Om ryktene stemmer, er det bare et spørsmål om tid før Apple kjøper Beats Electronics, selskapet bak de populære Beats by Dre-hodetelefonene, for 3,2 milliarder dollar, eller snaut 19 milliarder kroner.

Samtidig ryktes det at den ene Beats-grunnleggeren, produsenten og musikkbransjeringreven Jimmy Iovine, kan ta plass i Apple-systemet som «spesialrådgiver» for toppsjef Tim Cook. Den andre gründeren, hip hop-legenden Dr. Dre, blir bare enda mye rikere.

Men hvorfor i huleste skjer dette?

Flere observatører har ment har at Beats by Dre kan bidra til å gi Apple et «kulere» image. Men Beats er ikke særlig kule i markedssegmentet Apple tradisjonelt har henvendt seg til. Mens Apple-produktene er utformet i et stramt, minimalistisk og ganske eksklusivt formspråk med appell til kjøpesterke, designbevisste forbrukere, assosieres Beats med bling, hip hop og et yngre og mer «urbant», temmelig støyende uttrykk, både visuelt og lydmessig.

Samtidig hører det med til historien at Apple og Beats har helt åpenbare fellstrekk. Begge er ikoniske merkevarer, og design- og marekdsføringsdrevne suksesshistorier.

Det Beats kanskje kan gi Apple, er en eller annen form for kommersiell gatetroverdighet.

Men den kan neppe vinnes uten at det går på bekostning av Apple-merkevarens posisjon i kjernemålgruppa av «kreative profesjonelle» og alskens kresne og snobbete teknologibrukere som liker å vise seg med de dyre og veldesignede Apple-produktene.

Spekulasjonene om at dette er et forsøk fra Apples side på å kjøpe seg et frekkere image, sier nok uansett noe viktig om at merkevaren Apple. Apple var frekt, innovativt og nærmest edgy, i dag er det etablert, mainstream, pent og litt kjedelig. Men, om noe, vil et oppkjøp av Beats Electronics gjøre Apples merkevare mer utydelig.

Jeg tror heller ikke det er hodetelefonene som sådan Apple er mest interessert i.

Apple har riktig nok aldri laget et par øreplugger med god lydkvalitet, men det er ikke rakettforskning å lage hodetelefoner på dette nivået. Lydmessig er Beats-klokkene først og fremst kjent for et meget basstungt lydbilde og en «hengekøyeaktig» frekvensgang – det vil si at bass og diskant er framhevet på bekostning av den viktige mellomtonen. Den siste generasjonen, med toppmodellen Studio Wireless, som jeg testet nylig, er riktig vesentlig bedre enn tidligere generasjoner, og har også et mer nedtonet og elegant design.

Det siste er kanskje ikke så rart – ifølge Gigaom-grunnlegger Om Malik er det Robert Brunners Ammunition Group, befolket av tidligere Apple-ansatte, som har gitt Beats-klokkene en sårt tiltrengt visuell overhaling. Det er med andre ord ikke slik at Apple trenger Beats for å lære om design – snarere tvert imot.

Så kan oppkjøpet selvsagt sees på som en rent finansiell investering – Beats by Dre er den suverene marekdslederen, og vil være god butikk for en ny eier i overskuelig framtid.

Men det er ikke slik Apple opererer. Et eventuelt oppkjøp må ha et strategisk fundament, og jeg tror det handler om to ting.

For det første: En generell styrking av posisjonen innenfor feltet digital musikk, der Apple har fått til lite nytt de siste årene. Med Jimmy Iovine i styrerommet og Beats-klokker i Apple-butikkene kan selskapet håpe å gjeninnta noe av lederrollen.

For det andre, og kanskje viktigere: Man kjøper seg en strømmetjeneste.

Beats lager nemlig ikke bare hodetelefoner. Selskapet står også bak Beats Music, en forholdsvis nyetablert tjeneste. Tanken må være at oppkjøpet skal gi Apple sårt tiltrengt hjelp til å bevege seg videre fra det man nesten må kunne kalle fortidas digitale musikkmodell, med stykksalg av låter og album i iTunes, til den abonnementsbaserte strømmingen som nå er de facto bransjestandard, med Spotify som markedsleder.

Ironisk nok skal Iovine ha forsøkt å selge ideen om en abonnementsbasert musikktjeneste til Steve Jobs allerede for ti år siden.

Apples manglende evne til å komme seg på banen med en eller annen form for strømmetjeneste for musikk har vært noe av et mysterium. iTunes Radio, et forsøk på å etablere en konkurent til Pandora og Rhapsody, har ikke vært noen stor suksess. Før hver produktlansering fra Apple har ryktene gått om at nå, nå kommer Apple med strømming i iTunes, men av ulike årsaker har det ikke skjedd.

Som strømmetjeneste betraktet er Beats Music småfisk, men bare noen få hundre tusen abonnenter, de fleste visstnok via produktbundling hos teleoperatøren AT&T. Likevel kan dette være det Apple tror selskapet trenger for å komme på banen, mens Beats får distribusjonen selskapet ikke har råd til å kjøpe seg. Tilsynelatende en vinn-vinn-situsjon.

Om det er en suksesoppskrift, stiller jeg meg mer tvilende tvil.

Beats Music har blant annet satset ganske hardt på å profilere seg gjennom å la kjendiser sette sammen spillelister. Under SXSW-konferansen i Austin forklarte Ian Rogers i Beats Music meg hva selskapet vil med dette:

– Digital musikk har vært en pain in the ass for mange. Man må lade iPoden, man må finne musikk. Når Ellen de Generes setter opp en spilleliste, er det en masse folk der som bare vil spille den musikken den uka. De stoler på henne, det er mer enn nok for dem. Halvparten av spillingen på Beats er slik kuratert lytting.

Her sikter altså Beats tilsynelatende mot et mindre teknologikyndig publikum enn det Apple tradisjonelt har henvendt seg til.

Et eventuelt oppkjøp løser uansett ikke Apples mer grunnleggende problem: Selskapet tjener penger som gress på fysiske produkter som iPhone, iPod og MacBook, men har lyktes langt dårligere med sine forsøk på å etablere tjenester i nettskyen.

Programvareselskapet Apple er i dag mest av alt en leverandør av operativsystemer og tilleggsprogramvare til egen maskinvare, ikke en pådriver innenfor det alle er enige om er neste generasjon datatjenester. Slik sett er dette en defensiv manøver, der en underdog i nettskyen kjøper en annen.

En ting er jeg ganske sikker på: Dette oppkjøpet, om det blir noe av, ville aldri skjedd om Steve Jobs fortsatt var i live.

Bilder av Jorden sett fra verdensrommet er flotte, men enda mer spennende er bildene dersom de er helt ferske

I en drøy uke har dette vært mulig ved hjelp av NASAs High Definition Earth Viewing-eksperiment (HDEV). HDEV består av fire kommersielt tilgjengelige videokameraer fra fire ulike, japanske leverandører, som har blitt montert i en modul som beskytter kameraene mot temperatursvingninger og stråling. Modulen har deretter blitt montert på Den internasjonale romstasjonen, ISS. Den egentlige hensikten med prosjektet er å avgjøre hvilke kameraer som er best egnet for framtidige oppdrag. I mellomtiden, muligens helt fram til oktober 2015, kan alle nyte bildene som HDEV overfører til jordstasjoner.

HDEV-modulen inneholder også blant annet et system for kommando- og datahåndtering, Ethernet og grensesnitt for integrasjon med Columbus-modulen til ISS. Signalene sendes videre til Jorden via romstasjonens K_u-band-baserte kommunikasjonskanal.

Tre av kameraene er montert i eller mot fartsretningen. Det siste kameraet peker rett ned (nadir). Avhengig av hvilket kamera som er aktivt, vises det bilder i mellom 85 og 138 sekunder før neste kamera overtar. Overgangen mellom kameraene tar 15 sekunder. Da vises det grått bilde. Når romstasjonen er på nattsiden av Jorden, vil bildene nødvendigvis være temmelig mørke. Men med en omløpsperiode på knapt 93 minutter, varer ikke mørket så lenge om gangen. Men noen ganger kan også dataoverføringen svikte. Det anbefales da å vente i 30 minutter før man forsøker igjen. Et tre timer langt opptak fra den 3. mai ligger her.

Livesendingen kan sees nedenfor, men enda bedre er det å se den på denne siden, hvor man også kan se hvor ISS faktisk befinner seg for øyeblikket. Så får man bare håpe på skyfrie perioder.

NASA er dog ikke alene om å utplassere kameraer på ISS. Som digi.no tidligere har skrevet om, ble to langt mer høyoppløste kameraer montert på ISS av kanadiske UrtheCast i januar. Et første eksempel på hvordan dette kommer til å bli, finnes her, men det er ennå ikke kjent når tjenestene vil bli allment tilgjengelige.

Svenske iZettle, som tilbyr trådløse betalingsterminaler som kommuniserer via Bluetooth med en rekke smartmobiler og nettbrett. Brukerstedet betaler ingen faste avgifter, kun en andel av beløpet som overføres. I februar i år endret iZettle prismodellen, slik at løsningen ble mer konkurransedyktig sammenliknet med tradisjonelle betalingsterminaler, også ved småbeløp.

Så langt tilbys iZettle i ni land, inkludert Norge.

I dag kunngjorde iZettle at det har hentet 40 millioner euro (327 millioner kroner) i finansiering fra Zouk Capital, Dawn Capital, Intel Capital, Creandum, Greylock, Index, Northzone og SEB Private Equity. Selskapet opplyser i en pressemelding at det vil bruke finansieringen til fortsatt vekst i eksisterende markeder, samt til å identifisere ny områder for videre ekspansjon.

Nathan Medlock, en av lederne i vekst-teamet til Zouk, vil heretter være medlem av iZettles styre.

– Basert på den tidlige suksessen i Europa, er vi begeistret for iZettles vekstplaner og vi tror denne runden vil gil dem nok drivstoff for å utføre den neste delen av ekspansjonsplanen, sier han.

En kunde var misfornøyd med bredbåndruteren han hadde kjøpt gjennom nettvarehuset Amazon, og skrev derfor en negativ omtale under produktet.

Det førte til at kunden ble truet med søksmål av produsent Mediabridge Products.

Advokatene deres krevde at de «usanne, nedsettende og ødeleggende uttalelsene» måtte fjernes, skriver Ars Technica.

Det omdiskuterte produktet Medialink Wireless-N (300 Mbps) har fått svært sprikende anmeldelser.

Over halvparten av 3.000 kunder har gitt topp score med 5 stjerner hos Amazon, mens 900 gir bunnkarakter og slakter produktet fullstendig.

Den eldste kritikken fra i fjor er ren slakt, før det i store bolker gis skamros. Etter medieoppslag denne uken om advokatenes trusler ser vinden ut til å ha snudd igjen, nå med skarp kritikk av både selskapets håndtering av saken og selve ruteren.

– Selv brødristeren er bedre
Hvor nøytrale eller ekte tilbakemeldingene er kan det naturligvis stilles spørsmål ved. Temperaturen er ihvertfall høy og det er mange innslag av galgenhumor. Her er bare noen få drypp fra de siste dagenes anmeldelser:

– Selv brødristeren min er en bedre ruter.

– Rekkevidden er forferdelig.

– Den fungerer utmerket som papirvekt.

– Jeg har hørt at dette selskapet stinker.

Amerikanske Mediabridge er ikke en spesielt godt kjent produsent, men oppgir at de har levert millioner av rutere direkte til bredbåndsleverandører under ulike navn siden 1998.

For fem år siden la de om forretningsmodellen og begynte å selge direkte til forbrukere. På egne nettsider skryter de av at de er blant de mestselgende merkevarene og med best produktomtale på Amazon.com, som også helt tydelig er selskapets viktigste markedsplass.

– Kastes ut av Amazon
Problemet for Mediabridge er at det er forbudt, ifølge retningslinjene til Amazon.com, å manipulere produktomtale og tilbakemeldinger fra kundene. Det er heller ikke tillatt å anmode kunder om å fjerne negativ omtale, slik deres advokater har gjort.

I går torsdag publiserte ruter-produsenten selv en uttalelse om hendelsene, der de oppgir at Amazon har fjernet lisensen de hadde for å selge produkter hos Amazon, ifølge Ars Technica.

– Mange hardt arbeidende ansatte, hvis levebrød er avhengig av virksomheten, vil nå trolig miste jobbene sine, som følge av en situasjon som har blitt forvrengt og blåst ut av alle proporsjoner, skal selskapet ha skrevet i uttalelsen.

Det er nå mer enn en måned siden Heartbleed-sårbarheten i det mye brukte kryptobiblioteket ble kjent. Det fikk mange serveradministratorer til å kaste seg rundt. Den sårbare utgaven måtte skiftes ut med en utgave uten programmeringsfeilen. Sikkerhetsnøklene måtte genereres på nytt og de tidligere sertifikatene måtte tilbakekalles.

Svært mange har gjort dette, men langt fra alle. Robert Graham i Errata Security skriver i et blogginnlegg en fersk skanning etter sårbare servere viser at antallet kan ha blitt halvert den siste måneden, men at det fortsatt gjenstår svært mange servere benytter OpenSSL med Heartbleed.

I den siste skanningen fant Graham omtrent 22 millioner servere med støtte for SSL. Omtrent 1,5 millioner av disse hadde støtte for Heartbeat-funksjonen hvor Heartbleed-sårbarheten oppstod. Det er kun OpenSSL som støtter Heartbeat. De øvrige serverne er basert på andre SSL-løsninger eller OpenSSL-versjoner uten Heartbeat-støtte.

Men drøyt 300 000 av systemene benytter fortsatt en versjon av OpenSSL hvor Heartbleed-sårbarheten er til stede.

Graham forklarer at skanningen er basert på IPv4-adresser og maskiner som svarer på SSL-handshake. Antallet berørte domener kan være et helt annet.

Oppdaterer til Heartbleed
Også Yngve N. Pettersen i Vivaldi Technologies har gjort lignende undersøkelser. Han har dessuten gjort en ganske oppsiktsvekkende oppdagelse. 20 prosent av serverne som nå er sårbare, var ikke sårbare tidligere.

– Dette betyr at tusenvis av steder har gått fra ikke å ha et Heartbleed-problem, til å ha et Heartbleed-problem, skriver Pettersen, men legger til at dette forutsetter at serverne ikke har fått ny IP-adresse i løpet av perioden.

En type servere som ofte benyttes av store nettsteder med mange brukere, F5 BigIP, skiller seg negativt ut. Hele 32 prosent av de BigIP-serverne som nå er sårbare, ikke har vært det tidligere. I tillegg har Pettersen registrert at det har dukket opp mange nye BigIP-servere med den sårbare OpenSSL-versjonen installert. Han mener at disse har blitt tatt i bruk uten at programvaren først har blitt oppdatert.

Forliket med USAs konkurransetilsyn Federal Trade Commission er ikke nådig.

FTC mener at den populære lynmeldingsappen Snapchat har villedet brukerne sine med forestillingen om at meldingene forsvinner etter å ha vært vist på mottakerens telefon i noen sekunder.

Selv om meldingene tilsynelatende forsvinner i et poff, er det en smal sak å lagre dem, enten med tredjeparts programvare eller enkle grep som en skjermdump. Forbes har også tidligere avslørt at bilder som er slettet, på enkelt vis fortsatt kan hentes tilbake fra mobiltelefonen.

Snapchat har ifølge forliket også lurt kundene sine med falske påstander knyttet til personvern og omfanget av personlige data de samlet inn. Geografisk stedangivelse og adressebøker fra brukernes mobiltelefoner ble lagret uten verken beskjed eller samtykke.

Dessuten skal Snapchats manglende sikring av funksjonaliteten «finn en venn» ha resultert i en lekkasje av personopplysninger som berørte 4,6 millioner brukere.

Straffen er at de blir pålagt 20 års sikkerhetsrevisjon, med jevnlig granskning av selskapets personvern av uavhengige tredjeparter. Dersom det påvises nye brudd risikerer de skyhøye bøter.

Det fremgår av en pressemelding om forliket som FTC kom med torsdag denne uken.

– Hvis et selskap markedsfører personvern og sikkerhet som viktige salgsargumenter overfor forbrukere, så er det avgjørende at de holder disse løftene. Et hvert selskap som gir uriktig fremstilling av sitt personvern og sikkerhetspraksis risikerer reaksjoner fra tilsynet, sier FTCs styreleder Edith Ramirez.

Snapchat nektet i fjor å selge seg til Facebook og ble priset til over 20 milliarder dollar, takket være en fenomenal brukervekst.

Ifølge tjenestens siste brukertall (mai 2014) sendes det over 700 millioner bilder og videosnutter med Snapchat hver dag.

Apple er kommet langt i forhandlingene om å kjøpe Beats Electronics, kjent for sine store, fargerike og basstunge hodetelefoner – som også bærer navnet til medgründer og rapartist Dr. Dre.

Prislappen? 3,2 milliarder dollar eller rundt 18,9 milliarder norske kroner.

Det melder både Financial Times, Wall Street Journal og New York Times, som uavhengig av hverandre viser til kilder tett på prosessen.

Bloomberg skriver at det er Eddy Cue, Apples direktør med ansvar for iTunes og App Store som har ledet forhandlingene med Beats.

Salget kan bli kunngjort allerede til uken, ifølge lekkasjene, forutsatt at forhandlingene ikke ender i brudd.

Hvis rapportene stemmer blir dette Apples dyreste oppkjøp noensinne, med solid margin. Det er fortsatt kjøpet av NeXt i 1996 for 404 millioner dollar (2,4 milliarder kroner) som representerer det hittil meste de har betalt for et selskap.

Beats Electronics ble grunnlagt av plateprodusent Jimmy Lovine og hip-hop-artisten Andre «Dr. Dre» Young i 2008.

Selskapet produserer primært hodetelefoner og høyttalere, men startet nylig også en egen musikkstrømmetjeneste kalt Beats Music. Dette er en Spotify-konkurrent som gir betalende abonnenter ubegrenset tilgang til 20 millioner låter via smarttelefon, nettbrett eller web. Tjenesten ble lansert i januar i år, men er foreløpig bare tilgjengelig i USA.

Apples eget strømmeprodukt iTunes Radio kom i fjor, men den tjenesten har ifølge New York Times ikke hatt nevneverdig suksess.

Den amerikanske strømmegiganten Netflix, som i praksis tok livet av Telenors forsøk på en tilsvarende tjeneste, har satt opp prisene.

Avgiften øker fra 79 kroner måneden til 89 kroner måneden, tilsvarende en prisøkning på drøyt 12,5 prosent, men dette gjelder bare nye abonnenter.

Sukrer pillen
Netflix lover nemlig å fryse avgiften for eksisterende medlemmer. De garanterer også at prisen ikke skal endres de neste to årene.

– Som et takk for at du allerede er medlem av Netflix, garanterer vi at abonnementet ditt, samt prisen, ikke endres på to år, skriver de i en epostmelding til kunder fredag morgen.

Netflix tok det norske markedet med storm, og overrasket Telenor, da de lanserte i Norge høsten 2012, som et av de første europeiske markedene de gikk inn i.

Prisen på 79 kroner måneden tvang flere konkurrenter til å sette ned sine priser, mens Telenors Comoyo View-satsing ble lagt ned etter tre måneder.

Etter kort tid hadde over 360.000 norske hjem sikret seg et abonnement. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen har kalt lanseringen til Netflix den mest suksessfulle i norske mediehistorie noensinne.

I dagens prisvarsel oppgir Netflix at de øker sine månedspriser «slik at vi hele tiden kan fortsette å legge til flere filmer og TV-serier».

Google, Facebook, Amazon og en rekke andre store nettselskaper har gått sammen om en skarp advarsel mot å la bredbåndsleverandører få muligheten til å selge «forkjørsrett» på internett.

Selskapene ønsker en nøytral behandling av tjenestetilbydere på internett. Det er planlagte nye regler fra det amerikanske teletilsynet FCC som er årsaken til utspillet.

Internett står overfor en «alvorlig trussel» heter det i et brev (pdf) selskapene onsdag sendte til FCC. De nye reglene vil åpne for at telefon- og kabelselskaper kan diskriminere tjenestetilbydere på internett «både teknisk og finansielt», mener selskapene.

De nye reglene har vakt særlig stor bekymring blant mindre selskaper som kan komme i en svært vanskelig konkurransesituasjon hvis store selskaper får lov til å betale for forkjørsrett på internett.

Debatten om nettnøytralitet har blusset opp i kjølvannet av en avtale mellom bredbåndsleverandøren Comcast og Netflix i februar, der Netflix gikk med på å betale Comcast en sum for å sikre at Comcast-kunder skulle få rask og sikker tilgang til filmer på Netflix.

(©NTB)