I går kveld åpnet Teknologihuset offisielt. Bygget i Pilestredet 56 i Oslo er ment til å være et samlingsted for hele det norske IT-miljøet i Norge, og konseptet er at det skal være fritt, åpent og tilgjengelig for alle som har behov til å utveksle kompetanse.

Huset har to bruksområder, det kan leies av selskaper på dagtid til å holde kurs, konferanser og lignende, og det er deretter gratis å bruke på kveldene. IT-miljøer skal kunne ha en møteplass uansett behov, enten det er snakk om faglige diskusjoner eller mer sosiale anledninger. Det hele er bygget på frivillighet, og stifterne mener at måten vår bransje samarbeider på er unik, både i Norge og kanskje i verden. De som leier huset på dagtid er i hovedsak de 50 partnerne som har vært med å stifte, og disse inntektene drifter den frivillige delen.

En av de tre etasjene er reservert til kurs og møter, en annen har mer uformelle funksjoner, med nyoppussede rom og elegant innredning.

Selve bygget eies av Olav Thon, det har et voldsomt historie med blant annet brannstiftelse, men er i dag fredet og fremstår som en nyoppusset oase midt mellom trikkeskinner, Høgskolen i Oslo og Bislett Bad. Olav Thon har for øvrig veldig sansen for dugnadsånden som i såpass stor grad preger driften av huset.

Frivillighet er nøkkelordet, arrangørene påpeker at i IT-bransjen er det en kultur for å dele, også sine feil, og lære av disse.

Huset har vært uoffisielt i bruk siden i fjor høst, og har allerede hatt over 30 faggrupper på besøk, med over 3500 personer som har fått faglig påfyll. Blant gruppene som støtter og bruker Teknologihuset er javaBin, Oslo Open Data Forum, NUUG, Holder de ord, Friprogsenteret og Oslo Enterprise Seach. Ifølge stifterne har det vært arrangementer nesten hver eneste dag, og det er spesielt mye liv og røre på kveldene.

I tiden fremover planlegges det blant annet å arrangere faste debatter og livestrømming, slik at man kan følge med på aktivitetene på huset selv om man ikke befinner seg fysisk tilstede.

Målet er å dyrke frem kreativitet og innovasjon, på frivillig, non-profit-basis. Det er dette Norge skal leve av etter oljen, ifølge stifterne av Teknologihuset.

– IT-miljøet i Oslo er unikt på verdensbasis ved at vi har en fantastisk åpen delingskultur og dugnadsånd. Det finnes i dag over 40 communities i størrelse alt 5 til 150 person som på frivillig, ubetalt basis jevnlig arrangerer møter og deler åpent og gratis av sine erfaringer og kompetanse med andre interesserte, uavhengig av arbeidsgiver, utdannings- og erfaringsnivå. Denne delingskulturen er noe vi som deltakere i miljøet, våre arbeidsgivarar og det offentlige bør understøtte og kultivere.

– Det at vi samarbeider for å gjøre hverandre gode uten andre motiverende faktorer enn at vi elsker det vi driver med og at vi blir oppglødde og engasjerte av å lære og lære vekk er gull verdt både for den enkeltes markedsverdi, for arbeidsgiverene sin konkurranseevne og for Norges posisjon som en kunnskapsnasjon.

– Det dette miljøet har manglet fram til i dag er et sted å møtes der vi enkelt kan arrangere fagmøter og workshops med de tekniske fasilitetene vi ønsker oss, der vi kan komme og møte resten av miljøet og et hus som vi kan kalle vårt. Det at Teknologihuset nå står her med åpne dører er en mangeårig drøm som oppfylles og vi håper huset kan bidra til en enda større og sterkere flora av IT-communities i Oslo-regionen og at huset kan bli en naturlig møteplass for hele IT-miljøet, sier styreleder Oddbjørn Kvalsund til Digi.no

Det norske programvarehuset Software Innovation med hovedsete på Fornebu er solgt privat i en overraskende vending rett før planlagt børsintroduksjon.

Mohn og Rieber, begge velstående næringslivsfamilier fra Bergen, erverver samtlige utestående aksjer fra investeringsfondet Borea.

450 millioner
De to kjøperne har begge nylig solgt sine familiebedrifter og satt på store kontantbeløp, som de nå pløyer inn i IT-selskapet.

Formelt er det Trond Mohn, sammen med Rieber-familiens investeringsinstrument Atlantis Vest som er kjøperen.

Salget priser Software Innovation til 450 millioner kroner, ifølge en pressemelding.

Pen avkastning
For den tidligere majoritetseieren Borea innebærer exiten en avkastning på 350 prosent. Det var tilbake i 2009 at fondet ble eneeier. I april det året fjernet de IT-selskapet fra Oslo Børs og innledet en periode med restrukturering, nedbemanning og permitteringer som følge av dårlige tall over lang tid.

De siste par årene har Software Innovation gjort det meget bedre med sin virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Som digi.no har skrevet tidligere har de nytt godt av digitaliseringen i offentlig sektor.

– Vi har fulgt selskapet over lengre tid og da investeringsmuligheten bød seg fremmet vi et bud på samtlige aksjer. Kort etter ble Trond Mohn kontaktet og takket ja til å bli partner. Selskapet er godt posisjonert i en veldig spennende sektor med stort vekstpotensial, og vi har stor tillit til selskapet, de ansatte og dets ledelse. Vi har som ambisjon å videreføre den langsiktige strategien som er lagt, uttaler Fritz Rieber, daglig leder i Atlantis Vest.

«God form»
Toppsjefen i Software Innovation siden 2012, Torstein Harildstad, virker godt fornøyd med sine nye eiere og oppkjøpet som innebærer at det ikke blir noen børsretur for IT-selskapet fra Fornebu.

– Vi er i god form og tror at Trond Mohn og Atlantis Vest vil skape et godt miljø for videre markedsutvikling og vekst, både i Skandinavia og internasjonalt, sier Harildstad.

Software Innovation lager løsninger for dokumenthåndtering, saksbehandling og arkiv og ble etablert i 1984.

En stor fordel med programvare som ikke er lokalt installert, men som kjøres fra for eksempel nettskyen eller som webapplikasjoner, er at leverandøren raskt kan rulle ut forbedringer til samtlige brukere. Men en ulempe med dette er at brukerne ofte er uforberedt på endringene og kanskje ikke finner eller kjenner igjen funksjonaliteten de pleier å bruke.

Slik er det også med Microsofts Office 365-løsning, men nå har selskapet gjort det hele mer forutsigbart, i alle fall for brukerne av Office 365 for business. Dette er gjort gjennom et nytt veikart som forteller om hvilke endringer som nylig har blitt gjort i Office 365 for business, hvilke endringer som er i ferd med å bli rullet ut, samt hva som fortsatt er under utvikling. Det er også en egen kategori for endringer som har blitt kansellert, men foreløpig finnes det ingenting å finne her.

Den andre nyheten som Microsofts Jake Zborowski presenterte i går, er en ny ordning som kalles for First Release. Den gjør det mulig for kunder som velger dette, å ta i bruk enkelte betydelige forbedringer minimum to uker før de fleste andre. Dette gjelder forøvrig også SharePoint Online og Exchange Online.

Ifølge Microsoft kan kundene aktivere dette ved å gå til innstillingene under Admin > Service settings > Updates.

UNIT4 Agresso, som leverer programvareløsninger for bedrifter, har inngått en kontrakt med Stockholm by for 130 millioner svenske kroner. Kontrakten, som har en varighet på 15 år, omfatter overføring av alle byens departementer til de norskutviklede ERP-løsningene til selskapet.

ERP-pakken er kjerneløsningen for drift av kommunen, og innebærer lønnsadministrasjon, HR (personaldata, sykefravær, stillinger og lignende), økonomi, budsjett, rapportering og mer.

Systemet er omfattende, og ifølge UNIT4 er dette den mest brukervennlige løsningen, samtidig som det kan administreres og endres enkelt etter behov.

Prosjektet skal omfatte rundt 10 000 ansatte som skal kurses for å bruke programvaren.

Stockholm kommune har tidligere brukt en eldre Agresso-versjon i tillegg til øvrige systemer som ikke var tilstrekkelig sammenkoblet. Disse skal nå fases ut. Det nye systemet skal være i full drift innen mai 2015.

– Vi er sikre på at vår avgjørelse om å slå sammen til ett system vil redusere kostnader, til og med hjelpe oss med inntjening, og øke effektiviteten på tvers av kommunen, sier Gunnar Björkman i Stockholm kommune i en pressemelding. Det pekes på hvor kritisk det er med tilgjengelighet og gjennomsiktighet for publikum, og de nye systemene skal sørge for dette.

I fjor inngikk UNIT4 Agresso en kontrakt med Göteborg om levering av ERP-tjenester fra nettskyen. Flere norske kommuner, inkludert Oslo, har også avtaler om tilsvarende løsninger.

Justis- og beredskapsdepartementet kunngjorde i dag nedsettingen av et utvalg skal kartlegge samfunnets digitale sårbarhet, samt foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og senke den digitale sårbarheten i samfunnet.

– Det er snart 15 år siden forrige sårbarhetsutvalg la frem sin utredning. Siden da har det skjedd enormt mye som påvirker den digitale sårbarheten vår. Så å si alt i det moderne Norge er digitalisert. Derfor nedsetter vi et nytt utvalg, slik at vi får kartlagt hvor stor sårbarheten er. Utvalget skal også foreslå konkrete tiltak som kan redusere sårbarheten, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i en pressemelding.

Ifølge departementet er de fleste kritiske infrastrukturer og samfunnsviktige funksjoner er i dag digitalisert, og vår avhengighet av IKT i samfunnsmessige, næringsmessige og private sammenhenger er stor og økende.

Departementet skriver at dette medfører mange utfordringer knyttet til personvern, rettssikkerhet, samfunnssikkerhet og kriminalitetsbekjempelse, noe som også har betydning for myndighetenes informasjonsinnhenting og -bearbeiding og forebyggende virksomhet.

Ikke DLD
Ifølge departementet skal utvalgsarbeidet basere seg på eksisterende kunnskapsgrunnlag om dagens og fremtidens utfordringer. Utvalget kan be om særskilte utredninger fra eksperter/ekspertgrupper på enkeltområder. Det skal derimot ikke vurdere nasjonale regler for datalagring vedtatt ved lov 11. april 2011 nr. 11 eller konsekvensene for norsk rett av EU-domstolens avgjørelse i saken om datalagringsdirektivet.

Det digitalt sårbarhetsutvalget skal ledes av Olav Lysne, professor innen nettverk og distribuerte systemer ved Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene er:

Forsker Janne Hagen (Forsvarets forskningsinstitutt), Ski
Professor Fredrik Manne (Universitetet i Bergen), Fjell (Hordaland)
Senior strategisk rådgiver Åke Holmgren (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap), Stockholm (Sverige)
Advokat Eva Jarbekk (Føyen Advokatfirma), Oslo
Avdelingsdirektør Einar Lunde (Post- og teletilsynet), Mandal
Professor Kristian Gjøsteen (NTNU), Trondheim
Vice President Sofie Nystrøm (Telenor), Oslo
Government Affairs Manager Kristine Beitland (Microsoft Norge), Oslo

Ifølge departementet skal utvalget levere utredningen i for av en NOU (Norsk offentlig utredning) til Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av september 2015.

Utvalget skal utrede de følgende punktene:

1. Utvalget skal beskrive de digitale sårbarheter som Norge står overfor i dag og i nærmeste fremtid. Sårbarheter innen kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur, blant annet elektronisk kommunikasjon, kraftforsyning og bank- og finansielle tjenester, og de gjensidige avhengigheter mellom disse, skal spesielt analyseres nærmere. Utvalget skal vurdere hvilke konsekvenser denne sårbarheten kan få for enkeltmennesker, næringsliv og samfunnssikkerheten. I denne forbindelse skal utvalget også se på sivilt-militært samarbeid og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
2. Utvalget skal beskrive aktuelle problemstillinger knyttet til sikring av informasjon, derunder eventuell manglende kontroll i egen virksomhet med leverandører. Utvalget skal redegjøre for tiltak som bør settes i verk for å hindre at informasjon blir behandlet rettsstridig eller på annen måte blir kompromittert.
3. Utvalget skal beskrive de sentrale folkerettslige rammer for grenseoverskridende informasjonsinnhenting. Videre skal utvalget identifisere de internasjonale arenaer hvor folkerettslige problemstillinger i det digitale rom diskuteres, og som er av særlig relevans for Norge og norske interesser.
4. Utvalget skal vurdere de digitale sikkerhetsutfordringene ved IKT-kriminalitet, spionasje, sabotasje og terror. Utvalget skal beskrive behovet for å kunne avdekke, håndtere og etterforske digitale angrep. Utvalget skal beskrive de dilemmaer som må tas hensyn til i denne sammenheng, særlig knyttet til næringsutvikling, demokratisk deltakelse og forholdet mellom personvern og informasjonsinnhenting.
5. Utvalget skal foreta en prinsipiell vurdering av hvordan samfunnet bør forholde seg til håndtering av digital sårbarhet. Utvalget skal vurdere effekt sett opp mot kostnader og ulemper ved risikoreduserende tiltak (proporsjonalitet), balansen mellom forebyggende tiltak og evne til skadereduksjon ved faktiske hendelser, samt hvilken grad av sårbarhet samfunnet bør være beredt til å leve med.
6. Utvalget skal beskrive hvordan relevante allierte og andre sammenlignbare land arbeider med å redusere denne sårbarheten, med særlig vekt på virkemidler som har overføringsverdi til norske forhold.
7. På denne bakgrunn skal utvalget komme med forslag til tiltak som kan bidra til å redusere sårbarheten. De anbefalte tiltakene kan være av regulatorisk, strukturell, organisatorisk, teknologisk eller kompetansemessig karakter.
8. Utvalget skal utrede administrative, økonomiske og andre vesentlige konsekvenser av sine anbefalinger. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.
9. Dersom det er behov for å gjøre mindre endringer i mandatet så skal utvalget ta dette opp med Justis- og beredskapsdepartementet som kan beslutte disse.

Deler av arbeidet kan dreie seg om gradert informasjon. Kun utvalgsmedlemmer med sikkerhetsklarering vil kunne være med å behandle dette, og det graderte materialet vil måtte publiseres som separate vedlegg til NOU-en.

Med iOS 7 fikk Apples mobilenheter en ny funksjon, Activation Lock, som skal kunne hindre at uvedkommende bruker enheten dersom den mistes eller blir stjålet. Dersom Find My iPhone er aktivert på enheten, kan man ved hjelp av tjenesten aktivere en modus som krever at brukeren taster inn eierens Apple ID og passord før enheten kan slettes eller reaktiveres.

Etter at funksjonen ble gjort tilgjengelig i september i fjor, har justismyndighetene flere steder registrert betydelig nedgang i tyveriene av Apple-produkter.

Eric Schneiderman, attorney general i staten New York, fortalte i går at i løpet av de fem første måneden av 2014 har antallet ran og tyverier som involverer Apple-produkter falt med henholdsvis 19 og 29 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I

I San Francisco skal antallet iPhone-ran ha blitt redusert med 38 prosent, mens ran av Samsung-enheter har økt med 12 prosent. I London har Apple-tyveriene falt med 24 prosent, mens Samsung-tyveriene har økt med 3 prosent.

Nedgangen i tyveriene og ranene som omfatter i alle fall iOS-baserte enheter, tilskrives innføringen av Activation Lock. Låsen gjør det rett og slett vanskelig for tyvene å få solgt enhetene.

De fleste Samsung-enheter mangler derimot en slik sperre, men Samsung skal ha introdusert en slik løsning i april i år for enheter som selges gjennom mobiloperatøren Verizon Wireless. Det er ventet at dette vil være merkbart i framtidig statistikk.

Android og Windows Phone
Det Schneiderman også kunne kunngjøre i går, er at både Google og Microsoft vil implementere en tilsvarende tyverisperre i neste versjon av selskapenes respektive mobiloperativsystemer. Begge de to selskapene har tidligere undertegnet amerikanske CTIA Smartphone Anti-Theft Voluntary Commitment som innebærer at smartmobiler lansert etter juli 2015 skal ha slik funksjonalitet.

Ifølge Schneiderman skal det ha vært vanskelig for de amerikanske myndighetene å få mobilaktørene til å tilby dette. Han forteller blant annet at maskin- og programvareleverandørene skyldte på hverandre og sa at det ikke var mulig. Han gir dog ros til Apple for å være først ute med å endre mening, og Samsung til å følge etter.

Det er ventet at Google vil avduke Android 5.0 under Google I/O-konferansen i neste uke. Det er dessuten ventet at den endelige versjonen av Windows Phone 8.1 vil begynne å rulles ut i neste uke. Men angående tyverisperren lover Microsoft i et blogginnlegg ikke mer enn at tidsfristen til CTIA-forpliktelsen vil bli overholdt.

Ifølge Schneiderman er 93 prosent av alle smartmobilene i USA utstyrt med ett av de tre operativsystemene. Androids andel skal alene være på mer enn 50 prosent.

Zalaris ble i morgentimene i dag notert på Oslo børs, omtrent 15 år etter at selskapet ble etablert. Aksjen ble notert til 23 kroner per aksje, noe som ifølge selskapet tilsier en markedsverdi på omtrent 440 millioner kroner.

I forkant av børsnoteringen ble det hentet inn 50 millioner kroner i en emisjon. Eksisterende aksjonær gjennomførte samtidig et begrenset nedsalg.

– Det har vært hektisk. Jeg vil rette en stor takk til alle de som har stått på ekstra det siste halvåret for å få dette til, både de på jobb og de på hjemmebane. Det viktige nå blir å levere på de forventningene vi gjennom prosessen har vært med å skape, sier Hans-Petter Mellerud, administrerende direktør og gründer i Zalaris, i en pressemelding.

Zalaris tilbyr nettskybaserte tjenester innen HR og lønnskjøring, både i Norden, Baltikum, Polen og India. På kundelisten står selskaper som Nordea, TeliaSonera og Telenor. Zalaris skal dessuten begynne å levere tjenester til Statoil i løpet av andre halvår.

Google skal innen utgangen av juni begynne å slette lenker til uønskede personopplysninger fra selskapets europeiske søkeresultater. Dette forteller ikke navngitte kilder til New York Times. Kildene skal ha kjennskap til saken, men har ikke autorisasjon til å uttale seg.

I slutten av mai gjorde Google tilgjengelig et skjema hvor personer kan be om at enkeltlenker kan utelates fra søkeresultatene i Googles søketjenester i EØS-landene, men ikke for eksempel den amerikanske utgaven. Søknadene må begrunnes og vil bli behandlet i hvert enkelt tilfelle. Det hele er basert på en dom i EU-domstolen tidligere i mai, som gir EØS-borgerne det som omtales som «en rett til å bli glemt». Det betyr på ingen måte at alle søknadene vil bli tatt til følge. Retten til personvern vil måles opp mot allmennhetens rett til å vite.

Google har etablert en rådgivende gruppe med blant annet eksterne personvern- og juseksperter. Også Wikipedia-gründer Jimmy Wales er blant medlemmene som skal gi Google råd om hvordan søknadene skal behandles. Wales har forøvrig uttalt seg svært kritisk til EU-dommen, som også berører andre store søketjenester, slik som Microsofts Bing.

Søknadsskjemaet til Google har blitt flittig brukt. I løpet av det første døgnet skal det ha kommet inn 12 000 søknader. Ifølge kildene til New York Times har dette nå vokst til mer enn 50 000.

I slutten av mai publiserte Financial Times statistikk over søknader som hadde kommet inn mellom den 12. og den 19. mai, altså før skjemaet var blitt opprettet. 31 prosent av søknadene skal ha dreid som om å få slettet treff til sider som knytter personen til svindel eller bedrageri, 20 prosent om arrest eller dom i forbindelse med vold eller annen alvorlig kriminalitet, mens 12 prosent var knyttet til barnepornografi. 40 prosent av forespørslene var fra tyske innbyggere.

Disse tallene kan ha blitt betydelig endret etter at søkeskjemaet ble gjort tilgjengelig.

Nokså i det stille har Google begynt å rulle ut en oppdatering til sitt mobiloperativsystem, Android. Denne oppdateringen bringer OS-et til versjon 4.4.4.

Det foreligger ikke veldig mange detaljer angående den nye versjonen, men det er tydelig at sikkerhet er i fokus.

Ifølge denne siden hos teleoperatøren Sprint har den nye versjonen kun sikkerhetsfikser, og Googles Sascha Prüter hinter om at oppdateringen fikser OpenSSL-sårbarheten kjent som Heartbleed.

Android 4.4.4 skal i disse dager rulles ut til Nexus-modeller, nemlig Nexus 4, 5, 7 og 10.

Ifølge Prüter skal mer informasjon om oppdateringen foreligge i løpet av de neste 48 timene, men det er fortsatt uavklart når den rulles ut til andre enheter enn Nexus.

Det er ikke lenge siden den forrige større Android-oppdateringen, versjon 4.4.3. Denne hadde litt mer konkrete nyheter, som blant annet redesignet ringefunksjon, samt flere stabilitetsfikser og forbedringer.

EU-dommen mot Google som gjerne kalles for «retten til å bli glemt», har blitt kritisert av mange. Men den berører kun de europeiske landene. Søker man etter de samme personnavnene i et land på utsiden av EØS, vil de sensurerte søketreffene være fullt tilgjengelige.

Verre er det med en midlertidig forføyning som ble bestemt en domstol i Canada i forrige uke. Domstolen, Supreme Court of British Columbia, har beordret Google til å fjerne lenkene til de mer enn 300 nettstedene til selskapet Datalink Technologies Gateways innen 14 dager.

Bak søksmålet, hvor Google egentlig ikke er en part, står Equustek Solutions, som hevder at Datalink bruker stjålne forretningshemmeligheter for å tilby produkter – først og fremst nettverksutstyr – som konkurrerer mot Equusteks egne. I praksis anses produktene som piratkopier.

Det er flere forhold ved saken som er spesielle, men det viktigste er det at den kanadiske domstolen krever at Google slutter å indeksere eller referere til Datalinks websider i søkeresultatene i alle utgaver av selskapets søketjeneste. Det vil si at den kanadiske domstolen mener at den kan bestemme hvordan Google, et ikke-kanadisk selskap, skal opptre også i alle andre land enn Canada.

Gigaom, som omtaler saken, lenker videre til jusprofessoren Michael Geist.

Geist skriver at Google frivillig har slettet de aktuelle søkeresultatene fra Google.ca, men var uvillige til å slette dem fra søkeresultatene globalt.

– Implikasjonene er enorme, for siden en kanadisk domstol har makt til å begrense klodens tilgang til informasjon, har trolig andre domstoler det også. Selv om domstolen ikke griper denne muligheten, hva skjer dersom en russisk domstol beordrer Google til å fjerne nettsteder for homofile eller lesbiske fra selskapet database? Eller om Iran beordrer selskapet til å fjerne israelske nettsteder fra databasen? Mulighetene er uendelige siden lokale regler for ytringsfrihet ofte varierer fra land til land. Likevel mener British Columbia-domstolen at den kan utstede en beordring med global effekt, skriver Geist.

I dommen står heter det at påbudet vil tvinge Google til å handle i California eller staten hvor søkemotoren kontrolleres fra, og dermed ikke rundt omkring i verden.

Google er nok valgt ut fordi selskapet søketjeneste er den mest brukte også i Canada. Men dersom avgjørelsen blir stående, er det vanskelig å se hvorfor leverandører av andre søketjenester ikke pålegges å gjøre det samme. Samtidig har nok ikke siste ord blitt sagt i denne saken.