Archive for June 28, 2014

Derfor er bilen viktig for Apple og Google

KOMMENTAR: Det kommende året skal smartmobiler få en langt mer sentral rolle i nye biler. Det er i alle fall det Apple og Google håper på. Apple introduserte iOS in the Car i juni 2013. I mars i år ble dette døpt om til CarPlay. Google kunngjorde i januar lignende planer for Android i forbindelse med etableringen av Open Automotive Alliance. Under Google I/O denne uken ble det kjent at systemet har fått navnet Android Auto.

Felles for begge er at det først og fremst handler om å integrere smartmobilen i førermiljøet. Føreren vil kunne benytte hendler og knapper på rattet, en sentralt plassert og forholdsvis stor berøringsskjerm, i tillegg til tale. Appene som brukes vil være installert på smartmobilen. Uten en tilkoblet smartmobil vil systemene sannsynligvis bare tilby grunnleggende funksjonalitet.

Det er flere fordeler med denne tilnærmingen. Den viktigste er at brukeren kan ta med seg sin personlige smartmobil og koble den til i enhver bil som støtter den. Personlige innstillinger og utvalget av apper vil være det samme. En annen fordel er at programvaren kan oppdateres helt uavhengig av bilens tilgang til internett.


Hvorfor er så selskaper som Apple og Google så opptatte av å få tilgang til folks biler? Jo, det handler blant annet om en mulighet til å beholde kundene over lengre tid. Årsaken er at mange skifter ut bilen mye sjeldnere enn de bytter ut smartmobilen.

I 2012 presenterte analyseselskapet IHS tall om hvor lenge amerikanske bileiere beholder bilen før de kjøper en ny. De som hadde kjøpt helt ny bil, behold den i gjennomsnitt i 71,4 måneder, mens de som hadde kjøpt brukt bil behold den i gjennomsnitt i 49,9 måneder. I USA skifter veldig mange ut mobilen etter to år (24 måneder) fordi det er så vanlig å kjøpe mobil med to års bindingstid fra mobiloperatøren.

Aftenposten omtalte den gang disse tallene og fikk vite av Opplysningsrådet for veitrafikken at det ikke fantes tilsvarende tall for Norge. Men basert på tall om antall eierskifter i året kom man fram til et omtrentlig og gjennomsnittlig tall for varigheten på eierskapene på 5,8 år eller 126 måneder. Gjennomsnittsalderen på norske biler var på 10,5 år både i 2011 og 2013. I USA var gjennomsnittsalderen på 11 år i 2011, ifølge Aftenposten.

I fjor ble det importert 2,9 millioner mobiltelefoner til Norge, ifølge SSB. Gjennomsnittsverdien på disse var på mer enn 2.200 kroner. Dersom man antar at alle de 5,1 millioner innbyggerne i Norge har mobiltelefonen, byttes samtlige i teorien ut i løpet av en periode på under to år. I virkeligheten er det ikke så enkelt. Noen har mer enn én mobiltelefon, noen beholder mobilen mye lenger enn to år, mens andre bytter mobil flere ganger i året.

Dersom bilen bare støtter én smartmobilløsning og bileieren faktisk bruker denne, så er sannsynligheten høy for at bileieren vil velge samme smartmobilplattform også når bindingstiden er over. I alle fall dersom ikke utskiftingen av bil og smartmobil skjer omtrent samtidig. Dette utgjør et ny og mer omfattende mulighet for innelåsing av kundene til én plattform enn det som til nå har eksistert i dette markedet. De færreste vil bytte bil og bilmerke bare fordi en annen smartmobilplattform har blitt langt mer attraktiv siden sist.

Nå er det ikke gitt at det vil bli slik. For øyeblikket er det 20 bilprodusenter som har forpliktet seg til å tilby biler med CarPlay. Fem av disse skal komme med modeller i år. 28 bilprodusenter, som er medlemmer av Open Automotive Alliance, har lovet å lansere biler med støtte for Android Auto. Men det er 11 bilprodusenter som i alle fall foreløpig en fot i begge leire.

Det sistnevnte kan bety at disse bilprodusentene enten velger å komme med biler som støtter både CarPlay og Android Auto, at kundene av nye biler må velge mellom det ene eller det andre systemet ved bestilling, eller at noen bilmodeller utstyres med det ene systemer og andre med det andre systemer, alt ettersom hva bilprodusenten mener er mest attraktivt for den enkelte målgruppen.

Uansett hva bilprodusentene velger å gjøre, vil denne utviklingen føre til at det blir enda litt vanskeligere for alternative smartmobilplattformer vekke interesse hos bilister. Det er lite sannsynlig at bilprodusentene velger å satse utelukkende på en plattform som bare et lite mindretall av kundene bruker.

Voldsom vekst i datatrafikken

Det er få begivenheter som får folk over hele verden til å kaste seg over sosiale medier mer enn store, internasjonale idrettsarrangementer. Og for hvert arrangement tas det ofte i bruk stadig mer båndbreddekrevende tjenester. Fotball-VM i Brazil har så langt ikke vært noe unntak.

Det finnes ikke noen komplette tall for hvor mye datatrafikk som går inn og ut av fotballarenaene i de brasilianske storbyene, men den brasilianske teleoperatøren Oi har kommet med noen tall som skal være sammenlignbare med tall fra tidligere arrangementer.

Gigaom skriver at den totale trafikken over IT-nettverkene skal ha vært på 32 terabyte i løpet av de ti første dagene. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men tallet omfatter ifølge Gigaom ikke datatrafikken fra publikum som bruker offentlige mobil- og WLAN-tjenester. I stedet dreier det seg kun om det IFA selv, de 32 nasjonale fotballagene og omtrent 20 000 journalister har brukt til nå.

– De ti første dagene av VM skapte en datamengde tilsvarende 171 Super Bowl-arrangementer per dag som ble overført for FIFA over Oi-nettverkene, skal Oi ha opplyst i en uttalelse.

Ifølge Oi skal datatrafikken allerede etter ti dager være høyere enn den totale mengden data som ble overført via et tilsvarende nettverk under fotball-VM i Sør-Afrika i 2010. Under vinter-OL i Sotsji skal det ha blitt overført 34 terabyte med data over et slikt nettverk i løpet av 17 dager.

Et litt artig tall er at det i løpet av de ti dagene har blitt koblet til 152 000 ulike enheter til det trådløse pressenettverket ved de tolv fotballarenaene. Det utgjør 7,6 enheter per journalist.

Før VM spådde Cisco at arrangementet ville føre til en tredobling av trafikken som normalt genereres i Brasil i løpet av en måned.

Akamai
Selskapet Akamai står for mye av innholdsdistribusjonen på internett globalt, men særlig mellom det amerikanske kontinentet og Europa. Det har blitt anslått at mellom 15 og 30 prosent av all internett-trafikk leveres via Akamai. Selskapet har offentliggjort diagrammer som viser hvordan internett-trafikken vokser når kampene spilles i Brazil.

Den absolutte toppen skal så langt ha skjedd under kampene mellom USA og Tyskland, og Ghana og Portugal i går. Akamai har ennå ikke oppgitt noe nøyaktig tall for dataraten som ble levert, men kurven viser at den var langt høyere enn de forrige rekorden under dette VM-et, som ble satt den 17. juni i kampen mellom Brasil og Mexico. Men da ble det bare spilt én kamp på samme tid. Likevel registrerte Akamai en datarate på 4,59 terabit per sekund. Tallene fra Akamai omfatter bare trafikken fra 50 ulike selskaper med rettighet til å overføre fotballkampene på nettet. All annen trafikk kommer i tillegg.

Under semifinalen mellom Canada og USA i ishockey under vinter-OL i år registrerte Akamai en datarate i nettverkene på opptil 3,5 terabit per sekund.

Noe av årsaken til den massive trafikken under gårsdagens to første kamper kan være strømmetjenesten til den amerikanske sportskanalen ESPN. Ifølge CNET News skal 1,7 millioner brukere ha brukt tjenesten samtidig under fotballkampen i går, noe som skal være ny rekord. Det antas at noe av årsaken til den store brukermengden var tidspunktet for kampstart, på formiddagen på en hverdag i USA.

Norge
I Norge er det langt senere på dagen når kampene spilles. Før VM spådde Telenor tidenes tidenes mobil-VM fordi det er sommer og mange ville ta med seg fotballopplevelsen ut.

Men den 24. juni måtte selskapet fastslå at trafikkveksten bare har vært moderat, omtrent 20 prosent under de mest populære kampene under de første elleve dagene av mesterskapet. Høyest var trafikken under kampen mellom Tyskland og Ghana, da ble det overført totalt 13 terabyte via mobilnettet, med en målt fart på 14,4 megabit per sekund. Omtrent 40 prosent av trafikken blir sendt via 4G-nettet.

Livetrafikken via Telenors distribusjonsløsning for nett-TV i fastnettet steg likevel med 123 prosent i perioden, sammenlignet med de 11 foregående dagene. Trafikktoppen så langt i dette nettet skjedde under åpningskampen mellom Brasil og Kroatia, med en gjennomsnittlig datarate på 27,5 gigabit per sekund.

Telenor mener at de aller fleste i Norge ser kampene via vanlige, lineære tv-sendinger hos NRK og TV 2.

Opera henter 800 millioner

Opera Software melder fredag morgen at de har solgt 10 millioner nye aksjer i en rettet emisjon mot institusjonelle investorer i Norge og utlandet.

Emisjonen var overtegnet, og med en pris på 80 kroner aksjen har de hentet inn 800 millioner blanke kroner.

Pengene skal bli brukt til å øke kapitalbase for nåværende og fremtidige strategiske oppkjøp og forpliktelser, oppgir selskapet. Det er særlig knyttet til det ferske kjøpet av AdColony. Avhengig av earnout og ambisiøse vekstmål vil den handelen koste opptil 2,14 milliarder kroner.

Pust i bakken
Tidligere i år har Opera-aksjen vært handlet til langt over 90 kroner, som ble korrigert nedover da høye forventninger ikke ble nådd og ledelsen solgte aksjer.

Siste ukens nyheter har ført markedsverdien opp nærmere 14 prosent, og ved børsslutt torsdag ble Opera-aksjen handlet til 83,40 kroner stykket. Det er omtrent som ved begynnelsen av året.

Analytiker Espen Torgersen i Carnegie som følger selskapet tett ser nå en oppside og har et kursmål på 90 kroner med en hold-anbefaling til sine kunder.

– Det viktigste når de kunngjør oppkjøpet av AdColony er at de opprettholder sine prognoser til organisk vekst inneværende år. Nå får de et lite pust i bakken, sier Torgersen til digi.no fredag morgen.

Opera-ledelsen og toppsjef Lars Boilesen har mye goodwill i markedet etter at de har vist at de er flinke på oppkjøp, mener Torgersen, og da særlig med kjøpene innen annonsenettverk.

– Konklusjonen i forhold til Skyfire-oppkjøpet er fortsatt litt på hold, men annonsekjøpene deres har vært veldig, veldig gode, sier analytikeren.

– Tror du vi får se flere oppkjøp fra Opera Software på en stund?

– Helt sikkert. Her kan vi vise til det selskapet selv har sagt. De skal bredde seg ut geografisk der de ikke kan gjøre det organisk. I markeder der Opera har sterk posisjon fra før er det lettere å bygge organisk. I Russland er posisjonen sterk, mens det er den ikke i Frankrike, for å ta to ytterpunkter. I tillegg er det sannsynlig med oppkjøp som gir produktmessig spissing, noe kjøpet av AdColony er et godt eksempel på, sier Torgersen.

Lengre tids rykter og spekulasjoner om at Opera selv kan bli kjøpt opp forsvinner heller ikke.

– Oslo Børs har historisk sjelden klart å tenke stort og langsiktig nok. På generelt grunnlag og på grunn av den åpne aksjonærstrukturen vil ryktene rundt Opera fortsette med uforminsket styrke, sier Carnegie-analytikeren, som likevel mener Opera var et lettere oppkjøpscase for noen år siden.

Merkel hiver ut Verizon

Berlin (NTB-Reuters): Den tyske regjeringen har kansellert en avtale med det amerikanske telekom-firmaet Verizon etter at det i fjor ble avdekket at USA drev omfattende avlytting i Tyskland.

Av alle den amerikanske varsleren Edward Snowdens avsløringer om overvåking i Tyskland, var det særlig opplysningene om at USA til og med avlyttet statsminister Angela Merkels mobiltelefon, som provoserte tyskerne mest.

Den tyske regjeringen krevde at USA inngikk en gjensidig avtale om ikke å spionere på hverandre, men samtalene brøt sammen da USA ikke var villig til å innfri alle de tyske kravene.

Tyskland iverksatte samtidig en større overhaling av interne kommunikasjoner og regjeringens sikre nettverk, og kanselleringen av kontrakten med Verizon er første konkrete resultat av gjennomgangen.

Høyt sikkerhetsnivå
Innenriksdepartementet sier at båndene mellom utenlandske etterretningsorganer og kommunikasjonsfirmaer som er avslørt, viser at den tyske staten trenger et høyt sikkerhetsnivå i sine kritiske nettverk.

Verizon har hittil stått bak infrastrukturen til nettverket regjeringen bruker til kommunikasjon mellom departementene, men denne oppgaven blir nå overlatt til Deutsche Telekom.

Ifølge rapporter som ble offentliggjort i fjor, ble Verizon pålagt å overlate telefonregistrene til sine internasjonale og hjemlige kunder til amerikanske etterretningstjenester.

Men Detlef Eppig, som er sjef for Verizons tyske filial, sier at de som et tysk firma må holde seg til tysk lov, og at USA ikke kan pålegge dem å gi ut data. (©NTB)

Miljøvennlige byer og tissende dyr

Utslipp av klimagasser per innbygger er mye lavere i byene enn på landsbygda.

Dessuten er folk i byer mye mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem.

Dette er de to viktigste grunnene til at vi slett ikke bør stritte imot når folk over hele verden flytter inn til byer, ifølge den britiske byrådgiveren Martin Powell.

– I dag lever halve jordens befolkning i byer. I 2050 vil nærmere tre fjerdedeler være byboere, sa han på konferansen ESOF 2014 som pågår i København denne uken.

Hør forskning.nos journalist Arnfinn Christensen fortelle mer om hvorfor Powell mener at folk i byene blir de nye miljøpådriverne i vår podcast, eller les artikkelen hans her!

Store og små tisser like lenge

Forskerne har filmet urinering hos 16 ulike dyr og studert Youtube-videoer av ytterligere 28 skapninger som slår lens. Vekta på de ulike artene spenner fra 30 gram til åtte tonn.

Og undersøkelsene viser altså en fascinerende sammenheng:

Alle dyr over tre kilo bruker omtrent like lang tid på å tisse. Det hele varer gjennomsnittlig 21 sekunder, uansett om vi snakker om katter, geiter, hester eller elefanter.

Hør forskning.nos journalist Ingrid Spilde fortelle mer om hvorfor tissetida er konstant, eller les hennes artikkel her!

Hver fredag kommer en ny podcast fra forskning.no, med noen høydepunkter fra ukas produksjon.

Ukas podcast ledes av forskning.nos journalist Lasse Bjørnstad, og er produsert av Arnfinn Christensen.

– Kodenavnet er FB@Work

Facebook skal være i ferd med å bygge en løsning myntet på næringsliv og bedrifter.

Det er TechCrunch som hevder dette. Anonyme kilder i Facebook sier til teknologinettstedet at produktet de utvikler skal gjøre «arbeidsdagen mer gøyal og effektiv» og at det innebærer en jobbversjon av Facebook.

Kilden sier at det kodes jevnlig på dette prosjektet, som toucher innom hele Facebook-plattformen, inkludert utgavene for web, iOS og Android. Prosjektet har kodenavn «FB@Work». Utviklingen er for øvrig basert i London.

Interessant nok blir London-kontoret ledet av danske Lars Rasmussen, en av hjernene bak Google Maps og det nedlagte kommunikasjonsverktøyet Google Wave. Det er også han som ledet utviklingen av Facebooks søkemotor Graph Search.

Det er uvisst om FB@Work blir en ny intern samhandlingsplattform og mulig konkurrent til løsninger som Microsoft Yammer og IBM Connections, eller om det kanskje er snakk om å gi Facebook-brukere verktøy som utnytter det enorme sosiale nettverket til å skape nye muligheter for å markedsføre seg selv og virksomhetene deres, mer i tråd med det LinkedIn har gjort.

Kildene forteller til TechCrunch at alle Facebook-ansatte allerede bruker Facebook for å kommunisere internt, via grupper og meldinger. Alle teamene har for eksempel egne områder, og hvis noen bytter stilling eller forlater selskapet, kan de enkelt flyttes mellom gruppene eller fjernes i takt med rollebytter. Gruppene skal være synkronisert med selskapets ansatt-database.

Ifølge kildene synes Facebook at det er naturlig å dele måten de selv jobber på med omverdenen.

Når det er sagt er det visstnok ikke første gangen at Facebook forsøker seg på en bedriftsvennlig løsning. En tidligere Facebook-ansatt forteller til TechCrunch at slike prosjekter har blitt startet flere ganger, men til nå blitt kansellert i siste sekund.

Facebook har etter sigende også i tankene å lansere en eller annen løsning for yngre brukere, de under 13 år, men her skal personvernhensyn ha stått i veien.

Opera Mini i ny drakt

Opera Software har nettopp lansert versjon 8 av Opera Mini til iOS, og la det være sagt med én gang: Nettleseren aldri har tatt seg bedre ut.

Last ned her.

Ideen om en mobilnettleser som kan spare deg for tid og penger ved å komprimere vekk opptil 90 prosent av datatrafikken – og produktets navn – er beholdt.

Ellers snakker vi om en fullstendig overhaling. Dette er den største endringen for Opera Mini noensinne.

Navnet skjemmer ingen, men det er ikke mye «mini-takter» over nyutgivelsen. Det er en fullblods nettleser som også kan tolke kode på klienten, ikke bare i Operas serverpark som tidligere. Dermed kan en også undres over hvorfor de beholder Mini-navnet.

Alt-i-ett
Det er tre ulike modus. Mini gir størst datakompresjon. Så kommer Turbo, også den komprimerer datatrafikken, men i mindre grad og med bedre kompabilitet med websider. Endelig er det også mulig å surfe på vanlig måte.

Borte er det nesten sørgelig utdaterte, mørke brukergrensesnittet fra før. Design og formspråk er nå tilpasset Jonathan Ives visjoner som Apple innførte med iOS 7. Det visuelle inkludert animasjoner ser rett og slett lekkert ut.

Skulle det friste med ny drakt er det også mulig å bytte grafiske tema i nye Opera Mini 8.

Det er ikke bare på overflaten nettleseren er ny. Opera har riktignok overlatt å lage webmotor til andre. På iOS er de som kjent prisgitt Apples WebKit. Samtidig har det frigitt utviklerressurser til å konsentrere seg om å skape egen funksjonalitet rundt.

En egen QR-leser er nå innebygget i nettleseren, for eksempel. Hurtigmenyen Speed Dial er på plass og det er også Discover-funksjonen som byr på webinnhold og nyheter etter hva slags kategorier du er interessert i.


<!–

–>


Klikk for å se stort bildeKlikk for å se stort bildeKlikk for å se stort bilde










Ellers er det en rekke fiffige små forbedringer, som en overraskende nyttig skyvelinje eller «joystick-styring» av markøren når du skal redigere i URL-adressefeltet.

Operas toppsjef Lars Boilesen har tidligere varslet at denne nye utgaven skal konkurrere med Apples Safari, og alt tyder på at han har ordene sine i behold.

Har startet sensuren

Google skal i løpet av torsdagen ha begynt å fjerne lenker fra søkeresultater etter navngitte personer, som følge av EU-dommen fra midten av mai angående personers rett til å bli glemt.

Sensuren av søkeresultatene gjelder kun i de europeiske utgavene av søketjenesten. De lenkede sidene blir ikke fjernet fra Googles indeks og vil kunne dukke opp i søk hvor andre søkeord benyttes.

Under resultatene av en del søk etter personnavn vises det nå en tekst (se bildet øverst i saken) som forteller at «noen søkeresultater kan ha blitt fjernet i henhold til europeiske lover om databeskyttelse». Det er er noe uklart om det er meningen at teksten skal vises i forbindelse med alt det Google oppfatter som personnavn – Financial Times skriver at det er slik, men helt konsekvent er det ikke. I noen tilfeller kan et personnavn tolkes til å være en annen form for objekt, for eksempel et norsk enkeltpersonsforetak.

– Dette er en ny prosess for oss. Hver forespørsel vil bli vurdert individuelt, og vi jobber så raskt som mulig for å komme gjennom køen. Vi vil fortsette å jobbe med datatilsyn og andre mens vi implementer dommen, sier en talsperson for Google til Financial Times.

Det er ikke kjent hvor mange søknader Google har mottatt i forbindelse med denne ordningen, men trolig er tallet et sted mellom 50 000 og 100 000.

Svarer i kappløpet med Microsoft

Google og Microsoft kjemper mot hverandre på en rekke arenaer, blant annet én som nok fortsatt må anses Microsofts hjemmebane – kontorstøtteapplikasjoner. Office-produktene er en svært viktig inntektskilde for Microsoft, en pengestrøm Google ønsker solid andel av.

Lagringsplass og kryptering
Pris på lagringsplass er en vesentlig faktor i konkurransen mellom Microsoft OneDrive og Google Drive med tilhørende kontorstøtte-applikasjoner. Tidligere denne uken kunngjorde at kapasiteten som tilbys gratis til alle er økt fra 7 til 15 gigabyte, det samme som Google har tilbudt en god stund. Mer interessant for mange er det at alle Office 365-brukere, både privatpersoner og bedrifter, nå tilbys 1 terabyte lagringsplass for en pris som starter på to dollar i måneden (med Office 365 Home med fem brukere).

Google svarte på dette i går med Google Drive for Work, hvor brukerne tilbys ubegrenset lagringsplass med filstørrelser på opptil 5 terabyte for ti dollar i måneden. Det er riktignok noen betingelser knyttet til dette. For det første er tjenesten kun tilgjengelig for bedrifter, og ubegrenset lagringsplass tilbys kun dersom bedriften betaler for fem eller flere brukere. Ellers er lagringsplassen begrenset til én terabyte per bruker – noe som er samme pris som tilbys alle brukere av Google Drive.


Sundar Pichai i Google presenterte Drive for Work-tjenesten under Google I/O-konferansen i går.

Men Google Drive for Work inkluderer en del tilleggsfunksjonalitet, inkludert garanti om oppetid og kryptering av filene, både i transitt og under lagring på mobilenheter og Googles servere. Inkludert er også ny funksjonalitet knyttet til sentral rettighetskontroll.

Rediger Office-filer lokalt
En annen vesentlig nyhet som ble presentert i går er muligheten til å redigere og Office-dokumenter direkte i Chrome og Google Docs-appene for mobile enheter, uten noen form for konvertering til Googles egne formater. Dette er gjort ved å integrere funksjonaliteten til QuickOffice inn henholdsvis en ny Chrome-utvidelse og Android-appene for Docs, Sheets og Slides. Den sistnevnte er forøvrig helt ny. De nye versjonene av appene rulles gradvis ut. Tilsvarende funksjonalitet skal komme til iOS-utgaver av appene i løpet av noen uker.

Med Chrome-utvidelsen kan man for eksempel dra og slippe et Word-dokument rett over i nettleseren og redigere og lagre originaldokumentet der, eventuelt laste opp en kopi til Google Drive eller lagre det i Google Docs-format. Det sistnevnte er nødvendig for at brukere skal kunne samarbeide om redigeringen av dokumenter. Samarbeidsfunksjonaliteten har forøvrig blitt utvidet med en mulighet for å foreslå endringer i dokumentene.

Til både Android og iOS finnes det flere andre alternativer for redigering av Microsoft Office-dokumenter, inkludert Microsofts egen Office Mobile. Hvilken app man bør bruke, avhenger blant annet av hvilke nettskytjenester man ønsker å bruke og hvor god støtte for Office-dokumentene som tilbys av appene. Det er utenkelig at noen skulle slå Microsofts egne apper når det gjelder det sistnevnte, men for mange brukere og med mange dokumenter vil det sannsynligvis ikke være noen merkbar forskjell.

Android får full overhaling til høsten

Google åpnet sin store utviklerfokuserte konferanse I/O onsdag kveld norsk tid.

Selskapet startet med å skryte av at det nå finnes 1 milliard aktive Android-brukere over en gitt 30-dagers periode. Disse brukerne tar 93 millioner «selfies» hver dag. Det oppgis at 62 prosent av nettbrett-markedet nå tilhører Android, og det skal ikke inkludere separate varianter som Kindle.

Det ble introdusert et initiativ for å nå nye markeder kalt Android One. Det er en referanseplattform for rimelig maskinvare som kjører «stock» Android. Tre indiske leverandører er klare med Android One høsten 2014.

Mange Android-forbedringer

Som avslørt tidligere, viste Google frem den nye Android-versjonen, som foreløpig bare kalles L-plattformen. Den skal lanseres til høsten, og tradisjonelt annonserer selskapet de nye Android-versjonene også på høsten. Denne gangen valgte Google imidlertid å gi oss et sniktitt på L allerede nå, først og fremst for at utviklerne skal få bedre tid til å jobbe med applikasjonene.

Det er nemlig ganske betydelige endringer som introduseres.

For det første er det visuelle designet kraftig overhalt. Google kaller det for «Material Design», og filosofien er at grensesnittet skal føles mer realistisk og virkelighetsnært, med mer dybde, mer naturlige animasjoner og bevegelser. Material Design skal rulles ut på tvers av smartmobiler, webapplikasjoner, Chrome OS og andre plattformer, og skal bringe disse plattformene enda nærmere hverandre.

Slik ser Material Design ut.

Overhalingen innebærer mer tydelig fargebruk som symboliserer diverse bruksområder, oppfriskede ikoner, mer gjennomført typografi som skal være like lesbar uansett plattform og skjerm, pluss massevis av små detaljer – nye animasjoner på tvers av grensesnittet, mer gjennomtenkt designspråk og mye mer.

Hele grensesnittet fremstår som rundere, med færre firkantede knapper og mer delikate ikoner.


Eksempel på Material Design.

Google viste også frem hvordan Material Design brukes andre steder enn Android, for eksempel på tradisjonelt websøk.

Alle Android-apps skal overhales med det nye designet, og foreløpig viser Google hvordan Gmail-klienten og ringeapplikasjonen ser ut med Material Design.

Mye under panseret

L-plattformen innebærer også mange nye funksjoner.

For eksempel varslinger, som nå får interaktiv tilgang direkte fra låseskjermen. Man kan fjerne varslinger rett fra denne skjermen, eller dobbeltrykke på dem for å gå rett til den relevante appen. Varslingene sorteres også etter relevans og viktighet. De viktigste varslingene kan man også få direkte på skjermen mens man holder på med andre ting, og kan enkelt aksepteres eller fjernes da.

Låseskjermen får også mer fleksibilitet når det gjelder hvordan man låser opp. Hvis systemet kjenner igjen at man er på et forhåndsgodkjent sted, eller for eksempel koblet til en godkjent Bluetooth-enhet, kan man hoppe over låsekoden fullstendig, mens mobilen fortsatt krever kode når du er utenfor de godkjente sonene.


Varslinger på låseskjermen.

Web og Chrome integreres enda dypere i hele Android. For eksempel dukker nettleserfaner opp i listen over nylig brukte applikasjoner, og utviklerne kan legge inn weblenker som går direkte til apper i steder for nettsider.


Web og Chrome blir tettere integrert i hele opplevelsen.

Mest interessant for utviklere er kanskje den nye ART-motoren, som skal sørge for at appene kjører raskere, starter raskere, bruker mindre batteri, og samtidig støtter nye 64-bits prosessorer. ART erstatter den godt kjente Dalvik-motoren. L-plattformen inneholder for øvrig over 5.000 nye programmeringsgrensesnitt.

Nye markeder

Android er ikke lenger begrenset til smartmobiler og nettbrett. Google skal inn på smartklokke-markedet, inn i bilen og inn i TVen din.

Android Wear ble demonstrert, og to smartklokker som støtter plattformen kan nå forhåndsbestilles (i alle fall i USA). Disse er Samsung Gear Live og LG G Watch. Det er foreløpig uavklart om hvilke spesifikasjoner disse smartklokkene har og når nøyaktig de lanseres, men Android Wear ser ut til å være en spennende utvidelse av Android-universet.

Android Auto er, logisk nok, den nye Android-plattformen for bilen. Den bygger igjen på et kjent grensesnitt, men fokuserer i større grad på Google Now, som gir brukerne oppdatert informasjon om trafikk, landemerker, tider og alt annet man måtte ha behov for. Selvfølgelig står Google Maps også i sentrum. Det er enkelt å styre Android Auto med stemmen, og programvaren er også kompatibel med alle elementer av bilens dashbord.

Her demonstreres Android Auto.

Det som er unikt er at funksjonaliteten stammer fra smartmobilen, som da speiles til skjermen som er innebygd i bilen. Dermed vil opplevelsen bli bedre og raskere når programvaren oppdateres, eller når du bytter ut telefonen.


Farger er et sentralt element.

Utviklingsgrensesnittet skal være felles mellom Android Auto og Android Wear, slik at det skal være enkelt å utvikle og porte applikasjoner mellom systemene. 25 bilprodusenter har lovet å støtte systemet, i tillegg til 40 andre partnere som vil jobbe med maskinvaren.

Ny runde med TV

Android TV er Googles nyeste (men langt fra første) forsøk på å nå husets største skjerm. Den kjører nå på L-plattformen, og vil enten bruke dedikerte, tredjepartsbokser, eller komme forhåndsinstallert på nye TVer fra blant annet Sony og Sharp.

Android TV har et nytt, elegant grensesnitt, som lar brukerne se på levende TV, kjøpe innhold fra Googles Play-butikk og bruke tredjeparts leverandører av innhold som Netflix. Googles kraftige søkeverktøy (også med stemmekontroll) er integrert og lar brukeren slå opp all mulig informasjon om skuespillere og filmskapere, og søke etter mer diffuse oppslag, som Oscar-vinnere fra et gitt år eller finne ut hvem som spilte en spesifikk filmfigur. Grensesnittet gir også avanserte forslag til filmer og serier man bør sjekke ut, og inkluderer støtte for spill. En dedikert spillkontroller følger også med. Spillutstyrprodusenten Razer har kunngjort en Android TV-boks med ytterligere spillfokus, selv om de forteller svært lite om detaljene foreløpig. Android TV skal kunne fjernstyres fra Android-baserte smartklokker og støtte for Chromecast er bakt inn. Det betyr at man kan sende innhold fra andre mobile enheter til TVen.


Søkegrensesnittet til Android TV.

Selve Chromecast-enheten får også nye funksjoner. Det skal ikke lenger være nødvendig å være på det samme Wi-Fi-nettverket for å styre innholdet, hjemmeskjermen til Chromecast skal bli mer levende med innhold hentet fra Google +, og ikke minst vil det bli mulig å speile hele skjermen til Android-enheten direkte til Chromecast, uten å måtte «caste» utvalgte applikasjoner.

Google annonserte også flere litt mindre nyheter, som at Android-applikasjoner vil etter hvert kunne fungere på Chromebooks, at Google Drive får full støtte for Office-dokumenter, og at man kan få ubegrenset Google Drive-lagringsplass for 10 dollar per måned, gjennom en ny tjeneste kalt Drive for Work.

Vi regner med mye mer informasjon om L-plattformen, Android Wear og de andre nyhetene i tiden fremover, da ingen av disse er lanseringsklare enda. Google er imidlertid i ferd med å gjøre nye utviklingsverktøy og designretningslinjer tilgjengelige i skrivende stund.