Mozilla kunngjorde i går at en tidlig testutgave (Nightly) av nettleseren Firefox nå inkluderer et enda mer omfattende sett med utviklingsverktøy. Det hele kalles for WebIDE og skal gjøre det mulig å lage webapplikasjoner direkte i nettleseren. Noe av hensikten med WebIDE er å senke terskelen for ferske webutviklere, ikke minst dersom de planlegger å lage applikasjoner til Firefox OS.

– Utviklere forteller oss at de ikke er sikre på hvordan de skal starte med app-utvikling på weben, med så mange ulike verktøy og maler som de er nødt til å laste ned fra et mangfold av forskjellige kilder. Vi løser det problemet med WebIDE, bygget direkte inn i Firefox, skriver Dave Camp og Robert Nyman i et blogginnlegg.

Når man første gang åpner WebIDE, kan man raskt opprette en enkel eksempelapplikasjon som skal gi et solid grunnlag for videre utvikling. Også selve redigeringen av applikasjoner skjer i Firefox, og fra det samme brukergrensesnittet kan man installere og teste appen på Firefox OS-enheter eller i simulatorer. WebIDE er også integrert med dagens Firefox Developer Tools for debugging og inspeksjon på tvers av enheter via blant annet WLAN.

Selve redigeringsdelen er basert på redigeringsverktøyet CodeMirror, som er kombinert med Tern, en «motor» for analyse av JavaScript-kode.

I WebIDE er det også verktøy for validering av manifestet til Firefox OS-apper. Dette skal kunne avdekke eventuelle problemer før appen lastet opp i Firefox-markedsplassen.

Det skal ikke være noe i veien for å bruke WebIDE til å utvikle enkle websider eller webapper også for andre enheter. Mozilla planlegger dessuten å gjøre det mulig å benytte Firefox Remote Debugging Protocol sammen med blant annet Chrome for Android og Safari for iOS.

De rimelige X-smartmobilene til Nokia får nå Opera-nettleser som standard. Nokia X og X2 er to enkle mobiler til hyggelige priser, rettet først og fremst mot nye markeder.

Nokia X2 ble bekreftet i dag, og som de tidligere telefonene i serien bygger den på Android-operativsystem, men med omfattende tilpasning av grensesnittet. Brukeropplevelsen minner mye om Windows Phone, med et grensesnitt basert på fliser, og de fleste av Microsofts tjenester er i fokus. Samtidig følger det ikke med Google-tjenester.

Også Opera er altså forhåndsinstallert, og med sin Opera Turbo-tjeneste egner nettleseren seg meget godt til bruk i nye markeder. Turbo sørger for at data komprimeres, slik at det koster mindre å surfe på nettet, samtidig som sidene lastes inn raskere. Resultatet er både kostnadsbesparelse og raskere surfing, noe som er relevant for land med dårligere infrastruktur.

Tjenester som Discover og Speed Dial følger også med, og er behjelpelige med å finne frem til relevant informasjon og organisere interessante nettsider.

Selve Nokia X2 er en svært fargerik mobil, i beste Nokia-tradisjon, med gjennomsiktig ytre skall. Den bygger på en 1.2 GHz Snapdragon-prosessor med to kjerner, skjermen er 4.3 tommer stor, og kameraet tar bilder i 5 megapiksler. Det er også et frontkamera som egner seg godt til Skype-samtaler. X2 har også støtte for to SIM-kort.

I tillegg til Opera følger det med tjenester som OneDrive, Outlook, Bing, Xbox-spill og OneNote. Here Maps er også forhåndsinstallert og kan brukes uten internett-tilkobling.

Nokia X2 skal koste 99 euro (822 kroner), uten eventuelle avgifter, og skal være øyeblikkelig tilgjengelig i utvalgte markeder.

Systemer for automatisering av hjemmet, som mer eller mindre automatisk kan styre lys, varme, garasjeporten og boligalarmen, har eksistert lenge. For eksempel ble X10-protokollen utviklet allerede i 1975. Slike systemer finnes i millioner av hjem, men så langt har det ikke blitt allemannseie. Det er trolig en rekke årsaker til dette. Teknologinivået, pris og begrenset samarbeid mellom leverandører kan være blant disse.

Om man nå er i ferd med å komme forbi disse svakhetene, vil vise seg. Men denne våren har to av de store teknologi-gigantene kunngjort ny interesse for å satse på dette området.

HomeKit
Apple kunngjorde under selskapets WWDC-konferanse i begynnelsen av juni at kommende iOS 8 vil inkludere HomeKit, et rammeverk for hjemautomatisering eller smarthus. Det vil være tilgjengelig for både applikasjonsutviklere og utstyrsprodusenter, slik at iOS-applikasjoner kan brukes til å kontrollere HomeKit-kompatibelt utstyr fra tredjepartsleverandører.

– Vi ønsker at HomeKit skal skape innovasjon og kreativitet hos utstyrsleverandørene, sa Kevin McLaughlin som presenterte rammeverket under WWDC.

Nest
Google kjøpte i januar selskapet Nest Labs for 3,2 milliarder dollar. Det er mye penger for en termostat og en røykvarsler, men alt tyder på at Nest vil være Google nye forsøk på å få til noe innen smarthusteknologi. Det er uklart hva som egentlig skjedde med det forrige forsøket, Android@Home – som ble presentert i 2011, men noe tyder på at løsningen har blitt videreutviklet i det stille.

Med oppkjøpet av Nest har selskapet også direkte tilgang på maskinvare, selv om datterselskapet hele tiden har gjort et poeng av at det er en viss avstand mellom mor og datter. Nest oppgir stadig at selskapet ikke vil dele brukerdata med andre, inkludert Google, med mindre brukerne selv gir samtykke til dette.

Dette skal også gjelde for Dropcam, et selskap Nest selv skal kjøpe for 555 millioner dollar. Oppkjøpsplanene ble kunngjort i slutten av forrige uke. Dropcam tilbyr overvåkningskameraer til boliger.

Works with Nest
I dag kunngjorde Nest at selskapet produkter nå har blitt åpnet for utviklere gjennom Nest Developer Program. Dette skal blant annet gjøre det mulig for kommunikasjon og samhandling mellom Nest-produktene og utstyr fra andre leverandører. Denne integrasjonen kalles for «Works with Nest».

Utviklerverktøy
Nest tilbyr nå programmeringsgrensesnitt (API) til både hobbyutviklere og profesjonelle, som kan få tilgang til ulik tilstandsinformasjon i de to produktene til Nest. API-ene er tilgjengelige for Android, iOS og webteknologier. All kommunikasjon skjer via SSL-krypterte forbindelser, mens autentiseringen er basert på OAuth2.0. Nest-kundene må i vært tilfelle autentisere forbindelsen før dataene deles. Det vil også kreves at utviklerne informerer brukerne om hvilken informasjon som hentes og hva den skal brukes til. Utviklerne får ikke tilgang til personlig identifiserbar informasjon eller data fra mer enn ti sammenhengende dager. Dette gjelder også Google.

Samtidig har Google Venture og Kleiner Perkins Caufield & Byers og etablert et fond, Thoughtful Things Fund, som skal gi utviklerprosjekter bedre mulighet til «å ta av».

Pilotpartnere
Utstyret det er snakk om, behøver ikke være begrenset til noe man har i hjemmet. Mercedes-Benz tilbyr allerede en viss integrasjon med Nest Learning Thermostat, via bilens Drive Kit Plus-system og en iOS-app.

Nest-termostaten kan dessuten fortelle visse vaskemaskiner og tørketromler fra Whirlpool om når det er mest hensiktsmessig og økonomisk at maskinene er i gang. Termostaten kan nå kontrolleres fra fjernkontrollen Logitech Harmony Ultimate. LED-lyspærer fra LIFX kan kobles sammen med både termostaten og røykvarsleren fra Nest, slik at de blinker rødt dersom det er brann eller skrur på lysene ved ujevne mellomrom når termostaten vet at ingen er hjemme.

Et spesielt armbånd fra Jawbone kan registrere at brukeren er i ferd med å våkne opp og be Nest-termostaten om å øke temperaturen i boligen.

Mobilappen Chamberlain MyQ, som støtter en rekke forskjellige garasjeportåpnere, skal i løpet av høsten kunne fortelle Nest-termostaten at eieren av boligen har kommet hjem eller dratt av sted. Det samme skal man kunne snart gjøre med Google Now, men med denne skal man også kunne stille inn temperaturen med talekommandoer.

En oversikt over Works with Nest-løsningene som er tilgjengelige nå, finnes på denne siden.

Nest-termostaten kan også kontrolleres ved hjelp av Nests egne mobilapper.

Microsoft har valgt å redusere prisene og gi brukerne av OneDrive-tjenesten sin bedre plass, i god tid før sommerferiebildene skal lastes opp.

OneDrive er nyttig til å ta vare på alle typer filer og formater, og den grunnleggende pakken, som er gratis for nye brukere, økes nå fra 7 GB til 15 GB.

Deretter kan man selvsagt oppgradere størrelsen, mot årlig eller månedlig betaling.

De mer profesjonelle brukerne som benyter seg av Office 365-abonnementet, vil nå få 1 TB med lagring på kjøpet. Tidligere fikk man 20 GB med lagring sammen med dette abonnementet.

Mer spesifikt: Office 365 Home-varianten (79,99 kroner per måned) gir 1 TB til opptil fem brukere, mens den rimeligere Personal-varianten (54,99 kr per måned) gir 1 TB for én person.

De månedlige prisene for de største abonnementene, for de brukere som ikke ønsker Office 365, blir også redusert. 100 GB med tilleggslagring vil nå koste rundt 14 kroner per måned, mens 200 GB med tilleggslagring vil ligge på rundt 28 kroner i måneden, noe som er svært konkurransedyktig.

De nye pakkene og prisene skal igangsettes i løpet av juli, og eksisterende brukere vil automatisk bli oppgradert til nye priser.

Både Google Drive og Dropbox (og flere) tilbyr lignende tjenester med varierende priser og gratistilbud, men OneDrive er kanskje den mest tilgjengelige på tvers av forskjellige plattformer. Apple kunngjorde tidligere i sommer at deres iCloud-tjeneste vil bygges betraktelig ut, med ordentlig støtte for lagring av filer.

Microsoft nevner samtidig at OneDrive på Mac kan bli bedre, og at de prioriterer å videreutvikle Mac-klienten i tiden fremover.

Listen over verdens 500 kraftigste, kjente superdatamaskiner ble offentliggjort på søndag. Toppen av listen er preget av få endringer. For tredje gang på rad er det kinesiske Tianhe-2 som ligger helt på toppen med sin 33,86 petaflops-ytelse.

Hemmelig
Den eneste endringer blant de ti øverste plassene har skjedd på tiende plass, hvor et Cray XC30-system basert på Intel Xeon-prosessorer og Aries-teknologi leverer en ytelse på 3,1435 petaflops. Dette systemet har 225 984 prosessorkjerner og Cray Linux Environment som operativsystem. Stort mer er ikke kjent om dette systemet, som installert av amerikanske myndigheter på et hemmelig sted. Det er ikke kjent hva systemet brukes til eller hvilken etat i USA som står bak. Det hører til sjeldenhetene at mer eller mindre hemmeligholdte superdatamaskiner som dette i det hele tatt dukker opp i oversikter som Top 500-listen. Det er uklart hvorfor det har skjedd i dette tilfellet.

Lav vekst
Selv om det har vært lite bevegelse i toppen av listen, betyr ikke dette at det ikke har skjedd en hel del lenger ned på listen. Top 500 Supercomputer Sites, som gir ut listen, skriver likevel i en pressemeldingen at veksten i ytelsen til verdens 500 raskeste superdatamaskiner har gått betydelig ned de siste fem årene. Tar man utgangspunkt i maskinen som til enhver tid ligger på 500. plass, er den årlige ytelsesveksten nå på 55 prosent. Mellom 1994 og 2008 var den tilsvarende veksten i gjennomsnitt på 90 prosent i året. Systemet som nå ligger på 500. plass, var på 384. plass i november i fjor.

Den kombinerte ytelsen til alle de 500 systemene er nå på 274 petaflops. I november i fjor var tallet på 250 petaflops, mens det var på 223 petaflops for et år siden. Antallet petaflops-systemer har vokst fra 31 til 37 siden forrige utgave av listen.

Intel har levert prosessorer til 85,4 prosent av systemene, tre prosentpoeng mer enn for et halvt år siden. Andelen systemer med AMD-prosessor har samtidig falt fra ni til seks prosent, mens andelen systemer med IBM Power-prosessor er stabil på åtte prosent.

Akseleratorer
I tillegg til CPU-er, bruker stadig flere systemer også GPU-er eller andre former for akseleratorer eller co-prosessorer for å gi superdatamaskinen økt ytelse. 62 av systemene på listen har slik teknologi, med i gjennomsnitt 78 127 kjerner per system.

Blant systemleverandørene er det nesten jevnt løp mellom HP og IBM, med henholdsvis 36 og 35 prosent av systemene. IBM har økt andelen med to prosent, mens HPs andel har falt med tre prosent. Cray ligger stabilt på tredjeplass med ti prosent.

USA har alltid vært landet med flest superdatamaskiner på listen, men nå har andelen falt til under 50 prosent, fra 265 til 233 systemer siden november i fjor. Samtidig har antallet kinesiske systemer vokst fra 63 til 76. På de neste plassene følger Storbritannia og Japan med 30, Frankrike med 27 og Tyskland med 23.

Norge
Fortsatt er det tre norske superdatamaskiner med på listen. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 99. plass, UiO-systemet Abel er på 302. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 384. plass.

Fortsetter trenden, er det stor fare for at Hexagon vil ha falt ut av topp 500 når den neste listen presenteres i november.

De siste dagenes mest kuriøse app-hysteri kom fra noe som heter «Yo», en applikasjon som lar brukere sende ett ord til hverandre, nemlig Yo.

Appen krever at man legger til hverandre som venner, og deretter kan sende hverandre Yo-meldingen. Ingenting mer.

I utgangspunktet var appen ment som et eksperiment – skaperen, israleske Or Arbel, kodet den på åtte timer for å lage en enkel, grunnleggende og effektiv måte å sende hverandre beskjeder på, og den underliggende motoren for varslinger er veldig elegant og rask.

Yo har faktisk vært tilgjengelig i Apples nettbutikk i noen måneder, og som så mange andre virale fenomener ble den plutselig oppdaget av nettbrukere og eksploderte i popularitet.

Ikke minst begynte pengene å komme inn, den første store investeringen i Yo er på 1,2 millioner dollar.

Nå begynner skaperne av appen å tenke fremover, og planlegger å utvide varslingsystemet til andre tjenester.

Or Arbel forteller til Wall Street Journal at han møter jevnlig selskaper i San Francisco som kunne tenke seg å bruke teknologien. Arbel presiserer at selskapene ikke har tenkt å sende Yo-meldinger til hverandre, men er genuint opptatt av varslingsmekanismene Yo bygger på.

Konseptene Arbel ser for seg er beskjeder når pizzaleveransen eller butikkinnkjøp er på vei, eller når klesvasken er ferdig. Han bekrefter også at oppmerksomheten fra investorer er enorm.

På mandag ble det klart at Yo passerte 950.000 brukere, og at de planlegger å åpne opp programmeringsgrensesnitt for tredjepartsutviklere.

Det ble imidlertid også raskt funnet sikkerhetshull i appen, noe Arbel mener er en fordel, da det var mulig å lukke disse så raskt som mulig, mens appen fortsatt er ukomplisert. Bare i natt kom det en oppdatering til Yo som tar for seg sikkerhetshull.

Apple er i ferd med å gjøre Siri mer språkmektig. Det fremgår av selskapets egne spalter for ledige stillinger.

Det søkes etter en rekke eksperter, inkludert utviklere som prater norsk flytende. – Kom og bli del av gruppen som lærer Siri hvordan snakke og forstå nye språk, heter det i annonsen. Har du kvalifikasjonene i orden og er villig til å flytte til Silicon Valley kan jobben bli din.

Den digitale assistenten ble fremstilt som den store nyheten da Apple lanserte iPhone 4S tilbake i september 2011. Siri debuterte da med beta-status med støtte bare for engelsk, fransk og tysk.

Et skår i gleden var at talestyringen ikke forsto norsk, og det selv om teknologien har norsk opprinnelse. Siris far er som kjent nordmannen Dag Kittlaus. Året før solgte han livsverket sitt til Apple. Han ledet også arbeidet videre i en periode men forlot senere giganten til fordel for nye eventyr.

I senere oppdateringer har det dukket opp støtte for stadig flere språk, men foreløpig ingen av dem av så begrenset utbredelse som vårt. Per dags dato oppgis det at tjenesten støtter følgende språk: engelsk, fransk, tysk, japansk, kinesisk mandarin og kantonesisk, italiensk, koreansk og spansk.

Det er likevel ikke kjent når iPhone og iPad begynner å snakke norsk. Forhåpentligvis er støtten på plass allerede ved introduksjonen av nye modeller i høst. Det kan jo tenkes at Apple har jobbet med språkutvidelsen i lengre tid allerede.

– iPhone x 2 i september
To nye iPhone-modeller skal etter sigende lanseres i september. Det skriver Bloomberg i dag. Nyhetstjenesten siterer anonyme kilder på dette. Hvis det er hold i ryktene vil en av dem få en 4,7-tommers skjerm, mens den andre blir på 5,5 tommer. Begge vil i så fall være en god del større enn selskapets forrige toppmodell iPhone 5s, som ble lansert i fjor med 4-tommers skjerm.

ForgeRock vokste raskt ut av sine lokaler i Oslo. Det norske programvarehuset flyttet i 2012 over Atlanteren.

Lastet med en ID-autentiseringsplattform i fri programvare de fikk forvalte, og som Oracle ikke ville videreføre etter oppkjøpet av salige Sun Microsystems.

Med Sun Norges tidligere teknologidirektør Lasse Andresen i spissen gikk ForgeRock og flere Sun-veteraner i gang med å kapre ID-verden fra Amerika og kontorer i Silicon Valley.

Eventyrlig vekst fulgte. Les vår sak og inervju med Andresen Norges ukjente IT-stjerne fra i fjor vår. Da hadde selskapet allerede hentet inn millioner av dollar fra kjente amerikanske venturekapitalister som Accel Partners og Foundation Capital.

I forrige uke sprøytet Meritech Capital og andre investorer inn nye 30 millioner dollar i en tredje emisjonsrunde (drøyt 180 millioner kroner).

Samlet har IT-selskapet med norske røtter dermed hentet inn 52 millioner dollar i risikokapital. Det tilsvarer 318 millioner kroner.

– Med et strålende team, eksepsjonell kundevekst og stadig økende antall partnere, har selskapet raskt beveget seg vekk fra sine europeiske røtter for å bli en verdensener i sin kategori, skryter partner Bruce Golden i Accel Partners, som også er nest største eier av Facebook.

Meritech Capital driver med såkalt late stage-venture og tar en aktiv rolle i investeringsobjektene sine. I dette tilfellet trer partner og medgründer Paul Madera inn som nytt styremedlem i ForgeRock for å bidra med sin erfaring og være med å bestemme strategien videre.

Ifølge en pressemelding har ForgeRock nå mer enn én halv milliard brukere, og løsninger installert i 30 land fordelt på fem kontinenter.

Omsetningen ble mer enn tredoblet fra 2012 til ifjor, drevet av store avtaler med blant annet Toyota, Thomson Reuters, Yellow Pages Canada, McKesson og GEICO, samt et strategisk samarbeid med Salesforce.com.

Hylles av McNealy
Tidligere Sun-toppsjef og medgründer Scott McNealy skryter uhemmet av friprog-selskapet ForgeRock, og har blogget om denne tredje emisjonsrunden.

– ForgeRock har et fundament bygget på Suns åpen kildekode-initiativ. De fire siste årene har jeg observert hvordan de har utviklet noe utrolig. De fant ut hvordan de kunne forvandle identitet fra å være en intern, ansatt-orientert teknologi fokusert på å senke kostnader samt compliance til å bli en ekstern, kunde-sentrisk plattform for å bygge relasjoner for enhver organisasjon, stor eller liten, skriver McNealy, som formelt er rådgiver for selskapet.

Sun-nestoren mener teknologien til ForgeRock kan fungerer som drivkraft i en konvergering mellom nettskytjenester, mobil, sosiale nettverk og “tingenes internett” og skape det han hevder blir et paradigmeskifte for bruker- og rollestyring på alle mulige tenkelige områder.

– Jeg vet det høres ut som en klisjé, men identitet er en viktig del av alt på internett, enten det er webapplikasjoner, kundeportaler, Saas-appliksjoner, mobilapper, biler, tv-bokser eller kroppsnær (wearable) teknologi, så er ID fellesnevneren, skriver Scott McNealy.

For ganske nøyaktig ett år siden lanserte norske Opera Software en helt ny versjon av sin nettleser, som representerte en massiv endring for produktet. Operas egen renderingmotor, Presto, falt bort, og den nye versjonen bygde på åpen kildekode-prosjektet Chromium, med Googles motor Blink som basis.

Nye Opera mistet en god del klassisk funksjonalitet i samme slengen, og mange merket seg at Linux-versjonen ikke ble oppdatert.

Nå begynner det derimot å skje ting. Versjon 24 av nettleseren kommer nemlig også i Linux-versjon, men foreløpig er den bare tilgjengelig som en potensielt ustabil utviklerversjon.

Inntil videre anbefales det at nettleseren brukes på 64-bits Ubuntu Linux med Unity- eller Gnome-skall. Opera garanterer ikke at programmet vil fungere på andre versjoner, selv om det er fritt frem å teste.

Linux-versjonen får den samme funksjonaliteten som allerede er blitt introdusert for Windows- og Mac-utgavene. Dette inkluderer Stash-funksjonen, som lar brukerne lagre sider for senere lesing, Discover, som er en liste med forslag til å oppdage nytt innhold, samt bedre og raskere Speed Dial (bokmerkefunksjon) og Opera Turbo (som komprimerer data for raskere innlasting).

– Vi har fokusert på å bygge opp hele nettelseren fra grunnen av, og har en ny nettlesermotor. Vi ville bringe frem de samme forbedringene som man finner i versjonene for Windows og på Mac, så brukere av Linux kan få den samme brukeropplevelsen på webben. Linuxversjonen har de samme funksjonene som på Windows og Mac, forøvrig, forteller pressekontakt Pål Unanue-Zahl til digi.no

Opera minner om at ikke alle tar seg råd til nyeste Windows- eller Mac-maskiner, ikke alle ønsker proprietære operativsystemer, og noen bare elsker å bruke Linux – og også disse bør ha tilgang til en vakker nettleser.

Selskapet kan imidlertid ikke gi noe nøyaktig tidsplan for når Linuxversjonen kan ventes til å forlate utviklerkanalen og foreligge i ferdig utgave.

Microsoft har introdusert en hel del nye funksjoner i Skype siden 2011, da de betalte rundt 47 milliarder kroner for videokonferansetjenesten – fortsatt det største oppkjøpet i programvaregigantens historie.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at enkelte av Skype-klientene har hatt sine utfordringer. Kanskje særlig har synkronisering av innhold og meldinger på tvers av ulike enheter vært et svakt punkt.

Må bytte
Microsoft varsler nå en større oppgradering, neste generasjon av Skype til desktop, som etter sigende skal gjøre brukeropplevelsen bedre.

Samtidig pensjonerer de gamle klienter. Skype for Windows versjon 6.13 og eldre vil om ikke lenge slutte å virke. Det samme gjelder Mac-utgaven fra 6.14 og bakover.

Fordelen ved å oppgradere til nyeste versjon er at alle brukerne kan nyte godt av et knippe viktige forbedringer, skriver Microsoft og ramser opp hva som kommer:

** Mulughet for å sende og motta lynmeldinger når kontaktene dine er offline.

** Du skal få komplett chatte-historikk på tvers av alle enhetene der du bruker Skype.

** Synkroniseringen skal nå sørge for at lest/ulest-status på meldinger blir oppdatert på tvers av alle Skype-klientene dine.

Det fremgår ikke en nøyaktig slukkedato, foruten at det ifølge Microsoft blir nødvendig å oppgradere i løpet av de nærmeste månedene.

Nå finnes Skype også til en lang rekke andre plattformer, alt fra spillkonsoller, smarttv-er, mobile operativsystemer og ikke minst Linux. Sistnevnte er også å regne som desktop-utgave, men denne blir ikke nevnt i kunngjøringen.