Rettsstridighetene mellom Apple og Samsung i USA er i ferd med å få enda et kapittel. Apple er på ingen måte fornøyd med resultatet av rettssaken som ble avsluttet i begynnelsen av mai, hvor selskapet bare ble tilkjent knapt 119 millioner dollar i erstatning fra Samsung for krenkelser av mobilrelaterte patenter. Apple krevde to milliarder dollar.

Derfor er det ikke overraskende at Apple ønsker å gjøre et nytt forsøk gjennom enten en ny rettssak eller bare en betydelig oppjustering av erstatningsbeløpet. Ifølge blant annet The Next Web skal Apple ha økt erstatningkravet til mer enn tre milliarder dollar, men dette tallet ser ikke ut til å være oppgitt i Apples søknad.

I tillegg krever Apple amerikansk salgsforbud for en rekke Samsung-mobiler.

Observatører som Florian Muller tror ikke at Apples begrunnelser for en ny rettssak er tilstrekkelige til at dommer Lucy Koh vil la overbevise. Muller mener at Koh nok kommer til å gjøre noen mindre justeringer ved dommen, samt å la partene anke deler av den til U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit.

– Deretter kan et kanskje bli en omkamp, men i mellomtiden vil partene sannsynligvis inngå forlik fordi rettsstriden har blitt sløsing med ressurser, skriver Muller.

Atea har vunnet rammeavtale med Oslo kommune på leveranse av klienter og skjermer for anslagsvis 100 millioner kroner i året.

Avtalen gjelder for ett år med opsjon på ytterligere tre år, ifølge en børsmelding. Den estimerte verdien på leveransen kan altså bli utstyr for 400 millioner kroner.

Med nærmere 43.000 ansatte er Oslo kommune en av landets klart største arbeidsgivere. Det gjør dem til en av IT-leverandørens viktigste kunder.

– Vi er stolte av at Oslo kommune har valgt oss som langsiktig samarbeidspartner også innenfor leveranse av klienter og skjermer, sier Ateas administrerende direktør Dag Fodstad i en kommentar.

Avtalen gjelder fra 1. juni i år.

Netcom-kunder fikk mandag morgen problemer med å ringe til fasttelefoner, ifølge en pressemelding fra Post- og teletilsynet (PT).

Ifølge tilsynet så feilmeldingene ut til å gjelde på Sørlandet og på Vestlandet. Som en konsekvens førte problemene til at berørte ikke kom gjennom til nødetatene.

Netcom skriver på sin Facebook-side at et fiberbrudd hos Telenor gjør at enkelte kunder i Bergens-regionen opplever problemer med å ringe.

– Etter omdirigering av trafikken vil denne feilen ikke lenger påvirke fastnummer, spesialnummer og nødnummer. Dette fungerer nå som normalt for hele Sør- og Vestlandet, heter det i en oppdatering fra Netcom cirka klokken 10.40.

Rett etterpå bekrefter Netcoms det samme i en e-post til digi.no:

– På grunn av fiberbrudd hos Telenor har enkelte av våre kunder på Sørlandet og Vestlandet opplevd problemer med å ringe fastnummer, spesialnummer og nødnummer. Etter at vi har omdirigert trafikken fungerer dette nå som normalt. Vi beklager de ulempene dette har medført for våre kunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen.

Post- og teletilsynet minner i sin melding om at nødnummer 112 kan brukes også uten SIM-kort. For berørte kunder kan det følgelig hjelpe å ta ut SIM-kortet hvis det skulle oppstå en nødsituasjon.

Før helgen ble det klart at Google nå skal tilby offisiell støtte for enda et operativsystemet i Google Compute Engine (GCE), IaaS-tjenesten (Infrastructure as a Service) i selskapets nettsky.

CoreOS er en relativt ny Linux-distribusjon spesielt utviklet for å kjøres på tvers av mange små noder i en klynge. Operativsystemet er egentlig basert på Chrome OS, men tilbyr en hel del annen funksjonalitet. Men blant annet oppdateringsmekanismen, gjennom kanaler, er den samme. Det betyr at hele operativsystemet oppdateres på en gang.

CoreOS kan typisk kjøres i virtuelle maskiner (VM) med 168 megabyte med minne. På grunn av den minimale størrelsen på operativsystemet, kan VM-ene startes opp svært raskt. Hovedhensikten med systemet er å kunne tilby bare den funksjonaliteten som er nødvendig for å kjøre applikasjoner som er ferdig pakket i en type containere som kalles for Docker.

Docker omtales som en åpen kildekode-motor som automatiserer utrullingen av enhver applikasjon som en lettvekts, flyttbar, selvforsynt container som kan kjøres praktisk talt overalt, enten det er på en bærbar pc, VM-er, servermaskinvare eller OpenStack-klynger.

En gjennomgang av hvordan også Googles egen infrastruktur også er basert på containere, finnes her.

CoreOS-avbildningene som tilbys i GCE er utstyrt med støtte for integrasjon med funksjonalitet som tilbys av Google, inkludert tjenester for lastbalansering, database og lagring.

Men fordi CoreOS kan kjøres i blant annet Amazon EC2, Rackspace Cloud, Brightbox Cloud og Vultr VPS, eller på brukerens egen maskinvare, skal det være enkelt å bytte nettsky-leverandør.

Så kom endelig Chromebook til Norge. I dag er offisiell lansering av et knippe forskjellige modeller.

Det skjer ganske nøyaktig tre år etter at de rimelige nettbaserte bærbare pc-ene med Chrome OS først dukket opp i det store utlandet.

– Hvilke modeller kommer til Norge nå?

– I første omgang er det Toshiba med en 13,3-tommer, Acer med en 11,6-tommer og to modeller fra HP med 11,6 og 14-tommers skjerm. Disse blir lansert i dag på Elkjøp og Lefdal, så kommer det nye enheter etter hvert.

Det forteller produktmarkedssjef Harald Skårn i Google Norge til digi.no.

De fire maskinene har en oppgitt pris fra snaut 2500 kroner til 3500 kroner, med litt forskjellige prosessorer. Alle har 16 gigabyte SSD og 2 gigabyte internminne.

De som har fulgt utviklingen vil huske at norgessjefen Jan Grønbech i fjor fortalte oss hvorfor Chromebook kom sent til Norge. Årsaken var noen særnorske utfordringer, spesielt knyttet til kravet om Java for å benytte nettbank.

At BankID 2.0 kommer i august, som en plattformuavhengig løsning som fungerer også på Google-baserte bærbare pc-er gjør det nå mulig å lansere maskinene her til lands.

– Det er en av grunnene, helt klart, vedgår Skårn. – Det er også veldig ressurskrevende å lansere i markedet. Nå er produsentene klare for å lansere i Norge, og det kommersielle er også på plass via Elkjøp og Lefdal.

Enhetene som lanseres i dag blir alle levert med norsk tastatur. Men Googles egen variant, luksusutgaven Chromebook Pixel, som koster 1300 dollar i USA og Storbritannia er det ingen planer om å lanserer i Norge.

– Nei, det er ingen planer om det. Pixel foreligger ikke med norsk tastatur, og er nok ikke noe vi kommer til å introdusere.

Store forventninger
Google har opplevd en viss suksess med Chrome OS, som er et svært enkelt operativsystem der man benytter nettjenester i stedet for tradisjonell programvare. Systemet er i stor grad basert på at man alltid har nettforbindelse, men ett av de tidlige ankepunktene med fravær av lokal lagring er også for lengst løst.

Produktmarkeddsjef Harald Skårn ønsker ikke å tallfeste målet for antall solgte Chromebook i Norge, men slår i bordet med uoffisielle salgstall fra både USA, Storbritannia, Sverige og Finland, der maskinene skal ha solgt godt.

– Vi har ikke satt noe markedsmål enda. Men opptil 20 prosent av alle solgte laptoper i USA er Chromebook, hevder enkelte butikkjeder. Det er ikke våre tall, men butikkjeden Currys i Storbritannia oppgir at 10 prosent markedandel til Chromebook. Så har vi allerede lansert i Sverige og Finland og er veldig fornøyd med lanseringen der, blant annet med veldig lav returrate. Så vi har store forventninger, sier Skårn.

Han tror også Norden er et «veldig klart marked» for nyvinningen deres.

– Det skyldes både et veldig attraktivt prispunkt, samt at vi i Norden generelt har veldig god tilgang på internett. Alle har bredbånd hjemme og det er god tilgang i offentlige rom. Nordiske brukere er også veldig avanserte brukere og streamer mye innhold. I sum tror vi nordiske brukere passer perfekt til Chromebook, sier Harald Skårn i Google Norge.

Morten Thorkildsen (52) er valgt inn som styreleder i det Oslo Børs-noterte IT-selskapet Itera.

Det er ett år siden samme mann forlot IBM, etter en karriere som strakk seg over 27 år hos «store blå», de siste 10 av dem som norsk toppsjef.

Thorkildsen har tidligere lang fartstid også innen styreverv tilknyttet IT-bransjen. Blant annet fra EDB-Gruppen, Tromsø Telemedicine Laboratory, IKT-Norge og i fire år ledet han Den Norske Dataforening.

I dag er 52-åringen daglig leder for engineering-selskapet Rejlers Norge, og han skal sjonglere sine operative oppgaver med det nye styreledervervet.

– Morten Thorkildsen har bred og internasjonal erfaring, og blir et bra tilskudd til styret. Han kjenner både markedet og vår forretningsmodell godt. Det er også interessant at han i dag er leder i en annen del av industrien, nemlig innen fysisk infrastruktur og innovasjon, sier Iteras konsernsjef Arne Mjøs i en pressemelding.

Itera har siste året gått gjennom en vellykket forvandling fra IT-konsulentselskap til å bli et «kommunikasjons- og teknologiselskap» som leverer rådgivning og strategi, design og utvikling, drift og forvaltning.

Thorkildsen sier selv at han har fulgt med på selskapets utvikling fra sidelinjen.

– Itera har tatt en spennende posisjon, og jeg ser frem til å følge Iteras videre utvikling på nært hold, sier Morten Thorkildsen.

IT-selskapet gjør ytterligere en endring i styret. Ifølge pressemeldingen er også Wenche Holen valgt inn som nytt styremedlem under generalforsamlingen. Hun er konserndirektør i Bama-gruppen med ansvar for strategi og forretningsutvikling.

Aksjekursen til Itera er mandag morgen opp 1 prosent.

Google skal, ifølge ikke navngitt kilder som Wall Street Journal har snakket med, få produsert 4000 helt spesielle nettbrett i begynnelsen av juni. Det dreier seg om prototyper utstyrt med teknologi hentet fra Googles Project Tango, som ved hjelp av flere kameraer og andre sensorer skal kunne gi mobile enheter bedre forståelse av rom og bevegelse ved å skape 3D-modeller av omgivelsene. Prosjektet ledes av Google, men også en rekke andre selskaper bidrar.

Tidspunktet for produksjonen av disse nettbrettene kan tyde på at enhetene skal bli delt ut til deltakerne under Google I/O-konferansen som arrangeres i slutten av juni.

Nøyaktig hva teknologien kan brukes til, er det først og fremst fantasien som setter grenser for. Eksempler som har blitt foreslått eller allerede utviklet er relatert til virtuell virkelighet, spill som bruker et fysisk rom, samt i forbindelse med kartlegging og navigasjon i tre dimensjoner.

Det er allerede kjent at NASA skal ta i bruk smartmobiler med Project Tango-teknologi til å gjøre små roboter selvstyrende ombord i International Space Station (ISS).

Droner
Et nyere eksempel ble omtalt av IEEE Spectrum i går. En gruppe forskere ved University of Pennsylvania, tilknyttet universitetets GRASP Laboritory (General Robotics, Automation, Sensing and Perception), har demonstrert hvordan Project Tango-teknologi man brukes til å gjøre blant annet quadrokoptere eller droner selvstyrende innendørs uten bruk av andre sensorer eller utstyrt enn det som får plass i en smartmobil.

I videoen nedenfor ser man at doktorgradstudenten Giuseppe Loianno først får dronen til å sveve på ett sted, for deretter å flytte den rundt i rommet. Dronen vil da returnere til utgangspunktet. Deretter blir dronen bedt om å flytte seg til ulike steder i rommet. Dersom den forstyrres, vil den likevel kunne finne tilbake til den opprinnelige kursen.

Alt som sendes mellom smartmobilen og dronen er posisjonen og orienteringen, med en frekvens på 30 Hz. I tillegg bruker dronen sin egen IMU (Inertial Measurement Unit). Pc-en som vises i videoen brukes bare til å sende dronen kommandoer og til å visualisere den romlige posisjonen.

Vijay Kumar, professoren som leder forskningsgruppen, sier til IEEE Spectrum at konvergensen mellom databehandling, kommunikasjon og forbrukere utgjør et enormt potensial for robotindustrien, samt at en enhet som Tango utgjør en nøkkelegenskap fordi den kan gjøre det enklere å oppnå autonome roboter.

London/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Amerikansk etterretning avlytter og lagrer nesten all telefontrafikk i Afghanistan, hevder WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange. Norsk etterretning bidrar til NSAs virksomhet i landet.

Dokumenter den amerikanske avhopperen Edward Snowden har skaffet til veie, viser at National Security Agency (NSA) gjennom det topphemmelige systemet SOMALGET avlytter, gjør opptak av og lagrer så å si alle telefonsamtaler i to land.

Nettstedet The Intercept, som Snowdens samarbeidspartner Glenn Greenwald har vært med på å starte opp, avslørte tidligere i måneden at Bahamas er ett av landene.

Det andre landet har The Intercept og The Washington Post på oppfordring fra amerikanske myndigheter besluttet å ikke navngi, men omtalt som «X».

Kan verifiseres
WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange mener at anonymiseringen er kritikkverdig og navngir nå landet som Afghanistan.

– Vi kan av hensyn til kildebeskyttelse ikke avsløre hvordan WikiLeaks har fått bekreftet at det er Afghanistan som er offer, men dette kan også verifiseres uavhengig gjennom nøye gransking av dårlig sensurerte dokumenter som er offentliggjort tidligere, og sammenholde dem med det man vet om NSAs programmer, skriver Assange på sin nettside.

Norsk overvåking
Avsløringen er interessant sett med norske øyne, ettersom sjefen for E-tjenesten i Norge, generalløytnant Kjell Grandhagen tidligere har bekreftet hvordan norsk etterretning har drevet omfattende innhenting av data- og telefontrafikk i Afghanistan og delt materialet med NSA.

Bare i løpet av én måned samlet norsk etterretning 33 millioner trafikkdata i Afghanistan, medga Grandhagen i november i fjor.

Fra E-tjenestens side understrekes det imidlertid sterkt at det er forskjell på å registrere samtaledata og avlytte selve samtalen. Noen innrømmelse om at norsk etterretning driver avlytting i Afghanistan, har ikke kommet.

Kritiserer sensurering
Julian Assange er sterkt kritisk til NSAs massive telefonavlytting, og han er også kritisk til mediene som har valgt å sensurere hvilket land det er snakk om.

– Slik sensur fratar et land retten til selvstyre i spørsmål som berører hele befolkningen, mener han.

Assange viser også til at NSAs omfattende overvåkingsprogrammer er en viktig brikke i USAs dronekrig mot militante islamister, som også har kostet et stort antall sivile livet.

– USAs droneprogram har drept tusenvis av mennesker og hundrevis av kvinner og barn i Afghanistan, Pakistan, Jemen og Somalia, klart i strid med folkeretten. Å sensurere hvilket land det er snakk om, er et direkte bidrag til drap på sivile, mener Assange.

Liv i fare
The Washington Post begrunnet sin beslutning om å sensurere navnet på det aktuelle landet med at identifisering ifølge amerikanske myndigheter ville kunne sette liv i fare.

– Dette ble også brukt som argument da Barack Obamas administrasjon nektet å frigi bildene av amerikansk fangetortur i Abu Ghraib-fengselet i Irak, konstaterer Assange.

Han minner også om at USA i sin tid anklaget WikiLeaks for å sette mange liv i fare, da de offentliggjorde store mengder hemmeligstemplede amerikanske dokumenter.

– Til denne dag kjenner vi ikke til at det foreligger beviser for at noen har kommet til skade som følge av de 8 millioner dokumentene vi har publisert, hevder Assange. (©NTB)

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går at Emotion Markup Language (EmotionML) 1.0 nå er en offisiell W3C-anbefaling, det vil si standard.

Bakgrunnen for det nye, XML-baserte språket, er at mens weben er i ferd med å bli enda mer allestedsnærværende, interaktiv og sammensatt, har teknologien et økende behov for å kunne håndtere menneskelige faktorer, inkludert følelser.

– Menneskelige følelser anerkjennes i økende grad som en avgjørelse faktor i interaktive menneske-maskin-systemer. Spesielt sluttbrukere som er ikke-eksperter har reaksjoner på komplekse, intelligente systemer som ligner på sosiale samhandlinger, og som involverer følelser som frustrasjon, utålmodighet eller hjelpeløshet dersom noe går galt, skriver forfatterne av spesifikasjonen i en innledende forklaring.

– Videre blir teknologi i økende grad brukt til å observere menneske-til-menneske-interaksjoner, slik som registrering av kundefrustrasjon i callsenter-applikasjoner. For å kunne behandle denne typen tilstander i teknologiske systemer, kreves det en egnet representasjon, som bør gjøre konseptene og beskrivelsene utviklet innen atferdsvitenskap tilgjengelig for bruk i teknologisk kontekst.

Emotion Incubator Group, som har utarbeidet spesifikasjonen, har laget en liste med 39 ulike bruksområder.

Noen konkrete eksempler på eksisterende teknologier som vil kunne ta i bruk EmotionML, inkluderer karakterdesign- og kontroll i spill eller virtuelle verdener, sosiale roboter, talesyntese-systemer, systemer mer emosjonell gjenkjenning, markering av følelser i undertekster for hørselshemmede, opplæringsprogrammer for personer med funksjonshemminger – for eksempel autisme eller Asperger syndrom, samt systemer for måling av kundetilfredshet.

Det er ikke noen av nettleserleverandørene som har forfattet EmotionML-spesifikasjonen. Forfatterne kommer i stedet fra virksomheter som Deutsche Telekom, Deutsche Forschungszentrum für Künstliche Intelligenz, Nuance Communication, Telecom ParisTech og Telecom ParisTech.

På en kafé i Oslo sentrum inviterte Telenor pressen i går for å skryte av hvor flinke de har vært med oppgradering av mobilnettet.

1200 nye basestasjoner med fjerde generasjons mobiltelefoni er oppført bare de tre siste månedene. Teknologien er på plass i alle 19 fylker samt på Svalbard.

Dermed ligger de foran skjema, selv om mye fortsatt gjenstår.

200 kommuner og minst 70 prosent av befolkningen har fått 4G-dekning fra Telenor utendørs. Innendørs er tallet 6 av 10 nordmenn. Innen utgangen av neste år lover de at dette øker til 90 prosent av landets innbyggere.

Ketchup-effekten
Etter en treg start, Telenor åpnet sin første 4G/LTE-basestasjon på seremonielt vis på Ullevål sykehus i oktober 2012, tre år etter Netcom, så har telegiganten gasset på. Utbyggingen preges nå av rene ketchup-effekten.

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen sier de nå er ferdig med «det store dekningsløftet», men samtidig oppretter de fortsatt 20-100 nye 4G-basestasjoner hver uke. Dette tempoet lover de å holde fremover.

Han ga også en statusoppdatering på utrullingen av strålekabel i Oslos t-banenett. I løpet av august blir det 4G-dekning langs hele Ringen. Det omfatter strekningen fra Storo og Majorstuen og helt ned til Grønland.

– Landets råeste
Denne uken måtte Telenor se seg grundig slått av Netcom i en test av 4G-dekningen for tog- og busspendlere på Østlandet, utført av Dagens Næringsliv.

– Jeg lover at Telenor skal ha det råeste mobilnettet i Norge. Men det betyr ikke at vi klarer å være best overalt til enhver tid, sier Bjørn Amundsen.

Han forteller at de nå foretar en større oppgradering langs togtraseer. På Østfoldbanen skal 44 nye basestasjoner settes i drift. Dekningen skal utbedres også i strekningen mellom Drammen og Tønsberg.

– Mellom Råde og Fredrikstad, den kanskje aller verste strekningen i forhold til antall passasjerer, skal utbedres innen ett år. Vi burde ha vært bedre enn det vi er i dag på de største togstrekningene inn til Oslo, vedgår Amundsen.

I disse dager installerer de også signal-repeatere på Flytoget mot Gardermoen. Kundene vil merke stor forskjell på dekningen som følge av dette, ble det lovet.

Spark til Netcom
Denne uken fikk DNs testvinner Netcom også kritikk i en NRK-sak for å ha «glemt» Nord-Norge, som de først begynner å dekke i høst og gjennom 2015 til 2016.

Bjørn Amundsen kunne ikke unngå å nevne at Telenor som hittil eneste operatør nå har etablert 4G-mobilnett også på steder i Troms og Finnmark.

– Vi dundrer løs fra nord til sør, sier dekningsdirektøren fornøyd.

Én, to eller tre frekvenser?
Amundsen var opptatt også av at Telenor har valgt å støtte minst to ulike frekvenser. Alle deres 4G-basestasjoner støtter LTE/4G over 800 og 1800 MHz. I tillegg legger de inn 2600 MHz-støtte i Oslo og enkelte større byer.

Poenget er at høye frekvenser bærer kortere, men gir økt kapasitet over kortere avstander. 800 MHz er den store arealdekkeren og frekvensen som borrer seg best gjennom murvegger og følgelig gir bedre dekning innendørs.

– (Tre frekvenser) gjør at vi får en helt fantastisk surfeopplevelse, påstår han.

Netcom har valgt en annen tilnæring, og deler ikke Amundsens synspunkt her.

– Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Begge operatørene bygde først bare 2600 MHz i de store byene. Det gjorde vi da vi lanserte 4G i Oslo i 2009. Så ble 1800-båndet teknologinøytralt, og så vant vi 800 MHz-frekvenser. Vi kjører også 800, 1800 og 2600 i byer i Norge, men foreløpig bruker vi én frekvens hvert sted. Det er klartgjort for å øke på når vi ser behovet for penetrerende dekning, sier Tommy Johansen i Netcom til digi.no.

Ifølge ham er det ikke så enkelt at tre samtidige frekvenser fra én basestasjon er bedre for kundene enn én.

– Det er også utfordringer knyttet til bruk av flere frekvenser med tanke på handover og laststyring. Vi har valgt enn litt annen tilnærming enn Telenor. De går inn med flere frekvenser med en gang, mens vi går inn med ekstra frekvenser der vi ser behovet, sier Johansen.