Google I/O-konferansen starter onsdag denne uken, og blant nyhetene det er ventet at vil bli presentert, er en ny Android-versjon – trolig 5.0 og kanskje med kallenavnet «Lollipop». Dette mer enn antydes av foredragstitler under konferansen, inkludert «What’s new in Android».

Et sentralt tema under Google I/O skal være design, men Android for dagens formfaktorer blir i liten grad nevnt i det foreløpige materialet.

En nyhet som nå ser ut til å være langt mer sikker, er at neste Android-versjon vil drives av en ny, virtuell maskin (VM). Rett før helgen kom Android Open Source Project med følgende kunngjøring:

«Dalvik is dead, long live Dalvik! DO NOT MERGE»

Dette kan nok tolkes på flere måter, men ifølge XDADevelopers betyr det at Dalvik har blitt erstattet av ART (Android RunTime) som standard VM i operativsystemet.

ART er egentlig ingen nyhet i seg selv. Denne VM-en har fulgt med Android 4.4.x i alle fall siden november i fjor, som et valgfritt og eksperimentelt alternativ til Dalvik. Valget er tilgjengelig blant utvikleralternativene, som er temmelig gjemt for vanlige brukere.

Nå er ART etter alt å dømme klar for offisiell bruk. ART skal kunne kjøre applikasjoner mer effektivt enn Dalvik, blant annet fordi den benytter Ahead-of-time-kompilering av applikasjonene i stedet for Just-In-Time-kompilering, slik som Dalvik. Ulempen med dette skal være noe lenger installasjonstid for appene. ART skal dessuten har bedre «garbage collection», noe som også skal kunne gi bedre ytelse.

Mer effektiv kjøring av applikasjonene betyr mindre jobb for prosessorene, noe som kan gi bedre batteritid og en opplevelse av at enheten har blitt raskere.

Det er forøvrig uklart om ART har de samme copyright-utfordringene som Dalvik, som er sentral i Oracles rettsstrid mot Google.

Nyheten om at det svært utbredte krypteringsbiblioteket OpenSSL hadde en ekstremt alvorlig sårbarhet slo ned som en bombe før påske.

Serveradministratorer verden over kastet seg rundt og oppdaterte systemer berørt av den såkalte Heartbleed-feilen, men så stoppet det opp.

Snart to måneder senere viser en skanning at drøyt 300.000 servere fortsatt er utstyrt med en sårbar versjon av OpenSSL. For disse ser hjerteblødningen ut til å ha blitt en varig diagnose.

Det var i helgen at Robert Graham i Errata Security skrev om det nedslående funnet. Antallet sårbare maskiner de fant er på samme nivå som da de sjekket sist for en måned siden.

– Dette indikerer at folk ikke engang forsøker å patche serverne sine lenger. Vi kan forvente en svak nedgang i utbredelsen av Heartbleed-installasjoner det neste tiåret, men selv ti år fram i tid regner jeg med å finne tusener av sårbare systemer, inkludert kritiske systemer, skriver Graham.

Undersøkelsen er utført ved enkel skanning av maskiner som svarer på SSL-handshake over port 443 over internett. Den faktiske utbredelsen av Heartbleed kan følgelig være, og er antakelig større fordi IT-sikkerhetselskapet ikke har sjekket andre porter.

Sårbarheten Heartbleed fikk sitt navn etter at det ble avdekket en kritisk programmeringsfeil i Heartbeat-modulen til OpenSSL. Ingen annen programmeringsfeil har fått mer oppmerksomhet i moderne tid, og sårbarheten har sågar fått sin egen logo.

Det er en kjensgjerning at nettet har mange nettjenester som er satt opp én gang, for siden å aldri bli rørt av en systemadministrator. OpenSSL kan være implementert både som programvare som lett kan byttes ut på server, med det krever naturligvis at ressursen ikke er forlatt. Videre er det klart at sårbarheten også rammer nettutstyr som en rekke rutere, svitsjer og brannmurer, som i verste fall må skrotes.

Heartbleed ble innført i OpenSSL versjon 1.0.1 utgitt i mars 2012, og skal følgelig ha vært til stede i mer enn to år før sårbarheten ble fjernet med feilfiksen i versjon 1.0.1g, som kom den 7. april 2014.

Storbyen Chicago planlegger å sette i gang med å samle inn data om byens miljø og sine innbyggere, noe som naturligvis vekker bekymring fra personvern-aktivister.

Planen er å installere en rekke sensorer i gatelamper i løpet av sommeren. Det er lyktestolpene langs hovedgaten Michigan Avenue som skal utstyres med disse.

Pent og nyttig
Sensorene skal bygges inn i estetiske installasjoner som skal både beskytte dem og være visuelt attraktive.

Poenget er at sensorene skal måle luftkvalitet, lysintensitet, lydnivå, varme, vindstyrke og fuktighet, men også telle forbipasserende mennesker ved å spore deres mobiltelefoner.

Det er ikke overraskende den siste biten som vekker reaksjoner. Utviklerne forsikrer at sensorene skal samle data helt anonymt, uten å registrere personlig informasjon fra mobilene. Ifølge Charlie Catlett, som leder prosjektet, vil sensorene ikke samle noe data som kan identifisere folk, og selv om sensorene for eksempel vil måle lydnivåene i miljøet, vil de ikke ta opp konkrete lyder. Catlett sier at utviklingsteamet har hele tiden sørget for å ivareta personvern og sikkerhet mens de designet prosjektet, og bestemte seg blant annet for at sensorene aldri skal lagre data permanent.

Bekymret
Det finnes likevel skeptikere. Flere sikkerhetseksperter mener at man fremdeles kan få ut identifiserbar data selv om mengden informasjon er svært begrenset. Det finnes ingen garantier for at et selskap som er villig til å betale store penger for ta ut data om Chicagos innbyggere ikke vil kunne få det til, sier personverneksperten Fred Cate til avisen Chicago Tribune.

Hva er så meningen med å samle inn all denne informasjonen? Forskernes plan er å studere bymiljøet i en større skala enn noensinne, noe som til slutt vil føre til at byen skal kunne gjøres tryggere, mer effektiv og renere.

Ikke minst kan den nyskapende arkitekturen for datainnsamling friste nye forskningsmiljøer til byen, og gjøre Chicago til et foregangssted for innovasjon.

Sensorboksene utvikles sammen med designere fra et lokalt kunstinstitutt, og selve teknologiene leveres av selskaper som Cisco, Intel, Motorola og Qualcomm. Sensorene vil kunne utvikles med nye teknologier og standarder over tid.

De første boksene skal utplasseres fra midten av juli langs åtte gatekryss i Michigan Avenue, deretter skal flere monteres i øvrige sentrale strøk i byen i løpet av året. Målet for årene framover er hundrevis av sensorer rundt om i byens nabolag.

Selv fem år etter at Microsoft døpte om selskapets søketjeneste til Bing, handler Bing nesten bare om USA. Svært lite av den nye funksjonaliteten som Microsoft har utviklet i løpet av disse årene, er tilgjengelig i andre land. Dette kan skyldes Bings beskjedne markedsandeler i blant annet Europa, men Microsofts vil ikke vinne markedsandeler på weben dersom satsingen ikke er helhjertet.

Bing er relativt tett integrert med Microsofts nyeste operativsystemer, men uten en fullverdig, internasjonal satsing, er det bare amerikanske brukere av disse systemene som får full glede av integrasjonen.

Men nå ser det ut til at Microsoft våger å gjøre noe. I en stillingsannonse som blant annet WinBeta har kommet over, søker Microsoft ny leder for forretningsutvikling i EMEA-området (Europa, Midtøsten og Afrika). Oppdraget er å gjøre Bing konkurransedyktig i det internasjonale markedet.

– Bing investerer nå i den mest ambisiøse geografiske og produktrelaterte ekspansjonen i dens historie. Internasjonal er nå både først og sentral ved Bing. ASG [Applications and Services Group, red. anm.] skal gjøre Bing til et kvalitetsprodukt i 75 markeder omkring i verden, drevet av behovene til Microsofts kjerneprodukter og globale, strategiske allianser – Windows 8, Windows Phone, Xbox, Nokia, Yahoo og andre, skriver Microsoft i stillingsannonsen.

I EMEA-markedene skal den nyansatte forhandle og gjennomføre strategiske partnerskap og taktiske avtaler innen sentral søkedistribusjon og innholdsområder som lokalsøk, shopping, underholdning, musikk, bøker, video, sosiale tjenester, nyheter og applikasjoner. Dette skal gjelde både på weben og for enheter som mobiler, nettbrett, Xbox og annet.

Bangkok (NTB-Reuters): Thailands telekommunikasjonssektor ser ut til å ha blitt det første økonomiske offeret for militærjuntaen etter at innføringen av 4G-dekning ble satt på hold i forrige uke.

Regjeringen som ledes av general Prayuth Chan-ocha avlyste en auksjon for 4G-dekning etter at han først ga sin støtte til prosjektet da han kom til makten i mai.

Utsettelsen skyldes at den nye militærregjeringen planlegger en gjennomgang av det utenlandske eierskapet i landets mobiloperatører, blant dem DTAC, der Telenor har en kontrollerende eierandel.

Gjennomgangen ble bestemt etter at Telenor opplyste at de ble bedt om å sperre tilgangen til Facebook i Thailand noen dager etter militærkuppet. Telenor har siden bedt om unnskyldning for å ha gitt opplysningene offentlig.

DTAC er den ene av Thailands tre største mobiloperatører. De to andre er AIS, der Singapore Communications eier 23 prosent, og True Corp, der China Mobile er i ferd med å kjøpe 18 prosent.

Analytikere sier at utsettelsen kan føre til tap på 4 milliarder dollar i investeringer og inntekter i en sektor som står for 10 prosent av Thailands BNP. En lengre utsettelse kan også føre til forstyrrelser i mobiltjenesten.

Beslutningen er et eksempel på risikoen som utenlandske investorer løper akkurat da de ifølge analytikerne trengs som mest for å få liv i en kriserammet økonomi. Den er også en påminnelse om feilene som tidligere militærstyrer i Thailand har begått.

Den nye militærregjeringen sier den vil unngå fortidens feil, og myndighetene opplyste i forrige uke at de hadde godkjent søknader for 18 prosjekter, blant dem et anlegg Toyota vil bygge for å produsere lastebiler. (©NTB)

Politisk ledelse i Samferdselsdepartementet legger ut på roadtrip til Kirkenes, melder NTB.

Når bilen med statsråd Ketil Solvik-Olsen (Frp) legger ut på E6 fra Oslo mandag morgen er det blant annet for å sjekke tilstanden på bredbånd langs hovedfartsåren.

Gutta på tur
Med på turen er både Frp-nestor Carl I. Hagen, statssekretær Bård Hoksrud og Solvik-Olsens politiske rådgiver Reynir Jóhannesson. Sistnevnte får ansvaret med å by på folkelig musikk (D.D.E. blir et selvsagt innslag), og har lagt opp til å strømme musikken.

Så får tiden vise om dekningen og ytelsen på nettilbudet langs motorveien er tilstrekkelig til at herrene får en hyggelig opplevelse eller ikke.

– Vi har hatt mye debatt om hva vi skal høre på. Selv om jeg er redd det kan bli en og annen sang som omhandler E6, så kommer jeg til å holde kontroll over Spotifyen. Slik får vi også testet streamingen langs veien, sier Jóhannesson til NTB.

Skulle bredbåndet vise seg å være av det smalere slaget, du kan for alle praktiske formål glemme å strømme tyngre innhold over en Edge-forbindelse eller dårligere, så kan de alltids ty til offline-modus.

Reisen handler imidlertid ikke bare om telekommunikasjon, underveis blir det møter om både vei, havner og jernbane, alle områder som sorterer under samferdselsstatsråd Solvik-Olsens ansvarsområde i regjeringen.

Ifølge NTB er turen delt opp i to etapper, og vil foruten bil også omfatte etapper med tog- og flyreiser.

– Første etappe ender når gjengen ankommer Bodø med tog torsdag. Derfra flyr Solvik-Olsen tilbake til Østlandet for å åpne en vei i Buskerud. Så flyr han nordover igjen og turen fortsetter mot Kirkenes, der statsråden ankommer 3. juli, skriver nyhetsbyrået.

I går kveld åpnet Teknologihuset offisielt. Bygget i Pilestredet 56 i Oslo er ment til å være et samlingsted for hele det norske IT-miljøet i Norge, og konseptet er at det skal være fritt, åpent og tilgjengelig for alle som har behov til å utveksle kompetanse.

Huset har to bruksområder, det kan leies av selskaper på dagtid til å holde kurs, konferanser og lignende, og det er deretter gratis å bruke på kveldene. IT-miljøer skal kunne ha en møteplass uansett behov, enten det er snakk om faglige diskusjoner eller mer sosiale anledninger. Det hele er bygget på frivillighet, og stifterne mener at måten vår bransje samarbeider på er unik, både i Norge og kanskje i verden. De som leier huset på dagtid er i hovedsak de 50 partnerne som har vært med å stifte, og disse inntektene drifter den frivillige delen.

En av de tre etasjene er reservert til kurs og møter, en annen har mer uformelle funksjoner, med nyoppussede rom og elegant innredning.

Selve bygget eies av Olav Thon, det har et voldsomt historie med blant annet brannstiftelse, men er i dag fredet og fremstår som en nyoppusset oase midt mellom trikkeskinner, Høgskolen i Oslo og Bislett Bad. Olav Thon har for øvrig veldig sansen for dugnadsånden som i såpass stor grad preger driften av huset.

Frivillighet er nøkkelordet, arrangørene påpeker at i IT-bransjen er det en kultur for å dele, også sine feil, og lære av disse.

Huset har vært uoffisielt i bruk siden i fjor høst, og har allerede hatt over 30 faggrupper på besøk, med over 3500 personer som har fått faglig påfyll. Blant gruppene som støtter og bruker Teknologihuset er javaBin, Oslo Open Data Forum, NUUG, Holder de ord, Friprogsenteret og Oslo Enterprise Seach. Ifølge stifterne har det vært arrangementer nesten hver eneste dag, og det er spesielt mye liv og røre på kveldene.

I tiden fremover planlegges det blant annet å arrangere faste debatter og livestrømming, slik at man kan følge med på aktivitetene på huset selv om man ikke befinner seg fysisk tilstede.

Målet er å dyrke frem kreativitet og innovasjon, på frivillig, non-profit-basis. Det er dette Norge skal leve av etter oljen, ifølge stifterne av Teknologihuset.

– IT-miljøet i Oslo er unikt på verdensbasis ved at vi har en fantastisk åpen delingskultur og dugnadsånd. Det finnes i dag over 40 communities i størrelse alt 5 til 150 person som på frivillig, ubetalt basis jevnlig arrangerer møter og deler åpent og gratis av sine erfaringer og kompetanse med andre interesserte, uavhengig av arbeidsgiver, utdannings- og erfaringsnivå. Denne delingskulturen er noe vi som deltakere i miljøet, våre arbeidsgivarar og det offentlige bør understøtte og kultivere.

– Det at vi samarbeider for å gjøre hverandre gode uten andre motiverende faktorer enn at vi elsker det vi driver med og at vi blir oppglødde og engasjerte av å lære og lære vekk er gull verdt både for den enkeltes markedsverdi, for arbeidsgiverene sin konkurranseevne og for Norges posisjon som en kunnskapsnasjon.

– Det dette miljøet har manglet fram til i dag er et sted å møtes der vi enkelt kan arrangere fagmøter og workshops med de tekniske fasilitetene vi ønsker oss, der vi kan komme og møte resten av miljøet og et hus som vi kan kalle vårt. Det at Teknologihuset nå står her med åpne dører er en mangeårig drøm som oppfylles og vi håper huset kan bidra til en enda større og sterkere flora av IT-communities i Oslo-regionen og at huset kan bli en naturlig møteplass for hele IT-miljøet, sier styreleder Oddbjørn Kvalsund til Digi.no

Det norske programvarehuset Software Innovation med hovedsete på Fornebu er solgt privat i en overraskende vending rett før planlagt børsintroduksjon.

Mohn og Rieber, begge velstående næringslivsfamilier fra Bergen, erverver samtlige utestående aksjer fra investeringsfondet Borea.

450 millioner
De to kjøperne har begge nylig solgt sine familiebedrifter og satt på store kontantbeløp, som de nå pløyer inn i IT-selskapet.

Formelt er det Trond Mohn, sammen med Rieber-familiens investeringsinstrument Atlantis Vest som er kjøperen.

Salget priser Software Innovation til 450 millioner kroner, ifølge en pressemelding.

Pen avkastning
For den tidligere majoritetseieren Borea innebærer exiten en avkastning på 350 prosent. Det var tilbake i 2009 at fondet ble eneeier. I april det året fjernet de IT-selskapet fra Oslo Børs og innledet en periode med restrukturering, nedbemanning og permitteringer som følge av dårlige tall over lang tid.

De siste par årene har Software Innovation gjort det meget bedre med sin virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Som digi.no har skrevet tidligere har de nytt godt av digitaliseringen i offentlig sektor.

– Vi har fulgt selskapet over lengre tid og da investeringsmuligheten bød seg fremmet vi et bud på samtlige aksjer. Kort etter ble Trond Mohn kontaktet og takket ja til å bli partner. Selskapet er godt posisjonert i en veldig spennende sektor med stort vekstpotensial, og vi har stor tillit til selskapet, de ansatte og dets ledelse. Vi har som ambisjon å videreføre den langsiktige strategien som er lagt, uttaler Fritz Rieber, daglig leder i Atlantis Vest.

«God form»
Toppsjefen i Software Innovation siden 2012, Torstein Harildstad, virker godt fornøyd med sine nye eiere og oppkjøpet som innebærer at det ikke blir noen børsretur for IT-selskapet fra Fornebu.

– Vi er i god form og tror at Trond Mohn og Atlantis Vest vil skape et godt miljø for videre markedsutvikling og vekst, både i Skandinavia og internasjonalt, sier Harildstad.

Software Innovation lager løsninger for dokumenthåndtering, saksbehandling og arkiv og ble etablert i 1984.

En stor fordel med programvare som ikke er lokalt installert, men som kjøres fra for eksempel nettskyen eller som webapplikasjoner, er at leverandøren raskt kan rulle ut forbedringer til samtlige brukere. Men en ulempe med dette er at brukerne ofte er uforberedt på endringene og kanskje ikke finner eller kjenner igjen funksjonaliteten de pleier å bruke.

Slik er det også med Microsofts Office 365-løsning, men nå har selskapet gjort det hele mer forutsigbart, i alle fall for brukerne av Office 365 for business. Dette er gjort gjennom et nytt veikart som forteller om hvilke endringer som nylig har blitt gjort i Office 365 for business, hvilke endringer som er i ferd med å bli rullet ut, samt hva som fortsatt er under utvikling. Det er også en egen kategori for endringer som har blitt kansellert, men foreløpig finnes det ingenting å finne her.

Den andre nyheten som Microsofts Jake Zborowski presenterte i går, er en ny ordning som kalles for First Release. Den gjør det mulig for kunder som velger dette, å ta i bruk enkelte betydelige forbedringer minimum to uker før de fleste andre. Dette gjelder forøvrig også SharePoint Online og Exchange Online.

Ifølge Microsoft kan kundene aktivere dette ved å gå til innstillingene under Admin > Service settings > Updates.

UNIT4 Agresso, som leverer programvareløsninger for bedrifter, har inngått en kontrakt med Stockholm by for 130 millioner svenske kroner. Kontrakten, som har en varighet på 15 år, omfatter overføring av alle byens departementer til de norskutviklede ERP-løsningene til selskapet.

ERP-pakken er kjerneløsningen for drift av kommunen, og innebærer lønnsadministrasjon, HR (personaldata, sykefravær, stillinger og lignende), økonomi, budsjett, rapportering og mer.

Systemet er omfattende, og ifølge UNIT4 er dette den mest brukervennlige løsningen, samtidig som det kan administreres og endres enkelt etter behov.

Prosjektet skal omfatte rundt 10 000 ansatte som skal kurses for å bruke programvaren.

Stockholm kommune har tidligere brukt en eldre Agresso-versjon i tillegg til øvrige systemer som ikke var tilstrekkelig sammenkoblet. Disse skal nå fases ut. Det nye systemet skal være i full drift innen mai 2015.

– Vi er sikre på at vår avgjørelse om å slå sammen til ett system vil redusere kostnader, til og med hjelpe oss med inntjening, og øke effektiviteten på tvers av kommunen, sier Gunnar Björkman i Stockholm kommune i en pressemelding. Det pekes på hvor kritisk det er med tilgjengelighet og gjennomsiktighet for publikum, og de nye systemene skal sørge for dette.

I fjor inngikk UNIT4 Agresso en kontrakt med Göteborg om levering av ERP-tjenester fra nettskyen. Flere norske kommuner, inkludert Oslo, har også avtaler om tilsvarende løsninger.