Archive for June 24, 2014

- Byer er mest miljøvennlige

Utslipp av klimagasser per innbygger er mye lavere i byene enn på landsbygda.

Dessuten er folk i byer mye mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem.

Dette er de to viktigste grunnene til at vi slett ikke bør stritte imot når folk over hele verden flytter inn til byer, ifølge Martin Powell.

– I dag lever halve jordens befolkning i byer. I 2050 vil nærmere tre fjerdedeler være byboere, sa han på konferansen ESOF 2014 som pågår i København denne uken.

Lønner seg

Nå er riktignok Powell ansatt i firmaet Siemens sin avdeling for infrastruktur og byer i Storbritannia. Siemens er storleverandør av blant annet tog, t-baner og andre transportløsninger for byer.

Han har også vært rådgiver for Londons fargerike og omstridte borgermester fra det konservative partiet, Boris Johnson.

Med en slik bakgrunn hadde han ikke bare miljøvernargumenter for et grønnere byliv. Grønnere byer lønner seg også økonomisk, mente Powell.

Han viste til hvordan Shanghai har satset på kommunikasjon og infrastruktur for å utkonkurrere vestlige byer som finanssenter.

– Hvis folk ikke kommer seg på jobb, blir de økonomiske tapene for byen enorme, sa Powell.

Høybaner og dynamiske bomavgifter

Trafikkork skaper også luftforurensing, som gir helseproblemer.

Powell ga flere eksempler på hvordan transportproblemene kan løses.

Trikkelinjer kan føres fram gjennom byene på pilarer, slik at de går over gatenivå. Dermed forstyrrer de ikke trafikken.

Dynamiske bomavgifter på veiene kan gi bedre fordeling av trafikken. Tel Aviv har innført et slikt system på veien til flyplassen, opplyste Powell.

Når det er rushtid, koster det mer å bruke den raske veien. Når det er lite trafikk, blir bomavgiften redusert, fordi forskjellen i reisetid ikke er så stor mellom rask og langsom vei.

Intelligent styring

Powell mente at det ikke alltid er behov for ny teknologi for å gjøre transporten grønnere i byene. Det gjelder bare å kombinere eksisterende teknologier på nye måter.

Eksisterende bybaner kan for eksempel automatiseres. Powell fortalte om hvordan en av de eldste metrolinjene i Paris er blitt førerløs. Mer presis styring av farten har økt energieffektiviteten med 30 prosent.

– Togene kan også kjøre med mindre avstand mellom hverandre, og dermed frakte flere passasjerer, fortalte han.

En lignende effektivisering kan brukes for levering av pakker. Svært mange budbiler kjører nemlig med nesten tomme lasterom.

– Bejing og Moskva prøver å samordne leveringene og styre ruten budbilen kjører mer intelligent, fortalte Powell.

Tilbakemelding fra smarttelefoner

Smarttelefoner med nettilkobling gir også muligheter for bedre framkommelighet i byer.

Ikke bare kan brukerne raskt finne den beste reiseruta med mobilapper. Kommunikasjonen kan også gå andre veien, slik at transportselskapene får et bilde av trafikkstrømmen og behovene fra time til time.

En slik tilbakemelding fra brukerne skaper imidlertid personvernproblemer, innrømmet Powell.

Krever støtte i befolkningen

Han understreket at endringer i byene må ha støtte i befolkningen. Ett eksempel på hvor viktig dette er, ga han her i syklistenes hjemby, København.

– Her foregår rundt 40 prosent av reisene med sykkel. I London doblet vi riktignok sykkelbruken de siste fire årene, men det var en dobling fra en til to prosent, sa Powell.

Å tilrettelegge for sykkel krever upopulære avgjørelser. Sykkelveier stjeler plass fra bilene.

– I London ville en gateregulering slik dere har gjennomført her i København, ført til at taxiene kjørte rundt og rundt og blokkerte trafikken i protest, sa Powell.

Myndighetene må ta risiko

Risikoen ved å innføre ny teknologi er stor. Når gamle, velprøvde systemer erstattes med nye, kan mye gå galt.

Da er det viktig med en sterk politisk ledelse i byene som tenker langsiktig, og er villig til å ta på seg ansvaret, mente Powell.

Likevel er gevinstene store på lang sikt. Og dessuten: En borgermester som lar trafikkaoset vokse, blir ikke gjenvalgt, poengterte han.

Jenter speler også skytespel

Mange trur framleis at dataspel er ein mannleg aktivitet.

Nyaste rapport frå Enternainment Software Association viser derimot at 48 prosent av data- og tv-spelarar i dag er kvinner. Og den største gruppa av folk som speler aktivt er frå alderen 36 år og oppover.

Kvinner i alderen 18 år og oppover utgjer ein betydeleg del av folk som speler – totalt 36 prosent. Gutar frå 18 år og yngre utgjer til samanlikning berre 17 prosent.

‒ Sjølv om dataspel har vorte ein naturleg del av unge kvinner og menn sine liv, har forsking synt at dataspel likevel vert sterkt kopla til unge menn. Desse tala viser at det ikkje er så svart-kvitt, seier universitetslektor Silje Hole Hommedal ved Universitetet i Bergen (UiO), som i fleire år har forska på dataspel og kjønn.

Motsetnader i dataspeling

Kvinner og menn vert ofte oppfatta som motsetnader når det gjeld dataspel. Også tidlegare forsking, av blant anna Helen Jøsok Gansmo ved NTNU, har vist korleis dataspel vert laga av menn og for menn. Forventningane om kjønn er ein av dei viktigaste grunnane til at jenter og kvinner kan føle seg ekskludert i dataspel.

Slike forventningar kom også tydeleg fram i samtalane Hommedal hadde med 19 ungdommar på vidaregåande skule, 8 jenter og 11 gutar, i sitt doktorgradsprosjekt.

«Samfunnet sånn som det er i dag, så verkar det som om det er feil for jenter rett og slett, å gjera det [spela dataspel]. Det er i alle fall det inntrykket dei [jentene] har,» sa ein av gutane.

Hommedal har undersøkt korleis oppfatningar om korleis unge kvinner og menn ‘skal’ vere og oppføre seg, påverkar unge kvinner og menn sitt forhold til dataspel.

‒ I samtalane snakka vi generelt om dataspel, men hos fleire kom det fram tydelege refleksjonar om kjønn med ein gong. Skytespel, vald og mørke fargar gjekk igjen når dei beskreiv gutar. Simulasjonsspel, lite alvor og lyse, fine farger gjekk igjen hos jentespel.

Fleire av jentene og gutane uttrykte at dataspeling er ei motsetjing til ‘korrekt’ feminin oppførsel.

‒ Dei reknar det som litt uvanleg at jenter speler skytespel, sjølv om dei veit at det hender, seier Hommedal.

Konkurranse er for gutar

Ungdommane fekk i oppgåve å plassere bilete av ulike dataspel på ein skala frå maskulin via nøytral og til feminin, og så forklare valet.

Skyte-, action- og sportsspel som Fifa, Doom og Call of Duty blei oppfatta som maskuline av alle ungdommane. Fleirtalet nemnde òg spel som World of Warcraft og Gran Turismo. Simulasjonsspelet The Sims blei satt som feminint av omtrent alle.

– Konkurranseelementet er sentralt her – både for kva spel som er mest maskuline og kva som skil jenter og gutar, seier Hommedal.

The Sims er gjerne ikkje oppfatta som eit tydelig konkurransespel. Ein gjer som ein vil og har ikkje eit spesielt mål. Derfor blir spelet assosiert med jenter.

‒ Ungdommane forventar at konkurranse er maskulint. Dei brukte det som ei forklaring, sjølv om det jo eigentleg ikkje er noko som burde tilseie at jenter ikkje liker konkurranse. Dei speler jo òg for å vinne, meiner Hommedal.

Tøyer grensene

Hommedal grupperte jentene og gutane ut frå korleis dei brukar dataspel i konstruksjonen av identitet.

Nokre jenter var såkalla gamer-jenter. Ein «gamer» er ein person som bruker mykje av fritida på dataspel. Desse jentene fremjer aktivt ein slik identitet og spelar fleire typar spel. På denne måten er dei med og utfordrar dei kjønna oppfatningane om jenter og dataspel.

Andre jenter spelte ein del, var meir bevisste på at dei var jenter og likte å sjokkere andre med å fortelje at dei speler – også såkalla gutespel.

‒ Den tredje gruppa liker ikkje skytespel og definerer dette som for gutar. Men dei spelar andre dataspel, og er dermed med på å endre den dominerande oppfatninga om at dataspel berre er for gutar.

Blant gutane meinte fleirtalet at dataspel er ei gute-greie. Dei ser ein naturleg samanheng mellom gutar og dataspel, særlig skytespel. Jenter speler simulasjonsspel og småspel, meiner dei.

«Dataspel, eg tykkjer det er veldig, veldig bra, eg tykkjer det er fantastisk. Eg veit ikkje kvifor eg meiner det, det er vel fordi eg er gut,» forklarar ein av gutane i intervjuet.

‒ Fleire gutar bruker den ‘naturlege’ forklaringa for å vise deira forhold til dataspel, seier Hommedal.

To av gutane var klar over at dataspel vart oppfatta som maskulint, men syntest det var feil med slike stereotypar.

‒ Ungdommane er bevisste på dette ikkje berre handlar om biologi, men at jenter blir oppdratt til å like prinsesser og gutar skal like piratar og slikt. Sjølv tøyer dei grensene for kva som er forventa, fortel forskaren.

Jenter blir usynlege

‒ Begge kjønna er opptekne av å verte oppfatta som jenter og gutar. Jentene bruker uttrykket «gutejente» for å markere seg som annleis frå andre jenter, og ser ingen problem med å spele skytespel, seier Hommedal.

At gutar speler jentespel vart derimot ikkje heilt akseptert.

Ungdommane meinte det var litt urettferdig at jenter kunne spele det dei ville, medan gutar vert sett rart på om dei speler såkalla rosa spel.

Oppfatninga har vore at jenter og kvinner liker best sosiale fritidsaktivitetar, og dataspeling vert ikkje oppfatta som særleg sosialt. Det har vore med på å gje dataspel eit maskulint forteikn. 

‒ Dei dominerande oppfatningane er framleis med på å forsterka usynleggjeringa av unge kvinner og dataspel og at spel er maskulint. Menn blir dei synlege som spelar aktivt, og fokuset på jenter blir borte, meiner Hommedal.

Ho meiner noko av problemet er at dei såkalla feminine spela ikkje vert rekna som skikkelege dataspel, noko som igjen bidrar til å gjere unge kvinner usynlege.

‒ Også desse spela, som småspel og simulasjonsspel, bør få status som spel.

Aktiv dataspelar sjølv

Hommedal er sjølv aktiv dataspelar, og definerer seg sjølv i kategorien «jentete jenter som spelar». Ho slutta å spele i tenåra, men byrja igjen då ho var 24 år.

‒ Trass i at vi framleis må jobbe meir for at jenter si dataspeling blir legitimert, meiner eg det har skjedd mykje i folk sine oppfatningar frå då eg sjølv var ung. Eg møtte mine eigne stereotype oppfatningar då eg rekrutterte informantar. Eg trudde det ville bli vanskelegare å finne nok jenter enn kva det synte seg å vera.

Det har blitt lite speling dei siste månadane, for å få doktoravhandlinga ferdig.

‒ Når eg har tid, kan eg lett spele 40-50 timer i veka. Eg har spelt World of Warcraft sidan 2007 og likar å utforske nye ting. Eg har ein mistanke om at eg har ein ny periode med mykje dataspel framføre meg, smiler Hommedal.

Wium Lie foreslår trygg datahavn

Håkon Wium Lie lufter i dag et interessant forslag i Dagbladets debattspalter. Han tar til orde for bruk av de lite kjente norske toppnivådomenene .sj og .bv.

Disse er holdt av til henholdsvis Svalbard og Bouvet-øya, men ennå ikke tatt i bruk.

Teknologidirektøren i Opera Software tenker seg disse toppdomenene brukt som særskilte «personvern-vennlige soner» på internett.

Hensikten er å ta tilbake noe av kontrollen med egne data, skriver han, som virker bekymret over at norske kommuner har tatt i bruk skytjenester fra Google og Microsoft med datalagring i utlandet.

I lys av Snowden-avsløringene, mener han det er sannsynlig at USAs etterretning har «grei tilgang» til personopplysninger fra Moss og Narvik kommune.

Kryptering
Ifølge det konkrete forslaget ser han for seg krav om at .sj eller .bv bare kan brukes hvis man forplikter seg til at data lagres fysisk på norsk jord og under norsk jurisdiksjon, med krav om at nettsteder krypterer forbindelsene (https) for å unngå avlytting. Dessuten at det etableres rutiner for enkelt å be om sletting av data og forbud mot framleie av domenenavn.

Håkon Wium Lie tenker seg at slike regler kan bli en slags «digital Svalbard-traktat» som kan administreres av Norid, nettorganet som allerede forvalter .no.

Kanskje kan ordningen, dersom den settes ut i live, da fungere som en «trygg netthavn» både for norske kommuner og andre.

Han forestiller seg også at ordningen kan friste utenlandske aktører til å parkere data, og slik at Norge kan få et konkurransefortrinn. Det kan ifølge ham være med å «sette kvalitetsstempel» på tjenestene.

På en sprakete linje fra Korsika, der Håkon Wium Lie for tiden ferierer, understreker han overfor digi.no at forslaget er meget seriøst ment.

– Hvor realistisk er forslaget ditt, Håkon?

– Jeg la det frem på et åpent møte under personverndagen tidligere i år. Da var det kanskje ikke så gjennomtenkt. Men etter det har jeg snakket med en del mennesker i teknologirådet og Datatilsynet. De er betinget positive. Vi kan gjøre litt for noen i vårt lille hjørne av verden. Disse domenene gir oss en fantastisk mulighet til å innrede verden sånn vi vil ha den.

Operas teknologidirektør innser at den forslåtte ordningen ikke er myntet på eget selskap, som i dag serverer enorme mengder datatrafikk til over 270 millioner brukere fra datasentre flere steder i verden.

– Vi driver datasenter også utenfor Norge. Det er ikke særlig praktisk om Opera Mini skulle vært omfattet av en slik ordning. Sånn sett snakker jeg ikke på vegne av Opera i denne saken. Det er ikke for mine egen syke mor jeg gråter.

Opportunist
Wium Lie er ikke ukjent med politiske utspill, og har tidligere engasjert seg sterk blant annet i det norske Piratpartiet og lokal motstand mot lysende reklameskilt i bybildet. Forslaget om å bruke Svalbard-domenet til sikker dataoverføring er ikke populisme, mener han.

– Hvis forslaget kan gi mer oppmerksomhet rundt viktige tema som personvern, så er det bra. Det er ikke populisme i den forstand at dette ikke er alvorlig ment. Det er et veldig alvorlig forslag. Et bedre ord er opportunisme, sier Wium Lie.

– Apropos personvern. Du trekker problemstillinger rundt kommunene Narvik og Moss’ sine valg av datalagring i utlandet. Mener du at Datatilsynet burde kommet til en annen beslutning?

– Ja, jeg skal ikke snakke på vegne av Datatilsynet og heller ikke kritisere dem. Men de valgte det de gjorde kanskje i mangel av gode alternativer. Jeg tror at etter Snowden-avsløringene forstår alle at Safe Harbour-avtalen (som regulerer utlevering av data mellom land i EU-området og USA, red.anm.) ikke holder.

Det siste året har verden våknet opp og innsett at internett er langt mer overvåket enn noen hadde fryktet, takket være avsløringene til den spionsiktede amerikaneren Edward Snowden.

Kanskje vil denne oppvåkningen gjøre at kryptering blir mer utbredt av seg selv, men Wium Lie mener det vil være nyttig å hjelpe på vei, gjennom å stille krav om det. Og da er forslaget altså å bruke de norske toppnivådomene .sj og .bv til en egen sone med klare regler til kryptering, personvern og sikring av data.

Positiv til «trygg domenehavn»

Teknologidirektør i Opera Software Håkon Wium Lie skrev tirsdag et debattinnlegg i Dagbladet, der han tok til ordet for å bruke toppdomenenavn på en spesiell måte.

Norge har ubrukte ressurser i form av .sj (avholdt Svalbard/Jan Mayen) og .bv (Bouvet-øya) som ifølge forslaget kan bli brukt som en trygg datahavn, med særskilte krav til kryptering og personvern.

Datatilsynet synes ikke forslaget er så dumt.

I hvert fall mener tilsynsdirektør Bjørn Erik Thon at det er verdt å gå noen runder for å se om forlaget er praktisk gjennomførbart.

– Jeg synes det er en veldig interessant idé, sier Thon til digi.no om utspillet fra Opera-sjefen.

Ideen kom på banen allerede under personverndagene i januar, der Håkon Wium Lie brakte den på banen i paneldebatt.

– Om ideen er gjennomførbar eller ikke har jeg ikke tatt stilling til, men dette er en stein vi bør se hva som ligger under, sier Thon.

Datatilsynets direktør sier at de det siste året har diskutert ofte om det er måter å ta i bruk infrastruktur på for å fremme personvern. Det være seg fysisk infrastruktur, nye sjøkabler ut av Norge som alternativ til å la svenskene snoke på datatrafikken vår eller andre tiltak. Thon betegner dette som en meget interessant debatt, også hva gjelder domeneforslaget.

– Det er Norge som kontrollerer disse toppnivådomenene og hva de skal brukes til. Vi kan bestemme vilkårene for bruken. Selve ideen om at dette kan brukes til å bygge en personvernvennlig infrastruktur er god, mener han.

Videre tenker han seg at skal det være noe poeng med en slik ordning, må kravene til hvem som får bruke .sj eller .bv nødvendigvis være strengere enn de er med .no. Kanskje med særskile krav til hva som er tillatt av profilering og reklame, bruk av analyseverktøy og andre vilkår.

Det er ikke akkurat Facebook han har i tankene.

– Skal vi utvikle et slikt konsept ser jeg for meg at det tiltrekker aktører som har et annet fokus og ønsker å profilere seg som personvernvirksomheter, sier Thon.

Datatilsynets sjef berømmer Operas Håkon Wium Lie som en fyr som «evner å tenke litt utenfor vanlig A4» og ser ikke bort ifra at tilsynet selv kan komme til å etablere nettsider under .sj eller .bv skulle forslaget vise seg å bli noe av.

– Jeg synes det er verdifullt å lytte til Håkon og ideen er verdt å se nærmere på, selv om jeg ikke vet om det er teknisk gjennomførbart, avslutter Bjørn Erik Thon.

Håper på raskere trusselhåndtering

Microsoft kunngjorde i går at selskapet er i ferd med å utvikle en plattform for utveksling av informasjon mellom IT-sikkerhetsspesialister. Plattformen kalles for Interflow og er nå tilgjengelig i en lukket testutgave.

Ifølge kunngjøringen benytter Interflow åpne bransjespesifikasjoner som STIX – (Structured Threat Information eXpression), TAXII (Trusted Automated eXchange of Indicator Information) og CybOX (Cyber Observable eXpression) til å skape en automatisert, maskinlesbar «feed» med informasjon om trusler og sikkerhet. Ved hjelp av en plugin-arkitektur kan dette integreres med eksisterende drifts- og analyseverktøy. Informasjonen skal kunne deles på tvers av både ulike bransjer og grupper i bortimot sanntid.

Hensikten med plattformen er å hjelpe sikkerhetsspesialister med å reagere raskere på trusler, blant annet ved å automatisere prosesser som i dag utføres manuelt.

Under testperioden planlegger Microsoft å dele sikkerhets- og trusselinformasjon – som selskapet selv bruker til å beskytte egne produkter og tjenester – med Interflow-fellesskapet. Virksomheter som har egne responsteam for sikkerhetshendelser kan søke Microsoft om å få tilgang til testutgaven, som kjøres i Microsofts nettsky. På noe lenger sikt planlegger selskapet å gjøre Interflow tilgjengelig for alle medlemmer at Microsoft Active Protections Program.

Yahoo-sjefen sovnet i Cannes

Marissa Mayer har slitt med å få Yahoo opp av hengemyra og tilbake i form igjen, etter at den tidligere Google-toppen overtok som konsernsjef for to år siden.

Vel har hun sørget for oppussing av portalen og flere av produktene, men de økonomiske resultatene har uteblitt. De taper stadig terreng til konkurrenter som Facebook og Google.

Forsov seg
I forrige uke gikk 39-åringen glipp av en gyllen mulighet til å bedre situasjonen, da hun forsov seg til et avtalt møte med storannonsører under Cannes Lions International Advertising Festival. Dette er et viktig globalt arrangement som etterfølger filmfestivalen i den franske byen.

Reklamegiganten InterPublic Group (IPG) holdt et privat middagsmøte med bransjetopper, men Mayer dukket først opp to timer etterpå.

Da hadde en rekke av lederne deriblant verten, IPG-sjef Michael Roth allerede forlatt middagen, melder Wall Street Journal.

Kanskje var det jetlag som ødela for Yahoo-sjefen, det sier imidlertidig historien ingenting om.

– Hvis det var et investormøte, styremøte eller et mulig oppkjøp, så er jeg sikker på at noen i staben hennes ville ha vekket henne. Det er noe annet at hun demonstrerer manglende forståelse for verdien av klienter, annonseinnekter eller byråer, sier en av reklametoppene som var til stede. Vedkommende blir ikke navngitt av Wall Street Journal.

Nedtur
At Yahoo har slitt økonomisk i lengre tid er et kjent faktum, og Mayers sene ankomst i Cannes kommer i så måte ubeleilig for IT-selskapet.

Tidligere i år var det tegn til at Yahoo hadde nådd bunnen, men siden har både inntektene og overskuddet falt ytterligere.

I siste kvartal som ble avsluttet 31. mars leverte Yahoo en omsetning på 1,13 milliarder dollar, ned en prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Driftsresuiltatet stupte på samme tid fra 186 millioner dollar til 30 millioner dollar, en nedgang på 84 prosent.

Prognosen for inneværende kvartal er en omsetning i området 1,12 til 1,16 milliarder dollar.

At aksjekursen har steget kraftig, over 50 prosent under Marissa Mayers toårige ledelse, må tilskrives eierandelen i kinesiske Alibaba, som i motsetning til Yahoo har hatt en eksplosiv og svært innbringende vekst.

Lag Firefox OS-apper i nettleseren

Mozilla kunngjorde i går at en tidlig testutgave (Nightly) av nettleseren Firefox nå inkluderer et enda mer omfattende sett med utviklingsverktøy. Det hele kalles for WebIDE og skal gjøre det mulig å lage webapplikasjoner direkte i nettleseren. Noe av hensikten med WebIDE er å senke terskelen for ferske webutviklere, ikke minst dersom de planlegger å lage applikasjoner til Firefox OS.

– Utviklere forteller oss at de ikke er sikre på hvordan de skal starte med app-utvikling på weben, med så mange ulike verktøy og maler som de er nødt til å laste ned fra et mangfold av forskjellige kilder. Vi løser det problemet med WebIDE, bygget direkte inn i Firefox, skriver Dave Camp og Robert Nyman i et blogginnlegg.

Når man første gang åpner WebIDE, kan man raskt opprette en enkel eksempelapplikasjon som skal gi et solid grunnlag for videre utvikling. Også selve redigeringen av applikasjoner skjer i Firefox, og fra det samme brukergrensesnittet kan man installere og teste appen på Firefox OS-enheter eller i simulatorer. WebIDE er også integrert med dagens Firefox Developer Tools for debugging og inspeksjon på tvers av enheter via blant annet WLAN.

Selve redigeringsdelen er basert på redigeringsverktøyet CodeMirror, som er kombinert med Tern, en «motor» for analyse av JavaScript-kode.

I WebIDE er det også verktøy for validering av manifestet til Firefox OS-apper. Dette skal kunne avdekke eventuelle problemer før appen lastet opp i Firefox-markedsplassen.

Det skal ikke være noe i veien for å bruke WebIDE til å utvikle enkle websider eller webapper også for andre enheter. Mozilla planlegger dessuten å gjøre det mulig å benytte Firefox Remote Debugging Protocol sammen med blant annet Chrome for Android og Safari for iOS.

Nye Nokia-mobiler får Opera

De rimelige X-smartmobilene til Nokia får nå Opera-nettleser som standard. Nokia X og X2 er to enkle mobiler til hyggelige priser, rettet først og fremst mot nye markeder.

Nokia X2 ble bekreftet i dag, og som de tidligere telefonene i serien bygger den på Android-operativsystem, men med omfattende tilpasning av grensesnittet. Brukeropplevelsen minner mye om Windows Phone, med et grensesnitt basert på fliser, og de fleste av Microsofts tjenester er i fokus. Samtidig følger det ikke med Google-tjenester.

Også Opera er altså forhåndsinstallert, og med sin Opera Turbo-tjeneste egner nettleseren seg meget godt til bruk i nye markeder. Turbo sørger for at data komprimeres, slik at det koster mindre å surfe på nettet, samtidig som sidene lastes inn raskere. Resultatet er både kostnadsbesparelse og raskere surfing, noe som er relevant for land med dårligere infrastruktur.

Tjenester som Discover og Speed Dial følger også med, og er behjelpelige med å finne frem til relevant informasjon og organisere interessante nettsider.

Selve Nokia X2 er en svært fargerik mobil, i beste Nokia-tradisjon, med gjennomsiktig ytre skall. Den bygger på en 1.2 GHz Snapdragon-prosessor med to kjerner, skjermen er 4.3 tommer stor, og kameraet tar bilder i 5 megapiksler. Det er også et frontkamera som egner seg godt til Skype-samtaler. X2 har også støtte for to SIM-kort.

I tillegg til Opera følger det med tjenester som OneDrive, Outlook, Bing, Xbox-spill og OneNote. Here Maps er også forhåndsinstallert og kan brukes uten internett-tilkobling.

Nokia X2 skal koste 99 euro (822 kroner), uten eventuelle avgifter, og skal være øyeblikkelig tilgjengelig i utvalgte markeder.

Nest åpner for eksterne utviklere

Systemer for automatisering av hjemmet, som mer eller mindre automatisk kan styre lys, varme, garasjeporten og boligalarmen, har eksistert lenge. For eksempel ble X10-protokollen utviklet allerede i 1975. Slike systemer finnes i millioner av hjem, men så langt har det ikke blitt allemannseie. Det er trolig en rekke årsaker til dette. Teknologinivået, pris og begrenset samarbeid mellom leverandører kan være blant disse.

Om man nå er i ferd med å komme forbi disse svakhetene, vil vise seg. Men denne våren har to av de store teknologi-gigantene kunngjort ny interesse for å satse på dette området.

HomeKit
Apple kunngjorde under selskapets WWDC-konferanse i begynnelsen av juni at kommende iOS 8 vil inkludere HomeKit, et rammeverk for hjemautomatisering eller smarthus. Det vil være tilgjengelig for både applikasjonsutviklere og utstyrsprodusenter, slik at iOS-applikasjoner kan brukes til å kontrollere HomeKit-kompatibelt utstyr fra tredjepartsleverandører.

– Vi ønsker at HomeKit skal skape innovasjon og kreativitet hos utstyrsleverandørene, sa Kevin McLaughlin som presenterte rammeverket under WWDC.

Nest
Google kjøpte i januar selskapet Nest Labs for 3,2 milliarder dollar. Det er mye penger for en termostat og en røykvarsler, men alt tyder på at Nest vil være Google nye forsøk på å få til noe innen smarthusteknologi. Det er uklart hva som egentlig skjedde med det forrige forsøket, Android@Home – som ble presentert i 2011, men noe tyder på at løsningen har blitt videreutviklet i det stille.

Med oppkjøpet av Nest har selskapet også direkte tilgang på maskinvare, selv om datterselskapet hele tiden har gjort et poeng av at det er en viss avstand mellom mor og datter. Nest oppgir stadig at selskapet ikke vil dele brukerdata med andre, inkludert Google, med mindre brukerne selv gir samtykke til dette.

Dette skal også gjelde for Dropcam, et selskap Nest selv skal kjøpe for 555 millioner dollar. Oppkjøpsplanene ble kunngjort i slutten av forrige uke. Dropcam tilbyr overvåkningskameraer til boliger.

Works with Nest
I dag kunngjorde Nest at selskapet produkter nå har blitt åpnet for utviklere gjennom Nest Developer Program. Dette skal blant annet gjøre det mulig for kommunikasjon og samhandling mellom Nest-produktene og utstyr fra andre leverandører. Denne integrasjonen kalles for «Works with Nest».

Utviklerverktøy
Nest tilbyr nå programmeringsgrensesnitt (API) til både hobbyutviklere og profesjonelle, som kan få tilgang til ulik tilstandsinformasjon i de to produktene til Nest. API-ene er tilgjengelige for Android, iOS og webteknologier. All kommunikasjon skjer via SSL-krypterte forbindelser, mens autentiseringen er basert på OAuth2.0. Nest-kundene må i vært tilfelle autentisere forbindelsen før dataene deles. Det vil også kreves at utviklerne informerer brukerne om hvilken informasjon som hentes og hva den skal brukes til. Utviklerne får ikke tilgang til personlig identifiserbar informasjon eller data fra mer enn ti sammenhengende dager. Dette gjelder også Google.

Samtidig har Google Venture og Kleiner Perkins Caufield & Byers og etablert et fond, Thoughtful Things Fund, som skal gi utviklerprosjekter bedre mulighet til «å ta av».

Pilotpartnere
Utstyret det er snakk om, behøver ikke være begrenset til noe man har i hjemmet. Mercedes-Benz tilbyr allerede en viss integrasjon med Nest Learning Thermostat, via bilens Drive Kit Plus-system og en iOS-app.

Nest-termostaten kan dessuten fortelle visse vaskemaskiner og tørketromler fra Whirlpool om når det er mest hensiktsmessig og økonomisk at maskinene er i gang. Termostaten kan nå kontrolleres fra fjernkontrollen Logitech Harmony Ultimate. LED-lyspærer fra LIFX kan kobles sammen med både termostaten og røykvarsleren fra Nest, slik at de blinker rødt dersom det er brann eller skrur på lysene ved ujevne mellomrom når termostaten vet at ingen er hjemme.

Et spesielt armbånd fra Jawbone kan registrere at brukeren er i ferd med å våkne opp og be Nest-termostaten om å øke temperaturen i boligen.

Mobilappen Chamberlain MyQ, som støtter en rekke forskjellige garasjeportåpnere, skal i løpet av høsten kunne fortelle Nest-termostaten at eieren av boligen har kommet hjem eller dratt av sted. Det samme skal man kunne snart gjøre med Google Now, men med denne skal man også kunne stille inn temperaturen med talekommandoer.

En oversikt over Works with Nest-løsningene som er tilgjengelige nå, finnes på denne siden.

Nest-termostaten kan også kontrolleres ved hjelp av Nests egne mobilapper.

OneDrive blir billigere og større

Microsoft har valgt å redusere prisene og gi brukerne av OneDrive-tjenesten sin bedre plass, i god tid før sommerferiebildene skal lastes opp.

OneDrive er nyttig til å ta vare på alle typer filer og formater, og den grunnleggende pakken, som er gratis for nye brukere, økes nå fra 7 GB til 15 GB.

Deretter kan man selvsagt oppgradere størrelsen, mot årlig eller månedlig betaling.

De mer profesjonelle brukerne som benyter seg av Office 365-abonnementet, vil nå få 1 TB med lagring på kjøpet. Tidligere fikk man 20 GB med lagring sammen med dette abonnementet.

Mer spesifikt: Office 365 Home-varianten (79,99 kroner per måned) gir 1 TB til opptil fem brukere, mens den rimeligere Personal-varianten (54,99 kr per måned) gir 1 TB for én person.

De månedlige prisene for de største abonnementene, for de brukere som ikke ønsker Office 365, blir også redusert. 100 GB med tilleggslagring vil nå koste rundt 14 kroner per måned, mens 200 GB med tilleggslagring vil ligge på rundt 28 kroner i måneden, noe som er svært konkurransedyktig.

De nye pakkene og prisene skal igangsettes i løpet av juli, og eksisterende brukere vil automatisk bli oppgradert til nye priser.

Både Google Drive og Dropbox (og flere) tilbyr lignende tjenester med varierende priser og gratistilbud, men OneDrive er kanskje den mest tilgjengelige på tvers av forskjellige plattformer. Apple kunngjorde tidligere i sommer at deres iCloud-tjeneste vil bygges betraktelig ut, med ordentlig støtte for lagring av filer.

Microsoft nevner samtidig at OneDrive på Mac kan bli bedre, og at de prioriterer å videreutvikle Mac-klienten i tiden fremover.