og andre interessenter om måten søknadene behandles på.

Legitimasjon
Noe som kan være med på å begrense mengden av søknader, er et krav at en kopi av gyldig bildelegitimasjon må legges ved søknaden.

– Google mottar ofte falske forespørsler om fjerning, så vi er nødt til å få identiteten din bekreftet, skriver selskapet.

Man kan som for eksempel ektefelle eller advokat søke på vegne av andre, men må da forklare hvilket forhold man har til vedkommende, samt legge ved kopi av både en autorisasjon fra vedkommende og vedkommendes egen bildelegitimasjon.

I skjemaet kan man oppgi én eller flere nettadresser (URL-er). Med mindre det er helt innlysende, må man dessuten forklare hvorfor man mener at innholdet er irrelevant, foreldet eller på annen måte upassende.

Dommen, som også berører andre søketjenester, innebærer ikke at søketjenesten må slette de omstridte adressene helt fra søkeindeksene. Det er kun dersom noen søker på vedkommendes navn at adressene ikke vil inkluderes i søkeresultatene. Adressene vil derimot være inkludert i alle andre søkeresultater hvor det er brukt relevante søkeord.

Omstridt og motvillig
EU-dommen har på ingen måte blitt mottatt med hyllest fra alle. Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales har omtalt den som en av de mest vidtrekkende dommene om internett-sensur han noen sinne har sett.

Google selv har hele tiden kjempet mot denne avgjørelsen. Tidligere denne uken, under Re/codes Code Conference, sa Google-medgründer Sergey Brin at han skulle ønske at man rett og slett kunne glemme hele dommen.

Ifølge Financial Times er det ventet at Google i dag vil kunngjøre at selskapet har opprettet en komité som i stor grad består av eksterne personverneksperter. Komiteen skal blant annet arrangere høringer i Europa og gi Google råd om hvordan selskapet bør forholde seg til nye personvernforpliktelser. Blant ekspertene skal det være akademikere og tidligere ansatte hos personvernmyndighetene i flere land. Dessuten skal nevnte Jimmy Wales være med, sammen med Eric Schmidt og David Drummand fra Google.

Mer europeiske
Google-sjef og medgründer Larry Page innrømmer i et intervju med Financial Times at selskapet ble tatt på sengen av EU-dommen. Han mener at dette skyldes at selskapet har vært for lite engasjert i den virkelige debatten i Europa.

– Det er én av de tingene vi har hentet fra dette, at vi starter prosessen med virkelig å gå og snakke med folk, sier Page. Selskapets europeiske utfordringer handler først og fremst om personvern, opphavsrett og konkurransesituasjonen i søkemarkedet.

– Vi forsøker nå å være mer europeiske og kanskje tenke på dette i en mer europeisk kontekst. Det vil bli brukt svært mye tid på europeiske samtaler, sier Page.

Han sier samtidig at de mer omfattende regelverkene vil større grad vil kunne ramme små aktører enn selskaper som Google.

– Vi er et stort selskap og kan svare på disse bekymringene og bruke penger på dem og forholde oss til dem, det er ikke noe problem for oss. Men totalt sett, etter hvert som vi regulerer internett, tror jeg ikke vi kommer til å se den innovasjonen som vi har sett.

Microsoft åpnet denne uken en offisiell utgave av nettstedet status.modern.ie. Dette nettstedet forteller hvilke planer Microsoft har for implementeringer av webteknologier i neste utgave av Internet Explorer, samt hva som ikke planlegges eller allerede finnes i eldre versjoner av nettleseren. Det er rett og slett en offentlig kopi av prioriteringslisten til IE-teamet.

Fordi Internet Explorer gis ut i en helt ny versjon såpass sjeldent, er det en omfattende liste med teknologier som nå implementeres hos Microsofts IE-team. Det aller meste støttes dog allerede av én eller flere andre nettlesere. Det dreier seg langt ifra om bare ferdige webstandarder. Noe av det som nå er i utvikling hos Microsoft, befinner seg egentlig bare på utkastnivået, men spesifikasjonene er trolig ganske stabile likevel.

Blant de mange nyhetene som neste IE skal støtte, er Web Audio API for JavaScript-basert prosessering og syntetisering av lyd i webapplikasjoner, Media Capture and Streams som gir tilgang til blant annet mikrofon eller videokamera i brukerutstyret – noe som er vesentlig for videokonferanser, HTTP/2 og flere nyheter fra ECMAScript 6, inkludert Promises. Det sistnevnte skal kunne bidra til enklere og ryddigere asynkron koding.

Vurderes
Listen inkluderer også en oversikt over teknologier som Microsoft fortsatt vurderer å støtte, men hvor det ennå ikke er tatt noen beslutning. Dette inkluderer CSS for trykt innhold, 0HTML Imports og CSS-baserte, visuelle filtre for DOM-objekter.

Ingen planer
Oversikten viser også hvilke webteknologier som Microsoft fortsatt ikke har noen planer om å støtte, i alle fall foreløpig. Dette inkluderer gamle kjenninger som MathML og Microdata, men også nyere teknologier som WebRTC for sanntidskommunikasjon, som allerede brukes av enkelte nettsteder, SQLite-API-et Web SQL Database og bildeformatet WebP.

I en introduksjon til den nå offisielle oversikten, opplyser Microsoft at prioriteringene i særlig grad skal reflektere tre målsetning – å få flest mulig av brukerne til å bruke den nyeste IE-utgaven, sikkerhet og dessuten interoperabilitet og kompatibilitet.

– […] dersom en webstandard krever én atferd, men andre nettlesere og nettsteder forventer en annen atferd, sørger vi for at nettstedene rett og slett virker for våre brukere. Deretter engasjerer vi oss i standard-arbeidsgruppene for å få oppdatert standarden til den atferden som gir interoperabilitet. Det meste av dette målet oppmuntrer til pragmatisme i stedet for å klamre seg til snevre prinsipper, skriver Microsofts Sam George i blogginnlegget.

Hele det nye nettstedet er forøvrig utgitt med enten Apache V2-lisens eller Creative Commons Attribution v2-lisens.

Også Chromium-prosjektet som Google Chrome er basert på, oppdaterer en tilsvarende oversikt over hvilke teknologier som støttes av nettleseren og over hva som planlegges.

De store IT-selskapene med solid fotfeste i Silicon Valley liker å framstå som liberale og kulturelt inkluderende. Men det at Microsofts nye toppsjef, Satya Nadella, er opprinnelig indisk, og at toppsjefene i selskaper som HP og Yahoo er kvinner, er unntak fra en regel om at bransjen i stor grad preges av hvite menn. Dette har blitt et litt sårt punkt for mange av av selskapene, som i stor grad har holdt oversikter over kjønn og etnisitet blant de ansatte utilgjengelig for offentligheten. Dette er tall som dog oppgis til myndighetene i USA.

CNNMoney forsøkte i 2011 å få innsyn i slike rapporter fra 20 ulike teknologiselskaper, men kun tre var villige til å gi dette – Dell, Ingram Micro og Intel.

Denne uken har Google, antagelig ikke helt uten press utenfra, offentliggjort en slik oversikt over de ansatte i USA.

– Vi har alltid vært tilbakeholdende med å publisere tall om mangfoldet i arbeidsstokken vår ved Google. Vi innser nå at vi har tatt feil, og at det er på tide å være åpne om disse spørsmålene. Enkelt sagt, Google er ikke der vi ønsker å være når det gjelder mangfold, og det er vanskelig å ta tak i slike utfordringer dersom man ikke er forberedt på å diskutere dem åpent, og med fakta, skriver Laszlo Bock, sjef for «people operation» hos Google, i et blogginnlegg.

Av totalt 26 559 ansatte i USA, er 12 160 hvite menn. Av disse er 8932 programvareutviklere – av totalt 18 717 programvareutviklere i USA-delen av selskapet. Til sammenligning er det ikke mer enn 174 programvareutviklere i selskapet som oppgis å være svarte eller afrikansk-amerikanere. Selskapet har dessuten bare 369 mannlige programvareutviklere med latinamerikansk opprinnelse.

I alderen 25 til 64 år utgjør afrikansk-amerikanere omtrent 11 prosent av den amerikanske befolkningen, mens latinamerikanerne utgjør nærmere 15 prosent.

Bare 30 prosent av de ansatte i selskapet er kvinner, og spesielt lavt blant blant hvite programvareutviklere – under 20 prosent. I ikke-tekniske yrker, som salg, er kvinneandelene langt høyere.

Blant de 36 direktørene i selskapet er det bare tre kvinner. Samtlige er hvite. Blant mennene er ti av asiatisk opprinnelse, én er afrikansk-amerikaner, mens én er oppgitt til å ha blandingsrase. De resterende 21 er hvite menn.

Bock skriver at det er mange grunner til at selskaper som Google sliter med å rekruttere kvinner og minoriteter. Blant alle som tar universitetsgrad i informatikk i USA, er bare omtrent 18 prosent kvinner. Under ti prosent av gradene tas av svarte og opprinnelig latinamerikanere, og under fem prosent når man ser på masternivå.

Intels tilsvarende tall for 2013 er tilgjengelige her.

Etter uker med spekulasjoner bekreftet Apple onsdag kveld overtakelsen av Beats.

Med en kjøpesum på totalt 3 milliarder dollar er dette med god margin det største oppkjøpet i selskapets 38-årige historie.

Den bare tre måneder gamle strømmetjenesten Beats Music blir nevnt aller først i pressemeldingen, dernest Beats Electronics som jo er mer kjent for sine basstunge hodetelefoner.

– Musikk er en viktig del av Apples DNA og slik vil det alltid være. Gjennom inkluderingen av Beats blir musikktilbudet vår enda bedre, fra gratis strømming med iTunes Radio til en abonnementstjeneste i verdensklasse i Beats, og selvsagt gjennom kjøp av musikk fra iTunes som kundene våre har elsket å gjøre i årevis, sier Apple-direktør Eddy Cue, som har ansvar for selskapets nettjenester.

Hodetelefonene var følgelig noe mindre viktig. Oppkjøpet handlet i større grad om tjenesten de nå får kontroll over, vedgår Cue overfor amerikansk presse.

Han hevder at Beats Music er «den første musikkstrømmetjenesten gjort riktig», ifølge The Verge.

Tjenesten oppgir å ha 250.000 kunder, en brøkdel sammenlignet med bransjelederen Spotify som kan skilte med 10 millioner abonnenter.

På den annen side har Apple 800 millioner brukere med betalingskort tilknyttet iTunes-plattformen, og sitter opplagt på gode muligheter til å selge inn strømmetjenesten til sin eksisterende kundebase.

Tall fra USA viser at digitalsalget av musikkspor ikke bare har flatet ut, men nå faktisk faller. Trenden er at kundene i større grad foretrekker abonnement.

– Vi kunne ha bygget omtrent hva som helst du kan drømme om på egen lest, men det er ikke spørsmålet, sier Apples toppsjef Tim Cook til Recode.

Ifølge Cook gir Beats dem et forsprang ved å få et ferdig produkt. Han trekker også frem menneskene bak, som han skryter uhemmet av. Beats’ medgründere, platemogulen Jimmy Iovine og hiphop-veteranen Dr. Dre blir begge med over.

– Dette er utrolig talentfulle mennesker, folk som ikke gror på trær. De er kreative sjeler, sier Cook til avisen.

Det gikk tidligere rykter om at Dre og Iovine får direktør-status i Apple etter oppkjøpet. Det kan godt hende, men stillingene deres eller ansvaret de får er ikke nærmere beskrevet i onsdagens pressemelding.

Wimp: – Mest opptatt av oss selv
Det norske strømmealternativet Wimp hevder i sin siste kvartalsrapport at de er markedsleder i segmentet HiFi-musikkstreaming i alle sine markeder. Det inkluderer foreløpig Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Polen.

Ved utgangen av mars i år hadde de samlet 566.000 betalende abonnenter, opplyser selskapet til digi.no.

Våre spørsmål om Apples kjøp av Beats Music – og hvorvidt Wimp har grunn til å frykte at konkurransen nå blir enda hardere, svarer de ikke direkte på.

– Vi er mest opptatt av vår egen utvikling, svarer kommunikasjonssjef Kristin Castillo Eldnes.

Hun utdyper at de fokuserer på et litt annet segment, nemlig høykvalitetstjenester. – Wimp er de eneste som tilbyr lossless lydkvalitet, integrert musikkmagasin, redaksjonelt innhold og musikkvideoer, sier Eldnes.

Bangkok (NTB-DPA): Militærrådet som har tatt makten i Thailand, ber Facebook, Twitter og andre sosiale medier fjerne informasjon som legges ut på nettet.

Militærjuntaen vil få fjernet informasjon som den ser på som en trussel mot den landets nasjonale sikkerheten, opplyser myndighetene.

Facebook, Twitter, Google og den populære chattetjenesten Line er blant selskapene militærrådet henvender seg til.

De ber om at både ting som er blitt lagt ut på nettet og gruppesamtaler som er «sensitive» i det nåværende politiske klimaet, blir fjernet.

Myndighetene hadde invitert til et møte i Bangkok torsdag, men ingen av de internettselskapene valgte å delta.

Lederen for det japanske chattetjenesten Line, som mange thailendere benytter, har tidligere gjort det klart at de ikke vil utlevere brukerinformasjon uten en japansk rettsordre. (©NTB)

Det norske industrikonsernet Ulstein Group ble før påske utsatt for et dataangrep. I minst én uke hadde uvedkommende adgang til konsernets datafiler.

– Vi ble utsatt for et avansert, målrettet angrep utført av aktører med store ressurser, sier HR-direktør og sikkerhetsansvarlig, Torild Bugge, til Aftenposten.

Dataangrepet ble oppdaget ved at det var unaturlig trafikk, forteller hun. Stjålne datafiler ble samlet inn, kryptert og deretter sendt ut. Derfor ble det vanskelig å finne ut hva slags informasjon som faktisk ble hentet ut.

Dataangrepet er én av 16 alvorlige hendelser som er avdekket i første kvartal i år mot private og offentlige selskaper og virksomheter i Norge, ifølge NorCERT – Norges nasjonale senter for håndtering av alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon.

Det ble avdekket 51 slike angrep i fjor. (©NTB)

Ankara (NTB-AFP-DPA): Tyrkias forfatningsdomstol slår fast at myndighetenes blokkering av YouTube er ulovlig.

Myndighetene i Tyrkia har blokkert YouTube siden 27. mars, etter at noen la ut et lydopptak fra et møte der landets etterretningssjef diskuterte mulighetene for tyrkiske militæroperasjoner i Syria med landets utenriksminister.

Recep Tayyip Erdogan begrunnet beslutningen om å stenge det populære nettstedet med at opptaket truet landets sikkerhet.

– Det var et møte om nasjonal sikkerhet. Hvem jobber man for når man gjør lydopptak av et slikt møte, sa Erdogan.

EU kalte blokkeringen av YouTube «desperat og deprimerende» og Tyrkias forfatningsdomstol slo torsdag fast at den er ulovlig.

I kjennelsen heter det at blokkeringen er et brudd på tyrkernes individuelle rettigheter og frihet, og at den derfor straks må oppheves, melder nyhetsbyrået Anadolu.

Kjennelsen er bindende og oversendt til relevante myndigheter, heter det videre. Ifølge TV-kanalen NTV vil YouTube bli gjenåpnet for tyrkerne i løpet av få timer.

I mars blokkerte tyrkiske myndigheter Twitter etter at det ble spredt opptak som impliserte Erdogan og hans indre krets i korrupsjon.

Landets forfatningsdomstol slo fast at blokkeringen var et ulovlig brudd på ytringsfriheten og tjenesten ble gjenåpnet. (©NTB)

Google har i flere år laget selvstyrende biler basert på standardmodeller fra blant annet Toyota og Lexus. Men i går kunngjorde selskapet at det er i ferd med å utvikle en egen bil, helt fra bunnen av. Den pussige bilen som vises i toppen av saken, er en svært tidlig prototype.

Det som også er spesielt med den nye bilen, er at den ikke skal utstyres med ratt og pedaler, slik som selskapets nåværende, selvstyrende biler. Dette betyr at ingen kan gripe inn dersom noe skulle gå galt. For når slike biler eventuelt blir tilgjengelige på vanlige veier, skal de være så intelligente at de skal kunne håndtere enhver situasjon som måtte opptre. Bilene skal kunne brukes av personer uten førerkort eller som er alkohol-påvirket. Bilene skal også kunne kjøre uten at noen er inni, for eksempel for å hente eieren etter arbeidstid. Behovet for å finne en parkeringsplass nær jobben vil kunne elimineres.

Dette er science fiction i dag, men det er mye tidligere science fiction som senere har blitt virkelighet.

Sikkerhet er det viktigste, og prototypen som Google nå har demonstrert, kan ikke kjøre fortere enn 40 km/t. Google planlegger å lage flere hundre eksemplarer, som skal tas i bruk av testsjåfører i løpet av sommeren. Disse første utgavene skal dog ha manuelle kontroller. Dersom dette går bra, planlegges det at bilene skal kunne bringes ut på vanlige veier i California om noen få år.

Wired har laget en oversikt over hva dagens selvstyrende biler fra Google faktisk kan, og ikke minst hva de ikke kan. Blant annet kan bilene tolke signaler fra syklister som vil svinge, være en smule aggressive i kryss hvor alle har vikeplikt for en annen, senke farten før veihull og følge flyten i trafikken på motorveier, selv om dette foregår over fartsgrensen.

Det bilene foreløpig ikke greier er blant annet snø og dårlig vær. Sprut fra andre biler kan dekke til den roterende laseren på taket, mens tåke og snø kan begrense sikten og forvirre systemene.

Bilene vil heller ikke fungere dersom de mister kontaktet med et mobilnett. Kartdataene lastes ned fortløpende, og dersom tilgangen på kartdata forsvinner, må den automatiske kjøringen avbrytes.

Trafikkonstabler i veibanen er også uforståelige for kjøretøyene, men bilene skal kunne unngå rågjengere og større dyr. Ekorn er derimot for små for sensorene.

Når det gjelder bilene uten ratt, får vi håpe at de kommer med en grei måte å overstyre systemet på, slik at det ikke går slik som med stakkars Jared i HBO-serien Silicon Valley. Se videoklippet nedenfor.

Hvordan det ender, kan du se her.

Algoritmenes vanskelige valg
Etter hvert som de selvstyrende bilene blir mer avanserte, vil de trolig kunne reagere raskere enn mennesker ved farlige situasjoner og dermed kanskje unngå at det skjer en ulykke. Men i noen situasjoner vil det kunne være nærmest umulig å unngå at man krasjer med noe. Spørsmålet er hva man velger å treffe.

Som nevnt blant annet her, pågår det en debatt om hva en selvstyrende bil skal eller bør gjøre i en situasjon hvor man for eksempel må velge mellom å frontkollidere med et møtende vogntog eller å treffe barnet som løp ut i veien rett foran bilen.

Hvordan skal en algoritme kunne avgjøre hvem som skal bli skadd eller drept? I dag overlates dette til den enkelte sjåfør, som enten rekker å gjøre et bevist valg, en reflekshandling eller rett og slett stivner og dermed ender opp med ikke å gjøre noe som helst.

Skal datamaskinen i den selvstyrende bilen kunne vurdere hvilket valg som vil føre til minst skade totalt sett og velge akkurat dette? Skal bilen beskytte passasjerene så godt det lar seg gjøre, uansett konsekvenser for andre? Eller skal livet til menneskene på utsiden av bilen prioriteres? Selvstyrende biler vil trolig kunne gjøre slike valg raskere og langt mer objektivt enn menneskelige sjåfører. Likevel stilles det spørsmål om dette er ønskelig.