Eksemplene på norske IT-selskaper, som lykkes med å hente store mengder kapital for å satse globalt er ikke veldig mange.

Easybring fra Oslo er blant unntakene, og følgelig en oppstart digi.no har fulgt tett de siste to årene.

Ideen er å tilby en sosial haikesentral, der hvem som helst kan plukke med seg varer på vei fra A til B. Har du plass i bilen, sykkelen eller i veska under en tog- eller flytur, kan du fungere som fraktetjeneste for alt mulig rart. I konkurranse med mer etablerte aktører som postvesenet.

Etter å ha passert 20.000 registrerte norske brukere er tiden nå kommet for internasjonal lansering. Uten videre vekst ligger de an til 20.000 forsendelser i år, men det er vanskelig å spå hva den videre veksten blir nå, medgir selskapet.

– Ambisjonen er jo mye høyere enn slike tall, forteller markedsdirektør Kei Grieg Toyomasu til digi.no.

Men fraktetjeneste? Hva i huleste har det med IT og oppmerksomhet i digi.no å gjøre?

– Vi driver stort sett bare med ren utvikling. Det vi prøver å få til er lokasjonsbasert prediksjon (forutsigelse). Vi skal kunne forutsi hvor du er til enhver tid, hvor du beveger deg og hva (hvilke pakker) som skal samme vei. Algortimene vi drømmer om å lage er på Google-nivå, sier Toyomasu.

Store ord. Men han er den første til å innrømme de nok har kommet rimelig kort på den ferden, men de har iallefall begynt.

– Vi begynner å få veldig mye data og tester ut stadig nye flater. Både i dashbordet på elbilen Tesla, på mobil med native apper, på web og så videre for å være en plattformnøytral tjenete. Sentralt er hele tiden å gjette hvor folk skal. Er det fredag og du ruller ut på E18 er det 90 prosent sjanse for at du skal til feriestedet ditt. Da kan du tjene på å ta med deg en pakke på veien.

Algoritmene som skal pønske ut hvem og hva som skal hvor på mest mulig hensiktsmessig måte blir utviklet av noen smarteringer de har ansatt i Tyskland, og et miljø de har bygget opp som nå teller tre-fire årsverk.

– Vi fant noen som er veldig dyktige på geolokasjon, flåtestyringstjenester og så videre, forteller Toyomasu om den tyske avdelingen.

Ifølge ham har Easybring samlet klart å hente inn 3,5 millioner euro – 28,5 millioner kroner i risikokapital fra en rekke ulike investorer, blant annet tilhørende Sveits, Sverige og Brasil.

Gjør som Finn.no
Easybring så dagens lys i 2010 og satset i starten på at brukerne skulle betale et lite gebyr for å sende pakkene sine med frivillige Easybring-sjåfører. Slik er det ikke lenger.

– Vi gjorde en del feil i starten. Nå har vi fjernet provisjonene og går i stedet for en freemium-tjeneste. Det betyr at det skal være gratis å bruke oss, men du kan kjøpe tilleggstjenester.

På sikt ønsker Easybring å leve av disse tilleggstjenestene, som kan omfatte spesielle forsikringsordninger, ulike former for transaksjoner, promotering og andre funksjoner.

– Vi har store globale ambisjoner og tror at de som klarer å lykkes er de som velger å gå gratis. Derfor har vi gjort det nå med en gang, sier Kei Grieg Toyomasu.

Markedsdirektøren trekker parallellen til Finn.no som nylig gjorde sin rubrikktjeneste Torget gratis etter samme modell. Freemium er et ord sammensatt av free og premium i betydningen både gratis og ekstratjeneste.

Ifølge ham er det i første omgang Europa de sikter inn. De har etablert seg med ansatte i Tyskland, Sveits, Hellas i tillegg til hovedkontoret i Norge. – Vi er mer blitt et globalt selskap, men regner oss som et norsk selskap som retter oss mot den store verden.

– Hvor mye penger tjener dere?

– Vi har fjernet gebyret vårt, og ser at vi begynte å vokse mye raskere som en freemiumtjeneste. Vi skal ha brukerveksten først, så kommer pengene senere, sier Toyomasu.

Uløst navnekrangel
Easybring har en navnestrid gående på to fronter. Både Posten Norge, eier av varemerket Bring, og EasyGroup (EasyJet-eier) hevder selskapets navn utgjør et brudd på deres rettigheter. Ingen av disse kampene er over.

– Det har vært en endeløs sak, sukker markedsdirektøren. – Vi vant første runde mot Posten i Patentstyret. Så fikk de medhold hos klagenemden, og det har bare gått videre og videre. Det pågår fortsatt, men er advokatmat, sier Kei Grieg Toyomasu som ikke lar det legge noen demper på planene om å erobre verden.

En USA-ledet operasjon har brutt opp et botnett som skal ha rammet flere hundre tusen pc-brukere verden over.

Det er også tatt ut føderal tiltale i USA mot russiske Evgeniy Bogachev (30), som skal ha gått under kallenavnene «lucky12345» ,«slavik» og «Pollingsoon».

Bogachev, som ennå ikke er pågrepet, er ifølge FBI en av bakmennene bak botnettet Gameover Zeus. Hans rolle beskrives som administrator for den ondsinnende programvaren som ifølge tiltalen har kapret minst én million pc-er.

Gameover Zeus, en variant av banktrojaneren Zeus, skal ha vært brukt til å svindle ofrene for flere hundre millioner dollar. FBI oppgir at etterforskningen har pågått siden sommeren 2009.

Skadevaren skal ha stjålet bankkontoer, passord, personnummer og annen personlig informasjon. En annen av framgangsmåtene var å låse dokumenter på en maskin, og kreve løsepenger for å gi brukeren tilgang igjen.

Gruppen skal blant annet ha fått i underkant av 4.500 kroner i løsepenger fra politiet i Massaschusetts etter at etterforskningsfiler var blitt kryptert og låst.

– Denne svindelmetoden var svært sofistikert og lukrativ. De nettkriminelle gjorde det ikke lett for oss å stoppe dem, sier Leslie Caldwell i det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge FBI har Bogachevs siste kjente tilholdssted vært i den russiske byen Anapa, et ferie- og rekreasjonssted sin ligger ved kysten av Svartehavet.

Samarbeidet med mellom FBI og russiske myndigheter ble under en pressekonferanse mandag beskrevet som «produktivt».

I etterlysningen på FBIs nettsider, som en av de mest ettersøkte kyberkriminelle, heter det at den tiltalte 30-årige russeren «er kjent for å nyte båtlivet langs Svartehavet. Han eier også eiendom i Krasnodar i Russland».

Et nytt programmeringsspråk kalt Swift var den største overraskelsen da Apple presenterte nyheter på Worldwide Developer Conference (WWDC) mandag kveld norsk tid.

Det gikk et tydelig gisp gjennom Moscone-senteret i San Francisco da det gikk opp for publikum.

– Objective-C har tjent oss godt i 20 år. Men hva om vi tenkte oss dette den uten bagasjen som C utgjør, begynte Craig Federighi. Apples direktør for programvareutvikling bekreftet raskt at de hadde gjort langt mer enn bare å tenke på saken.

Swift ble fremstilt som et langt mer effektivt programmeringsspråk med full støtte for rammeverkene Cocoa og Cocoa Touch. Det kjører på samme runtime og fungerer sømløst sammen med Objective C-basert kode.

– Det er raskt, moderne, sikkert og gir en interaktivitet du aldri har sett maken til, sa Federighi til applaus fra de 6.000 utviklerne til stede.

Med enklere og renere kode ble det hevdet at Swift er like enkelt å bruke som et scriptspråk, uten at dette skulle gå på bekostning av funksjonaliteten.

Språket kan brukes til å skape all slags programvare til både nye OS X (versjon 10.10) for Mac døpt «Yosemite», så vel som iOS 8 til iPhone og iPad.

Nye OS X og iOS
Yosemite og iOS 8 er klare til høsten og blir gratis. Det gis begrenset adgang til et betaprogram for Yosemite allerede nå, men bare til den første million brukere som registrerer seg med Apple-ID. Pågangen er stor.

Begge de oppgraderte operativsystemene ble i går kveld presentert offentlig for første gang, og veves tettere sammen enn noensinne.

Grensesnittet i OS X har særlig fått et løft i tråd med designprinsippene Jonathan Ive og Apple etablerte for iOS i fjor på samme konferanse. Elementer, menyer og ikoner har fått en flatere, renere og mer raffinert stil.

– Det er likevel «så fundamentalt Mac», sa Craig Federighi, som tidvis var morsom i sine presentasjoner. (Se dette ikonet for en søplekasse, du vil ikke tro hvor mye tid vi har brukt på å redesigne den søplekassen).

Nettleseren Safari får et enklere grensesnitt der all navigasjon pakkes inn i en tynn horisontalt menylinje med såkalt smartsøk integrert i adressefeltet. Bokmerkene er gjemt bort og det innføres støtte for teknologier som WebGL, SPDY og HTML5-basert video i nettleseren, slik at du kan strømme blant annet Netflix uten plugin. Resultatet er opptil to timer bedre batteritid på en bærbar Mac ved videostrømming, ifølge Federighi.

Han hevdet også at Safari nå får bedre JavaScript-ytelse enn alle de største nettleserne.

Sømløs overgang
Continuity er en ny funksjon for sømløs integrasjon som knytter OS X og iOS-enheter tettere sammen. En Mac-datamaskin og en iPad eller iPhone skal nå være bevisst at de befinner seg i nærheten av hverandre.

Det åpner for interessante muligheter å ta telefonen når det ringer direkte på Macen din. Eller å besvare SMS og meldinger fra datamaskinen, selv om iPhone ligger et godt stykke unna.

Federighi demonstrerte dette, nær sagt selvfølgelig, ved å Mac-ringe til sin nye kollega, hiphop-legenden Dr. Dre, som fulgte med sammen med oppkjøpet av Beats som ble bekreftet i forrige uke.

Handoff-funksjonen tar integrasjonen videre ved å kunne overføre oppgaver du holder på med direkte til en annen enhet. Du kan plukke opp en iPad og surfe videre fra der du slapp på Macen, eller forsette en epost du skriver ved å «flikke» en halvskrevet epost til en annen enhet. Du åpner i praksis et WiFi-hotspot direkte mellom enhetene, uten å måtte konfigurere noe.

Begge disse nyhetene er sterkt preget av utnyttelse av den såkalte Halo-effekten, som Apple selv har omtalt i egne regnskapspresentasjoner. Begrepet handler om erkjennelsen av at kunder som kjøper iPhone eller iPad har en tendens til å senere gå til innkjøp av også en Mac, eller vis versa.

Nå skal enhetene fungere enda bedre sammen i harmoni.

– Vi gjør dette så vi kan skape en sømløs opplevelse for brukerne våre, som ingen andre i bransjen kan matche, sa Apples toppsjef Tim Cook.

Mye nytt i iOS
Meldingsappen er det uten sammenligning mest brukte programmet på iOS. Det blir som kjent brukt for å sende vanlig SMS/MMS, men også proprietære iMessage mellom Apple-brukere.

Med iOS 8 blir det omsider mulig å fjerne personer fra en gruppedialog, fjerne seg fra en gruppe eller sette hver enkelt gruppe i lydløs modus, hvis du plages av at telefonen vibrerer med nye meldinger litt for ofte. Det blir også mulig å dele dine lokasjonsdata med folk, enten for en periode eller løpende inntil du velger å deaktivere dette. Endelig blir det også mulig å sende lyd- og videosnutter.

Oppgraderingen av meldingsappen fremstår som et svar på fremveksten av alternative lynmeldingstjenester som blant annet WhatsApp og Snapschat.

Apper får snakke med apper
Det viktigste av over 4.000 nye programmeringsgrensesnitt eller API-er er trolig at apper skal få snakke med andre apper.

Appene under iOS kjører i isolerte sandkasser, men vil nå kunne tilby funksjonalitet til hverandre via en ny sikkerhetsmekanisme.

I realiteten betyr dette at en app kan fungere som plugin for andre programmer. Microsofts Bing ble brukt som eksempel for språklig oversettelse av tekst direkte inline ved sufring på en webside. En app for bildemanipulering kan hentes opp inne i en annen applikasjon og så videre.

For første gang får tredjeparts utviklere dessuten adgang til å lage widgets, som blir plassert i notification-senteret under iOS.

Adgang til API for fingeravtrykksensoren, som foreløpig er begrenset til hjemknappen i iPhone 5S, er også er kjærkommen nyhet for utviklere, som dermed vil kunne tilby enklere autentisering.

En oversikt over de viktigste nyhetene for utviklere er samlet på denne siden.

Få også med deg dekningen til vårt søsternettsted DinSide, som er innom flere nye funksjoner i OS X, iOS og iCloud enn vi tok for oss i denne artikkelen.

Huawei kunngjorde i forrige uke at selskapet har greid å overføre data med en rate på 10,53 gigabit per sekund ved hjelp av nyutviklet, 5 GHz WLAN-utstyr. Dette er ifølge selskapet ti ganger raskere enn det som er mulig med kommersielt tilgjengelig utstyr.

Hastighetsøkningen har blitt oppnådd ved å forbedre spektrumeffektiviteten, noe Huawei skal ha forsket på siden 2010. Selskapet skal ha tatt i bruk teknologier som MIMO-OFDA (Multiple In, Multiple Out – Orthogonal Frequency Division (Multiple) Access), «Intelligent Spectrum Allocation», interferenskoordinering og hybrid aksess for å oppnå de høye hastighetene.

Huawei tror at produkter basert på teknologiene kan bli kommersielt tilgjengelige i 2018. Dette avhenger av at både enighet om kommende standarder og tilgang på brikkesett. Osama Aboul Magd fra Huawei ble nylig valgt til formann i IEEEs 802.11ax WLAN-gruppe, som fokuserer på utvikling av neste generasjons WLAN-standard.

Målet med så høy WLAN-hastighet er ikke først og fremst at enkeltbrukere skal kunne surfe med gigabit/s-fart, men å øke den totale kapasiteten, slik at man kan tilby akseptabel hastighet til flere brukere på en gang, for eksempel på idrettsarenaer, flyplasser, kontorer og andre steder hvor mange ønsker å koble seg på det trådløse nettverket.

Flere av de store teknologigigantene, med Google og Facebook i spissen, har satt seg som mål å gjøre internett tilgjengelig på steder hvor slik infrastruktur i stor grad mangler.

Project Loon har til nå vært det mest ambisiøse prosjektet til Google på dette området. Prosjektet tar i bruk ballonger som er utplassert i stratosfæren og som automatisk skal kunne utnytte ulike lag og vindretninger i stratosfæren til å være posisjonert over det samme geografiske området i lang tid. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase. I tillegg har Google nylig kjøpt droneselskapet Titan Aerospace, som bygger soldrevne droner som kan tilby trådløst bredbånd.

Men nå kan det se ut til at Google har konkludert med at ballongene ikke er tilstrekkelige til å tilby internett-aksess over alt. Flere ikke navngitte kilder ved Google har fortalt at selskapet også planlegger å investere tungt i et nettverk av satellitter, som også skal kunne tilby internett-aksess over store områder. Dette skriver Wall Street Journal.

Det er litt uklart hvor omfattende planer Google har, men det antydes at selskapet i første omgang vil starte med 180 satellitter. Det skal dreie seg om små satellitter, med en vekt på under 110 kg, som går i en lavere bane enn tradisjonelle satellitter. Prosjektet ventes å koste et sted mellom 1 og 3 milliarder dollar, avhengig av blant annet en mulig dobling av antallet satellitter.

Prosjektet skal være ledet av Greg Wyler, som i 2007 grunnla satellittkommunikasjonsselskapet O3b Networks, et selskap Google har investert i. Ifølge Wall Street Journal og The Information har blant annet Wyler og Brian Holzen, tidligere teknologidirektør i O3b, sluttet seg til Google. Wyler skal rapportere til Craig Barrat, tidligere president i Qualcomm Atheros, som nå har en direktørstilling i Google.

Wyler skal lede en gruppe på mellom 10 og 20 personer, trolig i tillegg til innleide spesialister fra satellittselskapet Space Systems/Loral (SSL).

Wall Street Journal har hentet uttalelser fra en rekke aktører og observatører i satellittbransjen. De uttrykker en blanding av skepsis og interesse. Skepsisen er særlig knyttet til kostnadene, som enkelte mener at kan bli langt høyere enn det som er forespeilet av de anonyme kildene. Likevel, Google har en del å rutte med.

– Google har kan unektelig ressursene til å gjøre noe spennende på dette området. Vi og alle andre i bransjen ser fram til å høre mer om hva de arbeider med, sier Vern Fotheringham, administrerende direktør hos Kymeta, et selskap som leverer jordantenner til blant annet O3b, til Wall Street Journal.

Oppdatert klokken 20.05, deretter 20.20.

Longyearbyen (NTB): Kommunikasjon via telefon og internett til og fra Svalbard virket mandag kveld igjen. Øygruppa var uten forbindelse med omverdenen i over fire timer.

Problemene førte til at Telenor samlet sin kriseledelse, opplyser selskapet.

Forbindelsen ble brutt rett etter klokka 14.30, men mandag kveld var den igjen fungerende, skriver Svalbardposten.

– Jeg har ikke opplevd noe slikt tidligere, sier sysselmann Odd Olsen Ingerø.

– Det har vært ganger vi har vært avkuttet fra fastlandet når det gjelder telekommunikasjon. Men denne gangen ble telefonforbindelsen internt på Svalbard også rammet. Derfor innkalte vi til møte i beredskapsrådet, fortsetter han.

Ifølge Telenor oppstod feilen under oppgradering av tranmisjonsutstyr i Harstad.

– Siden feilen ble oppdaget har vi jobbet med flere mulige tiltak for å få opp igjen kommunikasjonen og vi tilkalte blant annet ekspertise fra Oslo for å bistå i feilrettingen, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i en pressemelding.

Det er Telenor som drifter fiberkabelen mellom Fastlands-Norge og Svalbard, men den eies av Space Norway. Oppgraderingen skal dog ha blitt utført av en underleverandør.

– Vi beklager at arbeidet med oppgraderingen førte til at kommunikasjonen sviktet. Vi har fått hjelp av Telenor som har jobbet sammen med vår utstyrsleverandør med å utbedre feilen, og vi er glade for at forbindelsen nå er oppe igjen, sier Jostein Rønneberg, daglig leder i Space Norway.

Telenor samarbeider nå med utstyrsleverandøren for å sikre en permanent retting av feilsituasjonen.
(©NTB)

Den voldsomme veksten i nettbrettmarkedet – 51,8 prosent i 2013 – er over. Det mener i alle fall analyseselskapet IDC som nå senker prognosene for 2014 fra 260,9 til 245,4 millioner enheter. Den nye prognosen innebærer dermed en vekst på bare 12,1 prosent i år. Disse tallene inkluderer også 2-i-1-enheter som Microsoft nye Surface Pro 3, ikke bare rene nettbrett.

– Det er to store faktorer som fører til den reduserte veksten. Det ene er at forbrukere beholder nettbrettene, spesielt de dyrere modellene fra de store leverandørene, lenger enn tidligere ventet. Og, når de kjøper seg en ny, gis ofte det eksisterende brettet til et annet familiemedlem, sier Tom Mainelli, program-visepresident for Devices & Displays i IDC, i en pressemelding.

– Det andre er veksten til phablets – smartmobiler med 5,5 tommer skjerm eller større – som får mange til å revurdere nettbrettkjøp fordi de store skjermene på disse telefonene ofte er passende for de oppgavene som tidligere var reservert for nettbrett, sier Mainelli.

Mens slike store smartmobiler bare utgjorde 4,3 prosent av det totale smartmobilmarkedet i første kvartal av 2013, var andelen vokst til 10,5 prosent i samme kvartal i år. Til sammen utgjorde dette 30,1 millioner enheter, ifølge IDC.

Selskapet mener derfor nettbrett- og 2-i-1-markedet nå vil svinge tilbake i retning av større skjermer.

I første omgang er det først og fremst nettbrett i størrelsene 8 til 11 tommer som ta andeler fra de mindre nettbrettene, men IDC mener at leveransene av nettbrett med mer enn 11 tommer vil øke betydelig fram mot 2018, selv om denne størrelseskategorien også da vil være klart minst etterspurte.

IDC mener at særlig Microsoft vil tjene etterspørselen etter større nettbrett, og at andelen av enheter med Windows – nettbrett og 2-i-1 – vil dobles i perioden. Det skal først og fremst være Apple iPad som av IDC ventes å tape andeler til Windows-baserte, nettbrettlignende enheter.

Google’s mission is to organize the world’s information and make it universally accessible and useful. Slik lyder Googles ord.

Når det gjelder innsamling og organisering av informasjonen, er Google langt på vei til å befeste sitt hegemoni gjennom registrering av 6 milliarder daglige unike søk (2013) og indeksering av over 50 milliarder nettsider. Det som gjenstår å se, er hvordan denne informasjonen blir gjort universelt tilgjengelig, og til hvilken pris denne blir brukbar. En bransje som har særlig nytte av tilgang på all verdens informasjon er forsikringsbransjen.

Hittil har Google lykkes best med å kapitalisere på denne informasjonen gjennom søkeordsannonsering via sin tjeneste AdWords. Forsikring og andre finansielle tjenester er de bransjene som bruker mest penger på søkeordsannonsering – med en samlet årlig omsetning på 4 milliarder USD ifølge Google AdWords – og Wordstream-statistikk fra april 2013. Den absolutt største vertikalen i Google sin AdWords-omsetning er bilforsikring, hvor State Farm, Progressive og Geico alene stod for 110 millioner USD av søkeordannonseomsetningen.

I tillegg har Google nylig publisert en rapport i samarbeid med BCG India der det konkluderes med at forsikring er blant de topp fem produktkategorier der internett er den dominerende kjøpskanalen etter reiser/ferier, media, billettkjøp og bøker/aviser/magasiner. Felles for de fire første produktkategoriene er at de tradisjonelle salgskanalene for lengst er overflødige som en følge av digital disrupsjon. I samme rapport spås at 75 prosent av alle forsikringskjøp vil skje på nett innen 2020. Denne utviklingen vil kunne gi Google en dominerende posisjon i salgskanalen for forsikringsbransjen.

Er forsikringsbransjen neste bransje der teknologi med Google i front endrer den tradisjonelle verdikjeden?

En gjennomgang av Google sin oppkjøpsaktivitet og teknologiutvikling gir en indikasjon på hvilken posisjon Google er i stand til å ta innenfor sentrale områder som bil-, hjem-, samt livs- og helseforsikring.

Google gjorde sitt første tydelige trekk mot forsikringsbransjen allerede i 2012 gjennom kjøpet av prissammenligningstjenesten for bilforsikring Beatthatquote for 37 millioner GBP ifølge The Guardian. I tillegg til dette har Google sanntids overvåkning av trafikkdata gjennom innhenting av metadata fra alle Android-enheter i bevegelse. På denne måten kan Google i dag si til enhver tid hvordan kødannelsen på E18 ut av Oslo ser ut gjennom tjenesten Google Now. Den samme sanntids-trafikkinformasjonen er potensielt svært verdifulle analysedata for en forsikringsaktør. Denne hypotesen styrkes ved at Google er initiativtager til dannelsen av Open Automative Alliance, som har som hensikt å promotere Android som standard-plattform for fremtidige underholdningssystemer og apper i biler.

I januar 2014 gjorde Google sitt nest største oppkjøp noensinne gjennom oppkjøpet av termostat- og røykdetektor-produsenten Nest Labs for 3.2 milliarder USD. Ifølge Forbes vil dette styrke Googles posisjon innen smarte hjem og en posisjonering av Android inn i økosystemet rundt Internet of Things.

Sett i lys av Googles mission statement, er det interessante spørsmålet hva denne informasjonen kan brukes til? En kontinuerlig overvåkning av elektronikken i et hus er verdifull informasjon i forbindelse med automatisk innhenting av oppdaterte data om forsikringsobjektet i forbindelse med både prising og oppgjør. Kobles dette med informasjonen som allerede er samlet inn gjennom Google Maps og Google Earth, vil dette for eksempel danne grunnlaget for en svært presis beregning av risiko i tettbebygde strøk.

Google Glass er et tredje område hvor Google viser tegn til posisjonering innen forsikringsbransjen. I januar 2014 annonserte Google og VSP, USAs største forsikringsaktør innen optikk, en subsidiering av Google Glass med styrke for VSPs forsikringstakere. Dette kan ved første øyekast avfeies som et grep for å øke salget av Google Glass, men igjen vil dette åpne for uante muligheter for innsamling av sanntids helseinformasjon fra hver enkelt bruker av enheten.

Forsikringsbransjen er på vei fra et produktsentrisk logikk mot en forbrukersentrisk logikk, der kundene ifølge en analyse utført av Accenture har stadig økende forventinger og krav, samt synkende kundelojalitet. Kombinert med et mulig trusselbilde fra nye aktører som Google, hevder analysebyrået SMA at verdikjeden i forsikringsbransjen står over for fundamentale endringer.

Sannheten er nok noe mindre dramatisk enn det som hevdes, da bransjen arbeidet systematisk og langsiktig med nye digitale kanaler og har en høy grad av teknologianvendelse i dag, noe som Geico og Progressive begge er gode eksempler på.

Men til tross systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring og inkrementell innovasjon viser historien at det krever et nytt tankesett når en bransje utsettes for dispruptiv innovasjon.

For forsikringsbransjen byr dette på en rekke utfordringer i en tid der mye av fokuset og ressursene er bundet opp i etterlevelse av regulatoriske krav som Solvens II og ORSA, søken etter alternative allokeringer av kapital som følge av lave renter, og høy kompleksitet og teknisk gjeld i kjernesystemer.

Min hypotese er at det er ikke et spørsmål om hvorvidt Google kommer til å ta en posisjon i fremtidens verdikjede for forsikringsbransjen, men hvilken posisjon de ønsker å ta, og hvordan dette vil påvirke etablerte aktører.