Archive for July 8, 2014

Apple klar med nye beta-utgaver

Apple har gode nyheter for utviklere som er interessert i klargjøre applikasjonene sine for iOS 8 og den nye versjonen av Mac OS – Yosemite.

Selskapet rullet nemlig ut nye betaversjoner av begge operativsystemene i går, men som alltid med forbehold: Det anbefales ikke å bruke disse som primære operativsystemer.

Apple legger ikke ut en offisiell liste over endringene, men brukere som har installert begge har observert en rekke nyheter i grensesnittet.

Det er en del justerte ikoner i Yosemite, for eksempel for QuickTime, og det er flere endringer i grensesnittet for e-post-programmet, iCloud, Time Machine og innstillinger.

En nyhet som rapporteres av mange er at såkalte «Dark Mode» er aktivert i den nye betaen – denne modusen forandrer det visuelle uttrykket i operativsystemet til mørkt, og er temmelig omfattende. Alle menyene får mørk bakgrunn og lys tekst.

Den ferskeste iOS 8-betaen introduserer også grensesnitt-justeringer, ifølge rapportene, blant annet nye bakgrunnsbilder, feilfiks i værmeldingsapplikasjonen og varslingssenteret, pluss diverse mindre endringer.

Handoff-funksjonen skal ha fått en dedikert av/på-knapp i innstillinger, denne er blant de mest unike funksjonene i iOS og lar brukerne fortsette å jobbe mellom applikasjonene på Mac OS og iOS. Det er litt uavklart hvorvidt Handoff er fullt fungerende på tvers av begge betaversjonene av operativsystemene per i dag.

Mye tyder på at den nyannonserte iCloud Drive også vil gjennomgå flere justeringer før utrulling. I iOS 8 finnes det referanser for tilgang til nettsky-løsningen via et webbasert grensesnitt, i tillegg til iOS, Mac OS og Windows-applikasjoner.

iCloud Drive skal gi brukerne mer kontroll på filer som lastes opp til nettskyen og er i praksis Apples svar på Dropbox eller Microsofts OneDrive.

Utviklerne skal også ha fått tilgang til nye betaversjoner av programmeringsverktøyet Xcode 6, samt Apple Configurator 1.7, som inkluderer støtte for iOS 8-funksjonalitet.

De som venter på endelig utgivelse av både iOS 8 og OS X Yosemite må imidlertid vente til høsten, da de lanseres som en gratis oppgradering.

Samsungs overskudd ned 25 prosent

Det kraftige fallet var delvis forventet, men likevel større enn analytikerne hadde ventet på forhånd, melder NTB.

Den sørkoreanske giganten og verdens største produsent av blant annet smartmobiler, minne og skjermer kom tirsdag med en prognose, som viser at driftsresultatet i andre kvartal er ned nærmere 25 prosent til 7,2 billioner won, eller om lag 45 milliarder kroner.

I snitt hadde analytikere ventet et overskudd på 8,1 billioner won, ifølge Bloomberg.

Nedgangen blir forklart med en svekkelse i salget av smartmobiler og økt konkurranse både i Europa og Kina, særlig innen mellomsjikt-modeller og de rimeligste enhetene. Sterk won-kurs har også lagt en demper på leveransene.

For Kina spesielt observerer Samsung en avmålt interesse for 3G-produkter, ettersom mange sparer opp til å kjøpe 4G-enheter i takt med utrulling av moderne bredbånd i landet.

I sum skal Samsungs leveranser av smarttelefoner ha falt fra 87,5 millioner enheter i første kvartal til nå 78 millioner enheter i andre kvartal, hvis vi skal tro analyseselskapet IBK Securities.

Phablets vs nettbrett
Færre solgte nettbrett er en annen forklaring. Ifølge Samsung er salget svekket av at enhetene ikke byttes ut like ofte som smarttelefoner. I tillegg gjør salg av selskapets forvokste smarttelefoner (såkalte phablets) at nettbrett med 7-8 tommers skjerm er mindre etterspurt.

De har også brukt mer penger på markedsføring i andre kvartal enn ventet, knyttet til lanseringen av nye smarttelefoner i perioden.

Venter bedring
Samsung sier de er forsiktige optimister hva gjelder utsiktene til resultatet for tredje kvartal. Det gis ingen konkrete prognoser for omsetning og overskudd, men selskapet oppgir at de venter seg økt omsetning av smarttelefoner.

Ifølge Wall Street Journal har Samsung-aksjen falt 11 prosent den siste måneden.

Varsler tøffere kamp mot Telenor

OSLO SENTRUM (digi.no): Som kjent er det i ferd med å skje store endringer i norsk telekom-landskap, nå som finsk-svenske TeliaSonera har bekreftet at de kjøper mobilselskapet Tele2, som dermed slår seg sammen med Netcom.

Dette endrer konkurransebildet betydelig, og det var også nettopp dette Netcom-sjefen August Baumann var svært villig til å presisere flere ganger under den korte pressekonferansen i Oslo mandag formiddag.

Ifølge Baumann står Netcom nå svært sterkt i forhold til Telenor, som hittil har hatt en veldig dominerende posisjon i det norske landskapet.

– Telenor få sterkere konkurranse. Telenor har en markedsandel på over 50 prosent og har hatt det nesten siden starten. Det er nødvendig å gi dem mer konkurranse. Vi er avhengige av å få opp en størrelse for å produsere varen billigst mulig. Det har vært en fenomenal utvikling på datasiden, og man må produsere billigere og billigere. Derfor er det nødvendig og ha en størrelse som matcher den dominerende aktøren, sier Baumann til digi.no.

Det er tydelig at Netcom sammen med Tele2 ser frem til å bli frekkere på å utfordre, noe sjefen i Tele2 Arild Hustad også bifaller.


- Det er en stor dag for oss, sier norgessjefen i Tele2, Arild Hustad.

– Vi liker å utfordre med gode tjenester, sterke varemerker og vi har en utfordrerkultur i alle folkene våre. Vi kommer til å bli det kanskje mest spennende selskapet i Norge med alle våre medarbeidere, sier Hustad.

– For oss er det en stor dag. Vi er veldig fornøyd. For oss er det klart at utfallet av frekvensprosessen 6. desember i fjor gjorde det tydelig at vi måtte gjøre en del veivalg. Vi har prøvd alle områder, sjekket ut alle muligheter, det er ikke godt å drive et mobilselskap i Norge uten frekvenser, så vi er glade for det som har skjedd i dag, forteller Tele2-sjefen, og minner om at det har vært en hektisk periode i tiden siden desember i fjor.

– Vi har vurdert alle strukturer, det har vært kjøp, det har vært leie, det har vært samarbeid og det har vært salg.

Satser på data

Foruten å utfordre Telenor ytterligere, er det utbyggingen av 4G-nettet som er prioritert for begge selskapene. Oppkjøpet betyr også at dette vil skje langt raskere enn tidligere antatt: Ifølge August Baumann var den opprinnelige planen til Netcom å dekke 98 prosent av den norske befolkningen med 4G innen 2018.

Når oppkjøpet er et faktum blir prosessen fremskyndet og Baumann lover nå 98 prosent 4G-dekning innen utgangen av 2016. Ikke minst skal det prioriteres utbygging på mindre sentrale steder.

– Vi ruller ut 4G to år raskere enn før. 98 prosent av befolkningen skal ha dekning til 2016. Det betyr forsterkning av en distriktsprofil. Alle grender og bygder rundt om i Norge vil få tilgang til 4G. Det er et ganske fenomenalt løft vi kommer til å gjøre der, sier Baumann.


Netcom lover å ivareta alle eksisterende merkevarer, og fortsette med lavpriskonseptene.

Mangfoldet forsvinner ikke

Et annet løfte Baumann gjør i løpet av pressekonferansen er at de eksisterende merkevarene skal opprettholdes. Chess, OneCall, Network Norway og MyCall er merkevarene som skal ivaretas. Netcom ønsker å fortsette sin satsning på lavpris og varierte prisstrukturer. Samtidig bekrefter Baumann at samtlige produkter skal ha 4G-hastigheter på dataoverføring.

– Vi ønsker et mangfold av merkevarer. Dette er den paraplyen TeliaSonera i Norge har et ansvar for og vi ønsker å bevare et mangfold i det norske markedet. Vi ønsker å ha forskjellige prisstrukturer og vi skal fortsatt ha lavpris, forteller Baumann.

Oppkjøpet skal ifølge planen vært gjennomført innen første kvartal neste år, men krever godkjennelse Konkurransetilsynet.

– Telenor er dagens vinner

Det er ingen bombe at Netcom-eieren TeliaSonera kjøper opp Tele2 Norge, etter at sistnevnte i fjor høst gikk tapende ut av myndighetenes auksjon på ledige frekvenser. Selskapet sto ribbet tilbake etter å ha bygget et nytt mobilnett for flere milliarder kroner.

Kjøpesummen på 5,1 milliarder svenske kroner tilsvarer om lag 4.600 svenske kroner per abonnent.

Den danske teleanalytikeren John Strand skriver til digi.no at prisen kan forsvares, men bare hvis man ser bort ifra det han hevder er Tele2s ganske høye «churn», altså kundefrafall, samt under forutsetning av at konkurransemyndighetene godtar oppkjøpet blankt, uten krav til endringer.

Markedslederen Telenor sitter tilbake som den store vinneren i spillet i det norske telemarkedet som nå utspiller seg, mener Strand.

– Dagens vinner er helt klart Telenor, som med den foreslåtte modellen ikke trenger å frykte at Netcom begynner å dumpe prisene i overskuelig fremtid. I praksis vil nok denne «i-markedet-konsolideringen» sikre at de høye norske prisene – sett med europeiske øyne – kan holdes på samme nivå en god stund fremover, sier han.

Oppkjøpet av Tele2 Norge kan betraktes fra tre vinkler, ifølge analytikeren. Han viser til tilsvarende kjøp i Østerrike (3/Orange), Irland (O2/3) og sist i Tyskland med E-Plus/Telefonica. I så fall spekulerer han i tre mulige utfall:

1. Et samlet Netcom/Tele2 kan bli tvunget av myndighetene til å selge ut deler av virksomheten. Her vil virksomhetene OneCall og Network Norway være opplagte kandidater til et nedsalg.

2. Netcom/Tele2 kan bli tvunget til å selge ut deler av infrastrukturen. En mulig kjøper er Ice.net, som vil kunne love myndighetene å redusere norske sluttbrukerpriser med 30 prosent innenfor en periode av 12 måneder.

3. Norske konkurransemyndigheter setter foten ned og avviser oppkjøpet. Det kan skyldes frykt for at et marked med to aktører historisk sett har betydd at høy ARPU (gjennomsnittlig omsetning per abonnent per måned) og at inntjening er viktigere enn å opprettholde markedsandelen – Netcom er et godt eksempel på dette, skriver Strand.


EIvind Helgaker i Ice skal lansere nytt 4G-mobilnett i Norge neste år. Og gjør det over flere frekvenser enn det Netcom og Telenor kan.

Ice holder kortene
Et sammenslått Netcom/Tele2 vil få en markedsandel blant norske mobilkunder på 40 prosent, og tar dermed for alvor opp kampen mot markedsledende Telenor. Men myndighetene har lagt opp til og ønsket seg tre landsdekkende mobilnett. Ice planlegger å bli den tredje aktøren og skal allerede neste år utfordre de andre med eget 4G-mobilnett.

Ice-sjef Eivind Helgaker ønsker i dag ikke å kommentere noen ting rundt nyheten at TeliaSonera kjøper Tele2.

– Kan det være aktuelt for dere å kjøpe mobilnettet Tele2 har bygget ut i Norge?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Helgaker til digi.no.

Ifølge ham er planen til Ice.net nå å bytte ut selskapets eksisterende nettverk, som er basert på 450 Mhz-frekveksen eller det gamle NMT-båndet for mobilt bredbånd med svært langtrekkende dekning, og oppgradere til LTE/4G.

– Som vi nylig kunngjorde på Post- og teletilsynets PT-forum går vi “all in” på 4G og gjør det med de nye frekvensene vi vant på auksjon i kombinasjon med de eksisterende (450 Mhz) frekvensene. Det skaper en enorm dekning med gode hastigheter, og opptil 37,5 megabit/s med den samme dekningen vi har i dag.

Ice.net er inne i en prosess hvor de skal velge hvilken utstyrsleverandør som skal oppgradere nettet deres. Helgaker lover at de skal lansere nytt mobilnett neste år.

– Vi er nå inne i en prosess med å velge våre leverandører (av telekomutstyr, red.anm.). Utover det vil jeg ikke si mer enn at det blir 2015 som blir et veldig spennende år for Ice, og det blir da vi lanserer vårt 4G-nett. Tidspunktet for lanseringen avhenger blant annet av hvilken leverandør vi velger. Vi gleder oss veldig til å bygge vårt eget mobilnett. Produktene vi skal selge kommer til å bli fantastiske, sier Helgaker.

John Strand ser for seg at Ice kan komme til å overta Tele2s fysiske nettverk og tegne en nasjonal roamingavtale med Telenor. Slik kan de ta på seg rollen som utfordrer i det norske mobilmarkedet.

– Telenor og ikke minst Netcom bør frykte at Ice gjør det som Free Mobile har gjort i Frankrike, og som norske myndigheter med stor sannsynlighet ønsker skal skje.

Analytikeren sikter til situasjonen i Frankrike, der Free Mobile på kort tid snudde opp ned på markedet.

– Det Free Mobile har gjort er å lage en lavkostoperatør som på meget kort tid reduserte prisene i Frankrike betydelig. De bygget opp et begrenset nettverk (som Tele2 har gjort) og så kombinerte de det med en nasjonal roamingavtale med Orange, slik at de kunne levere et svært rimelig mobilprodukt. I praksis gikk Frankrike da fra å være et av de dyreste landene til et av de rimeligste i Europa, forklarer John Strand.

Vinnere og tapere
En tilnærmet identisk situasjon kan nå oppstå i Norge, mener han, og tenker seg da Ice i rollen som lavprisaktør, forutsatt hva konkurransemyndighetene velger å gjøre

– Dagens handel vil enten medføre at sluttbrukerne blir store vinnere eller store tapere. Det ligger nå et tungt anvar på myndighetene, som nå skal treffe en beslutning som enten vil møte motstand hos Telenor og Netcom/Tele2, alternativt hos de som taler forbrukernes sak med utgangspunkt i de argumentene Tele2 har brukt gjennom en del år – for å fastholde asymmetriske termineringspriser som subsidierte det mobilnettet som Telenor har bygget, avslutter Strand.

Netcom kjøper Tele2 for 5 milliarder

Netcom-eier TeliaSonera melder mandag morgen at de kjøper Tele2 Norge for 5,1 milliarder svenske kroner. Kjøpesummen tilsvarer 4,6 milliarder norske kroner.

Det kalles samtidig inn til pressekonferanse klokken 10 i Oslo sentrum, der administrerende direktør August Baumann i Netcom og Tele2s norgessjef Arild Hustad skal informere om oppkjøpet.

digi.no vil være til stede og rapportere fra pressekonferansen.

Den finsk-svenske telekjempen TeliaSonera garanterer samtidig at 4G-dekningen deres skal nå 98 prosent av befolkningen i Norge innen utgangen av 2016, to år før forpliktet.

Oppkjøpet forutsetter godkjenning av norske konkurransemyndigheter. Ifølge Netcom ventes det en avklaring senest innen første kvartal 2015.

Auksjonstabbe
Tele2 Norge havnet i en svært vanskelig knipe etter overraskende å ha tapt auksjonen på ledige frekvensblokker i desember i fjor.

– En ørliten krise for Tele2 å ikke få frekvenser. Dette var ikke noe heldig utfall for dem, sa teleanalytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no den gangen.

Observatører i bransjen har betegnet auksjonsskrellen som en regelrett tabbe. Tele2 Norge har nemlig bygget ut eget mobilnett i Norge med nærmere 2.000 basestasjoner for flere milliarder kroner. Et mobilnett som uten frekvenser er tilnærmet verdiløst. Det gis ingen pant på brukt mobilnett.

Her kan du lese hva de tre vinnerne betalte for frevenspakkene og hvordan ressursene ble fordelt.

Myndighetene hadde lagt opp til at tre aktører skulle få radiospektrum med rettigheter til å bygge ut 2G, 3G og 4G-basert mobilnett i Norge. Foruten selvsagte Telenor og Netcom regnet «alle» med at Tele2 ville sikre seg frekvensblokker, men inn fra siden kom mystiske AINMT Holding og bød mer penger enn Tele2 i den lukkede auksjonen.

AINMT Holding med den amerikansk-ukrainske mangemilliardæren Leonard Blavtnik i spissen er bedre kjent som eieren av Ice.net. Det er nå Ice og ikke Tele2 som kommer til å bygge ut Norges tredje mobilnett og utfordre teleduopolet til Telenor og Netcom.

40 prosent
Forutsatt at myndighetene godtar oppkjøpet vil Netcom øke sin markedsandel fra 23 til nærmere 40 prosent. Antall mobilkunder går fra 1,6 millioner til 2,7 millioner, opplyser selskapet i en pressemelding mandag morgen.

– Størrelse er viktig i mobilmarkedet. Et sterkere og mer konkurransedyktig Netcom er bra for norske bedrifter og forbrukere. Flere kunder vil gjøre at vi kan øke våre investeringer og konkurrere på like vilkår med markedslederen, som fortsatt dominerer med en markedsandel på over 50 prosent, sier Netcom-sjef August Baumann.

Han sier han garanterer at mangfoldet i markedet vil bestå. Ifølge ham blir forskjellen at markedslederen (Telenor, red.anm.) får sterkere konkurranse.

– Politiet bør få bruke skjult SMS

Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil la politiet bruke usynlige tekstmeldinger for å overvåke kriminelle. Men metoden må lovreguleres, mener han.

Metoden som Riksadvokaten har vurdert kalles «stille SMS» og brukes både av hackere og politi. Ved å sende en usynlig SMS til en mobiltelefon som mottakeren ikke merker, vil avsenderen kunne finne ut hvor mottakeren er.

Provoserer aktivitet
Stille SMS benyttes til å framprovosere aktivitet på telefonnummeret slik at opplysninger om nærmeste basestasjon kommer fram. Politiet vil dermed kunne få en klar pekepinn på hvor mobilen befinner seg.

– Slik riksadvokaten ser det, har politiet utvilsomt behov for å kunne sende stille SMS i visse saker. Det er imidlertid ønskelig at metoden gis en lovmessig forankring, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i et brev til Justisdepartementet. Og landets politimestre.

Åpenhet
Han understreker at det er viktig med åpenhet om hvilke metoder politiet kan benytte seg av, og vilkårene som gjelder for bruken. Riksadvokaten ber Justisdepartementet vurdere lovfesting av bruken.

Metoden har vært omstridt og vakte oppsikt da Dagens Næringsliv i mai 2012 klarte å lokalisere daværende leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp), på en kafé i Oslo. Ved hjelp av et kontantkort, et dataprogram og Sandbergs telefonnummer ble han lokalisert etter 14 stille SMS-meldinger.

Stengte bruken
En måned etter stengte Telenor sitt mobilnett for muligheten til å sende stille SMS. Telenor ønsket en lovregulering. Eierne av de to andre mobilnettene i Norge har vært uklare på om de bistår politiet i bruken av stille SMS.

Da TV 2 tidligere i vår satte søkelys på stille SMS, ønsket ikke Kripos å svare på om metoden fortsatt er i bruk. I årsrapportene til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, slås det fast at metoden er i bruk, men at den brukes lite. Tysk politi har innrømmet at de benyttet seg av 1,7 millioner stille SMSer fra 2006 til 2011. (©NTB)

Yr.no er verdens femte største værnettsted

Det norske værnettstedet Yr.no er det femte mest besøkte av alle værnettsteder i verden. Bare rundt halvparten av brukerne kommer fra Norge.

– Utlendinger bidrar med halvparten av trafikken vår, sier Erik Bolstad, som var med på å starte Yr.no i 2007.

I forrige uke var rundt 7 millioner unike brukere innom nettstedet.

– Hver uke brukes tjenesten vår av rundt 1,5 millioner svensker. Tsjekkia ligger på tredjeplass med en halv million ukentlige brukere, sier Bolstad, til Teknisk Ukeblad.

Ingenting er gjort for å markedsføre tjenesten utenfor Norge.

– Tvert imot. Yr er finansiert av norske skatte- og lisenskroner, og vi har utelukkende fokusert på det norske markedet, sier han.

Noe av forklaringen på suksessen er trolig at Yr gir bort alle rådata gratis.

– Vi var det første værnettstedet i Europa som ga bort alle data gratis, og dessuten tilrettelegger vi for enklest mulig bruk, uten registrering eller lignende, sier Bolstad.

Mange utenlandske nettsteder benytter Yr som grunnlag for sine værtjenester, og lenker tilbake.

– På den måten øker kjennskapen, og stadig flere benytter yr.no direkte. Men gratis data er mer populært enn å bruke selve nettsidene: XML-trafikken står for to tredeler av alle forespørslene til serverne våre, sier Bolstad. (©NTB)

Synliggjør vårt trådløse liv

Vårt digitale liv gjør mange av livets gjøremål usynlige.  

Den mye omtalte teknologien RFID brukes i økende grad i mobiltelefoner, billettsystemer for buss og bane, bomstasjoner og til å åpne elektroniske dører i kontorbygninger.

Fordi personlig informasjon kan lagres, har denne teknologien reist bekymringer om personvern. 

– Teknologi er blitt mindre synlig, det er en sterk trend vi ser blant annet med smarttelefoner. Det betyr at samfunnet sliter med å forstå og dermed stiller spørsmål ved den teknologisk utviklingen.

– Vi må øke synligheten slik at folk vet hva som skjer. Det er skremmende når teknologien blir for abstrakt – vi kan miste kontroll over informasjon, sier Timo Arnall ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

I sitt doktorgradsarbeid har han funnet opp en måte å synliggjøre dette usynlige. 

Frykter overvåkning

Arnall sier at det er viktig å ha fokus på den usynlige radiokommunikasjonen i RFID, fordi det er det som gjør teknologien både kommersielt attraktiv og samtidig misforstått og kontroversiell.

– Hvis du har en RFID-brikke i lommen, som et reisekort, en nøkkel til kontoret eller et pass som inneholder informasjon om deg, har du ingen anelse om hvem som har tilgang til disse dataene. Med trådløs teknologi kan vi ikke vite om de rundt oss har tilgang til informasjonen, sier han.

Flere protestgrupper frykter overvåkning og hevder at RFID er en trussel mot personvern og en invasjon av menneskers privatliv.

Visualiserer usynlige felt

Ved å bruke interaksjonsdesign har Arnall funnet en måte å gi bedre kunnskap om hvordan kommunikasjonen i RFID fungerer. I samarbeid med kolleger har han visualisert radiofeltet rundt en RFID-brikke.

– Vi har utviklet en metode der vi fotograferer de fysiske egenskapene til systemet. Dette ble gjort ved å utvikle en RFID-brikke som er koblet til en LED. Denne blinker hver gang avleseren plukker opp signaler. Ved å forsiktig bevege avleseren mens vi fotograferer med lang lukkertid kan vi få frem en skisse av selve transaksjonen, forklarer han.

Han mener dette er viktig informasjon for designere så vel som for offentligheten.

– Som designere bør vi kjenne materialet vi jobber med, enten det er tre, plast eller metall. Digital teknologi er intet unntak. Denne metoden gjør at vi kan se RFID som noe fysisk slik vi kan med andre materialer som brukes i design.

Synlig internett

Metoden kan også utvides til andre infrastrukturer, som GPS og Wifi.

I 2011 var Timo Arnall med på å lage en film hvor de visualisert trådløse nettverk på Grünerløkka i Oslo.

Dette gjorde de ved hjelp av en wifi-sensor og en fire meter høy lysstav utstyrt med en rekke pærer. Jo flere pærer som er tent, jo sterkere signal. I dag har filmen blitt sett over en million ganger – se videoen først i artikkelen.

Referanse:

Timo Arnall; Making Visible. Mediating the material of emerging technology, PhD avhandling Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2014

NSA overvåker de mest sikkerhetsbevisste

De tyske medieselskapene Norddeutscher Rundfunk og Westdeutscher Rundfunk publiserte i går et en fil med «kildekode» som skal stamme fra XKeyscore, et analyseverktøy som benyttes av NSA og flere andre etterretningstjenester, også i Tyskland. Denne filen har dannet utgangspunktet for flere måneder med undersøkelser og resultert i en omfattende og avslørende artikkel som ble publisert i går. En engelskspråklig artikkel om samme sak finnes her.

Filen som har blitt lekket, definerer et sett med regler over spesifikke mål for XKeyscore. Målene som beskrives er infrastruktur og klienter knyttet til anonymiseringstjenesten Tor, men også alle som besøker Tor-nettstedet. Unntatt er innbyggerne i «Five Eyes»-landene, det vil si USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand.

Andre regler omfatter Linux-distribusjonen Tails (The Amnesic Incognito Live System), som i reglene beskrives som et mekanisme for sikker kommunikasjon som forfektes av ekstremister i ekstremistfora. Alle som besøker Tails-nettstedet eller som leser eller søker etter informasjon som kombinerer ordet «Tails» med ord som Linux, USB, secure desktop, IRC eller Tor, blir fanget opp. Det samme gjelder alle som leser artikler om disse temaene på nettstedet Linux Journal, dersom URL-en følger formatet linuxjournal.com/content/linux*.

NSA er altså spesielt interessert i personer som er som er mer opptatt av sikkerhet og personvern enn de fleste andre. Det er kanskje ikke så overraskende, siden det også eller i samfunnet ofte er slik at personer som sniker seg rundt vekker mer oppsikt enn dem som opptrer på samme måte som «alle andre». Mer overraskende er det kanskje at også alle som søker etter Tails-systemet, blir fanget opp. Virksomheten forutsetter dog at NSA har mulighet til å lytte til forbindelsen mellom personen og tjenesten som benyttes. For eksempel støtter ikke alle søketjenester kryptert forbindelse (HTTPS).

Mens forfatterne har jobbet med saken, har de også blitt kjent med at to spesifikke servere i Tyskland overvåkes av NSA. I alle fall den ene er blant ni såkalte Directory Authority-servere i Tor-nettverket. Tre andre slike servere skal ifølge XKeyscore-reglene finnes i noen av «Five Eyes»-landene.


Slik blir Xkeyscore beskrevet i en NSA-presentasjon som Edward Snowden lekket i fjor. Presentasjonen er beregnet for etterretningstjenester i de fem Five Eyes-landene som er nevnt nederst.

XKeyscore-reglene avslører også at NSA også overvåker alle forbindelser til en server som er knyttet til en anonym e-posttjeneste ved MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory (CSAIL) i USA.

Flere av forfatterne av artiklene som er nevnt over, har personlig og profesjonell tilknytning til Tor-prosjektet, men arbeidet med saken skal ikke ha involvert prosjektet på noen måte. Forfatterne opplyser at de i forbindelse med saken har vært i kontakt med tidligere NSA-ansatte og fått tilgang til graderte dokumenter tilhørende tyske myndigheter. Forfatterne er Leif Ryge, Aaron Gibson, Lena Kampf, Jacob Appelbaum og John Goetz.

NSA har ikke villet svare på spørsmål fra forfatterne om hvordan etterretningstjenesten kan forsvare at den angriper en kommunikasjonstjeneste som i stor grad er finansiert av amerikanske myndigheter for gi blant annet regimekritikere og journalister en trygg måte å kommunisere med hverandre via internett.

Kilden
Denne saken ble i går kveld kommentert av flere sikkerhetseksperter og journalister. Felles for flere av dem er at de mener at lekkasjen av XKeyscore-reglene ikke stammer fra Edward Snowden. Cory Doctorow, en journalist og forfatter som opplyser at han har kjent til denne saken en stund allerede, skriver i en artikkel i Boing Boing at personer med tilgang til alt hele Snowden-samlingen er overrasket over denne avsløringen. De mener at den kan stamme fra en annen kilde enn Snowden. Det betyr i så fall at NSA også har nok en lekkasje.

Også sikkerhetseksperten Bruce Schneier mener at dette ikke stammer fra Snowden-dokumentene, men fra en annen kilde. Snowden er over hodet ikke nevnt i den engelskspråklige artikkelen, og bare overfladisk i den tyskspråklige.

Schneier skriver videre at han heller ikke tror at informasjonen om TAO-katalogen (Tailored Access Operations), som ble avslørt av Spiegel i desember i fjor, stammer fra Snowden. TAO-katalogen gir angivelig NSA-ansatte en oversikt over hvilke verktøy som kan bestilles fra NSAs ANT-avdeling for å bryte seg inn i de fleste typer IT-utstyr.

– Dette handler ikke bare om metadata. Dette er «full take»-innhold som blir lagret for alltid, skriver Schneier. Selv om det er mye som er ukjent ved blant annet omfanget av denne virksomheten, mener han at nyheten er svært urovekkende.

Saken oppdatert klokken 11.09 med mer om hva Schneier skriver.

Microsoft inn i kampen om tingenes internett

Tingenes internett og digitale hjem kommer stadig nærmere, og en voksende allianse startet av flere etablerte teknologiselskaper har nettopp fått en mektig partner.

AllSeen Alliance består av blant annet prosessor-produsenten Qualcomm, i tillegg til elektronikkselskaper som Sharp, Panasonic og LG. Tilsammen er rundt 50 bedrifter involvert, og målet er å promotere AllJoyn-standarder for tilkoblede enheter. AllJoyn skal la hjemmeelektronikk snakke med hverandre via en åpen protokoll, uten proprietære og lukkede standarder. Det skal gjelde enten det er lyspærer, alarmer, tv-er, kjøleskap eller andre enheter. AllJoyn er gratis å bruke for de som ønsker å bygge standarden i sine produkter.

Nå har altså selveste Microsoft blitt med i alliansen, og uttrykker sin støtte for initiativet.

Microsoft har hittil ikke uttalt noen konkrete planer for tilkoblede, smarte hjem, kanskje med unntak av støtten for Staples Connect-plattformen i Windows 8.

Andre aktører er mye mer aktive på denne fronten. Apple har vært i forkant, og har allerede åpnet sin HomeKit-plattform for utviklere, uten at vi har sett noen spesifikke produkter foreløpig.

Google har allerede kjøpt termostat-makeren Nest, og det er forventet at denne vil stå i sentrum for selskapets fremtidige planer for å koble sammen hjemmet. Både Mercedes og hvitevare-produsenten Whirlpool har snakket om hvordan de kunne tenke seg å jobbe mot Nest – vaskemaskiner som jobber på de tidene av døgnet da strømmen er billigst, eller biler som sier i fra når de ankommer huset, slik at systemet kan på forhånd sette opp temperaturen og åpne garasjedørene. Potensialet er uten tvil stort.

AllSeen-alliansen er imidlertid ikke den eneste aktøren. Ifølge kildene til Reuters planlegger en konkurrerende prosessormaker å lansere sin egen allianse for tingenes internett. Disse planene er imidlertid hemmelige inntil videre.

Det er altså tydelig at utviklingen fortsatt er i en tidlig fase, og vi er vitner til en formatkrig som antakeligvis ikke vil bli avgjort med det første.