Vodafone er ett av verdens største telefonselskaper og tilbyr tjenester i en rekke land. I forrige uke kom selskapet med en rapport angående forespørsler selskapet får fra de 29 ulike land angående telefonavlytting og innsyn i brukerdata. Dette er land hvor Vodafone eier eller kontrollerer en lisensiert kommunikasjonsoperatør.

Selv om flere land ikke er med i rapporten, inkludert USA, skal flere personvernaktivister ha omtalt den som den bredeste rapporten til nå om hvilken praksis ulike lands myndigheter har til blant annet telefonavlytting. Dette skriver Wall Street Journal.

Vodafone oppgir at selskapet i hvert enkelt tilfelle spør om lovligheten ved forespørslene. Men i det som trolig dreier seg om seks ulike land, får selskapet aldri slike forespørsler. Årsaken er at etater og myndighetene i disse landene krever direkte tilgang til kommunikasjonsdataene hos operatørene via en egen forbindelse.

– Det å nekte å følge et lands lover er ingen mulighet. Dersom vi ikke etterkommer lovlige krav om assistanse, kan myndighetene ta fra oss driftslisensen og hindre oss i å tilby tjenester til våre kunder. Våre ansatte som bor og arbeider i landet det gjelder, kan også risikere straffereaksjoner, inkludert fengselsstraff, skriver Vodafone.

Ifølge Wall Street Journal skal det av frykt for sanksjoner at Vodafone ikke har oppgitt hvilke seks land det dreier seg om.

Under arbeidet med rapporten har det blitt klart for Vodafone at lov og praksis er lite koherent og konsekvent, selv mellom naboland i EU. Myndighetene har ofte også sterkt divergerende syn på offentlige krav om mer innsyn. Samtidig er det også stor variasjon i hvordan innbyggerne i hvert land stiller seg til overvåkningsanklager mot myndighetene.

Apple gjennomførte i helgen en omfattende splitting av selskapets aksjer, slik at hver aksje ble splittet i sju. I praksis betyr det at aksjonærene har fått seks nye aksjer for hver Apple-aksje de eide rett før splitten.

Dette har selvfølgelig bidratt til et stort fall i aksjekursen. På fredag ble Apple-aksjen omsatt for nærmere 650 dollar per aksje. Fra mandag av har kursen ligget drøy 90 dollar.

Kursreduksjonen skyldes altså ikke at aksjonærene nå kvitter seg med sine aksjer, men blant annet et ønske om å gjøre Apple-aksjene tilgjengelige for flere.

Apple-aksjen ble ifølge CNET News også splittet i 1987, 2000 og 2005.

Matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing presenterte i 1950 en artikkel hvor det beskrives en test som kort fortalt går ut på å finne ut om mennesker kan oppdage om de «snakker» til et menneske eller en datamaskin.

Dersom en datamaskin i testen blir antatt å være et menneske i mer enn 30 prosent av testtilfellene som består av serier med fem minutter lange tastatursamtaler («chat»), anses testen som bestått. Inntil nå har ingen datamaskin greid testen.

Men søndag kunngjorde University of Reading at chatboten Eugene Goostman, under en arrangert test ved Royal Society i London på lørdag, greide å overbevis 33 prosent av de menneskelige dommerne at den var menneskelig. I en lignende test i fjor greide Eugene «bare» å overbevise 29 prosent av dommerne om det samme.

– Innen feltet kunstig intelligens er det ingen mer ikonisk og kontroversiell milepæl enn Turing-testen, når en datamaskin overbeviser et tilstrekkelig antall «avhørspersoner» om at den ikke er en maskin, men i stedet et menneske, sier Kevin Warwick, professor og stedfortredende viserektor for forsking ved Coventry University, i en pressemelding. Warwick er for tiden gjesteforeleser ved University of Reading.

– Det er passende at en slik, viktig milepæl blir nådd ved Royal Society i London, hjemmet til britisk vitenskap og scene for mange store framskritt innen menneskelig forståelse i løpet av århundrer. Denne milepælen vil gå inn i historien som én av de mest spennende, sier Warwick.

Testforsøket ble forøvrig gjort på 60-årsdagen til Turings død. Blant dommerne var Lord Sharkey, som ledet den vellykkede kampanjen om å gi Turing en kongelig benådning, og Robert Llewellyn, som spilte roboten Kryten i tv-serien Red Dwarf. Testen ble arrangert av University of Reading og RoboLaw, en EU-finansiert organisasjon som gransker regulering av robotteknologier.

– Noen vil hevde at testen allerede har blitt bestått, sier Warwick og peker på at testen har blitt gjennomført ved mange lignende anledninger tidligere, verden over.

– Men denne begivenheten involverte flere samtidige kontrolltester enn noensinne, var uavhengig verifisert og, ikke minst, samtalene var helt uten restriksjoner. I en virkelig turingtest blir ikke spørsmålene eller temaene bestemt i forkant av samtalene. Vi er derfor stolte over at kunne erklære at Alan Turings test ble bestått for første gang på lørdag, sier Warwick.

Han mener at Turing-testen også kan få følger for dagens samfunn.

Kyberkrim
– Det å ha en datamaskin som kan narre et menneske til å tro a noen, eller til og med noe, er en person vi stoler på, er vekker når det gjelder kyberkrim. Turing-testen er et vesentlig verktøy for å bekjempe denne trusselen, sier Warwick. Et kjent eksempel er CAPTCHA-ene, som mange nettsteder brukes for å sikre at webskjemaer sendes inn av mennesker og ikke bot-er.

– Det er viktig med større forståelse om hvordan nettbasert, sanntidskommunikasjon av denne typen kan påvirke mennesker på en slik måte at de blir narret til å tro at noe er sant, når det faktisk ikke er det, sier Warwick.

Ukrainsk gutt
Eugene-programvaren ble «født» i Sankt Petersburg, Russland, av Vladimir Veselov, Eugene Demchenko og Sergey Ulasen i 2001. Programvaren portretterer en 13 år gammel gutt fra Odessa i Ukraina, men programvaren som kan testes her, kommuniserer på engelsk. Målet var i gi Eugene en troverdig personlig, og alderen ble valgt fordi en person i denne alderen verken vet alt eller ingenting.

– Hovedideen var at han kan kan hevde at han vet alt, men alderen hans gjør det også helt troverdig at han ikke vet alt. Vi brukte mye tid på å utvikle en karakter med troverdig personlighet. I år har vi forbedret dialogkontrolleren, som gjør samtalene langt mer menneskelignende, sammenlignet med programmer som bare svarer på spørsmål. Framover planlegger vi å gjøre Eugene smartere og fortsette å forbedre det vi kaller for konversasjonslogikken, sier Veselov i pressemeldingen. Han bor i dag i USA og jobber som programvareingeniør for Amazon.

Turing selv trodde at det på sikt ville være mulig for datamaskiner å bestå testen.

– Ikke lenge før han døde den 7. juni 1954, spådde Turing, som selv var medlem av Royal Society, at testen ville bli bestått. Det er vanskelig å se for seg at han kunne forestille seg hvordan dagens datamaskin, og nettverkene som knyttet dem sammen, ville være, avslutter Warwick.

Omstridt
Ikke alle er enige i at Turing-testen nå har blitt bestått.

Gary Marcus, professor innen kognitiv vitenskap ved New York University, skriver i et blogginnlegg at det hyggeligste man kan si om Eugene Goostman er at hans serier på lørdag bør sees på som oppmuntrende nyheter for alle som forsøker å lage dataspill.

– Dersom Goostman kan narre en tredel av dommerne, kan det kanskje være langt enklere å lage overbevisende, datamaskinbaserte karakterer i interaktive spill enn noen har innsett, skriver Marcus.

– Selvfølgelig har ikke Turing-testen blitt bestått. Jeg synes det er stor skam at det har blitt rapportert på denne måten, fordi det reduserer verdien av seriøs forskning innen kunstig intelligens. Vi er fortsatt veldig langt unna å oppnå kunstig intelligens på menneskenivå, og det bagatelliserer Turings tankeeksperiment (som er fullt av problem uansett) å antyde noe annet, sier Murray Shanahan, professor ved Department of Computing ved Imperial College London, ifølge Buzzfeed, som også nevner en del andre problemer med denne testen.

Forrige uke sto i «digitaliseringens» tegn – tre konferanser satte, med noe ulikt ståsted, søkelyset på hvordan vi skulle få fart på «digitaliseringen» av offentlig sektor.

Hvorfor «digitalisere»?
Tonen mener jeg ble satt med finansråd Svein Gjedrems innlegg på Partnerforums konferanse om «Moderne stat i lommeformat» på Blindern. Han pekte der på at produktivitetsveksten i Norge hadde flatet ut i perioden 2005 – 2011 i forhold til perioden 1999 – 2005. Hvorfor?

Hva er problemet med lavere produktivitetsvekst? Det føret til at vi ikke kan opprettholde velferdstjenestene og kvaliteten på disse. Og – og dette er viktigere – en økt produktivitetsvekst i privat sektor vil ikke alene hjelpe på dette problemet: Produktivitetsveksten i offentlig sektor – som i dag er langt lavere enn i privat sektor – må øke. Sa Gjedrem.

Den produktivitetsvekst som da forhåpentligvis vil finne sted i offentlig sektor, må hentes ut og omdisponeres til andre formål hvor den kan gjøre større nytte. En økning i produktiviteten på en kvart prosent vil ha formidabel effekt.

Dette føyer seg pent til det statsråd Jan Tore Sanner sa på Digitaliserings­konferansen som Difi arrangerte i Operaen: Offentlig sektor må produsere mer for mindre. Og det vil settes krav til at etatsledere oppnår resultater.

Men hva er det største hinderet for å oppnå dette?

«Lederne har manglende teknologiforståelse»
Både under lanseringen av «IT i praksis 2014», som Rambøll Management hadde på Litteraturhuset i forrige uke, og under Digitaliseringskonferansen ble det nevnt: «lederne må få større teknologiforståelse».

Ja, mon det. Og hva betyr egentlig «større teknologiforståelse»? Den nye lederen i Dataforeningen Cathrine Klouman (IKT-direktør i Møllergruppen) reiste spørsmålet om det er dette vi egentlig mener, eller snakker vi om noe annet?

Det som kreves av en bedriftsleder eller etatsleder, er at han eller hun sørger for at planlagte gevinstene blir «hentet ut» – slik Gjedrem uttrykte seg. Og gevinster – det er endring av arbeidsprosesser, redusere bemanningen, omdisponere ressurser, etc – alle ubehagelige beslutninger, men som det er en ledelses ansvar å gjøre. Det kreves ikke «større teknologiforståelse», men større beslutningsevne til å gjennomføre uttak av gevinster og anspore til endring av kultur, prosesser etc. Det er mangelvare i offentlig sektor i dag.

«Digitalisering» betyr rett og slett endrede og mer effektive arbeidsprosesser, omdisponering av ressurser til nye oppgaver som gir større effekt eller redusert bemanning.

Om å måle de gale tingene
Det virker derfor som et paradoks når Difi presenterer Rikets tilstand – det vil si hvor langt en har kommet i «digitaliseringen» i offentlig sektor – ved å telle hvor mange flere brukere som benytter seg av fellesløsningene, og hvor mange flere transaksjoner det nå er på ulike tjenester. Resultatene er da også mediokre.

Det en burde måle er hvilken effekt IKT-prosjekter har hatt i form av reduserte kostnader, økt kvalitet i tjenestene, etc. Det gir liten mening å rapportere hvor mange flere skjemaer som er digitalisert siden i fjor, da målet må være hvor mange færre skjemaer digitaliseringen hadde ført til. Men Difi er her unnskyldt: Det var (den forrige) regjering som satte dette som mål – men noen i FAD eller Difi burde sagt høyere og klarere fra at det var idiotisk.

«Vi har digitalisert, men jobber allikevel som vi gjorde for 20 – 30 år siden»
Paradokset blir enda større når departementsråd Bjørn Inge Larsen i Helsedepartementet kort etter forteller at riktignok har helsesektoren «digitalisert» mye, ja de vant endog en pris for beste IKT-løsning (e-Resept), men i bunn og grunn, sa Larsen, jobber vi på akkurat samme måten som for 20 – 30 år siden! Han avviste også at «større teknologiforståelse» var viktig; det er etatsledelsens ansvar i samsvar med den stillingsinstruksen man har i dag, å ta fatt i hvordan IKT kunne effektivisere etaten.

Noe av det samme budskapet ligger i Difi-direktør Ingelin Killengreens erkjennelse dagen etter basert på hennes erfaring fra politiet: Fokus var å få midler til IKT; fokuset burde vært på hvordan dette skapte et mer effektivt politi.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB hadde et glimrende innlegg med fem råd til offentlig sektor med blant annet «involver brukeren i tjenesteutvikling», og «personifiser tjenesten». I sum – endre fokus fra å levere «skjema på nett» – altså digitalisere grensesnittet – til å utvikle nye tjenester med fokus på brukerbehov. Dette knytter seg bra opp til et funn som Rambøll-rapporten om «IT i praksis» viser, nemlig at offentlig sektor er for «introvert» – et fremmedord for å være for opptatt for seg selv, fremfor de kunder en skal betjene.

Offentlig informasjon er en uutnyttet gullgruve
Seniorrådgiver Espen Slotvik fra Brønnøysundregistrene pekte på at det totale sett av informasjon som offentlig forvaltning har, er en gullgraver som bør utnyttes bedre. Informasjonen bør gjøres åpen og tilgjengelig. Men en må finne frem til en effektiv form for informasjonsforvaltning. Difi ga sent i fjor ut en rapport om dette, og ansvarlig for dette området i Difi – Bjørn Holstad – har beskrevet kort på Difis fagblogg hva dette innebærer.

Dette dreier seg her – også – ikke først og fremst om teknologi, men utfordringen til etatene om å dele informasjon med andre, og til syvende og sist også med samarbeidende private aktører. Men Informasjonsforvaltnings-rapporten sier ingen ting om hvordan dette skal organiseres.

Vellykket konferanse – hvor Difi har et profil-problem
«IKT må føre til forandring og effektivitet» – det var gjennomgangsmelodien på Digitaliseringskonferansen. Omstilling og endringsledelse var sentrale utfordringer og temaer fra alle de etatslederne som sto frem.

Det virker da som et paradoks at Difi ikke synliggjorde den kompetanse som Difi selv har på dette området. De har jo nettopp en seksjon som tilbyr sine tjenester til etatene (ledere og medarbeidere) om hvordan man kan bidra til å oppøve endringsledelse, omstilling, gevinstuttak, etc. Riktignok ble dette et eget tema i en egen sesjon og «workshop» på fredag, men mitt poeng er at dette burde vært synliggjort under «hovedforestillingen».

Digitaliseringskonferansen var en ubetinget suksess med nær tusen deltagere. Men den understreket også et image-problem DIFI har: DIFI = IKT – det er det de fleste oppfatter. Noe som står i kontrast til den tverrfaglige og helhetlige profil Difi har – og som Ingeling Killengreen helt riktig oppsummerte konferansen med: Tenk helhetlig!

«Fjern siloene, se over sektorgrensene, jobb tverrfaglig, IKT og forretningsledelse hånd i hånd» – var et mantra som gikk igjen under konferansen. Kanskje Difi kunne begynne med å fjerne sine egne siloer?

9 gode (?) råd

1. Statsråd Jan Tore Sanner sa at «offentlig sektor må produsere mer for mindre». Men for å nå det målet bør Regjeringen fastsette mer operasjonelle mål i samsvar med Finansdepartementets krav og forventninger, for eksempel at digitaliseringen skal føre til halv prosent økning i produktivitetsvekst, og reduksjon av x antall milliarder i offentlige budsjetter (bortsett fra overføringer).
2. Det innføres en «Lånekasse-modell» for utvikling av nye IKT-systemer i etatene. Det betyr at etatene selv skal bistå med en andel av finansieringen (for eksempel 40 prosent) og at gevinster faktisk tas ut i form av reduserte bevilgninger, reduserte interne kostnader og økt kvalitet på tjenester og kundebehandling.
3. Glem prosesser for å gi etatsledere «større teknologiforståelse». De er ansatt som ledere for å styre etatene i retning av endringer og gevinstuttak ved innføring av IKT. Men da må styringsretten hos etatslederne styrkes og ikke svekkes, slik både direktøren i SSB og Lånekassen har tatt til orde for. Styrk heller lederes kompetanse i endringsledelse. Lykkes de ikke, må de gå.
4. Slutt med å måle «suksessen» i «digitaliseringen» i form av hvor mange skjemaer som blir tilgjengelig på nett, og hvor mange brukere og transaksjoner som benytter seg av felles løsninger. Mål heller på hvor mange færre skjemaer det blir som følge av IKT, hvilke endringer i arbeidsprosesser som blir gjennomført og hvilke gevinster man oppnår.
5. Det innføres en fellesfinansiering over statsbudsjettet i 2015 av forvaltning, utvikling og drift av felleskomponentene. Disse legges også under et felles tverrsektorielt regime for forvaltning. Kommunesektoren – som er største bruker og etterspørrer av slike felles løsninger – inviteres til å delta i utviklingen av nye tjenester fra begynnelsen av.
6. Det etableres et regime for deling av all offentlig informasjon basert på et reg/rep-konsept hvor «registry» legges til Oppgaveregisteret i Brønnøysundregistrene med lenker til alle andre offentlige registre hvor informasjonen ligger («repositories»), og basert på et felles nasjonalt metadataregister. Grunnlaget for dette ligger i at Oppgaveregisteret i dag har en lovpålagt oppgave å forvalte all informasjon om bedrifter og juridiske personer, og hvor gjenbruk av offentlige data går inn under Samordningsplikten.
7. Nye IKT-prosjekter skal alltid begynne med et brukerfokus i den forstand at en ser hva slags behov næringsliv og innbyggere har, utarbeider kravspesifikasjon på det grunnlag og jobber seg innover i verdikjeden (som også omfatter samarbeid og informasjonsdeling med andre etater) i utformingen av det «konseptdesign» som legges til grunn for IKT-løsningen.
8. Det iverksettes gjennom statsbudsjettet for 2015 et omfattende innovasjonsprogram med fokus på innovasjon knyttet til samhandling og samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer (stat – kommune).
9. Skal Difi fremstå som en troverdig pådriver eller endringsagent for nedbyggingen av silotenkningen, må Difi selv ta egen medisin og fremstå med den tverrfaglige kompetanse den har i form av rådgivning og bistand til ledelse og medarbeidere i de omstillingsprosesser IKT-prosjekt skal medføre. Difi må selv bygge ned sine egne siloer.

Det nærmer seg sommer. Det er derfor nærliggende å trekke en sammenligning mellom det å gi gode råd om «hvordan få fart på digitaliseringen i offentlig sektor», og mer sommerlige aktiviteter:

Vi har alle vært med på å kaste sten ut i vannet. Da ser man at det oppstår en umiddelbar reaksjon i form av bølger og ringvirkninger rundt der stenen falt. Men etter kort tid er overflaten slik den var – helt stille.

Slik er det også med gode råd. Litt oppmerksomhet og røre til å begynne med. Men etter hvert helt stille; ingen ting skjer.

Men da har man glemt en ting: Stenen faller ned på bunnen av vannet og endrer understrømmene i vannet. Flere slike stener, og vannet eller elven vil etter hvert forandre retning.

Understrømmene – som er de du ikke ser – blir de viktigste endringsagentene.

Ha en god sommer!
Arild Haraldsen

Konferansene var:
Partnerforum
Dataforeningen – IT i praksis 2014
Difis Digitaliseringskonferanse 2014

Microsoft kommer i kveld med sikkerhetsoppdateringen til blant annet Windows Vista og nyere. For brukere av Windows 8.1 er nå igjen slik at den store oppdateringen som rett og slett kalles for Windows 8.1 Update (KB 2919355), må være installert før nye oppdateringer kan installeres.

Denne store oppdateringen kom i begynnelsen av april og skulle fra begynnelsen av mai danne et nytt utgangspunkt for alle framtidige oppdateringer. Men fordi mange Windows 8.1-brukere har opplevd problemer med å installere nettopp Windows 8.1 Update, valgte Microsoft å utsette fristen for installasjon av oppdateringen med en måned.

Nå har en måned gått, noe som betyr at oppdateringene som kommer i kveld kun er tilgjengelig for Windows 8.1-brukere som har installert Windows 8.1 Update. Brukere av Windows 8.0 og eldre Windows-versjoner er ikke berørt av dette.

For Windows 8.1-maskiner som administreres med ved hjelp av WSUS, Windows Intune eller System Center Configuration Manage er fristen for installasjon av Windows 8.1 Update fortsatt den 12. august.

Det er ukjent om alle problemene med installasjonen av Windows 8.1 Update har blitt løst. Den store diskusjonstråden om disse problemene i Microsoft Community ble stengt for nye innlegg i midten av mai. I stedet har det blitt opprettet minst seks nye tråder for diskusjon av hvert av de mest kjente problemene.

Flere av sårbarhetene som skal fjernes fra Windows og andre Microsoft-produkter i dag, kan åpne for fjernkjøring av vilkårlig kode.

Blant sårbarhetene som etter alt å dømme vil bli fjernet nå, er en sårbarhet i Internet Explorer 8 som ble fullstendig offentliggjort av HP-eide TippingPoint Zero Day Initiative i andre halvdel av mai. Microsoft skal ha kjent til denne sårbarheten siden oktober i fjor, men unnlatt å fjerne den før nå. Det er ikke kjent at sårbarheten har blitt benyttet i angrep.

Mobilselskapene oppgraderer basestasjoner, eller bygger ut nye, over store deler av landet for å kunne tilby 4G-baserte mobiltjenester. Og 4G-nettet blir tatt i bruk. I dag melder NetCom at trafikken iselskapets 4G-nett har økt med 42 prosent bare fra uke 9 til uke 21 i år, altså fra begynnelsen av mars til slutten av mai. I fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Østfold, Telemark og Møre og Romsdal er 4G-trafikken til NetCom større enn 3G-trafikken.

Mens NetComs kunder i gjennomsnitt brukte omtrent 500 megabyte med mobildata (4G og 3g) i måneden, har tallet nå passert 1,1 gigabyte. Aust-Agder ligger dog langt over landsgjennomsnittet med nærmere to gigabyte mobildata per kunde i måneden.

– Vi ser at nordmenn blir stadig mer avanserte mobilbrukere og ønsker å ha tilgang til mobilt bredbånd uavhengig av tid og sted, sier administrerende direktør August Baumann i NetCom, i en pressemelding.

NetCom skal første være ferdig med å bygge ut 4G-nettet i 2018. Da skal det være tilgjengelig i bostedene til 98 prosent av Norges befolkning.

Mobilkundene til NetCom besøker oftest nettstedene og tjenestene Instagram, Apple, VG Nett, Google og NRK, etterfulgt av Finn.no, TV 2, YouTube, Dagbladet og Facebook.