Allerede i 2011 skal NSA daglig ha samlet inn millioner av bilder fra weben, e-post, videokonferanser og annen informasjon. Dette skriver The New York Times basert opplysninger som stammer fra dokumenter Edward Snowder har lekket. Det er liten grunn til å tro virksomheten har blitt mindre omfattende med årene.
Bildene brukes til identifisering av personer, sammen med andre biometriske data som fingeravtrykk. Jo flere bilder man har av identifiserte personer, desto enklere er det for systemene å gjenkjenne personer på nye bilder, selv om disse til en viss grad har endret utseende – for eksempel ved å anlegge eller barbere bort skjegg.
NSA kan ikke uten videre samle inn fotografier av amerikanske borgere, siden fotografier anses som en form for kommunikasjonsinnhold. En talskvinne for NSA sier at tjenesten ikke har tilgang til databaser med bilder fra amerikanske pass og førerkort. Det har derimot FBI og andre justismyndigheter i USA.
Ifølge The New York Times oppnådde NSA et teknisk gjennombrudd i 2010, da man sammenlignet bilder i en NSA-database som kalles for Pinwale, med bilder i USAs sentrale database over terrorister, kjent som Tide. Denne muligheten skal senere ha ført til en eksplosjonen i bruken av ansiktsgjenkjenning, gjerne kombinert med andre typer persondata.
I tillegg til å kunne gjenkjenne ansikter på tvers av databaser, skal NSAs løsninger kunne fange opp videokonferanser for å hente inn ansiktsdata og hente fotografier fra nasjonale id-kortdatabaser i andre land. Spesielt skal man ha forsøkt å få tilgang til slike databaser i Pakistan, Saudi-Arabia og Iran.
I tillegg nevnes det ønsker om å få tilgang til iris-skanning gjennom overvåkningsprogrammer for telefoni og e-post.
I tillegg til egenutviklede løsninger, skal SA benytte kommersielt tilgjengelig teknologi for ansiktsgjenkjenning, blant annet fra PittPatt, et selskap Google kjøpte i 2011.