Archive for June 4, 2014

Appear.in klar for iPhone

Telenor kom i fjor sommer med en gratistjeneste kalt Appear.in som gir videokonferanse rett i nettleseren.

Helt uten behov for å installere noe. Brukere verken registrerer seg eller logger seg inn for å benytte dette. Du lager deg ganske enkelt et virtuelt rom og deler navnet på rommet med de du vil kommunisere med.

Det er støtte for opptil 8 samtidige deltakere.

Produktet var utviklet av studenter på praksisplass og ble et av de første som tok i bruk den nye HTML5-standarden WebRTC (Web Real-Time Communication), som åpner for videosamtaler i sanntid ved hjelp av enkle JavaScript-API-er.

I dag onsdag ble Appear.in lansert som en egen native-app for iPhone og kan nå lastes ned fritt fra Apple App Store.

– Apple har ikke implementert den nødvendige underliggende støtten for å kjøre WebRTC i Safari. Vi håper det vil skje, men Apple er veldig lukket, så vi hadde egentlig ikke noe valg hvis vi skulle være tilgjengelig på iOS, som brukerne våre har etterspurt i stor grad, forteller produktsjef Ingrid Ødegaard i Telenor Digital til digi.no.

iPhone har støtte for videokonferanse allerede bygget inn gjennom proprietære Facetime, men det fungerer bare mot andre Apple-kunder.

Fordelen med Appear.in er at du kan holde videosamtaler med hvem som helst som har pc med nettleser, men også rett til Android-baserte mobiltelefoner og nettbrett, poengterer Ødegaard.

Også Opera på mobilen støtter WebRTC og tjenesten fungerer brillefint i den norske nettleseren. Det samme gjelder Firefox.

Brukere i 193 land
Telenor Digital (tidligere Comoyo) fungerer som et internt drivhus for utvikling av nye spennende produkter og tjenester i Telenor.

– Appear.in ble opprinnelig utviklet av tre studenter på praksisplass. Hvor mange Telenor-ansatte er involvert i prosjektet nå?

– Akkurat nå er vi seks utviklere, en designer, foruten teknologidirektør Svein Willassen og meg, sier produktsjef Ødegaard .

De oppgir at brukere fra 193 land har tatt i bruk Appear.in, men hvor mange faktiske brukere eller videosamtaler det dreier seg om, er en godt bevart hemmelighet.

– Vi vil ikke gå ut med konkrete tall av hensyn til konkurransen, men prøver å benchmarke litt mot konkurrerende tjenester. Vi leder mot sammenlignbare WebRTC-tjenester, og ønsker å fortsette å lede racet mot de nye oppstartene som kommer.

Om veien videre for tjenesten sier Ødegaard at de satser mer på mobile plattformer. – Lanseringen i dag er bare begynnelsen. Vi skal eksperimentere mer med hva vi kan få til med native app.

– Hva med Microsoft og Windows Phone, vil dere støtte dem?

– Det har vi foreløpig ikke sett så mye på, rett og slett fordi vi ikke har hatt kapasitet til det. Vi håper selvfølgelig at Microsoft legger inn WebRTC-støtte både på mobil og desktop, sier Ingrid Ødegaard.

Gratis bruker ikke å være en forretningsidé man forbinder med Telenor, men slik er det fortsatt for dette produktet.

– Vi har tenkt mye på det, men fokus er fremdeles på å lage en tjeneste som kan få vekst globalt. Vi ønsker å utvikle for høyt engasjement og jevnlig bruk, så har vi også noen forretningsideer rundt dette, avslutter produktsjefen.

Bakdøra du aldri finner

Lekkasjer fra Edward Snowden viste nylig at amerikansk etterretning stanser postforsendelser med nytt datautstyr, for å plante bakdør eller spionvare på brikkenivå eller i maskinvaren.

En Cisco-ruter fikk den tvilsomme æren av å være avbildet i lekkasjene som angivelig viser NSAs elitehackere i full aksjon.

Slik fikk vi et sjeldent innblikk i en skjult agenda, som i sluhet og kløkt langt overgår det meste du finner i spionromanenes fiksjonelle verden.

Ingen kan si hvor utbredt prakisen er. Dokumentene antyder at slik manipulering er myntet på utvalgte mål. I notatene slår NSA fast at dette er en av de mest fruktbare av byråets hemmelige operasjoner. Fordi det bereder grunnen for inntregning i nettverk de ellers ikke kunne hacket seg inn i.

De planter bakdøra du aldri finner.

Hvordan skal norske kunder og virksomheter forholde seg? Er det mulig å avdekke om utstyret er blitt manipulert? digi.no tok kontakt med fagekspertisen hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å få svar.


Kjartan Jæger Kvassnes er senioringeniør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Å detektere om utstyr er manipulert på hardware-nivå er svært vanskelig, og det er i teorien fullt mulig å gjemme ting i utstyr som det vil være ekstremt vanskelig å oppdage, sier senioringeniør Kjartan Jæger Kvassnes.

Samtidig poengterer han at manipulert firmware eller annen installert programvare i mange tilfeller vil kunne detekteres, så fremt leverandør gjør sjekksummer for verifikasjon av utstyret tilgjengelig. – Dette vil normalt likevel ikke avdekke endringer i hardware.

Så svakheter eller plantede bakdører kan i teorien bli så godt skjult i produktene at det ikke er mulig å avdekke det senere?

– I teorien er det ikke umulig at svakheter og bakdører er så godt skjult at de ikke kan oppdages. Dette henger naturlig nok sammen med hvor avansert bakdørene og svakhetene er når de blir plantet, og hvor dyktige de som leter er. En ressurssterk og målrettet aktør vil kunne plante svært avanserte løsninger som det vil være ekstremt vanskelig å oppdage uten spesialkompetanse, sier Kvassnes.

NSM bistår aktører i samfunnet, typisk innen kritisk infrastruktur, med leverandøravklaringer og sertifiseringer for innkjøp av graderte systemer, men dette gjelder likevel ikke alt nettverkutstyr.

– Det betyr at innkjøpere og leverandørene må være bevisste på sikkerheten i leverandørkjeden ved at man stiller krav som sannsynliggjør et sikkert utviklingsmiljø der utstyret har vært gjenstand for omfattende testing og en leveransekjede med mulighet for verifikasjon for sluttbruker, mener senioringeniøren.

Staten overlot vurderingene og datasikkerheten til Telenor, da Telenor kjøpte mobilnett og samfunnskritisk infrastruktur fra kinesiske Huawei. NSM var aldri involvert i den anskaffelsen, skrev Aftenposten for et par år siden. Telenor holder seg for øvrig også med nettverksutstyr fra Cisco, og svarer lenger ned i denne saken.

Anbelalingen fra NSM er at kunder bruker leverandører som gjør seg tilgjengelig for uavhengige granskninger ved at man spør etter såkalt Common Criteria-sertifisert utstyr. Dette gjør allerede leverandører flest.

– Er det for eksempel mulig å sjekke om firmware er endret? Størrelsen og hashen er kanskje endret? Kan man wipe flash-minnet, reinstallere og bli kvitt eventuell spionvare?


NSAs trollmenn i aksjon: Her åpner de en pakke fra Cisco. Bildet er fra lekkede NSA-dokumenter datert 2010.

– For å være helt sikker på at hardware ikke er endret etter at utstyret ble produsert, må det strengt tatt passes på kontinuerlig gjennom hele leverandørkjeden ved bruk av kurerer, sier Kjartan Jæger Kvassnes i NSM.

Neppe aktuelt for mange. Dersom man har mistanke om at system er endret på, så er er rådet fra senioringeniøren å gå i dialog med leverandør slik at de kan sikre at utstyret ikke er manipulert.

Ende-til-ende-krypto
– Graderte systemer er underlagt svært strenge krav til sikkerheten. Dette er ikke tilfelle med ugraderte systemer, som selvfølgelig også kan brukes til sensitive formål. Vårt råd er å å bruke leverandører som gjør seg tilgjengelige for uavhengige granskninger ved at man spør etter Common Criteria-sertifisert utstyr. En slik gjennomgang vil vurdere både miljøet utstyret utvikles og produseres i, hvordan det er laget og hvordan det leveres til sluttbruker. Samtidig råder vi alle som kjøper inn utstyr til å være bevisste på leverandørkjeden, og fokuserer mindre på opprinnelsesland og mer på hva leverandører gjør for å sikre utstyrets integritet. Er det mistanke om at utstyret er manipulert anbefaler vi at man ikke bruker enhetene, men går i dialog med til leverandøren for å sjekke det.

– Sist, men ikke minst, vil ende-til-ende-kryptering være en løsning som beskytter sensitiv informasjon som går gjennom utstyret. Dermed har man langt bedre kontroll på informasjonen, sier Kvassnes.

Telenor lever godt med Cisco
Telenor sier til digi.no at de jobber løpende med risikobildet, inkludert det å kartlegge sårbarheter i deres nett, forstå trusselaktører og følge med på trender og endringer i samfunnets bruk av elektronisk kommunikasjon.

– Generelt sett er Telenors prosess for valg av leverandører basert på krav fra myndighetene, norske lover og regler og Telenors egne standarder og adferdskodeks. Vi har ikke mottatt innspill eller føringer fra myndighetene som tilsier at det skulle være sikkerhetsmessige årsaker til at vi skulle ekskludere et samarbeid med Cisco eller andre leverandører vi samarbeider med, sier informasjonssjef Kristin Tønnessen.

Risikostyring, drifts- og sikkerhetsmonitorering av trafikk for å hindre uønskede hendelser sier hun er en del av Telenors normale operasjon.

– Når det gjelder metoder og tiltak, hvordan vi sikrer vår egen produksjon, så er det spørsmål vi av sikkerhetsmessige årsaker aldri besvarer, sier Tønnessen.


MUNNKURV: Cisco Norge får ikke lov å uttale seg om NSA-saken og sikkerhetsrelaterte spørsmål, bekrefter teknologidirektør Nils-Ove Gamlem (bildet).

Cisco Norge tier
Teknologidirektør Nils-Ove Gamlem i Cisco Norge er kneblet. Han fikk mange av de samme spørsmålene vi stilte NSM og Telenor, men kan ikke svare.

– Kan dessverre ikke uttale meg om NSA og sikkerhetsrelaterte spørsmål lokalt, svarer Gamlem på henvendelsen fra digi.no.

I stedet viser han til to nettsider Cisco sentralt har lagt ut, som inkluderer anbefaling til kundene deres. Denne og denne.

Roboter skal redde det tradisjonelle Japan

Japanerne arbeider så mye at de ikke har tid til å stifte familie og få barn. Det problemet vil den konservative regjeringen løse ved å la roboter overta mødrenes rolle i hjemmet.

Tradisjonelt er familien helt sentral i japansk kultur. Men når japanske kvinner forlater rollen som husmødre er det ingen til å passe hjemmet, de eldre og barna. Det at innvandrere kan ivareta oppgaven, er nærmest utenkelig. Så løsningen er roboter.

Det fortalte Jennifer Robertson, professor i antropologi ved University of Michigan i USA, under et seminar om roboter ved Institutt for utdannelse og pedagogikk, Aarhus Universiteti Danmark.

Statsminister Shinzō Abe er en varm talsmann for roboter. Han ser dem som et middel til å bevare den tradisjonelle japanske kulturen.

– Man kunne kanskje tro at roboter hører til i et fremadskuende samfunn. Men dette viser at roboter ikke nødvendigvis bidrar til at samfunnet blir mer progressivt, sa Robertson under seminaret «Designing robots – Designing humans».

Færre japanere – flere roboter

Regjeringen vil at robotene i første omgang skal hjelpe Japans eldre, og senere redde den gamle tradisjonsrike familiestrukturen.

Noe må nemlig gjøres. For tiden dør det flere japanere enn det fødes.

– Siden 2007 har den japanske staten fremmet en robotbasert livsstil. Med initiativet Innovation 25 vil Shinzō Abe revitalisere økonomien og samfunnet – og reetablere de tradisjonelle husholdningene, sa Jennifer Robertson.

Derfor arbeider japanske ingeniører for å finne opp hjelperoboter. Og de har det travelt, for japanerne har god grunn til å frykte en oppløsningen av familien. Det bekrefter Gunhild Borggreen, som er førsteamanuensis i Visuell Kultur ved Københavns Universitet.

Hun har nettopp vært med på å stifte forskernettverket ROCA: Robot Culture and Aesthetics som undersøker de kulturelle aspektene av en hverdag med roboter.

– I Japan har man ikke det samme velferdssystemet som i Danmark, så man må basere seg på familien. Men mange eldre har ikke så mye familie fordi det fødes færre barn, og den tradisjonelle familiestrukturen er i oppløsning til fordel for den moderne kjernefamilien. Derfor har skiftende regjeringer forestilt seg at man kan bruke robotene til eldreomsorg, forteller Borggreen.

Intelligente hus

Japanske bedrifter arbeider nå med teknologiske løsninger som skal gjøre gamle japanere tryggere.

– Det kunne være et intelligent hus med sensorer i rommene, som kan merke hvor personen befinner seg. Faller vedkommende, blir det registrert.

– Informasjon blir sendt til en sentral, hvor det sitter en sykepleier og får beskjed om at fru Tanaka i nummer 47 har falt om og trenger hjelp. Dermed overtar teknologien litt av det ansvaret familien tradisjonelt har hatt, sier Borggreen.

Grunnstammen i samfunnet

Hjelpeteknologien får innpass i en kultur hvor familien og hjemmet i århundrer har vært helt sentrale. 

For bare hundre år siden bestod den japanske staten bare av husholdninger – de såkalte koseki-er, med keiseren som overhode for alle sammen. I hvert koseki gjaldt det mannlige familieoverhodets regler. Kone, barn, besteforeldre og gjester skulle følge husholdningens lov.

Du er bare ordentlig japansk statsborger hvis du hører til i et koseki. Det innebærer at det i praksis er blodets bånd som bestemmer om du er japaner. Du må være barn av en japaner i et koseki for å få statsborgerskap.

Hvert koseki har et offisielt dokument hvor familien er registeret: Hvem er foreldre? Hvem er barn og adoptivbarn? Har noen blitt overført fra et annet koseki?

– Gjennom dette systemet blir huset og familien gjort ettertraktelsesverdige. Gifter en japaner seg med en utlending, kan ikke vedkommende bli registeret i koseki-et. I stedet blir de skrevet inn i et vedlegg. De multietniske familiene er altså ikke fullt juridisk anerkjente i Japan, sa Jennifer Robertson.

Inn med robotene

Robertson har sett nærmere på hvordan den japanske regjeringen forestiller seg at fremtidens husmorroboter skal inngå i hverdagen. Og politikernes drømmer stopper ikke ved intelligente hus. I fremtiden skal roboter være det limet som holder sammen unge familiers koseki-er.

De offisielle tegningene fra fremtiden i 2025 viser idylliske kjernefamilier hvor robotene tar seg av de oppgavene husmoren tidligere ordnet: Robotene gjør rent, gir babyene flaske og vasker klær.

– Det er tydelig at regjeringen ønsker at robotene blir designet slik at de kan hjelpe den patriarkalske familien, som den ble stadfestet i den første japanske grunnloven fra 1800-tallet.

– Det er moren som serverer risen, og familien består av far, mor, barn og besteforeldre. Både regjeringen og robotdesignerne antar at det er den beste løsningen for samfunnet, sa Robertson.

Ulovlig å leie utenlandsk hushjelp

I andre østasiatiske land som Hongkong og Singapore er det vanlig at en utenlandsk hushjelp avlaster familien. Men slik er det ikke i Japan. Det er nemlig bare utlendinger med en spesielt høy visumstatus – for eksempel diplomater – som kan ha utenlandske hushjelper. Så roboter er det lovlige alternativet.

Ikke engang når en utlending gifter seg med en japaner, kan han/hun få samme status som en robot kan få. På landet i Japan har bøndene begynt å finne koner i Kina og Filippinene fordi de japanske kvinnene flytter til byene.

Det kan man også betrakte som en trussel mot koseki-ene og de rene japanske blodlinjene. Så offisielt er utlendingene henvist til et vedlegg i bøndenes Koseki-dokumenter. Til gjengjeld kan en ensom bonde forholdsvis uproblematisk adoptere en robot som fullgyldig medlem av sitt koseki.

– Japanerne er ikke etnosentriske. Men når det kommer til familien, er det tankene fra 1800-tallet som styrer, sa Robertson.

Robot-sel har sitt eget koseki

Roboter har så vide rettigheter i Japan at de faktisk selv kan etablere et koseki. To eksemplarer av den berømte robot-selen Paro ble for noen år siden gift, og de fikk overrakt et offisielt koseki-dokument.

Det vitner om tiltroen og kjærlighet til roboter i et land hvor man nøler med å slippe inn utlendinger i de opphøyde husholdningene.

Sannsynligvis vil det komme flere roboter i koseki-ene i fremtiden. Allerede nå finnes det roboter som kan vaske opp, gjøre rent, vaske klær og rydde av bordet. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Jordvarme blir fjernvarme

Helt siden Jules Verne i 1864 skrev om å reise til jordas indre, har mennesker drømt om å hente opp jordvarme. Den finnes i enorme mengder, er fornybar og CO2-fri.

– Det folk har gjort til nå, er bare å pirke i jordas overflate, sier forsker Alexandre Kane.

– Varmen som flere henter fra bakken i hagen sin og foredler i varmepumper, er ikke jordvarme, men varme fra sola.

Med et kobbel av industri- og teknologiselskaper i ryggen, leder han forskningsprosjektet Nextdrill.

Deltakerne er i full gang med å utvikle boreverktøy som skal gjøre det lønnsomt å utnytte den virkelige jordvarmen.

Strenge kostnadskrav

Målet er i første omgang brønner som er fem til seks kilometer dype. Så langt nede finnes varme med en temperatur som er høy nok til at energien kan brukes til fjernvarme og kraftproduksjon.

– Vi må bore mye billigere enn oljeindustrien hvis det skal bli business av dette, uten varig behov for subsidier.

Samtidig må de trenge gjennom bergmasser som er mye hardere enn på sokkelen i Nordsjøen.

– Det kan høres umulig ut å greie begge deler på en gang. Men vi har stor tro på at det vil gå, såfremt det blir forsket videre på dette også etter at det innledende prosjektet vårt er over, sier Kane.

Høy hastighet og lang levetid

Ved alle boreoperasjoner løper taksameteret raskt. Skal varmen fra dypet bli konkurransedyktig som energikilde, må timeforbruket under boringen begrenses.

Boreoperatører som skal ha tak i denne varmen, må derfor være i stand til å bore med høy hastighet. De vil heller ikke ha råd til tidstapet som oppstår hvis borekrona til stadighet må opp i dagen for å skiftes.

I fellesskap jobber tre av deltakerne – SINTEF, det svenske selskapet Sandvik og det tyske selskapet H.C. Starck – med å utvikle materialer til ei borekrone som skal ha lang levetid.

Med i prosjektet er også det norske teknologi-selskapet Resonator. Selskapet er i gang med å utvikle en elektrisk borhammer – boreverktøy som knuser fjell med hammerliknende slag. Elektrisk drift gir muligheter for fjernstyring og mer energieffektive boresystemer enn løsninger som er basert på dagens luft- og væskedrevne borhammere.

Første test i juni

I løpet av året skal Nextdrill-prosjektet gjøre sine første småskala boreforsøk ute i naturen – nær Ås i Akershus.  Både i juni og september skal en spesiallaget versjon av Resonators borhammer prøve seg på hardt fjell.

I tur og orden vil den bli utstyrt med kommersielle borekroner og kroner i slitesterke materialer som utvikles gjennom prosjektet.

Forsøkene har to hovedformål:
• De vil gi ny kunnskap om hvordan slitasje oppstår på borekroner når fjell knuses med en borhammer.
• Testene vise hva antallet hammerslag per tidsenhet betyr for borehastigheten.   

– Under testene skal vi ikke bore dypt. Vi forventer likevel å høste informasjon som blir viktig for det videre arbeidet vårt med å få fram slitesterke materialer, sier Kane.

Geotermisk energi

Varmen som franskmannen og forskerkollegene er ute etter, kalles geotermisk energi og stammer fra to kilder under føttene våre. Rundt en tredel av varmestrømmen er restvarme fra jordas tilblivelse.

De resterende to tredelene av varmen har sitt opphav i prosesser som kontinuerlig bryter ned radioaktive stoffer i jordskorpa. Temperaturen øker kontinuerlig meter for meter nedover i dypet.

De må bore to typer brønner for at det skal gå an å utnytte varmen: en som pumper kaldt vann ned, og en som sender oppvarmet vann opp igjen (se illustrasjon).

 

Borekrona som skal gjøre jobben, må knuse harde bergarter som granitt. Hovedmålet for Nextdrill-prosjektet er å finne en kombinasjon av slitesterke og utholdende materialer pluss tekniske løsninger som er egnet til dette . 

Labforsøk og beregninger

Borekrona må tåle masse friksjon. I tillegg må den motstå ekstreme mengder juling, som en følge av de høyfrekvente hammerslagene.

– Laboratorieforsøk og virtuelle eksperimenter i datamaskinmodeller har lært oss mye om hva det vil si å bore i granitt, sier Kane.

Dette har gjort forskerne i stand til å utvikle regneverktøy som vi bruker til å finne den formen og den materialsammensetningen borekrona trenger for å bli optimal.

– Boreforsøkene på Ås vil gi oss måledata som kan forbedre dette regneverktøyet ytterligere, sier Kane.

Norsk oppstart ut i verden

Eksemplene på norske IT-selskaper, som lykkes med å hente store mengder kapital for å satse globalt er ikke veldig mange.

Easybring fra Oslo er blant unntakene, og følgelig en oppstart digi.no har fulgt tett de siste to årene.

Ideen er å tilby en sosial haikesentral, der hvem som helst kan plukke med seg varer på vei fra A til B. Har du plass i bilen, sykkelen eller i veska under en tog- eller flytur, kan du fungere som fraktetjeneste for alt mulig rart. I konkurranse med mer etablerte aktører som postvesenet.

Etter å ha passert 20.000 registrerte norske brukere er tiden nå kommet for internasjonal lansering. Uten videre vekst ligger de an til 20.000 forsendelser i år, men det er vanskelig å spå hva den videre veksten blir nå, medgir selskapet.

– Ambisjonen er jo mye høyere enn slike tall, forteller markedsdirektør Kei Grieg Toyomasu til digi.no.

Men fraktetjeneste? Hva i huleste har det med IT og oppmerksomhet i digi.no å gjøre?

– Vi driver stort sett bare med ren utvikling. Det vi prøver å få til er lokasjonsbasert prediksjon (forutsigelse). Vi skal kunne forutsi hvor du er til enhver tid, hvor du beveger deg og hva (hvilke pakker) som skal samme vei. Algortimene vi drømmer om å lage er på Google-nivå, sier Toyomasu.

Store ord. Men han er den første til å innrømme de nok har kommet rimelig kort på den ferden, men de har iallefall begynt.

– Vi begynner å få veldig mye data og tester ut stadig nye flater. Både i dashbordet på elbilen Tesla, på mobil med native apper, på web og så videre for å være en plattformnøytral tjenete. Sentralt er hele tiden å gjette hvor folk skal. Er det fredag og du ruller ut på E18 er det 90 prosent sjanse for at du skal til feriestedet ditt. Da kan du tjene på å ta med deg en pakke på veien.

Algoritmene som skal pønske ut hvem og hva som skal hvor på mest mulig hensiktsmessig måte blir utviklet av noen smarteringer de har ansatt i Tyskland, og et miljø de har bygget opp som nå teller tre-fire årsverk.

– Vi fant noen som er veldig dyktige på geolokasjon, flåtestyringstjenester og så videre, forteller Toyomasu om den tyske avdelingen.

Ifølge ham har Easybring samlet klart å hente inn 3,5 millioner euro – 28,5 millioner kroner i risikokapital fra en rekke ulike investorer, blant annet tilhørende Sveits, Sverige og Brasil.

Gjør som Finn.no
Easybring så dagens lys i 2010 og satset i starten på at brukerne skulle betale et lite gebyr for å sende pakkene sine med frivillige Easybring-sjåfører. Slik er det ikke lenger.

– Vi gjorde en del feil i starten. Nå har vi fjernet provisjonene og går i stedet for en freemium-tjeneste. Det betyr at det skal være gratis å bruke oss, men du kan kjøpe tilleggstjenester.

På sikt ønsker Easybring å leve av disse tilleggstjenestene, som kan omfatte spesielle forsikringsordninger, ulike former for transaksjoner, promotering og andre funksjoner.

– Vi har store globale ambisjoner og tror at de som klarer å lykkes er de som velger å gå gratis. Derfor har vi gjort det nå med en gang, sier Kei Grieg Toyomasu.

Markedsdirektøren trekker parallellen til Finn.no som nylig gjorde sin rubrikktjeneste Torget gratis etter samme modell. Freemium er et ord sammensatt av free og premium i betydningen både gratis og ekstratjeneste.

Ifølge ham er det i første omgang Europa de sikter inn. De har etablert seg med ansatte i Tyskland, Sveits, Hellas i tillegg til hovedkontoret i Norge. – Vi er mer blitt et globalt selskap, men regner oss som et norsk selskap som retter oss mot den store verden.

– Hvor mye penger tjener dere?

– Vi har fjernet gebyret vårt, og ser at vi begynte å vokse mye raskere som en freemiumtjeneste. Vi skal ha brukerveksten først, så kommer pengene senere, sier Toyomasu.

Uløst navnekrangel
Easybring har en navnestrid gående på to fronter. Både Posten Norge, eier av varemerket Bring, og EasyGroup (EasyJet-eier) hevder selskapets navn utgjør et brudd på deres rettigheter. Ingen av disse kampene er over.

– Det har vært en endeløs sak, sukker markedsdirektøren. – Vi vant første runde mot Posten i Patentstyret. Så fikk de medhold hos klagenemden, og det har bare gått videre og videre. Det pågår fortsatt, men er advokatmat, sier Kei Grieg Toyomasu som ikke lar det legge noen demper på planene om å erobre verden.

Skal ha kapret 1 million pc-er

En USA-ledet operasjon har brutt opp et botnett som skal ha rammet flere hundre tusen pc-brukere verden over.

Det er også tatt ut føderal tiltale i USA mot russiske Evgeniy Bogachev (30), som skal ha gått under kallenavnene «lucky12345» ,«slavik» og «Pollingsoon».

Bogachev, som ennå ikke er pågrepet, er ifølge FBI en av bakmennene bak botnettet Gameover Zeus. Hans rolle beskrives som administrator for den ondsinnende programvaren som ifølge tiltalen har kapret minst én million pc-er.

Gameover Zeus, en variant av banktrojaneren Zeus, skal ha vært brukt til å svindle ofrene for flere hundre millioner dollar. FBI oppgir at etterforskningen har pågått siden sommeren 2009.

Skadevaren skal ha stjålet bankkontoer, passord, personnummer og annen personlig informasjon. En annen av framgangsmåtene var å låse dokumenter på en maskin, og kreve løsepenger for å gi brukeren tilgang igjen.

Gruppen skal blant annet ha fått i underkant av 4.500 kroner i løsepenger fra politiet i Massaschusetts etter at etterforskningsfiler var blitt kryptert og låst.

– Denne svindelmetoden var svært sofistikert og lukrativ. De nettkriminelle gjorde det ikke lett for oss å stoppe dem, sier Leslie Caldwell i det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge FBI har Bogachevs siste kjente tilholdssted vært i den russiske byen Anapa, et ferie- og rekreasjonssted sin ligger ved kysten av Svartehavet.

Samarbeidet med mellom FBI og russiske myndigheter ble under en pressekonferanse mandag beskrevet som «produktivt».

I etterlysningen på FBIs nettsider, som en av de mest ettersøkte kyberkriminelle, heter det at den tiltalte 30-årige russeren «er kjent for å nyte båtlivet langs Svartehavet. Han eier også eiendom i Krasnodar i Russland».

Apple ga utviklere hakeslepp

Et nytt programmeringsspråk kalt Swift var den største overraskelsen da Apple presenterte nyheter på Worldwide Developer Conference (WWDC) mandag kveld norsk tid.

Det gikk et tydelig gisp gjennom Moscone-senteret i San Francisco da det gikk opp for publikum.

– Objective-C har tjent oss godt i 20 år. Men hva om vi tenkte oss dette den uten bagasjen som C utgjør, begynte Craig Federighi. Apples direktør for programvareutvikling bekreftet raskt at de hadde gjort langt mer enn bare å tenke på saken.

Swift ble fremstilt som et langt mer effektivt programmeringsspråk med full støtte for rammeverkene Cocoa og Cocoa Touch. Det kjører på samme runtime og fungerer sømløst sammen med Objective C-basert kode.


Craig Federighi fremhever blant annet hvordan Swift skal være langt mer effektiv enn Objective-C.

– Det er raskt, moderne, sikkert og gir en interaktivitet du aldri har sett maken til, sa Federighi til applaus fra de 6.000 utviklerne til stede.

Med enklere og renere kode ble det hevdet at Swift er like enkelt å bruke som et scriptspråk, uten at dette skulle gå på bekostning av funksjonaliteten.

Språket kan brukes til å skape all slags programvare til både nye OS X (versjon 10.10) for Mac døpt «Yosemite», så vel som iOS 8 til iPhone og iPad.

Nye OS X og iOS
Yosemite og iOS 8 er klare til høsten og blir gratis. Det gis begrenset adgang til et betaprogram for Yosemite allerede nå, men bare til den første million brukere som registrerer seg med Apple-ID. Pågangen er stor.

Begge de oppgraderte operativsystemene ble i går kveld presentert offentlig for første gang, og veves tettere sammen enn noensinne.


Tim Cook fremhever at enhetene fungerer bedre sammen i harmoni.

Grensesnittet i OS X har særlig fått et løft i tråd med designprinsippene Jonathan Ive og Apple etablerte for iOS i fjor på samme konferanse. Elementer, menyer og ikoner har fått en flatere, renere og mer raffinert stil.

– Det er likevel «så fundamentalt Mac», sa Craig Federighi, som tidvis var morsom i sine presentasjoner. (Se dette ikonet for en søplekasse, du vil ikke tro hvor mye tid vi har brukt på å redesigne den søplekassen).

Nettleseren Safari får et enklere grensesnitt der all navigasjon pakkes inn i en tynn horisontalt menylinje med såkalt smartsøk integrert i adressefeltet. Bokmerkene er gjemt bort og det innføres støtte for teknologier som WebGL, SPDY og HTML5-basert video i nettleseren, slik at du kan strømme blant annet Netflix uten plugin. Resultatet er opptil to timer bedre batteritid på en bærbar Mac ved videostrømming, ifølge Federighi.

Han hevdet også at Safari nå får bedre JavaScript-ytelse enn alle de største nettleserne.

Sømløs overgang
Continuity er en ny funksjon for sømløs integrasjon som knytter OS X og iOS-enheter tettere sammen. En Mac-datamaskin og en iPad eller iPhone skal nå være bevisst at de befinner seg i nærheten av hverandre.

Det åpner for interessante muligheter å ta telefonen når det ringer direkte på Macen din. Eller å besvare SMS og meldinger fra datamaskinen, selv om iPhone ligger et godt stykke unna.

Federighi demonstrerte dette, nær sagt selvfølgelig, ved å Mac-ringe til sin nye kollega, hiphop-legenden Dr. Dre, som fulgte med sammen med oppkjøpet av Beats som ble bekreftet i forrige uke.

Handoff-funksjonen tar integrasjonen videre ved å kunne overføre oppgaver du holder på med direkte til en annen enhet. Du kan plukke opp en iPad og surfe videre fra der du slapp på Macen, eller forsette en epost du skriver ved å «flikke» en halvskrevet epost til en annen enhet. Du åpner i praksis et WiFi-hotspot direkte mellom enhetene, uten å måtte konfigurere noe.

Begge disse nyhetene er sterkt preget av utnyttelse av den såkalte Halo-effekten, som Apple selv har omtalt i egne regnskapspresentasjoner. Begrepet handler om erkjennelsen av at kunder som kjøper iPhone eller iPad har en tendens til å senere gå til innkjøp av også en Mac, eller vis versa.

Nå skal enhetene fungere enda bedre sammen i harmoni.

– Vi gjør dette så vi kan skape en sømløs opplevelse for brukerne våre, som ingen andre i bransjen kan matche, sa Apples toppsjef Tim Cook.

Mye nytt i iOS
Meldingsappen er det uten sammenligning mest brukte programmet på iOS. Det blir som kjent brukt for å sende vanlig SMS/MMS, men også proprietære iMessage mellom Apple-brukere.

Med iOS 8 blir det omsider mulig å fjerne personer fra en gruppedialog, fjerne seg fra en gruppe eller sette hver enkelt gruppe i lydløs modus, hvis du plages av at telefonen vibrerer med nye meldinger litt for ofte. Det blir også mulig å dele dine lokasjonsdata med folk, enten for en periode eller løpende inntil du velger å deaktivere dette. Endelig blir det også mulig å sende lyd- og videosnutter.

Oppgraderingen av meldingsappen fremstår som et svar på fremveksten av alternative lynmeldingstjenester som blant annet WhatsApp og Snapschat.

Apper får snakke med apper
Det viktigste av over 4.000 nye programmeringsgrensesnitt eller API-er er trolig at apper skal få snakke med andre apper.

Appene under iOS kjører i isolerte sandkasser, men vil nå kunne tilby funksjonalitet til hverandre via en ny sikkerhetsmekanisme.

I realiteten betyr dette at en app kan fungere som plugin for andre programmer. Microsofts Bing ble brukt som eksempel for språklig oversettelse av tekst direkte inline ved sufring på en webside. En app for bildemanipulering kan hentes opp inne i en annen applikasjon og så videre.

For første gang får tredjeparts utviklere dessuten adgang til å lage widgets, som blir plassert i notification-senteret under iOS.

Adgang til API for fingeravtrykksensoren, som foreløpig er begrenset til hjemknappen i iPhone 5S, er også er kjærkommen nyhet for utviklere, som dermed vil kunne tilby enklere autentisering.

En oversikt over de viktigste nyhetene for utviklere er samlet på denne siden.

Få også med deg dekningen til vårt søsternettsted DinSide, som er innom flere nye funksjoner i OS X, iOS og iCloud enn vi tok for oss i denne artikkelen.

Lover mye raskere WLAN

Huawei kunngjorde i forrige uke at selskapet har greid å overføre data med en rate på 10,53 gigabit per sekund ved hjelp av nyutviklet, 5 GHz WLAN-utstyr. Dette er ifølge selskapet ti ganger raskere enn det som er mulig med kommersielt tilgjengelig utstyr.

Hastighetsøkningen har blitt oppnådd ved å forbedre spektrumeffektiviteten, noe Huawei skal ha forsket på siden 2010. Selskapet skal ha tatt i bruk teknologier som MIMO-OFDA (Multiple In, Multiple Out – Orthogonal Frequency Division (Multiple) Access), «Intelligent Spectrum Allocation», interferenskoordinering og hybrid aksess for å oppnå de høye hastighetene.

Huawei tror at produkter basert på teknologiene kan bli kommersielt tilgjengelige i 2018. Dette avhenger av at både enighet om kommende standarder og tilgang på brikkesett. Osama Aboul Magd fra Huawei ble nylig valgt til formann i IEEEs 802.11ax WLAN-gruppe, som fokuserer på utvikling av neste generasjons WLAN-standard.

Målet med så høy WLAN-hastighet er ikke først og fremst at enkeltbrukere skal kunne surfe med gigabit/s-fart, men å øke den totale kapasiteten, slik at man kan tilby akseptabel hastighet til flere brukere på en gang, for eksempel på idrettsarenaer, flyplasser, kontorer og andre steder hvor mange ønsker å koble seg på det trådløse nettverket.

– Google planlegger egen satellittflåte

Flere av de store teknologigigantene, med Google og Facebook i spissen, har satt seg som mål å gjøre internett tilgjengelig på steder hvor slik infrastruktur i stor grad mangler.

Project Loon har til nå vært det mest ambisiøse prosjektet til Google på dette området. Prosjektet tar i bruk ballonger som er utplassert i stratosfæren og som automatisk skal kunne utnytte ulike lag og vindretninger i stratosfæren til å være posisjonert over det samme geografiske området i lang tid. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase. I tillegg har Google nylig kjøpt droneselskapet Titan Aerospace, som bygger soldrevne droner som kan tilby trådløst bredbånd.

Men nå kan det se ut til at Google har konkludert med at ballongene ikke er tilstrekkelige til å tilby internett-aksess over alt. Flere ikke navngitte kilder ved Google har fortalt at selskapet også planlegger å investere tungt i et nettverk av satellitter, som også skal kunne tilby internett-aksess over store områder. Dette skriver Wall Street Journal.

Det er litt uklart hvor omfattende planer Google har, men det antydes at selskapet i første omgang vil starte med 180 satellitter. Det skal dreie seg om små satellitter, med en vekt på under 110 kg, som går i en lavere bane enn tradisjonelle satellitter. Prosjektet ventes å koste et sted mellom 1 og 3 milliarder dollar, avhengig av blant annet en mulig dobling av antallet satellitter.

Prosjektet skal være ledet av Greg Wyler, som i 2007 grunnla satellittkommunikasjonsselskapet O3b Networks, et selskap Google har investert i. Ifølge Wall Street Journal og The Information har blant annet Wyler og Brian Holzen, tidligere teknologidirektør i O3b, sluttet seg til Google. Wyler skal rapportere til Craig Barrat, tidligere president i Qualcomm Atheros, som nå har en direktørstilling i Google.

Wyler skal lede en gruppe på mellom 10 og 20 personer, trolig i tillegg til innleide spesialister fra satellittselskapet Space Systems/Loral (SSL).

Wall Street Journal har hentet uttalelser fra en rekke aktører og observatører i satellittbransjen. De uttrykker en blanding av skepsis og interesse. Skepsisen er særlig knyttet til kostnadene, som enkelte mener at kan bli langt høyere enn det som er forespeilet av de anonyme kildene. Likevel, Google har en del å rutte med.

– Google har kan unektelig ressursene til å gjøre noe spennende på dette området. Vi og alle andre i bransjen ser fram til å høre mer om hva de arbeider med, sier Vern Fotheringham, administrerende direktør hos Kymeta, et selskap som leverer jordantenner til blant annet O3b, til Wall Street Journal.

Svalbard uten telekontakt i fire timer

Oppdatert klokken 20.05, deretter 20.20.

Longyearbyen (NTB): Kommunikasjon via telefon og internett til og fra Svalbard virket mandag kveld igjen. Øygruppa var uten forbindelse med omverdenen i over fire timer.

Problemene førte til at Telenor samlet sin kriseledelse, opplyser selskapet.

Forbindelsen ble brutt rett etter klokka 14.30, men mandag kveld var den igjen fungerende, skriver Svalbardposten.

– Jeg har ikke opplevd noe slikt tidligere, sier sysselmann Odd Olsen Ingerø.

– Det har vært ganger vi har vært avkuttet fra fastlandet når det gjelder telekommunikasjon. Men denne gangen ble telefonforbindelsen internt på Svalbard også rammet. Derfor innkalte vi til møte i beredskapsrådet, fortsetter han.

Ifølge Telenor oppstod feilen under oppgradering av tranmisjonsutstyr i Harstad.

– Siden feilen ble oppdaget har vi jobbet med flere mulige tiltak for å få opp igjen kommunikasjonen og vi tilkalte blant annet ekspertise fra Oslo for å bistå i feilrettingen, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i en pressemelding.

Det er Telenor som drifter fiberkabelen mellom Fastlands-Norge og Svalbard, men den eies av Space Norway. Oppgraderingen skal dog ha blitt utført av en underleverandør.

– Vi beklager at arbeidet med oppgraderingen førte til at kommunikasjonen sviktet. Vi har fått hjelp av Telenor som har jobbet sammen med vår utstyrsleverandør med å utbedre feilen, og vi er glade for at forbindelsen nå er oppe igjen, sier Jostein Rønneberg, daglig leder i Space Norway.

Telenor samarbeider nå med utstyrsleverandøren for å sikre en permanent retting av feilsituasjonen.
(©NTB)