Google har i flere år laget selvstyrende biler basert på standardmodeller fra blant annet Toyota og Lexus. Men i går kunngjorde selskapet at det er i ferd med å utvikle en egen bil, helt fra bunnen av. Den pussige bilen som vises i toppen av saken, er en svært tidlig prototype.

Det som også er spesielt med den nye bilen, er at den ikke skal utstyres med ratt og pedaler, slik som selskapets nåværende, selvstyrende biler. Dette betyr at ingen kan gripe inn dersom noe skulle gå galt. For når slike biler eventuelt blir tilgjengelige på vanlige veier, skal de være så intelligente at de skal kunne håndtere enhver situasjon som måtte opptre. Bilene skal kunne brukes av personer uten førerkort eller som er alkohol-påvirket. Bilene skal også kunne kjøre uten at noen er inni, for eksempel for å hente eieren etter arbeidstid. Behovet for å finne en parkeringsplass nær jobben vil kunne elimineres.

Dette er science fiction i dag, men det er mye tidligere science fiction som senere har blitt virkelighet.

Sikkerhet er det viktigste, og prototypen som Google nå har demonstrert, kan ikke kjøre fortere enn 40 km/t. Google planlegger å lage flere hundre eksemplarer, som skal tas i bruk av testsjåfører i løpet av sommeren. Disse første utgavene skal dog ha manuelle kontroller. Dersom dette går bra, planlegges det at bilene skal kunne bringes ut på vanlige veier i California om noen få år.

Wired har laget en oversikt over hva dagens selvstyrende biler fra Google faktisk kan, og ikke minst hva de ikke kan. Blant annet kan bilene tolke signaler fra syklister som vil svinge, være en smule aggressive i kryss hvor alle har vikeplikt for en annen, senke farten før veihull og følge flyten i trafikken på motorveier, selv om dette foregår over fartsgrensen.

Det bilene foreløpig ikke greier er blant annet snø og dårlig vær. Sprut fra andre biler kan dekke til den roterende laseren på taket, mens tåke og snø kan begrense sikten og forvirre systemene.

Bilene vil heller ikke fungere dersom de mister kontaktet med et mobilnett. Kartdataene lastes ned fortløpende, og dersom tilgangen på kartdata forsvinner, må den automatiske kjøringen avbrytes.

Trafikkonstabler i veibanen er også uforståelige for kjøretøyene, men bilene skal kunne unngå rågjengere og større dyr. Ekorn er derimot for små for sensorene.

Når det gjelder bilene uten ratt, får vi håpe at de kommer med en grei måte å overstyre systemet på, slik at det ikke går slik som med stakkars Jared i HBO-serien Silicon Valley. Se videoklippet nedenfor.

Hvordan det ender, kan du se her.

Algoritmenes vanskelige valg
Etter hvert som de selvstyrende bilene blir mer avanserte, vil de trolig kunne reagere raskere enn mennesker ved farlige situasjoner og dermed kanskje unngå at det skjer en ulykke. Men i noen situasjoner vil det kunne være nærmest umulig å unngå at man krasjer med noe. Spørsmålet er hva man velger å treffe.

Som nevnt blant annet her, pågår det en debatt om hva en selvstyrende bil skal eller bør gjøre i en situasjon hvor man for eksempel må velge mellom å frontkollidere med et møtende vogntog eller å treffe barnet som løp ut i veien rett foran bilen.

Hvordan skal en algoritme kunne avgjøre hvem som skal bli skadd eller drept? I dag overlates dette til den enkelte sjåfør, som enten rekker å gjøre et bevist valg, en reflekshandling eller rett og slett stivner og dermed ender opp med ikke å gjøre noe som helst.

Skal datamaskinen i den selvstyrende bilen kunne vurdere hvilket valg som vil føre til minst skade totalt sett og velge akkurat dette? Skal bilen beskytte passasjerene så godt det lar seg gjøre, uansett konsekvenser for andre? Eller skal livet til menneskene på utsiden av bilen prioriteres? Selvstyrende biler vil trolig kunne gjøre slike valg raskere og langt mer objektivt enn menneskelige sjåfører. Likevel stilles det spørsmål om dette er ønskelig.

USAs konkurransemyndighet har allerede godkjent oppkjøpet av WhatsApp. Facebook sjokkerte en hel verden da de i februar varslet at de ville betale nærmere 20 milliarder dollar for meldingstjenesten.

Før handelen kan gå igjennom må også Europa gi tommel opp, men her har myndighetene ennå ikke gitt sin velsignelse.

I en svært overraskende vending skal Facebook nå selv ha bedt EU-kommisjonen om å vurdere lovligheten av oppkjøpet, melder Wall Street Journal.

Henvendelsen kan medføre at EU åpner en formell antitrust-etterforskning. Så merkelig det enn kan høres ut, kan dette være å foretrekke.

Eksperter på europeisk antitrust mener de på denne måten kan unngå at det åpnes flere uavhengige etterforskninger i EUs respektive medlemsland.

– Facebook kan foretrekke å gå rett til EU-kommisjonen fremfor å underkaste seg flere forskjellige nasjonalstater, som hver seg vil be om informasjon, sier advokat Thomas Graf fra Brüssel med antitrust som spesialområde til avisen.

Australske medier varslet tidligere i uken at en rekke Apple-kunder plutselig var blitt stengt ute fra utstyret sitt.

Dette gjaldt både Mac-maskiner, iPad og iPhone hvor det dukket opp en melding der det fremgikk at enhetene var hacket, med krav om løsepenger for å låse opp enhetene.

Senere kom det meldinger om berørte også i New Zealand, Canada og USA.

Nesten halvannet døgn senere har Apple omsider kommet med en uttalelse, skriver Zdnet.

I den avviser selskapet påstander om at hackere skal ha brutt seg inn i nettskytjenesten iCloud. De ber samtidig de berørte om å endre sine passord.

– Apple tar sikkerhet svært alvorlig og iCloud var ikke kompromittert i denne hendelsen. De berørte brukerne bør endre sine Apple ID-passord så raskt som mulig. De bør også unngå å bruke samme brukernavn og passord på tvers av ulike tjenester. Alle med behov for ytterligere hjelp kan kontakte AppleCare eller sin lokale Apple-forhandler, sier selskapet.

Det er ikke bekreftet hvordan hackerne tok kontroll over brukernes enheter. Hendelsen blir heftig debattert i Apples eget supportforum.

Slik Apple fremstiller problemet kan en sannsynlig teori være at angriperne har benyttet seg av brukernavn og passord fra lekkasjer i andre nettjenester. Bare siden i fjor høst er over 150 millioner Adobe-kontoer stjålet og nylig ble eBay loppet for kontodetaljer om 145 millioner kunder.

Kunder som (mot alle anbefalinger) bruker samme brukernavn og passord i flere ulike nettjenester kan følgelig ha vært enkle ofre for svindelforsøket.

Musikkstrømmetjenesten Spotify kunngjorde i går at noen har fått uautorisert tilgang til selskapets systemer og interne bedriftsdata. Etterforskningen som til nå har blitt gjort tyder dog på at brukerdataene til bare én Spotify-bruker er berørt. Dette skal dog ikke ha inkludert viktige opplysninger som passord eller betalingsinformasjon. Basert på det etterforskningen har klarlagt, mener selskapet at det ikke skal være noen økt risiko for at også andre brukere blir berørt. Den berørte brukeren skal ha blitt kontaktet.

Spotify har likevel gjort en del tiltak for å bedre sikkerheten. Blant annet skal det i løpet av få dager komme en oppdatert Spotify-app til Android, men ikke til iOS eller Windows Phone. Det oppgis ikke hvilke endringer som er gjort i Android-appen eller hvorfor det kun er Android-versjonen som blir endret.

– Vi tar dette svært alvorlig, og som en generell forholdsregel vil vi be visse Spotify-brukere om å skrive inn deres brukernavn og passord på nytt i de nærmeste dagene, skriver Spotifys teknologidirektør, Oskar Stål, i et varsel til brukerne.

En konsekvens av tiltakene Spotify nå gjør, er at offline spillelister må lastes ned på nytt i den nye utgaven av appen for Android.

OPPDATERT MED SVAR FRA IBM NORGE.

Få måneder etter at IBM kvittet seg med x86-servere til kinesiske Lenovo, skal de være i ferd med å avslutte sitt strategiske samarbeid med Netapp.

IBM er Netapps største kunde og har videresolgt utstyr fra lagringsspesialisten siden 2005.

Bloomberg viser til lekkasje av et internt notat hvor det fremgår at IBM planlegger å avvikle partnerskapet.

Som digi.no tidligere har skrevet opplever IBM for tiden en alvorlig svikt i salget av maskinvare.

Poenget med å avslutte samarbeidet med Netapp er å oppmuntre kundene til å kjøpe IBMs egenproduserte lagringsløsninger, skrev Bloomberg i helgen.

Amerikanske Netapp med base i California (tidligere Network Appliance) er verdens femte største leverandør av lagringsystemer. Ifølge tall fra analysefirmet IDC har de styrket sin markedsandel på bekostning av blant annet IBM i fjerde kvartal 2013.

I siste kvartal skal imidlertid OEM-salget til Netapp, inkludert utstyret IBM har solgt for dem, ha falt 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, som følge av et skifte der IBM har lagt om til salg av egne lagringssystemer i stedet, melder Bloomberg.

Avtalen mellom IBM og Netapp har i nærmere ni år vært ment å demme opp for konkurransen fra markedslederen, EMC.

Ingen har partene har foreløpig bekreftet at forholdet nå skal avvikles, men aksjekursen til Netapp falt 1,1 prosent da nyheten ble kjent. IBM-aksjen styrket seg tilsvarende.

– IBM ønsker å styrke sin programvaredefinerte lagringsportefølje, for slik å tilby mer skalerbarhet til kundene, sier selskapets talsperson Sean Tetpon til nyhetsbyrået.

Pressekontakt Otto Backer Solberg i IBM Norge vil verken bekrefte eller avkrefte opplysningene Bloomberg bringer og som fremgår av denne saken.

– IBM kan ikke kommentere disse påstandene, sier Solberg til digi.no.

Google planlegger å fjerne støtten for vanlige nettleserplugins, som Java og Silverlight, innen utgangen av året. Dette berører plugins som integreres med nettleseren via det aldrende NPAPI-grensesnittet (Netscape Plugin Application Programming Interface).

I går kunngjorde Google at selskapet snart vil gjøre et nytt skritt på veien mot dette målet. Allerede stoppes plugins som ikke har blitt hvitelistet fra å kjøre i Chrome, men de er enkle å starte ved hjelp av en dialogboks.

I går ble alle NPAPI-baserte applikasjoner og utvidelser fjernet fra søket og oversiktssidene i Chrome Web Store.

Fra og med Chrome 37, som kan ventes i midten av august, vil det gjøres litt vanskeligere for brukerne å starte pluginbasert innhold. Det vil kreves minst ett ekstra museklikk. Hensikten er å avskrekke NPAPI-bruk blant utviklere. Det meste som kan tilbys med plugins, kan i dag også gjøres med teknologier som allerede er innebygd nettleseren. I tillegg vil Flash fortsatt støttes, siden Flash Player for Chrome følger med nettleseren og ikke benytter NPAPI-grensesnittet.

I Linux-versjonen har støtten for NPAPI-baserte plugins allerede blitt fjernet.

Google håper at det å fjerne støtten for NPAPI skal bidra til redusert kodekompleksitet i Chrome, men også bedre sikkerhet, fart og stabilitet.

Ifølge Googles tall har det vært en nedgang i andelen Chrome-brukere som åpner innhold som krever NPAPI-baserte plugins. Den mest brukte pluginen den siste måneden har vært Microsofts Silverlight med 13,3 prosent, foran Google Talk med 8,7 prosent. Java kommer først på tredjeplass med 7,2 prosent, selv om andelen til Java nok er betydelig høyere i Norge.

Utvidelser
Også når det gjelder nettleserutvidelser er Google nå i ferd med å gjøre innstramminger, i første omgang når det gjelder Windows-utgaven av Chrome. Heretter vil man kun kunne installere Chrome-utvidelser hentet fra Chrome Web Store, og utvidelser som er installert fra andre kilder vil bli deaktivert. De vil ikke kunne aktiveres på nytt før de er tilgjengelige i Chrome Web Store.

Innstrammingen begrunnes med et ønske om forbedret sikkerhet, siden det har vært tilfeller hvor Windows-skadevare installerer nettleserutvidelser i det skjulte.

Det finnes dog alternative installasjonsmetoder for utviklere og bedrifter.

Google Play har omsider åpnet for salg av enheter også til kunder i Norge.

Som en digi.no-leser tipser oss om: – Dermed slipper man å trikse med fiktiv adresse på kredittkortet og postadresse via logistikkfirma i USA for å kunne motta varene.

Foruten tv-pinnen Chromecast tilbys både smartmobil og nettbrett i Nexus-serien. Det gjør også diverse tilbehør som deksler og etuier til enhetene.

– Nettbutikken Google Play har tidligere solgt innhold med Google Music, Google Movies og Android-apper. Fra i dag er offisiell åpning også av fysisk utstyr.

Det forteller produktmarkedssjef i Google Norge, Harald Skårn når digi.no ringer onsdag morgen.

– Blir det nå mulig å få tak i nye Nexus-modeller kort tid etter internasjonal lansering?

– Ja, vi kommer til å selge typisk Nexus og Chromecast og forhåpentligvis Chromebook etter hvert. Jeg kan ikke si nøyaktig hva som kommer og når. Se til butikkene våre i Sverige, Danmark og Finland (hvis du klarer å omgå IP-sjekken) hvor vi har lansert allerede som eksempel. Det blir noe lignende, sier han.

Nytt fra denne uken er at produkter fra Google også selges hos eksempelvis Elkjøp, Lefdal og Komplett.

Men prisene på Google Play er høyere enn hos norske forhandlere.

Mens Nexus 5, en smartmobil produsert av LG koster fra 2.775 kroner i norske nettbutikker (16 gigabyte lagringsplass, så forlanger Google Play 3.000 kroner for samme produkt.

Android-brettet Nexus 7 koster fra 1.839 i norske nettbutikker, ifølge prisjakt.no. For denne tar Google selv 2.099 kroner.

De to første eksemplene viser at produktene koster mellom 8 og 12 prosent mer hos Google Play enn i andre norske butikker.

Chromecast koster deg også fem kroner mer hvis du handler direkte fra Google Play fremfor de rimeligste forhandlerne.

– Dere tar en god del høyere priser enn andre norske forhandlere. Hvordan kan dere forsvare det?

– Nei, det er bra jobbet av norske nettbutikker i så fall. Prisene vil variere litt i markedet. Vi kan ikke nødvendigvis garantere den laveste prisen, sier Harald Skårn hos Google Norge.

Microsofts toppsjef ble i går kveld intervjuet på scenen av Re/codes Kara Swisher og Walt Mossberg under Code Conference i Rancho Palos Verdes, California. Da fortalte han at Microsoft er i ferd med å utvikle en oversettelsestjeneste – Skype Translator, som kan oversette Skype-samtaler i sanntid. På scenen ble dette demonstrert med en samtale mellom Gurdeep Pall, Microsofts visepresident for Skype og Lync, og en tyskspråklig Microsoft-ansatt.

Pall fortalte at produktet forløpet er på et prebeta-stadium, og selv om samtalen fulgte et manus, ble det litt kluss med oversettelsen underveis. De oversatte ordene ble også vist som tekst på skjermene til begge parter.

– Som du så av min samtale med Diana, det er fortsatt tidlig for denne teknologien, men Start Trek-visjonen om en Universal Translator er ikke en galakse unna, og potensialet er minst like spennende som Star Trek-eksemplene. Skype Translator åpner for så mange muligheter til å holde meningsfylte samtaler på måter du aldri tidligere har kunnet innen utdanning, diplomati, flerspråklige familier og innen forretningsvirksomhet, skriver Pall i et blogginnlegg.

– Magisk
– Det fascinerende er noe som kalles for «transfer learning». La oss si at du underviser den i engelsk, og den lærer seg engelsk, så underviser du den i mandarin, så lærer den seg mandarin, men blir samtidig bedre i engelsk. Så lærer du den spansk, og den blir god i spansk, men veldig god i engelsk og mandarin. Faktisk så vet ingen helt hvorfor. Den er hjernelignende i form av dens evner […], sier Nadella i begynnelsen av videoen nedenfor.

– Det er litt skummelt, sier verten Walt Mossberg.

– Det er magisk, hevder Nadella.

Ifølge Pall vil Skype Translator først bli tilgjengelig som en betaapp til Windows 8. Det skal skje innen utgangen av 2014.

Mange husker nok NetComs reklamefilm fra 2003 om en bortkommen gutt i Marakesh, som kan snakke med en politimann fordi politimannens mobiltelefon kan oversette mellom arabisk og norsk.

Skype Translate er en moderne versjon av dette, men Microsoft er egentlig sent ute. Allerede i 2011 fikk Android-utgaven av Google Translate en konversasjonsmodus, hvor to brukere kan snakke med hverandre på hvert sitt språk, med mobilen som tolk. Den gang var det kun støtte for engelsk og spansk, men i dag støttes også språk som norsk.

Under sitt første tv-intervju siden han tok dekning i Russland forteller Edward Snowden (30) at han har fått fått opplæring som etterretningsagent «på alle nivåer», og at han jobbet som spion i utlandet.

Snowden beskriver seg selv som en teknisk ekspert, som jobbet undercover for både CIA og NSA. Han skal også ha forelest i kontraspionasje for Defense Intelligence Agency, en føderal etterretningsetat underlagt USAs forsvarsdepartement.

– Jeg er en teknisk ekspert, og jobber ikke med mennesker. Jeg rekrutterer ikke agenter. Det jeg gjør er å sørge for at IT-systemer fungerer for USA. Og det har jeg gjort på alle nivåer – helt fra det laveste nivå og hele veien til toppen.

Den spionsiktede 30-åringen tilbakeviser anklagene om at han kun har beskjeden erfaring innen etterretningsvirksomhet.

Etter at Snowden i fjor lekket topphemmelige dokumenter om NSAs spionprogrammer ble hans rolle sterkt nedtonet av amerikanske myndigheter, som betegnet han som systemadministrator. President Barack Obama har selv kalt ham «hacker».

– Jeg ble opplært som spion i den tradisjonelle betydningen av ordet idet jeg bodde og jobbet i hemmelighet i utlandet og lot som om jeg hadde en jobb jeg ikke hadde, og til og med fikk tildelt et navn som ikke var mitt, sier Snowden i et intervju med TV-kanalen NBC.

Det er første gang Snowden lar seg intervjue av en amerikansk nyhetskanal etter at han dro til Hongkong og fra et hotellrom avslørte at USA driver massiv overvåking av mobiltelefoner og nettrafikk verden over.

Ifølge NBC hadde han da lastet ned opptil 1,7 millioner topphemmelige dokumenter om amerikansk etterretning. Hvor mye av dette han delte med filmskaper Laura Pitras og journalistene Glenn Greenwald og Ewen MacAskill er uklart, men det har vært anslått 15-20.000 dokumenter.

Greenwald har senere sagt at Poitras og han selv er de eneste to personene som har fått adgang til alle lekkede dokumenter.

I dag oppholder Edward Snowden seg i Russland der han har fått midlertidig asyl.

Utdrag fra det sjeldne intervjuet med ham ble offentliggjort tirsdag, men hele intervjuet skulle først vises onsdag.

Angrer ikke
Snowden forlot skolen som 15-åring, og lekkasjene av mengder med hemmeligstemplede etterretningsdokumenter ble gjort tre måneder etter at han begynte å jobbe for konsulentselskapet Booz Allen Hamilton. Han var da utleid som systemadministrator ved NSAs operasjonssenter på Hawaii.

Snowden har det veldig godt med seg selv når det gjelder avgjørelsen om å lekke nasjonale etterretningsdokumenter, framholder journalisten Glenn Greenwald i en ny bok om Snowden-saken.

Greenwald er amerikaner, men jobbet for den britiske avisen Guardian da han i fjor sommer brakte Snowdens avsløringer ut i offentligheten.

(digi.no/NTB)