DNBs nettbank, men også systemer for håndtering av bestilling og endring av mobilabonnementer hos Telenor, ble i går kveld rammet av et feil som oppsto i infrastrukturen til Evry. De fleste av systemene skal i morgentimene i dag har kommet opp igjen, men nedetiden skal ha vært på nær tolv timer.

Evry har kommet med en foreløpig rapport om hva som skjedde. Den innledende årsaken var en planlagt, kritisk vedlikeholdsjobb. Denne forårsaket et strømbrudd, som gjorde at nødaggregatet ble koblet inn. Dette startet ifølge Evry som planlagt, men da man skulle koble systemene tilbake på strømnettet oppstod det en spenningsfeil. Ifølge Evry påvirket denne deler av selskapets infrastruktur.

Kommunikasjonsdirektør i Evry, Geir Remman, sier til digi.no at det er for tidlig å trekke noen konklusjon om de egentlige årsakene, men at selskapet vil bruke de neste dagene på analysearbeid, før det si noen mer om hva som skjedde. Han understreker at dette delvis gjøres for å trekke lærdom av situasjonen, slik at man bedre kan forhindre at det samme skjer igjen.

– Det går i retning av systemer ute av funksjon. Litt forenklet er det rimelig å si at det var utstyr som hadde behov for reparasjon, svarer Remman på spørsmål om hva selskapet egentlig mener med at «deler av Evrys infrastruktur ble påvirket», og om maskinvare ble ødelagt på grunn av spenningsfeilen.

Remman er uansett klar på at feilen som oppstod i går kveld, ikke har noen direkte teknisk sammenheng med de øvrige feilene hos selskapet som den siste uken også har ført til at nettbanker har sluttet å fungere.

– Tre slike hendelser er helt uakseptabelt, sier Remman. Han legger til at det nå er særdeles viktig for Evry å jobbe intenst med forbedringsarbeidet, og at selskapet virkelig ønsker å sende et signal til kunder og andre om at situasjonene som har oppstått tas på største alvor.

Snapchat, en tjeneste som lar brukerne kommunisere med hverandre med bilder og video med meget begrenset tidsvarighet, har vokst ekstremt raskt de siste månedene.

Det er derfor ikke så overraskende at mange forsøker seg på lignende løsninger.

Giganten selv, Facebook, har forsøkt å kjøpe Snapchat, uten å lykkes. Snapchat er spesielt populær blant tenåringer, en kundegruppe Facebook har i det siste mistet grepet på.

Dermed lanserer de nå en app som har til tider lignende funksjonalitet, men som også introduserer en veldig annerledes logikk.

Slingshot, som appen heter, krever nemlig at man er hundre prosent engasjert. Det vil si, hvis en venn sender deg et bilde, må du selv svare med et bilde før du kan «låse opp» det vennen har sendt.

Det åpner altså for en helt ny dynamikk, der man ikke nødvendigvis ser på bildet med en gang, men venter før du har noe å vise frem selv. De som har testet Slingshot sammenligner det med en mer visuell form for nyhets-feeden til Facebook, som samtidig krever at du aktivt deltar.

En annen stor forskjell fra Snapchat er at Slingshot foretrekker at du deler bilder med alle dine venner, selv om det er mulig å sende meldinger til enkeltpersoner. Snapchat har en motsatt filosofi, der du må alltid velge venner enkeltvis, noe som gjerne gjør opplevelsen litt mer personlig.

I likhet med Snapchat legger imidlertid Slingshot opp til at bilder og videoer man sender er kortvarige, og slettes med en enkel sveip.

Poenget bak Slingshot, ifølge Facebook, er at det er en app der alle er skapere, ikke bare følgere.

Rent praktisk, Slingshot krever ikke at man har en Facebook-konto, selv om den kan gå gjennom både Facebook-vennelister og telefonlisten for å finne kontakter.

Ved oppstart går appen direkte til kamerafunksjonen, og når man har tatt et bilde, får man øyeblikkelig mulighet til å redigere det eller legge inn tekst, før man sender det videre. Videoer kan være opptil 15 sekunder lange.

Prosessen med å låse opp mottatte bilder foregår altså ved at du selv sender ut bildene dine, og bildene du har mottatt er synlige, men pikselerte. Når du har bidratt, forsvinner pikseleringen fra de øvrige bildene.

Applikasjonen ble utviklet internt hos Facebook som en del av en «hackathon» i fjor vinter, og deretter testet over juleperioden. De siste seks månedene har ti personer jobbet dedikert med appen.

Slingshot er lansert for iOS og Android, men dessverre kan det per i dag ikke brukes offisielt utenfor USA.

W3Cs HTML Working Group har innkalt til en ny «Last Call»-runde etter at den forrige resulterte i blant annet nærmere 300 utestående feil og elleve formelle protester. Fristen for å komme med tilbakemeldinger er denne gang satt til den 15. juli i år. Man håper likevel at denne nye runden ikke vil ødelegge planen om å gjøre HTML5 til en offisiell W3C-anbefaling – en webstandard – i løpet av fjerde kvartal i år. Det første W3C-utkastet til HTML5 kom i 2008, men dette var basert på arbeid som allerede var gjort av WHATWG.

Samtidig har arbeidet med HTML5.1 for lengst startet. Denne utgaven vil blant annet inkludere en del funksjonalitet som ikke rekker å komme med dersom HTML5 skal bli ferdig i år.

I tidsplanen for å gjøre HTML5.1 til en W3C-anbefaling ligger det at en «Last Call»-runde skal gjennomføres allerede i neste kvartal. Deretter er det ventet at en kandidatanbefaling kan gjøres klar i første kvartal av 2015 og at den endelige anbefalingen vil utgis i fjerde kvartal 2016.

Mange av teknologiene som opprinnelig var en del av utkastet til HTML5-spesifikasjonen, har siden den gang blitt skilt ut i separate spesifikasjoner. Dette inkluderer blant annet HTML Microdata, HTML Canvas 2D Context, HTML5 Web Messaging, Web Workers, WebSocket API, WebSocket Protocol, Server-Sent Events, WebRTC og WebVTT.

I tillegg har det kommet til en rekke spesifikasjoner om anses som utvidelser av HTML5. Eksempler på dette er HTML+RDFa, DOM Parsing and Serialization, Shadow DOM, Web Intents, Polyglot Markup, HTML5: Techniques for providing useful text alternatives, HTML Editing APIs, HTML Media Capture, Media Capture and Streams, Media Fragments URI, Encrypted Media Extensions og Media Source Extensions.

Dessuten har også en håndfull eldre spesifikasjoner fått status som HTML5-utvidelser. Dette inkluderer SVG, MathML og WAI-ARIA.

Denne oppdelingen i moduler har blant annet bidratt til at flere av HTML5-utvidelsene allerede har kunnet gjøres til offisielle W3C-anbefalinger til tross for at selve HTML5 ennå ikke er helt ferdig.

Den 1. juli i år innfører EU nye maksimalpriser for mobilsamtaler, SMS og datatrafikk for europeiske mobilkunder som reiser i EØS-landene. Det er særlig maksimalprisen på mobildata som nå kuttes, fra 4,23 til 2,06 kroner per megabyte. Å ringe fra en EØS-land til et annet skal ikke kunne koste mer enn 1,96 kroner per minutt, mens mottak av samtaler når man er på besøk i EØS-land ikke vil koste mer enn 51 øre per minutt. Det å sende SMS skal ikke koste mer enn 62 øre.

Den forrige reguleringen av prisen på datatjenester i utlandet trådte i kraft i 2012. Før dette kunne prisene per megabyte være på mellom 20 og mer enn 100 kroner per megabyte i enkelte land.

Landene om omfattes av reguleringen er alle de 28 EU-medlemslandene: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland (inkludert Åland), Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike, samt EFTA-landene Island og Liechtenstein. I tillegg gjelder prisene Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana og Réunion, samt Asorene, Madeira og Kanariøyene.

Flere norske mobiloperatører forholder seg allerede til de nye maksimalprisene. I tillegg kan kundene ofte velge pakkeløsninger som kan gi enda litt lavere priser. Men dette avhenger av hvor mye datatrafikk man bruker.

Sperretjeneste
Post- og teletilsynet (PT) skriver i en pressemelding i dag at mobiloperatørene fortsatt skal varsle kundene dersom dataforbruket til kunden når 80 prosent av sperregrensen på 500 kroner. Dersom man ikke aktivt gir beskjed om at man vil fortsette å bruke datatjenesten, skal tilbyderen avslutte både denne og faktureringen. Dette skal sikre brukerne mot sjokkregninger for mobildatabruken etter utenlandsreiser.

Noen operatører, men ikke alle, gir kundene mulighet til å velge nye og høyere sperregrenser. I enkelte land utenfor EØS kan ifølge PT være vanskelig å tilby sperretjenesten. Men da skal kundene få en SMS om dette ved ankomst til landet.

Ferger og cruiseskip
PT understreker at det ofte er eget GSM-nett og egne priser på mobiltelefoni ombord i ferger og cruiseskip. Dette tas i bruk fra og med to nautiske mil utenfor grunnlinjen. Mobilnettet bruker da satellittkommunikasjon for å kommunisere med nettverkene på land. EUs maksimalpriser gjelder ikke i disse tilfellene.

Oslo (NTB): For tredje gang på én uke ble DNB tirsdag kveld rammet av systemsvikt hos dataselskapet Evry. Strømbrudd hos Every førte til at DNBs kunder fikk problemer med å bruke minibank, kort og nettbank.

DNB bekreftet problemene overfor NRK tirsdag kveld. Bankens underleverandør Evry utdyper overfor Aftenposten at et strømbrudd i deres datapark tidvis førte til problemer med uttak i minibank og bruk av kort i butikk.

– Det er et strømbrudd som har forårsaket feilen. Det skjedde like over klokken 20, opplyser Evrys kommunikasjonssjef Geir Remman.

Dette er den tredje systemsvikten for DNB på én uke. Onsdag og torsdag i forrige uke ble DNBs tjenester satt ut av spill i lange perioder. Til slutt ble feilen lokalisert hos Evry.

Evry beklager på det sterkeste. Også DNB er lei seg for at kundene ble rammet nok en gang.

– Det er helt uakseptabelt at nettbanken vår er utilgjengelig for tredje gang på én uke. At feilen ligger hos en underleverandør hjelper ikke kundene våre, og ansvaret for nettbanken er vårt. Vi må bare beklage at mange kunder måtte utsette betaling av regninger og andre nettbankgjøremål nå i kveld, sier DNBs konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide.

I november i fjor besluttet DNB på grunn av langvarig misnøye og manglende stabilitet å redusere omfanget av kontrakten med Evry og i stedet satse på det indiske selskapet HCL Technologies. Men i mai i år signerte Evry ny driftsavtale med DNB. Avtalen løper til 2019.

Klokken 06.38 i dag tidlig skrev DNB på Facebook at banken er i gang med å restarte alle systemene sine.

Klokken 07.30 melder Evry at «tjenester» er på vei tilbake til normal drift. Klokken 07.50 er det i alle fall mulig å logge seg inn. Selskapet opplyser at det var en planlagt, kritisk vedlikeholdsjobb som forårsaket strømbruddet.

– De feilene som har vært siste uken er uakseptable. Evry vil gjennomføre en grundig gransking av strømbruddet og de alvorlige følgene dette har fått for våre kunder, sier konsernsjef i Evry, Terje Mjøs, i en pressemelding. Han forteller at en rekke leverandører har bistått selskapet gjennom natten med å løse feilen.

(©NTB)

Oppdatert klokken 07.54 med ny status fra Evry

Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Det er litt for lett å sitte i Norge og fordømme Telenor for å stenge internett i Thailand når regimet ber om det, mener to av Norges mest anerkjente teleanalytikere.

– Jeg kjenner flere land hvor teleindustrien blir tvunget til å gjøre ting for myndighetene. I praksis kan ikke enkeltselskaper sette seg opp mot mer eller mindre totalitære systemer. De vil bare overta kontrollen med teleselskapet, og så mister aksjonærene alle verdiene, sier teleanalytiker John Strand til NTB.

Slipper til
Han viser til at Vodafone bare for få dager siden offentliggjorde en rapport som dokumenterer at selskaper i 29 land lar myndighetene lytte på kommunikasjonen i telenettet.

Ifølge The Guardian valgte verdens nest største telefonselskap å bryte tausheten rundt statlig overvåking for å slå tilbake mot en stadig økende bruk av telefonselskaper som redskaper til å spionere på egen befolkning.

I detalj beskriver Vodafone hvordan de har latt myndighetene koble seg på og avlytte Vodafone-kunder.

– Dette er mareritt-scenarioene vi fryktet. Det er et modig skritt av Vodafone, men teleselskapene må bli enda modigere i å gå mot ulovlige myndighetskrav og lovgivningen, sier sjefen for Privacy International, Gus Hosein til avisen.

Har ikke valg
John Strand sier det er lett å sitte i Norge og ha en oppfatning av hva som er riktig å gjøre og hva som er galt. Teleselskaper i mange land er under et sterkt og urimelig press fra myndighetene.

– Men når thailandske myndigheter ønsker å stenge nettet under demonstrasjoner, har Telenor ikke noe valg, sier Strand til NTB.

Tore Aarønæs, teleanalytiker og daglig leder i Norsk Telecom, er enig.

– Det foregår mye når man reiser langt fra Norge. Jo lengre avstanden er, desto mer kreativitet og rariteter vil dukke opp. Dette er ikke første gang en teleoperatør, internettleverandør, Google eller andre stryker myndigheter med hårene, sier han til NTB.

Viktig felt
Spesialrådgiver Tor Dølsvik i Transparency International Norge, sier på et generelt grunnlag:

– Dette er et viktig felt. Det berører helt grunnleggende menneskerettigheter. Hvis telenettet misbrukes på bekostning av enkeltmennesker og demokratiske rettigheter, er det noe leverandørene må tenke gjennom før de etablerer seg i et land, sier Dølvik.

Urent trav
Tore Aarønæs sier at norske mobilkunder kanskje reagerer på at det er et norsk statskontrollert selskap som gjør dette.

– Men vi er heller ikke vant med at det er synlig når myndigheter i Norge presser aktører til å gjøre ett eller annet. Det strider imot folks rettsoppfatning når det er urent trav. Men i veldig mange land er urent trav en del av travsporten, sier Aarønæs.

Telenor kan ifølge Aarønæs godt sitte på Fornebu og si at «vi skal være rakrygget». Men hvis det er en ekstremt uklok bedriftsøkonomisk avgjørelse, kan det være at man må svelge noen kameler.

– Dette er en vanskelig sak, og jeg tipper det er veldig vanskelig for mange å forstå hvordan dette spillet går. Vi er ikke vant til det. Korrupsjon i storskala, ryggslikking og ryggkløing – det er i alle fall lite synlig i Norge, sier Aarønæs. (©NTB)

EU-kommisjonen kunngjorde i går at kommisjonen har inngått en samarbeidsavtale med Sør-Korea i det som omtales som det globale kappløpet for å utvikle femte generasjons mobilteknologier. Kommisjonen regner både LTE (Long Term Evolution) og LTE Advanced som 4G-teknologier.

Avtalen ble undertegnet mandag denne uken i Seoul av Neelie Kroes, visepresident for kommisjonens digitale agenda, og Mun-Kee Choi, Sør-Koreas minister for vitenskap, IKT og framtidsplanlegging.

EU og Sør-Korea skal i henhold til avtalen jobbe for en global definisjon av 5G og samarbeid om 5G-forskningen. Partene har blitt enige om behovet for å harmonisere radiospektrumet for å sikre global interoperabilitet. 4G bruker derimot andre frekvenser i Europa enn blant annet i USA, noe som betyr at enheter med 4G-støtte ikke nødvendigvis fungerer på tvers av ulike regioner.

Partene skal dessuten samarbeid om forberedelsen av globale standarder for 5G.

Blant de mer konkrete målene de to partene har blitt enige om, er å jobbe for at man innen utgangen av 2015 har nådd global konsensus om en bred definisjon, nøkkelfunksjonaliteten og en tidsplan for 5G.

Selve forskningsprosjektene ventes å bli igangsatt i 2016. En bransjeoverenskomst mellom Sør-Koreas 5G Forum og EUs 5G Infrastructure Association skal dessuten undertegnes. Med i 5G Infrastructure Association, er aktører som Alcatel-Lucent, Atos, Deutsche Telekom, Ericsson, Nokia, Orange, Telecom Italia, Telenor og Telefonica.

– 5G vil bli den nye livsnerven i den digitale økonomien og det digitale samfunnet så snart den er etablert. Både Europa og Sør-Korea erkjenner dette. Dette er første gang, noen sinne, at offentlige autoriteter forenes på denne måten, med støtte fra den private industrien, for å skyve standardiseringsprosessen framover. Dagens erklæring signaliserer vårt engasjement til å bli digitale ledere, sa Kroes.

Selv om 5G ennå ikke har blitt definert, har det blitt fortalt en del om hva som er målet med teknologien. Mens 4G omtales som mobilt bredbånd med xDSL-lignende opplevelse, skal 5G kunne brukes i enhver sammenheng med datarater som i dag forbindes med fiber. Det oppgis at en HD-film på 60 minutter vil kunne lastes ned på seks sekunder. Det opplyses ingenting om egenskapene til HD-filmen, men med 4G skal det ta seks minutter å laste ned den samme filmen. Det loves dermed 60 ganger høyere datarate og ikke minst betydelig mer kapasitet enn det som tilbys med 4G i dag. Det kan bety at datakvotene på sikt kan droppes.

EU håper at 5G vil kunne tas i bruk i 2020.

Google avduket i går nettskytjenesten SSD Persistent Disk, en SSD-basert (Solid-State Drive) lagringstjeneste som ifølge selskapet er beregnet for kunder med høye IOPS-behov (Input/Output Operations Per Second) til en overkommelig pris. Det nye produktet, som foreløpig har status som «Limited Preview», tilbys med en flat pris på 0,325 dollar per gigabyte per måned. Dette inkluderer opptil 30 IOPS per gigabyte. Ifølge Google innebærer dette en mer forutsigbar prismodell enn det enkelte konkurrenter har, som tar betalt for bruken av IOPS i tillegg til lagringsplassen.

Én av disse konkurrentene er Amazon Web Services, som allerede i dag har kommet med et svar på Googles lansering. Men nyheten har nok vært planlagt en stund.

I en pressemelding skriver Amazon om det nye SSD-baserte lagringsproduktet EBS (Elastic Block Store) General Purpose, som koster mellom 0,10 og 0,19 dollar per gigabyte per måned, avhengig av region. Denne prisen inkluderer mulighet for skurer på opptil 3000 IOPS per «lagringsenhet», uavhengig av størrelsen på «enheten». Prisen inkluderer også et fast grunnivå på tre IOPS per gigabyte.

I tillegg til General Purpose-utgaven av EBS, tilbyr Amazon det harddisk-baserte lagringsproduktet Magnetic, som tidligere het Standard, i tillegg til Provisioned IOPS-produktet, hvor brukerne betaler for hvor høyt IOPS-nivå de har behov for – inntil 48 000 IOPS. Det sistnevnte koster dog 4800 dollar per måned fra 1. juli, i tillegg til minst 0,125 dollar i måneden per gigabyte. Provisioned IOPS-produktet er ifølge Amazon beregnet for spesielt I/O-intensive applikasjoner, blant annet store database.

Lastbalansering
Google avduket i går også en begrenset forhåndsvisning av HTTP Load Balancing, en lastbalanserer for HTTP-trafikk som uten «oppvarmingstid» kan håndtere mer enn én millioner spørringer per sekund, alle via én ekstern IP-adresse. Den støtter også innholdsbasert ruting og lastbalansering på tvers av ulike regioner.

Den meget omtalte og populære HBO-serien «Game of Thrones» hadde sin sesongavslutning på søndag, og slo deretter rekorder for ulovlig nedlasting. De fleste av disse rekordene tilhørte for øvrig tidligere sesonger av «Game of Thrones».

Hele den fjerde sesongen av serien ble den mest sette og den mest piratkopierte hittil, og den siste episoden slo også de offisielle rekordene for seertall: Den hadde 7,1 millioner amerikanske seere ved første visning, og totalt 9,3 millioner seere inkludert repriser. Avslutningen av forrige sesong hadde til sammenligning 5,4 millioner seere i USA.

På det uoffisielle markedet slo episoden rekorden for høyest antall samtidige delere. Over 250.000 personer delte en enkel torrent-fil samtidig. Det finnes jo flere versjoner av episoden, gjerne i forskjellige kvaliteter, og den mest populære 720p-filen ble delt av nesten 109.000 brukere, mens den mest populære 1080p-versjonen hadde nesten 24.000 delere samtidig. Den forrige rekorden for antall samtidige delere tilhørte også «Game of Thrones», med 200.000 delere.

I løpet av de første tolv timene skal episoden ha blitt lastet ned cirka 1,5 millioner ganger, og det beregnes at det tilsvarer rundt 2000 TB med data overført i løpet av en halv dag.

Man regner med at antallet nedlastinger vil vokse til 7,5 millioner over de nærmeste ukene.

Den lovlige tilgjengeligheten av serien er svært varierende fra land til land, og det er spesielt Australia som har dominert piratkopieringen: I dette landet vises episoder av serien kun hos selskapet Foxtel, som har monopol på «Game of Thrones» innen hele sesongen er vist ferdig. Deres prisstruktur og mangel på HD-kvalitet har gjort dem upopulære hos mange brukere.

Time Warner, som eier serieskaperne HBO, har imidlertid vist mer forståelse for piratkopiering, og selskapets sjef Jeff Bewkes har tidligere uttalt at å ha den mest piratkopierte TV-serien er nesten bedre enn å vinne en Emmy-pris, da det bidrar til mer omtale blant fansen.

Bangkok/Oslo (NTB-Hans Cosson-Eide): Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sier at situasjonen er krevende etter Facebook-bråket i Thailand.

Tirsdag morgen meldte Bangkok Post at selskapets mediesjef Tor Odland i Bangkok hadde mistet jobben og var sendt hjem til Norge. Telenor avviser dette.

– Det er en krevende situasjon, også fordi det er individer involvert i det spillet som skjedde tirsdag morgen, sier Baksaas til NTB om artikkelen i Bangkok Post.

Stengte Facebook
Artikkelen i Bangkok Post kom etter en uke med mye bråk rundt Telenor i Thailand. 28. mai mistet 10 millioner thailendere tilgangen til Facebook i 45 minutter. Odland opplyste i ettertid at DTAC, Thailands nest største mobilselskap der Telenor er største eier, stengte tilgangen etter ordre fra militærjuntaen i Thailand.

Juntaen, som kaller seg Det nasjonale rådet for fred og orden (NCPO) likte uttalelsen svært dårlig.

– Upassende og respektløst, tordnet oberst Setthapong Malisuwan, som er nestleder i kringkastingsregulatoren i landet, NBTC.

NBTC har vært militært styrt siden kuppet i mai. Etter Odlands uttalelser truet selskapet med å igangsette en gransking av Telenors eierandeler i DTAC – en gransking de hevdet ikke var motivert av Facebook-bråket.

Beklaget bråket
Søndag beklaget Telenor overfor NBTC. Ifølge Bangkok Post skrev Telenor at uttalelsene «hadde skadd offentlighetens inntrykk av NBTC og NCPO.» Telenor-sjefen vil helst ikke snakke mer om saken når NTB møter ham i Oslo.

– Det vi har beklaget, går på støyen det skapte. Utover det, er det sagt det som skal sies i den saken, sier Baksaas til NTB.

«Både Telenor-konsernet og DTAC vil beklage overfor NBTC og NCPO. Vi ønsker å styrke vår dialog med Thailands befolkning. I tiden som kommer må vi alle samarbeide for et bedre samarbeidsklima» skrev Telenor i uttalelsen, ifølge Bangkok Post.

Rykter
Tirsdag formiddag var nyhetssaken tatt bort fra nettavisen til Bangkok Post. Det skjedde etter at Telenor-konsernets kommunikasjonssjef Pål Kvalheim avviste innholdet i saken.

– Artikkelen i Bangkok Post stemmer ikke. Den kunne blitt rettet ved å ta kontakt med Telenor-konsernet om saken. Tor Odland er ansatt i Telenor-gruppen, og fortsetter i sin nåværende rolle. Ethvert rykte som sier noe annet, er ren spekulasjon uten rot i virkeligheten, skrev Kvalheim i en uttalelse.

Nyhetssaken ble plukket opp av det tyske nyhetsbyrået DPA. NTB siterte også saken, etter flere forsøk på å få en uttalelse fra Telenor. (©NTB)