Archive for June 26, 2014

Åpner lommeboka for hemmelig krypto

Mobilappen Wickr skryter av å være den ultimate løsningen for beskyttelse av private data i en tid der alle kan spores og potensielt overvåkes. Poenget er å tilby selvødeleggende meldinger mellom iOS eller Android-enheter. Det oppgis at meldingene krypteres på svært høyt (militær-grad) nivå. All kommunikasjon er enten lagret lokalt på godkjente enheter, eller overføres via patenterte sikkerhetsprotokoller.

Wickr ble startet av Nico Sell, en av grunnleggerne av hackerkonferansen Def Con. Applikasjonen har vært tilgjenglig siden 2012. Nico Sell er kjent for å være meget opptatt av personvern og er svært forsiktig med å dele personlig informasjon om seg selv.


Slik blir meldingene slettet.

Denne uken ble det kjent av Wickr får en betydelig kapitalinnsprøytning, hele 30 millioner dollar. Investeringen beskrives som den største innen personvern siden Edward Snowden-lekkasjene startet i fjor.

Blant investorene er James Breyer, som var blant de tidligere backerne av Facebook, investeringsselskapet CME Group, samt Wargaming, en spillutgiver kjent for de svært populære «World of Tanks»- og «World of Warplanes»-spillene.

Selve appen er blitt populær blant personvern-bevisste brukere (Wickr forteller at det sendes rundt en million meldinger daglig), samt andre som ønsker å kommunisere uten at det er fare for at tredjepersoner får tilgang til meldingene. Det kreves at alle aktuelle brukere har Wickr installert for å kunne kommunisere sammen, og applikasjonen lar brukerne sende tekstmeldinger, videoer og bilder til hverandre. Man kan sette opp når meldingene skal ødelegges – alt fra noen sekunder til ett døgn. Nedtellingen aktiveres i det meldingen er lest, og etter at den er ferdig, blir beskjeden slettet, med en enkel animasjon av en eksplosjon. Meldingen forsvinner også fra avsenderens enhet.

Wickr lover å ikke aksessere noe informasjon på telefonen, og den har også funksjoner som gjør det mulig å rense mobilen for uønskede filer eller slette metadata fra bilder og lignende.

Holder tett
Når det er sagt – utviklerne av appen vil ikke snakke for mye om den underliggende teknologien, fordi den er hemmelig. Dermed er brukerne nødt til å stole på Nico Sell, uten at det nødvendigvis er en fordel.

Planen er imidlertid å lisensere ut den priopretære krypteringen Wickr bygger på, blant annet til et finansselskap som vil kunne bruke teknologien i sin meldingsapplikasjon der beskjedene vil lagres i syv år, og deretter slettes.

Nico Sell planlegger også å ta seg betalt for visse ekstrafunksjoner i fremtiden, for eksempel videosamtaler og grafiske effekter.

Ifølge investoren James Breyer kan sikkerhetsbevisste apper som Wickr fint leve ved siden av Facebook og andre giganter, da de tilbyr en helt annen strategi.

Android-apper på Chrome

Under åpningen av utviklerkonferansen Google I/O i går viste Google fram smakebiter fra det de kaller tidenes største overhaling av Android og mye annet.

Den nye utgaven er døpt Android L og vil først foreligge til høsten, men da med en lang rekke forbedringer.

Chrome med Android
For første gang bekreftet Google også at Chrome OS får støtte for Android-programmer. Fra scenen ble det vist fram flere apper som allerede kjørte på en Chromebook, altså en bærbar pc med Googles forenklede operativsystem.

Dette er en betydelig nyhet for den ennå ganske marginale plattformen, ettersom det betyr at utvalget av programmer til Chrome OS i teorien da kan øke kraftig. På sikt.

Google vedgikk at prosjektet foreløpig er på et tidlig stadium. Teknologisjef Sundar Pichai kunne i går ikke fortelle når støtten er skikkelig på plass.

Noen få håndplukkede Android-apper skal komme til Chrome OS allerede i høst.

– Vi ville ikke kunne støtte alle apper fra dag én, men din tilbakemelding kan hjelpe oss plukke ut de appene du mest ønsker å bruke på Chrome OS, forteller selskapet.

En utfordring er at dagens Chromebook-maskiner ofte ikke er utstyrt med berøringsskjerm, som jo er en forutsetning for å styre Android-appene som i dag er utformet for å brukes med smarttelefoner og nettbrett.

Googles egen luksusutgave Chromebook Pixel, som ikke er lansert i Norge, er blant unntakene. Iallefall Acer og Lenovo har også modeller med slik støtte, eksempelvis Acer C720P og Lenovo N20. Skal vi gjette vil utviklingen nå gå i retning av at flere leverandører utstyrer sine Chromebooks med berøringsskjerm..

Smelter sammen
At Chrome OS og Android nærmer seg hverandre og kanskje på sikt smelter sammen kommer ikke som lyn fra klar himmel. En slik utvikling er ventet, og spekulasjonene ble ytterligere styrket etter at Sunder Pichai overtok det øverste ansvaret for utviklingen av også Android, i tillegg til ansvaret for Chrome fra tidligere.

Lås opp Chromebook med mobilen
Google røpet også at de to plattformene skal utfylle hverandre på andre måter. Det skal bli mulig å automatisk låse opp Chromebook og logge seg inn når brukernes Android-baserte mobiltelefon er fysisk i nærheten.

I tillegg skal varsler fra telefonen kunne vises på Chromebook-skjermen, både tekstmeldinger og hvem som ringer deg, Google Now-varsler samt beskjed hvis batteriet på mobilen begynner å gå tomt.

Denne typen integrasjonen mellom datamaskinen og mobilen vil nok Apple-brukere kjenne igjen, og det hele minner mye om hva konkurrenten presenterte på sin utviklerkonferanse bare tre uker tidligere.

Samsung donerer Knox til Android

Blant de mange Android-nyhetene Google kom med i går, under åpningen av Google I/O-konferansen, var det særlig én som var retter mot dem som bruker samme mobil på jobben og på fritiden.

Sundar Pichai, Google sjef for blant annet Android, fortalte at L-utgivelsen av Android vil inkludere mulighet for å ha to ulike profiler på enhetene, en fritidsprofil og en jobbprofil. Fritidsprofilen har brukeren selv full kontroll over, mens jobbprofilen i langt større grad administreres av arbeidsgiveren til brukeren. Dette inkluderer blant annet hvilke apper som er tilgjengelig.

På enheten vil de to profilene finnes i to atskilte konteinere, hvor også to profilenes brukerdata lagres for seg. Mye av løsningen skal være basert på Samsung Knox. Ifølge Pichai har Samsung donert alt arbeidet selskapet har gjort med Knox til Android-plattformen. Knox omfatter også krypteringsløsninger og VPN. I Knox kan de også datatrafikken til de to profilene holdes separate og faktureres hver for seg.

– Med dette får man en konsekvent løsning for bedrifter på tvers av Android, fortalte Pichai.

Han kunngjorde samtidig «Android for Work», som er et sertifiseringsprogram for Android-enheter spesielt tilpasset bruk i jobbsammenheng. De første av disse enhetene vil komme til høsten. De skal blant annet tilby «garanterte oppdateringer og full sikkerhet». Enhetene vil komme fra leverandører som Asus, Dell, Huawei, HTC, HP, Lenovo, Samsung, Sony, LG og Motorola.

Eldre enheter, med Android 4.0 Ice Cream Sandwich eller nyere, vil etter hvert kunne ta i bruk en egen app som skal tilby mye av den samme Knox-funksjonaliteten som ny bygges inn i neste versjon av Android.

Pichai poengterte forøvrig i går at Google bringer mye ny funksjonalitet og oppdateringer til eldre Android-versjoner gjennom Google Play Services. Dette gjelder blant annet sikkerhetsoppdateringer.

– Google Play Services kommer i en ny versjon hver sjette uke, og 93 prosent av alle brukerne, på tvers av alle versjoner av Android, benytter den nyeste utgaven.

USAs høyesterett beskytter mobilen

Washington (NTB-AFP-Reuters): USAs høyesterett har bestemt at politiet må innhente rettslig godkjenning for å gå gjennom folks mobiltelefoner.

Mobiltelefoner skal ha samme beskyttelse mot «urimelig ransaking og beslag» som annen personlig eiendom, for eksempel boliger, slik grunnlovens fjerde tillegg foreskriver, heter det i kjennelsen høyesterett avga onsdag.

For å komme fram til kjennelsen har dommerne veid politiets behov for å håndheve loven og sikre viktige bevis mot borgernes rettigheter slik de er fastsatt i grunnloven.

Krever rettslig kjennelse
Høyesterettsjustitiarius John Roberts sier i sin begrunnelse at prinsippene til de amerikanske grunnlovsfedrene fortsatt gjelder, også i forbindelse med det 21. århundres teknologi.

Han sier det fortsatt kan oppstå nødssituasjoner der en gjennomgang av mobiltelefonen kan være nødvendig, men de ga ikke politiet den utvidede retten til undersøkelser uten rettslig kjennelse som de ønsket.

I begrunnelsen anerkjenner Roberts den store betydningen mobilen har fått i folks liv, ved å bemerke at en besøkende fra mars lett kan komme til å tro at mobilen er en del av menneskets anatomi.

«Det faktum at teknologien nå gjør at folk kan bære med seg slik informasjon, gjør ikke at informasjonen fortjener mindre beskyttelse enn beskyttelsen grunnlovsfedrene kjempet for. Vårt svar til hva politiet skal gjøre før de går gjennom telefonen til en arrestant, er derfor enkelt: Skaff rettslig godkjenning», skriver Roberts.

Åtte av de ni dommerne sto bak kjennelsen, mens den niende, Samuel Alito, også støttet kjennelsen, med enkelte reservasjoner. (©NTB)

Svært effektivt med påbud om redningsvest, mener forskere

Australske forskere har undersøkt hva slags følger påbudet fikk. De mener resultatene deres støtter et vestpåbud for alle som bruker fritidsbåter.

Det er, ifølge studien, bare to steder i hele verden som har påbud om bruk av redningsvest, og begge er delstater i Australia. På Tasmania ble det påbudt i 2001, og Victoria, Melbournes hjemstat, fra 2005.

Forskerne gjorde en før-og-etter studie, hvor de så på ulykkestallene i en seksårsperiode før påbudet, og sammenlignet disse med de fem årene etter at påbudet ble innført.

De så bare på drukningsulykker, og fant at 59 fritidsbåtpassasjerer druknet i perioden før påbudet. Til sammenligning var det 16 personer som døde i tidsrommet mellom 2005 og 2010.

– Jeg tror de har funnet en reell effekt av påbudet, men det er ikke nok til å kunne sette to streker under svaret, sier Torkel Bjørnskau, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt i Oslo.

Mye mer vestbruk

Det strengeste påbudet ble innført i Victoria og gjaldt fritidsbåter opptil 4,8 meter, det vil si 16 fot. Båttyper av denne størrelsen er mer sårbare for kantring, ifølge studien.

Her må alle som er på dekk ha på seg redningsvest når båten er i fart. Før påbudet måtte man ha nok vester til alle ombord, slik det er i Norge. Barn under 10 år måtte ha på seg vesten.

Passasjerer på større båter fra 4,8 til 12 meter er pålagt å ha på seg vest når det er regnet som farligere å være på sjøen, for eksempel om natten eller om de er alene i båten.

De australske forskerne står også bak en studie som viste at vestbruken ble nesten tredoblet etter påbudet, fra 22 til 63 prosent.

Lovendringen i Victoria ble også heftig promotert i en stor kampanje, og svært mange skal ha fått med seg lovendringen.

Forskerne gikk gjennom rettsmedisinske undersøkelser i perioden, og identifiserte alle drukningsdødsfallene fra fritidsbåter. De brukte også arkivene over ulykker på sjøen i Victoria. De tok ikke med dødsfall som skjedde etter at noen hadde gått frivillig i vannet når det ikke var en krisesituasjon.

Antall dødsfall gikk ned i mange grupper, som alle de fleste typer motorbåter, seilbåter og fritidsbåter.

Studien er publisert i tidsskriftet Injury Prevention. Forskerne viser også til studier som sier at det ikke er godt nok med holdningskampanjer.

Ingen kontrollgruppe, mindre alkohol og tørke

– Det er en ganske stor mangel i denne studien, og det er at den ikke har noen kontrollgruppe, sier Bjørnskau til forskning.no.

Australierne peker på denne mangelen selv, at de har ikke sammenlignet resultatene med en annen delstat der det ikke ble innført påbud.

Dermed kan de heller ikke se om det har blitt færre drukningsulykker generelt –  uavhengig av vestpåbudet.

Forskerne oppgir også andre mulige feilkilder. Blant annet har mobilbruken økt mye det siste tiåret, og det kan ha bidratt til færre dødsfall. Mindre alkoholbruk blant båtfolk kan også hatt en effekt.

Det var i tillegg langvarig tørke i Victoria, som varte i flere år etter påbudet kom. Dermed ble det også vanskeligere å bruke småbåter på elvene i området.

– Det kan godt hende at flytevestene har hatt en stor effekt, men forskningsmetoden er egentlig ikke helt god nok for å kunne konkludere, sier Bjørnskau.

Vestpåbud i Norge?

I Norge har debatten gått i flere år om vi skal ha et redningsvestpåbud. For en drøy uke siden ble det klart at det skjer ikke denne sommeren.

Foreløpig finnes det ikke mye forskning på dette feltet.

– Jeg tror nok debatten ville vært ganske annerledes hvis man hadde tilgang på mer forskning som dette. Selv om studien ikke er perfekt, kan den brukes som et argument for å innføre vestpåbud.

Stortinget stemte ned forslaget om vestpåbud i Norge, men etter en behandlingsfeil skal et nytt forslag opp igjen senere i år.

– Jeg synes det er vanskelig å si om vi får et påbud. Friheten til å ferdes på sjøen står ganske sterkt i Norge, avslutter Bjørnskau.

Referanse:

Lyndal Bugeja m.fl.: Effectiveness of the 2005 compulsory personal flotation device (PFD) wearing regulations in reducing drowning deaths among recreational boaters in Victoria, Australia. Injury Prevention 23. juni 2014. doi:10.1136/injuryprev-2014-041169

Bygger mini-nettverk inn i CPU

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) presenterte denne uken en CPU-design som er basert på en temmelig annerledes arkitektur enn de man finner i dagens pc- og mobilprosessorer. Prosessoren er utstyrt med 36 kjerner med Power-instruksjonssett. Hver kjerne er utstyrt med et nettverksgrensesnitt og -ruter, og all kommunikasjon mellom kjernene skjer ved at datapakker med en fast størrelse sendes via et internt nettverk i prosessoren.

Ifølge professor i elektroteknikk og informatikk ved MIT, Li-Shiuan Peh, som har ledet forskningen, løser bruken av nettverksteknologi et alvorlig problem i mangekjernede CPU-er, men det innfører også et nytt problem. Men i den nye prosessordesignen skal også dette være løst.

Buss
Det eksisterende problemet med dagens mangekjernede CPU-arkitekturer er at all kommunikasjon mellom kjernene skjer via en felles kommunikasjonskanal, en buss. Den kan bare brukes til å utveksle data mellom to kjerner om gangen. Så lenge bussen er reservert av en kjerne, må de andre kjernene med behov for å utveksle data, vente på tur. Jo flere kjerner prosessoren har, desto mer ventetid blir det på å få bruke bussen. Det er i så fall lite effektiv utnyttelse av regnekraften.

I den nye prosessordesignet, som kalles for SCORPIO (Snoopy COherent Research Processor with Interconnect Ordering), er hver av kjernene bare knyttet til de kjernene som er plassert rett ved siden av.

– Du kan nå naboene dine virkelig raskt, sier Bhavya Daya, MIT-studenten som er hovedforfatter av den vitenskaplige artikkelen om den nye designen.

– Du kan også ha flere veier til destinasjonen din. Så dersom du skal gå tvers over det hele, har du flere alternative veier istedenfor bare én eneste, overfylt sti, forteller hun.

Det nye problemet
Hver av kjernene i en flerkjernet prosessor har sitt eget cacheminne, et relativt lite minne som er svært raskt. Det er i dette cacheminne at kjernen leser og skriver data. Under kjøringen hender det rett som det er at andre data må hentes fra hurtigminner på høyere nivå eller fra det langsommere, men langt større systemminnet. Og data som kjernen har oppdatert, vil jevnlig også oppdateres oppover i minnesystemet.

Men noen ganger har en kjerne behov for å bruke data som nettopp har blitt oppdatert av en annen kjerne, før de høyere minnenivåene har blitt oppdatert.

Ifølge MIT-forskerne løses dette i de fleste av dagens brikker ved hjelp av en protokoll som ofte kalles for «snoopy», siden den «spionerer» på kommunikasjonen til de andre kjernene. Dette er mulig fordi kjernene bruker den samme bussen. Når en kjerne trenger en spesifikk bit med data, kringkaster den en forespørsel til alle de andre kjernene og for de mest oppdaterte dataene i retur fra kjernen som har disse.

I SCORPIO sendes dataene i mange ulike retninger og rekkefølger, noe som gjør at forutsetningene for at snoopy-protokollen skal fungere, i utgangspunktet ikke finnes.

Skyggenettverk
Det er løsningen på dette som er det virkelig nye i SCORPIO. Det hele er ifølge forskerne løst ved å utstyre prosessorbrikken med et sekundært nettverk, som er en skygge av det første. Ifølge MITs pressemelding er dette nettverket koblet til svært enkle kretser som kun kan erklære at deres assosierte kjerner har sendt dataforespørsler over hovednettverket. Fordi disse erklæringene er så enkle, kan nodene i nettverket, ifølge forskerne, kombinere dem og sende dem videre uten at det oppstår forsinkelser.

Grupper med slike erklæringer når fram til kjernenes rutere ved særskilte intervaller, som korresponderer med tiden det tar å sende fra den ene enden av skyggenettverket til den andre. Hver ruter kan da føre en tabell over hvor mange forespørsler som ble utstedt i hvert intervall og av hvilke kjerner, allerede før selve forespørselen kommer fram over hovednettverket.

Ved å gi hver kjerne ulike, hierarkisk prioriteringer i forbindelse med hvert intervall, vil en ruter som under et intervall mottar mer enn én forespørsel, kunne sende dataene til kjerne i en annen rekkefølge enn den forespørslene kom inn med. Hierarkiet stokkes om for hver intervall for sikre at alle kjernene vektlegges jevnt over tid.

Ifølge forskerne simulerer den hierarkiske rekkefølgen den kronologiske rekkefølgen til forespørslene som sendes via en buss. Det gjør at snoopy-protokollen fortsatt kan brukes.

Prototype
De antatte ytelsesforbedringene som SCORPIO-designen vil gi, er foreløpig kun teori. Men forskningsgruppen har bygget prototypbrikker basert på designen. Disse skal nå testes for å sikre at de fungerer, før Daya tar dem i bruk i et system med et Linux-system som er modifisert til å kjøres på 36 kjerner. Da vil hun også kunne måle ytelsen til virkelige applikasjoner for å se hvor godt forskningsgruppens beregninger stemmer.

På dette tidspunktet planlegger Daya også å publisere brikkedesignen, som er skrevet i språket Verilog, som åpen kildekode.

Skal vise fram neste Android

Sundar Pichai, sjef for blant annet Android hos Google, forteller i et langt intervju med Businessweek at neste versjon av operativsystemer vil bli presentert i kveld under utviklerkonferansen Google I/O, men at den i likhet med de siste utgivelsene først vil bli gjort tilgjengelig utpå høsten en gang. Android 4.4 KitKat kom helt i slutten av oktober i fjor.

Det som er nytt i år er mange av nyhetene vil bli presentert allerede under Google I/O. Konferansen arrangeres vanligvis i mai eller juni hvert år. I fjor var det langt mellom de Android-relaterte nyhetene, noe som av enkelte ble tolket som at plattformen var blitt mindre viktig for Google.

Årsaken til endringen i år er ifølge Businessweek at maskinvareleverandører har klaget over for liten tid til å forberede produktene til den nye versjonen, slik at de kan komme på markedet før den viktige innspurten i salget før jul. Unntaket har vært selskapet som hvert år velges ut til å lage en ny Nexus-mobil i samarbeid med Google.

– Jeg ønsker at verden skal forstå hva vi gjør på et tidligere tidspunkt, sier Pichai til Businessweek. Det er foreløpig ikke bekreftet hvilken versjonsnummer eller kallenavn den nye versjonen vil ha, men det er ikke usannsynlig at det blir henholdsvis 5.0 og Lollipop.

Gnisninger
Businessweek-intervjuet tar også for seg noen av årsakene til at Andy Rubin i fjor vår valgte å forlate stillingen som Android-sjef hos Google. Den utløsende årsaken skal dog har vært uenighet med Larry Page om Android-avdelingens samarbeid med resten av Google. Dette samarbeidet skal ikke alltid har gått knirkefritt for seg. Det samme gjaldt forholdet mellom Rubin og de eksterne maskinvareleverandørene. Rubin er dog fortsatt tilknyttet Google og leder selskapets satsing på roboter.

Teknologi knyttet til tv er blant de andre temaene det er ventet nyheter i kveld. Etter et par mislykkede forsøk, har Google fanget markedets interesse med den billige tv-pinnen Chromecast. Nå ventes det en utvidelse av dette produktområdet.

Men ifølge Businessweek fortsetter Google planleggingen av arrangementer som Google I/O helt fra til siste øyeblikk. Det betyr at avgjørelsen om hvorvidt et prosjekt skal presenteres eller ikke, kan avhenge av status for prosjektet rett før arrangementet. Dermed kan rykter som stemte i går, likevel være feil når arrangement først starter.

Google Glass blir kraftigere

Google Glass har i en periode vært solgt bare i USA, men i disse dager utvides salget også til Storbritannia der de kontroversielle brillene vil koste 1.000 pund, altså litt over 10.000 kroner.

Det er imidlertid fortsatt en uferdig betaversjon som selges, og det kommersielle produktet er fremdeles et stykke unna.

Basert på tilbakemeldinger fra de etter hvert mange betabrukerne har Google nå gjort flere forbedringer.

Den nyeste utgaven av Google Glass kommer med 2 gigabyte RAM, noe som betyr at flere applikasjoner kan kjøre samtidig og at applikasjonene skal kunne starte raskere.

Ifølge produktsjef Steve Lee er brukeropplevelsen generelt bedre og det loves et mer stabilt produkt.

Videre får brillene bedre batterilevetid. Lee forteller at selskapet begynte å rulle ut større batteri allerede i mars, men nå kommer det også en programvareoppdatering som senker strømforbruket. Til sammen skal dette gi cirka 15 prosent økt brukstid.


Googles Christine Sørensen viser en tidligere modell av teknobrillene til digi.no

Det kommer også flere programvare-fikser. For eksempel en stemmeaktivert søker som gjør det lettere å ta bedre bilder, og det legges til et større utvalg «kort» til den digitale assistenten Google Now.

Alle brukere av Google Glass får den nye programvaren, men bare nye kunder vil motta brilleversjonen med 2 gigabyte minne. De som allerede har gått til anskaffelse av brillene tilbys ikke innbytte og må følgelig leve med den tregere utgaven.

Google sier fremdeles ingenting om endelig utgivelse av Glass, men gjentar at de lytter til brukernes tilbakemeldinger når de skal forbedre produktet ytterligere.

Her er Microsofts nye Windows-mobil

Microsoft fortsetter å satse tungt på Windows Phone, og er for tiden godt i gang med både utrulling av Windows Phone 8.1 og nye modeller.

Nå bekrefter den norske avdelingen av selskapet at den ferskeste toppmodellen, Nokia Lumia 930, kan forhåndsbestilles fra og med i dag.

Forhåndsbestillingene kan gjøres hos Elkjøp, Lefdal og Telenor.

Bred tilgjengelighet i butikkene kommer fra 10. juli, og telefonen har en veiledende pris på 4.495 kroner.

Lumia 930 er en godt spekket mobil, med en 5 tommers OLED-skjerm og 1080p-oppløsning, 2,2 GHz firekjerners Snapdragon-prosessor, et 20 megapiksels kamera med PureView-teknologi og optisk stabilisering, samt en fin design med metalldetaljer og forskjellige fargevalg på dekslene.

Nokia påpeker også at fire mikrofoner fanger opp lyd med høy kvalitet og at telefonen har energieffektive bevegelsessensorer som kan fange opp aktivitet hele dagen.

Telefonen kommer altså med Windows Phone 8.1, som er en betydelig oppgradering av mobiloperativsystemet til Microsoft. Blant de største nyhetene er et ordentlig varslingssenter, ikke ulikt Android eller iOS, med snarveier til diverse mye brukte funksjoner. Det er muligheter for bedre tilpasning av hjemmeskjermen, blant annet ved å legge inn bildebakgrunner i flisene som utgjør grensesnittet, plassere flere rader med fliser på skjermen, og legge inn mer funksjonalitet i låseskjermen.


Windows Phone 8.1 er forhåndsinstallert.

Andre nye funksjoner er et smartere tastatur, som får Swype-aktig funksjonalitet for prediktiv skriving, verktøy som gir deg bedre kontroll over datatrafikk, batteri, Wi-Fi og lagring, en bedre nettleser (Internet Explorer 11), redesignede apps for fotografi, musikk, video, kontakter, kalender og andre, separate lydkontroller, og mer integrert Skype.

Ikke minst inneholder Windows Phone 8.1 assistenten Cortana, som har fått god mottakelse i utenlandske medier. Dessverre støttes ikke Cortana offisielt i Norge, selv om det er mulig å bruke funksjonen ved å bytte til støttede regioner. Selv da blir imidlertid ikke funksjonaliteten fullverdig.

Husk å lese vårt intervju med Microsofts nye mobilsjef for Norden, Ossi Korpela.

– Ingen matcher vårt økosystem

TJUVHOLMEN (digi.no): Det skjer mye hos Microsoft og med deres mobilsatsning for tiden. Den ferskeste oppdateringen av Windows Phone, versjon 8.1, rulles ut i disse dager. Det nyeste flaggskipet, Lumia 930, er rett rundt hjørnet. Og samtidig er hele Nokias mobilavdeling i ferd med å bli integrert i Microsoft-systemet, etter at store deler av selskapet ble kjøpt opp i fjor høst.

Det passer derfor bra å sette seg ned med Ossi Korpela, som er Microsofts nye mobilsjef for nordiske markeder, etter en lang karriere hos Nokia.

Den lange veien

Korpela ville gjerne fortelle oss mer om bakgrunnen for oppkjøpet og den pågående sammenslåingen av de to selskapene, og vi hører på med stor interesse:

– Vi har jo jobbet sammen med Microsoft siden starten av 2011, da Nokia kunngjorde at vi skulle lage smarttelefoner med Windows-plattform. Vi har jobbet veldig tett siden. Jeg husker at allerede da møtte jeg alle de lokale Microsoft-folkene, så på lokale markeder og så at vi var allerede ganske nærme hverandre. Men det var ting vi ikke delte med dem, og ting de ikke delte med oss. Vi hadde uansett et felles mål, og det var å få Windows-plattformen til å vokse, sier Korpela til digi.no.

– Kunngjøringen i september 2013 innebar at Microsoft kjøper devices-delen av Nokia. Det vil fortsatt eksistere et Nokia som lager nettverksprodukter og karttjenester, som sitter på patenter og del andre ting. For en finne var det blandede følelser rundt dette, men når man starter å tenke fra et større perspektiv, begynte det å henge på grep.

– Vi planla at selve oppkjøpet skulle gjennomføres i løpet av første kvartal dette året, men det manglet noen godkjenninger. Så den endelige transaksjonen ble avsuttet sent i april. Det var en lang periode å vente, men alle sjefene i selskapet var bestemt på at forretningene skulle fortsette, vi skulle gjøre det vi kan best.

– Det som endret seg da transaksjonen var gjennomført, på en fredag, var at våre e-postadresser ble endret fra Nokia til Microsoft, men vi fikk beholde førstedelene av adressene. Slike små ting. Men vi er den samme organisasjonen. Så ingenting forandrer seg når det er snakk om planene våre, måten vi jobber på, strukturen på teamene og så videre. Det var ganske fint at vi kunne gjennomføre det på denne måten.

– Den beste delen var på Build-konferansen i San Francisco tidlig april i år, da vi annonserte Windows 8.1 og introduserte den nye generasjonen enheter. Det er disse telefonene vi nå får ut, vi slapp 630-modellen i Norge i midten av mai, vi slipper 4G-modellen 635, og den store nyheten er at i morgen vil vi starte forhåndssalget av Lumia 930. Det fulle salget begynner 10. juli.

– Vi ser nå at med Microsoft er vi i en unik posisjon når det gjelder økosystemet. Microsoft har nå Surface Pro 3, Xbox One, det er mye ny PC-maskinvare, vi har våre enheter, og poenget er hvordan programvaren jobber på disse enhetene – på tvers. Vi er de eneste som kan få OneNote til å funke, Excel eller PowerPoint, dette er den store forskjellen mellom Windows-økosystemet og andre, hvordan man kan bruke det på tvers av plattformer.


Lumia 630 og 930 er de viktigste modellene akkurat nå.

Hva skjer med tradisjonen?

– Jeg lurer fortsatt på hardware-delen og da spesielt brandingen. Skal Nokia-navnet beholdes noe sted?

– Det som det er enighet om er at vi har rett til å bruke Nokia på tradisjonelle «featurephones» i ti år fremover. På smarttelefoner vil vi bare bruke Nokia i overgangsperioden. Disse enhetene (nye Lumia-modeller, journ. anm.) vil selges under Nokia-varemerket, men når overgangen er over vil vi ikke lenger bruke Nokia-navnet. Det vi har rett til å bruke er Lumia-navnet. Jeg vet ikke helt hva den endelige avgjørelsen om branding blir på sikt. Det er noe vi vil kommunisere etter hvert.

– Hva skjer med delen av Nokia-teamet som ikke går til Microsoft?

– Jeg tror Here Maps (Nokias karttjeneste, journ. anm.) er en del av det, jeg tror det er en enighet der om å bruke det. Det er også mange patenter det sittes på, jeg tror det er også enigheter rundt det, men dette er nok ikke helt mitt område. Mange av kameraoppfinnelsene kom fra et svensk selskap kalt Scalado – og omfattes eksempelvis av transaksjonen og blir overført til Microsoft.

– Jeg synes at Microsoft har satset stort på interessant maskinvare i det siste, spesielt med Surface Pro 3 og Xbox One. Hvordan blir samarbeidet innen maskinvareutvikling?

– Det blir selvfølgelig et samarbeid der, selv om det er vanskelig for meg å si i hvilket omfang. Men vi er nærmere nå, vi er Microsoft, men det er veldig tidlig. Vi er jo selvfølgelig ett team nå.

– Så du vil ikke kunngjøre Surface Phone i dag?

– Haha, nei. Men jeg tror at mye av spørsmålet er hvordan vi jobber med Microsoft-folkene. Hvis du går tilbake til enhetene og ser at vi har Windows Phone 8.1, med alt det kule det innebærer, vil du også se mye støtte for bedrifter. Mobil VPN, sikkerhet, alt du kan tenke deg. Så kommer vi med maskinvaren. Lumia 630 koster 1.299 kroner i Norge. Du får en full produktivitetspakke for pengene. Folk betaler 6-7.000 kroner for tilsvarende. Du får den beste tilkoblingen til Microsoft-tjenester og de fleste av virksomhetene i Norge bruker Exchange, Sharepoint og Lync, så du vil få den beste opplevelsen med disse produktivitetsverktøyene. Vi ser at det offentlige ofte er i forkant på dette området – du trenger produktivitet, men kan du ta deg råd til hundrevis av mobiler som koster 6.000 kroner stykket?


Fargerike bakdeksler er Nokias kjennemerke.

Satser lokalt

– Hva skjer med applikasjonsutvalget og hvordan lokker dere utviklere til å skape flere lokale apper her hjemme?

– Det er to måter å se på det: Det globale utvalget med Instagram, Netflix, Spotify, WhatsApp, Facebook synes jeg begynner å se veldig bra ut. På lokalt nivå er det en annen utfordring, og jeg synes at det vi bringer med Windows Phone 8.1 vil hjelpe. Hvis du lager en app for nettbrett, PC, telefon eller nettbrett kan du gjenbruke 80 prosent av koden. Du trenger ikke bare å se på telefonene, du kan alltid tenke på flere plattformer. Ingen andre er i denne posisjonen. Den andre tingen er når vi ser på økosystemet prøver vi å se hvordan vi kan bli mer attraktive for lokale utviklere. Folk bruker forskjellige enheter i dag, forskjellige skjermer, og der ser vi en fordel bare vi har. Området som er avgjørende, som vi jobber veldig hardt med, er jo å utvide volumet, sånn at Norsk Tipping, Yr.no eller Oslo Maraton også kommer med – og ikke bare går til de andre plattformene. Det begynner å bli bedre, men vi må utvide basen. Få flere Windows-telefoner til norske brukere. Det vil bringe inn applikasjoner.

– Hvordan vil dere få det til?

– OK, jeg tror vi begynner med denne (viser frem Lumia 630, journ. anm.). 1.299 kr og en «high end»-opplevelse. Ikke bare for forbrukere, men for bedriftsmarkedet. Jeg kjenner ikke til noen som kan levere en så god opplevelse på dette prispunktet. Jeg tror at det kan generere mye volum. Men selvfølgelig, vi bringer virkelig «high end» også. Jeg vet at det norske markedet har høye krav og det er også til en viss grad en utfordring. Folk kan betale mye og kjøper de dyreste telefonene. Så du må være der også.

Nytt flaggskip

– Det er tid for skatteoppgjøret, så endel får ekstra god råd i disse dager.

– Det er derfor vi lanserer 930 nå! Men seriøst, det er en veldig fin telefon, vi har aluminium og kurvet glass, metall… Det føles solid og verdifullt. Pluss de raskeste prosessorene, fem tommers skjerm, 20 megapiksel kamera, alt du trenger spesifikasjonsmessig. Og Windows Phone 8.1 er så mye bedre. Men det store er at hele tilkoblingsspektret gjennom nettskyen og tjenestene. Innhold som går på tvers av applikasjoner. Vi tror virkelig det er svaret for high end-konkurrentene våre. Den vil koste 4.495 kroner i Norge. Så dette er allerede et steg under de andre.

– Når skal dere lansere Cortana (Microsofts digitale personlige assistent med talestyring) i Norge?

– Hehe… Jeg bruker det, jeg. Du kan bare endre region til USA, men det er ganske begrenset nå. Det er koblet sammen med Bing, og det har ikke full funksjonalitet i Norden. For å være ærlig, jeg har testet andre løsninger, og Cortana er ganske kul. Jeg håper at vi kan snart røpe våre planer der, men selv uten mener jeg at Windows Phone 8.1 er veldig attraktivt, avslutter Korpela.