Den voldsomme veksten i nettbrettmarkedet – 51,8 prosent i 2013 – er over. Det mener i alle fall analyseselskapet IDC som nå senker prognosene for 2014 fra 260,9 til 245,4 millioner enheter. Den nye prognosen innebærer dermed en vekst på bare 12,1 prosent i år. Disse tallene inkluderer også 2-i-1-enheter som Microsoft nye Surface Pro 3, ikke bare rene nettbrett.

– Det er to store faktorer som fører til den reduserte veksten. Det ene er at forbrukere beholder nettbrettene, spesielt de dyrere modellene fra de store leverandørene, lenger enn tidligere ventet. Og, når de kjøper seg en ny, gis ofte det eksisterende brettet til et annet familiemedlem, sier Tom Mainelli, program-visepresident for Devices & Displays i IDC, i en pressemelding.

– Det andre er veksten til phablets – smartmobiler med 5,5 tommer skjerm eller større – som får mange til å revurdere nettbrettkjøp fordi de store skjermene på disse telefonene ofte er passende for de oppgavene som tidligere var reservert for nettbrett, sier Mainelli.

Mens slike store smartmobiler bare utgjorde 4,3 prosent av det totale smartmobilmarkedet i første kvartal av 2013, var andelen vokst til 10,5 prosent i samme kvartal i år. Til sammen utgjorde dette 30,1 millioner enheter, ifølge IDC.

Selskapet mener derfor nettbrett- og 2-i-1-markedet nå vil svinge tilbake i retning av større skjermer.

I første omgang er det først og fremst nettbrett i størrelsene 8 til 11 tommer som ta andeler fra de mindre nettbrettene, men IDC mener at leveransene av nettbrett med mer enn 11 tommer vil øke betydelig fram mot 2018, selv om denne størrelseskategorien også da vil være klart minst etterspurte.

IDC mener at særlig Microsoft vil tjene etterspørselen etter større nettbrett, og at andelen av enheter med Windows – nettbrett og 2-i-1 – vil dobles i perioden. Det skal først og fremst være Apple iPad som av IDC ventes å tape andeler til Windows-baserte, nettbrettlignende enheter.

Google’s mission is to organize the world’s information and make it universally accessible and useful. Slik lyder Googles ord.

Når det gjelder innsamling og organisering av informasjonen, er Google langt på vei til å befeste sitt hegemoni gjennom registrering av 6 milliarder daglige unike søk (2013) og indeksering av over 50 milliarder nettsider. Det som gjenstår å se, er hvordan denne informasjonen blir gjort universelt tilgjengelig, og til hvilken pris denne blir brukbar. En bransje som har særlig nytte av tilgang på all verdens informasjon er forsikringsbransjen.

Hittil har Google lykkes best med å kapitalisere på denne informasjonen gjennom søkeordsannonsering via sin tjeneste AdWords. Forsikring og andre finansielle tjenester er de bransjene som bruker mest penger på søkeordsannonsering – med en samlet årlig omsetning på 4 milliarder USD ifølge Google AdWords – og Wordstream-statistikk fra april 2013. Den absolutt største vertikalen i Google sin AdWords-omsetning er bilforsikring, hvor State Farm, Progressive og Geico alene stod for 110 millioner USD av søkeordannonseomsetningen.

I tillegg har Google nylig publisert en rapport i samarbeid med BCG India der det konkluderes med at forsikring er blant de topp fem produktkategorier der internett er den dominerende kjøpskanalen etter reiser/ferier, media, billettkjøp og bøker/aviser/magasiner. Felles for de fire første produktkategoriene er at de tradisjonelle salgskanalene for lengst er overflødige som en følge av digital disrupsjon. I samme rapport spås at 75 prosent av alle forsikringskjøp vil skje på nett innen 2020. Denne utviklingen vil kunne gi Google en dominerende posisjon i salgskanalen for forsikringsbransjen.

Er forsikringsbransjen neste bransje der teknologi med Google i front endrer den tradisjonelle verdikjeden?

En gjennomgang av Google sin oppkjøpsaktivitet og teknologiutvikling gir en indikasjon på hvilken posisjon Google er i stand til å ta innenfor sentrale områder som bil-, hjem-, samt livs- og helseforsikring.

Google gjorde sitt første tydelige trekk mot forsikringsbransjen allerede i 2012 gjennom kjøpet av prissammenligningstjenesten for bilforsikring Beatthatquote for 37 millioner GBP ifølge The Guardian. I tillegg til dette har Google sanntids overvåkning av trafikkdata gjennom innhenting av metadata fra alle Android-enheter i bevegelse. På denne måten kan Google i dag si til enhver tid hvordan kødannelsen på E18 ut av Oslo ser ut gjennom tjenesten Google Now. Den samme sanntids-trafikkinformasjonen er potensielt svært verdifulle analysedata for en forsikringsaktør. Denne hypotesen styrkes ved at Google er initiativtager til dannelsen av Open Automative Alliance, som har som hensikt å promotere Android som standard-plattform for fremtidige underholdningssystemer og apper i biler.

I januar 2014 gjorde Google sitt nest største oppkjøp noensinne gjennom oppkjøpet av termostat- og røykdetektor-produsenten Nest Labs for 3.2 milliarder USD. Ifølge Forbes vil dette styrke Googles posisjon innen smarte hjem og en posisjonering av Android inn i økosystemet rundt Internet of Things.

Sett i lys av Googles mission statement, er det interessante spørsmålet hva denne informasjonen kan brukes til? En kontinuerlig overvåkning av elektronikken i et hus er verdifull informasjon i forbindelse med automatisk innhenting av oppdaterte data om forsikringsobjektet i forbindelse med både prising og oppgjør. Kobles dette med informasjonen som allerede er samlet inn gjennom Google Maps og Google Earth, vil dette for eksempel danne grunnlaget for en svært presis beregning av risiko i tettbebygde strøk.

Google Glass er et tredje område hvor Google viser tegn til posisjonering innen forsikringsbransjen. I januar 2014 annonserte Google og VSP, USAs største forsikringsaktør innen optikk, en subsidiering av Google Glass med styrke for VSPs forsikringstakere. Dette kan ved første øyekast avfeies som et grep for å øke salget av Google Glass, men igjen vil dette åpne for uante muligheter for innsamling av sanntids helseinformasjon fra hver enkelt bruker av enheten.

Forsikringsbransjen er på vei fra et produktsentrisk logikk mot en forbrukersentrisk logikk, der kundene ifølge en analyse utført av Accenture har stadig økende forventinger og krav, samt synkende kundelojalitet. Kombinert med et mulig trusselbilde fra nye aktører som Google, hevder analysebyrået SMA at verdikjeden i forsikringsbransjen står over for fundamentale endringer.

Sannheten er nok noe mindre dramatisk enn det som hevdes, da bransjen arbeidet systematisk og langsiktig med nye digitale kanaler og har en høy grad av teknologianvendelse i dag, noe som Geico og Progressive begge er gode eksempler på.

Men til tross systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring og inkrementell innovasjon viser historien at det krever et nytt tankesett når en bransje utsettes for dispruptiv innovasjon.

For forsikringsbransjen byr dette på en rekke utfordringer i en tid der mye av fokuset og ressursene er bundet opp i etterlevelse av regulatoriske krav som Solvens II og ORSA, søken etter alternative allokeringer av kapital som følge av lave renter, og høy kompleksitet og teknisk gjeld i kjernesystemer.

Min hypotese er at det er ikke et spørsmål om hvorvidt Google kommer til å ta en posisjon i fremtidens verdikjede for forsikringsbransjen, men hvilken posisjon de ønsker å ta, og hvordan dette vil påvirke etablerte aktører.

Allerede i 2011 skal NSA daglig ha samlet inn millioner av bilder fra weben, e-post, videokonferanser og annen informasjon. Dette skriver The New York Times basert opplysninger som stammer fra dokumenter Edward Snowder har lekket. Det er liten grunn til å tro virksomheten har blitt mindre omfattende med årene.

Bildene brukes til identifisering av personer, sammen med andre biometriske data som fingeravtrykk. Jo flere bilder man har av identifiserte personer, desto enklere er det for systemene å gjenkjenne personer på nye bilder, selv om disse til en viss grad har endret utseende – for eksempel ved å anlegge eller barbere bort skjegg.

NSA kan ikke uten videre samle inn fotografier av amerikanske borgere, siden fotografier anses som en form for kommunikasjonsinnhold. En talskvinne for NSA sier at tjenesten ikke har tilgang til databaser med bilder fra amerikanske pass og førerkort. Det har derimot FBI og andre justismyndigheter i USA.

Ifølge The New York Times oppnådde NSA et teknisk gjennombrudd i 2010, da man sammenlignet bilder i en NSA-database som kalles for Pinwale, med bilder i USAs sentrale database over terrorister, kjent som Tide. Denne muligheten skal senere ha ført til en eksplosjonen i bruken av ansiktsgjenkjenning, gjerne kombinert med andre typer persondata.

I tillegg til å kunne gjenkjenne ansikter på tvers av databaser, skal NSAs løsninger kunne fange opp videokonferanser for å hente inn ansiktsdata og hente fotografier fra nasjonale id-kortdatabaser i andre land. Spesielt skal man ha forsøkt å få tilgang til slike databaser i Pakistan, Saudi-Arabia og Iran.

I tillegg nevnes det ønsker om å få tilgang til iris-skanning gjennom overvåkningsprogrammer for telefoni og e-post.

I tillegg til egenutviklede løsninger, skal SA benytte kommersielt tilgjengelig teknologi for ansiktsgjenkjenning, blant annet fra PittPatt, et selskap Google kjøpte i 2011.

Prislappen for Apples nye futuristiske hovedkvarter i Cupertino, California blir på 5 milliarder dollar eller svimlende 30 milliarder kroner, ifølge Dagens Industri (di.se).

Den svenske entreprenørgiganten Skanska er sammen med amerikanske DPR Construction delaktig i oppføringen, skriver avisen.

De første spadetakene skal ha vært tatt tidligere i år. Praktbygget, Campus 2 eller det smultringformede «romskipet» som det har blitt kalt, skal stå klart til innflytting sommeren 2016.

En syk Steve Jobs presenterte selv det ambisiøse prosjektet for bystyret i Cupertino høsten 2011. Det ble noe av det siste Apples ikoniske medgründer gjorde i jobben. Fire måneder senere døde han av kreft.

Med sine drøyt 260.000 kvadratmeter fordelt over fire etasjer vil hans siste visjon resultere i en av verdens største kontorbygninger, et landemerke som skal huse 13.000 ansatte i hjertet av Silicon Valley.

Selvforsynt med strøm
Det er tidligere publisert en rekke tegninger av IT-gigantens nye hjem. Her kan du se bildene.

Egen kraftproduksjon ved bygget skal dekke mesteparten av energibehovet. I planene oppgir Apple at hensikten er å bli minst mulig avhengig av strømnettet.

Den sirkelformede «smultringen» skal ifølge bildene få grønne trær og parker både på utsiden og i midten. Parkeringsfasiliteter skal bygges under bakken.

Bygningen blir etter alt å dømme et signalbygg og en turistattraksjon i Silicon Valley.

Cupertino by har opprettet egne sider for prosjektet med flere detaljer og bilder.