HP la fram en ambisiøs plan under HP Discover 2014-konferansen i Las Vegas denne uken. Selskapet mener det er nødvendig å utvikle en helt ny datamaskinarkitektur for å kunne håndtere den stadig større mengden av data som produseres.

– Mot utgangen av dette tiåret vil dataveksten komme mot oss med en rate som overgår det dagens infrastruktur har mulighet til å innta, lagre og analysere. En gradvis endring i datateknologien er nødvendig, skriver selskapets teknologidirektør, Martin Fink.

– Få forstår hvor stort «big data» rett og slett har blitt. Mange av oss tenker fortsatt at en terabyte er mye data. I dag er vårt digitale univers på omtrent fire zettabyte. For å sette dette i perspektiv – mens én terabyte kan lagre omtrent 100 000 minutter med musikk, kan én zettabyte lagre rett over to milliarder år med musikk. Innen utgangen av tiåret vil vi begynne å bruke en enhet som få mennesker noensinne har hørt om – brontobyte – én milliard exabyte eller to billiarder år med musikk, skriver HPs Sridhar Pappu i en artikkel.

For å håndtere dette har HP satt i gang et prosjekt som skal bygge det selskapet kaller for «The Machine».

– Da vi startet å utvikle det, ønsket vi å være nøye med ikke å kalle det en server, arbeidsstasjon, pc, enhet eller telefon, fordi den omslutter alle disse tingene. Så mens vi ventet på at markedsavdelingen skulle komme med en kult kodenavn for prosjektet, begynte vi å kalle den for The Machine, og navnet ble værende, forklarer Fink.

Lys og motstand
Pappu nevner tre ulike maskinvareteknologier som skal være sentrale i The Machine.

Det ene er systembrikker (SoC), som vil erstatte generelle prosessorer. Systembrikkene vil bestå av kjerner beregnet for spesialiserte oppgaver. Disse vil være integrert med minne og nettverk inne i brikkene. Pappu sammenligner dette med å ha en verktøykasse full av spesialiserte verktøy i stedet for en «Swiss Army Knife».

– De riktige verktøyene er raskere og mer effektive, skriver han.

Den andre maskinvarekomponenten er memristorer, en form for ikke-flyktig minne som blant annet HP mener at kan erstatte både systemminne og lagringsenheter som flashminne og harddisker.

– Alle våre enheter i dag – fra telefoner til superdatamaskiner – flytter konstant informasjon mellom tre lag med minne: det som behøves umiddelbart (SRAM), det som vil behøver veldig snart (DRAM) og som kanskje vil behøves senere (lagring). Memristorer vil være raske, kompakte og billige nok til spille både «snart»- og «senere»-rollene på samme tid, og vil dermed gi en fartsøkning ved å eliminere det meste flyttingen fram og tilbake, skriver Pappu.

En fordel med ikke-flyktig minne er dessuten ut minnet ikke behøver strøm for å ta vare på dataene. Dette skal gi redusert energiforbruk og også sikre at systemet kan fortsette som før med en gang etter et strømbrudd, for eksempel skifte av batteri.

Den tredje teknologien er fotonikk, hvor kobberledere erstatte med fiber og elektroner erstattes med fotoner, også innen i og mellom brikkene. Dette skal kunne bidra til å redusere energiforbruket og også øke farten på datastrømmene i systemet.

– «High speed photonic fabrics», et begrep som brukes om nettet av forbindelser mellom prosessorkjerner – vil åpne for at uovertrufne lagrings- og regneressurser vil kunne stilles opp under en radikalt forenklet programmeringsmodell, og flytte data mellom hundre tusenvis av optimaliserte databehandlingskjerner og exabyte med memristor-lagringsplass, spår Pappu.

Programvare
Teknologidirektør Fink presiserer at utviklingen av The Machine ikke bare innebærer bygging av maskinvaren.

– Vi investerer også i utviklingen av programvaren som vil støtte den – dataalgoritmene, operativsystemene, sikkerhetsplattformen og verktøyene som krever for å administrere millioner av databehandlingsnoder, fra servere og datasentra til smarte sensorer som vil utgjøre tingenes internett, skriver han.

Fink kom med flere detaljer og eksempler under selve konferansen. Ifølge Infoworld utvikler selskapet tre ulike operativsystemer. Det ene bygges fra bunnen av, det andre er en Linux-versjon hvor alt unødvendig er fjernet, og det tredje er en versjon av Android.

– Hva om vi faktisk bygget en versjon av Android som var optimalisert for disse ikke-flyktige minnesystemene? Vi har et team som gjør dette også, sa Fink. Om lagringstettheten til de framtidige systemene sa han:

– Vi ønsker at du skal kunne lagre hele livet ditt. Tenk på 100 terabyte på smartmobilen.

Ifølge BusinessWeek fortalte HP-ledelsen at omtrent 75 prosent av personalet ved HP Labs vil være tilknyttet dette ene prosjektet.

– Menneskene i Labs ser på dette som en mulighet de bare få én gang i livet, sa John Sontag, sjef for systemforskning hos HP, ifølge BusinessWeek.

The Machine er ikke noe som er rett rundt hjørnet. Det er ikke engang sikkert at HP greier å levere de nødvendige teknologiene. Men ifølge Pappu går tidsplanen så langt fra til og med 2020. Det betyr ikke at ikke enkeltteknologier blir tilgjengelige før dette.

Altinn lanserte i dag en egen applikasjon til iPhone som skal gjøre det mulig blant annet å sjekke skatteoppgjøret mens man sitter på bussen. Appen gir lesetilgang til brukerens private meldingsboks hos Altinn, i tillegg til eventuelle meldingsbokser man har tilgang til på grunn av roller i næringslivet.

Man skal også kunne se hvilke skjemaer og meldinger man har sendt inn og arkivert. Tilgangen forutsetter dog innlogging via ID-porten.

En tilsvarende app skal også komme til Android og Windows Phone. Android-appen skal gjøres tilgjengelig om kort tid, mens det antydes at utviklingen av Windows Phone-appen ikke har kommet like langt.

Det skal være Avanade og Accenture Norge som står bak utviklingen av applikasjonene.

Oppdatert kl. 14.29 med lenke til mer informasjon.

Norske IT-brukere er langt mer opptatt av personvern enn snittet globalt. Dette forteller teknologiselskapet EMC i forbindelse med presentasjon av EMC Privacy Index, en undersøkelse om personvern blant 15 000 personer i 15 land. Målet med undersøkelsen har vært å se nærmere på forbrukeres holdninger til personvern i forbindelse med digitale tjenester.

75 prosent av de norske intervjuobjektene oppgir at de sier nei til å fire på kravene til personvern for å få en enklere hverdag gjennom bruk digitale tjenester og kanaler. Kun i Sverige er andelen høyere – 77 prosent, mens snittet globalt er på 51 prosent. 71 prosent av nordmennene sier de har blitt mer opptatt av personvern det siste året. Samtidig sier 37 prosent at personvernet deres har blitt dårligere det siste året. Dette er likevel lavere enn det globale tallet på 51 prosent.

EMC mener at undersøkelsen viser at man i Skandinavia har det relativt trygt når det gjelder digitale trusler, sammenlignet med hvordan det er i andre land. Dette til tross for at trender på internett og nye teknologier i liten grad er begrenset av landegrensene. Blant annet er det bare seks prosent i Norge som har oppgitt at deres konto i sosiale medier, banker eller nettbutikker har blitt kapret eller har hatt innbrudd. Globalt er andelen 17 prosent.

38 prosent av nordmennene oppgir likevel at de har blitt rammet av handlinger som har truet deres personvern eller sikkerhet. Men dette inkluder handlinger som misbruk eller tyveri av kredittkort, innbrudd eller kapring av e-postkonto, tyveri eller tap av pc, nettbrett eller mobil, samt tyveri av legitimasjon eller andre viktige papirer. Også denne andelen er globalt på 51 prosent.

Tiltro til myndighetene
Det er mulig at mange nordmenn er mer naive enn mennesker i de fleste andre land, men 62 prosent av nordmennene har tiltro til at norske myndigheter er opptatt av å beskytte innbyggernes personvern. Bare i India er andelen høyere – 64 prosent. I Sverige er det bare 40 prosent av respondentene som har tilsvarende tiltro til egne myndigheter, mens andelen globalt er på 41 prosent.

Likevel er andelen som tror at myndighetene spionerer på folk omtrent den samme – en tredel – i både Norge og Sverige.

I Norge mener 79 prosent at det burde finnes lover som forbyr selskaper å kjøpe og selge personers data uten deres samtykke. Andelen er på hele 87 prosent i Sverige.

Verre med selskapene
Andelen som mener at norske virksomheter er transparente og etiske når det gjelder rutinene av folks personvern, er derimot bare på drøyt 50 prosent. Samtidig oppgir 18 prosent at de ikke bryr seg om hvorvidt selskaper lagrer, bytter eller selger deres personlige, digitale data.

Siden så mange av oss er opptatt av personvern, er det heller ikke så overraskende at andelen som alltid eller ofte endrer standardinnstillingene i sosiale medier er såpass høy som 67 prosent. 59 prosent sier at de dessuten følger med på endringer som tjenestene gjør og selv endrer innstillingene som følge av dette. Tilsvarende tall blant svenskene er henholdsvis 54 og 44 prosent.

Tre av fire nordmenn beskytter tilgangen til sine mobile enheter med en form for passord. Men bare 37 prosent oppgir endrer passordet jevnlig. Det globale snittet er på 38 prosent.

Paradokser
EMC har også avdekket i alle fall tre paradokser i brukernes syn på personvern og teknologi. Dette handler dog ikke spesielt om norske brukere.

Det ene er at et stort flertall av respondentene, 91 prosent, oppgir at det er verdifullt å få enkelt tilgang til informasjon og kunnskap gjennom digital teknologi. Men bare 27 prosent er villige til å ofre privatliv for å oppnå fordeler gjennom bruk av digital teknologi.

Det andre er at selv om mer enn halvparten av respondentene oppgir at de har opplevd hendelser som har truet deres personvern eller sikkerhet, så sier svært mange at de ikke foretar seg noe for bedre å beskytte privatlivet. I stedet legges ansvaret for dem som håndterer dataene.

De tredje paradokset er det at mange ukritisk deler av store mengder personlige data sosiale medier, til tross at de samme personene påstår at de er opptatt av personvern og at bare halvparten sier de har tillit til at dataene beskyttes i tilstrekkelig grad.

– Den globale dialogen om personvern er løftet opp på høyeste nivå. Svært lite fokus er imidlertid rettet mot forbrukerne og de holdninger som råder i ulike deler av verden når det kommer til personvern. EMC Privacy Index gir et interessant innblikk i forbrukernes digitale verden og hva som skal til for at personvern skal ivaretas på best mulig vis, sier Pieter Spilling, markedsdirektør i EMC Norge, i en pressemelding.

– Undersøkelsen viser at privatpersoner må bli mer oppmerksomme på trusler mot deres personvern. De må ta grep for å sikre seg mot uheldige hendelser. Utviklingen krever også at virksomheter etablerer gode rutiner for håndtering av personlige data. Det blir et kritisk aspekt i fremtidens kunderelasjoner. EMC, og andre teknologiselskaper, må finne nye måter å styrke og forbedre personvern i løsninger og produkter, uten å kompromittere brukeropplevelse, ytelse og kvalitet, understreker Spilling.

Den digitale siden av offentlig sektor har til tider hatt behov for modernisering, og i dag åpner det et stort tilbygg til Difi-huset på Leikanger.

I dag overleveres huset fra Statsbygg til direktør Ingelin Killengreen i Direktoratet for forvaltning og IKT, og med dette får bygget tusen nye kvadratmeter.

Difi i Leikanger har ansvaret for en stor del av de felles nasjonale tjenestene som ID-Porten/MinID, Norge.no, sikker digital post, Kontakt- og reservasjonsregister og mer. Årlig logger tre millioner brukere seg inn på disse tjenestene via ID-porten.

Det aktuelle huset på Leikanger ble opprinnelig bygget i 1991, og ble tatt over av Difi i 2009. Behovet for mer plass har vokst siden den tid, spesielt da 80 medarbeidere måtte finne seg i å jobbe i et bygg dimensjonert for 50 personer.

Byggearbeidet med utvidelsen startet 1. januar 2013, og nyåpningen fører til bedre plass til flere ansatte med høyere kompetanse, noe som igjen fører til bedre tjenester.

Bygget har tidligere huset blant annet Statens kartverk, Fylkesarbeidskontoret, Fylkesmannen, NAV og Indre Sogn Jordskiftekontor, og har til og med et sikkert bomberom som kunne brukes av Fylkesmannen i tilfelle krig eller katastrofe.

Apple sendte i dag ut en melding der de advarer at i svært sjeldne tilfeller kan noen av deres mobilladere være brannfarlige.

Det gjelder ladere solgt i Europa, inkludert Norge, og den aktuelle modellen ble solgt fra oktober 2009 til september 2012.

Laderen fulgte med en rekke av iPhone-modeller: 3GS, 4 og 4S. Den ble også solgt som separat tilbehør. Det er altså trygt å regne seg frem til at det er mange millioner ladere som vil måtte skiftes ut.

Apple vil sørge for at alle som leverer de laderne det gjelder, vil få en erstatning tilsendt gratis.

Den potensielt brannfarlige typen lader har modellnummeret A1300. Dette nummeret er tydelig markert på undersiden av laderen.

De trygge erstatningsladerne har modellnummer A1400. Dette er den samme ladertypen som følger med nyere iPhone-modeller – 5 og 5S. Disse er altså ufarlige å bruke.

For å bytte lader, kan man ta med den aktuelle laderen, sammen med iPhone-enheten (den trengs for å verifisere serienummer), til en forhandler (oversikt finnes her) eller mobiloperatør. Mobiloperatørene vil delta i utskiftningsprogrammet fra 18. juni.

I natt presenterte Samsung sine nye toppmodeller i nettbrett-kategorien, og satte først og fremst fokus på skjermteknologi.

Ifølge selskapet har de nye modellene de beste skjermene Samsung har noensinne produsert.

Det er snakk om to brettstørrelser, 10.5 tommer og 8.4 tommer. Begge skjermtypene er av SuperAMOLED-typen, og i pressemeldingen skriver Samsung at opplevelsen med å se på film, spille spill og utføre andre visuelle oppgaver blir stadig viktigere. Derfor er skjermen i så stor grad i fokus.

Skjermen skal ha eksepsjonelt høy kontrast, slik at bildene blir dypere og mer realistiske. Fargemetning og skarphet skal også automatisk justeres avhengig av hvilken applikasjon som brukes.

Oppløsningen på begge variantene er 2560×1600 piksler.

I tillegg til dette, er de to modellene av Galaxy Tab S de tynneste og letteste brettene til Samsung, der begge er 6,6 mm tynne. 10,5 tommers-modellen veier 465 gram med bare Wi-Fi, og 467 gram med 4G. 8,4 tommers-modellen veier 294/298 gram i tilsvarende konfigurasjoner.

Samsung nevner også kraftig teknologi under panseret, med Exynos 5 Octa-brikke, som består av en 1,9 GHz firekjernet prosessor, en 1,3 GHz firekjernet prosessor og 3 GB med RAM. Det er støtte for microSD-kort og opptil 32 GB lagring. Operativsystemet er Android KitKat 4.4.

Brettene bruker også den samme fingeravtrykk-leseren for å låse opp maskinvaren som Galaxy S5-mobiltelefonene til selskapet.

Det finnes også en del bonusmuligheter, for eksempel støtte for å besvare telefonoppringninger med brettene selv om smarttelefonen ikke er i nærheten, en egen barnemodus og flere varianter av beskyttelse for skjermen samt et eksternt tastatur.

Sammenkoblingen mellom brett og mobil benytter seg av Samsungs SideSync-programvare, som innebærer at man parrer en Galaxy S5-mobil og nettbrettet over samme Wi-Fi-forbindelse. Deretter kan man både ta samtaler og få tilgang til alle mobilens applikasjoner og medier via nettbrettet, uten å måtte røre telefonen i det hele tatt. Man kan også overføre medier mellom enhetene på denne måten.

Galaxy Tab S skal finnes i norske butikker fra 4. juli, og vil koste 5299 kroner for toppmodellen med størst skjerm og 4G, 4390 kroner for 10.5-modellen uten 4G, 4399 kroner for 8.4-modellen med 4G og 3499 uten 4G.

Facebook annonserte i går en ny måte å presentere reklame til sine brukere på, og unngikk ikke kontrovers denne gangen heller.

Ifølge selskapet er de i ferd med å rulle ut mer direkte annonsevisninger, som baserer seg på nettleserhistorikken til brukerne. Ut fra tilbakemeldinger fra brukerne mener Facebook at man ønsker seg annonser som er mer relevante for det man faktisk er interessert i, og hittil har det sosiale nettverket basert seg i hovedsak på informasjon fra sider man liker og lignende.

Nå vil de legge til informasjon fra nettsider man besøker og applikasjoner man bruker. Ifølge Facebook bruker mange andre selskaper allerede lignende løsninger.

Som et eksempel: Hvis man ønsker å kjøpe en ny TV, og søker etter TV-tilbud på nettet og mobile applikasjoner, vil Facebook etter hvert kunne vise deg annonser nettopp for TV-er eller øvrig hjemelektronikk. Dette basert på data hentet fra utsiden av Facebook.

Selskapet påpeker imidlertid at det skal være fullt mulig å reservere seg mot denne typen datainnsamling. For mobiler finnes det innstillinger i iOS og Android som sperrer for dette. For å blokkere datainnsamling for nettsider, må man gå inn på nettsiden til Digital Advertising Alliance, der man aktivt må krysse av for at Facebook (og andre leverandører) skal slutte å samle inn annonsedata via nettleseren.

Det er viktig å påpeke at denne datainnsamlingen kun gjelder for USA per i dag, men Facebook bekrefter at den nye måten å vise reklame på vil rulles ut globalt i løpet av de kommende månedene.

Samtidig vil Facebook gi oss mer kontroll over hvilke reklamer og annonser vi ser. Selskapet introduserer derfor et verktøy som skal forklare nøyaktig hvorfor de gitte annonsene kan sees – for eksempel at man er interessert i nettopp TV-er – og dermed vil det være mulig å blokkere alle fremtidige annonser som er relatert til denne type innhold.

Også denne tjenesten rulles ut i USA først, og resten av verden over de kommende månedene.

EU-dommen mot Google som gir europeiske personer «rett til å bli glemt», gjelder også for andre søketjenester, inkludert Microsofts Bing. Dette er selvfølgelig Microsoft klar over. Men til nå har selskapet i liten grad kommet på banen i denne saken. I dag kan personer søke om å få slettet enkeltresultater fra søke basert på personens navn i Google. Selv om lenken slettes hos Google vil den fortsatt være tilgjengelig i tilsvarende søkeresultater hos Bing, Yahoo og andre søketjenester fra selskaper som har avdelinger i Europa.

SearchEngineLand skriver at Microsoft denne uken har publisert en kunngjøring på selskapets Bing-sider med noe informasjon om hvordan Bing forholder seg til EU-dommen.

– Vi jobber for tiden med en spesiell prosess for de EU-innbyggere som ber om blokkering av spesifikke, personvernrelaterte søkeresultater på Bing som svar på søk etter deres navn, skriver Microsoft.

– Siden det har blitt stilt mange spørsmål om hvordan den nylige dommen fra EU-domstolen skal implementeres, vil utvikling av et passende system ta tid. Vi vil snart tilby ytterligere informasjon om å lage forespørsler, heter det i kunngjøringen.

Det å sende en forespørsel til Google eller Bing utgjør ingen garanti for at uønskede søkeresultater om en selv vil bli fjernet. Hver forespørsel vil bli behandlet individuelt av søketjenesten, og eventuelt også av det relevante landets personvernmyndigheter, før en endelig avgjørelse vil bli tatt. Google har oppgitt at selskapet under behandlingen veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til og formidle informasjon.